Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene 'sameie'.
Fant 9 resultater
-
Vi bor i en eierseksjon i et lite sameie.Det ble bestemt at seksjonseierne kunne bygge hagestue i tilknytning til leiligheten på egen terrasse. Vedtektene ble ikke oppdatert og det er pr idag ingen bestemmelser der om hagestuene. Nå ønsker man å få dette på plass - og det er forslag om at det skal betales felleskostnader for hagestueareal slik som for leiligheten Er det vanlig praksis å betale felleskostnader for hagestue? Kommunen forlanger ikke reseksjonering
-
Hvor streng er Lov om eierseksjoner § 48? I vårt sameie eier en person pr i dag både stor næringsseksjon og 2 leiligheter (utbyggeren) På årsmøte har han dermed 2/3 flertall alene. Vi er to seksjonseiere som er i dialog/krangel med ham om hvem som skal dekke noen kostnader i forbindelse med tilbygg/hagestuer Det som skjer er at han møter på årsmøte og med sine 2/3 flertall bestemmer at vi er ansvarlige og må ta på oss disse kostnadene. Bør ikke både vi og han være inhabil i denne avstemmingen?
-
I sameiet der vi bor har noen leilighetseiere fått tillatelse til å bygge hagestue på egen terrasse. Årsmøte i sameiet har bestemt at de som har bygget hagestue må reseksjonere må utføre og koste reseksjonering Sameiet vil dermed få høyere månedlig innbetaling til felleskostnader Er dette vanlig å kreve dette? Kan vi protestere? Kommunen krever ikke seksjonering Sameiet krever ikke reseksjonering/felleskostnader for innredede/isolerte boder i garasjene Noen måte å unngå dette?
-
Bor i et sameie med varmtvann, som er fordelt etter eierbrøk. Vi har felles oppvarming av varmtvann med fordeling til leiligheter med egen måler for forbruket. Dette er ikke avregnet etter forbruk og inngår i felleskostnaden (fordelt på eierbrøk). Denne ordningen synes noe urettferdig for de som sparer på varmtvann eller kun bruker leiligheten halve året. Hva trenges å gjøres på årsmøte med vedtektene, og eventuelt andre krav, for å forandre dette til fordeling av forbruk? PS: Vi har gulvbåren varme med felles oppvarming og fordeling av forbruk via egen energimåler. Dette forbruket avregnes årlig mot innbetaling på a-konto. DS.
-
Hei! Jeg er styreleder i et relativt nytt sameie som ikke har hatt ordensregler før. Etter anbefaling fra boligbyggelaget, fikk vi på plass noen generelle ordensregler på årsmøtet i år. Vi fikk tilsendt ordensreglene bare et par dager før årsmøtet, og vi fikk derfor ikke veldig god tid på å skrive dem om slik at de passer sameiets behov. Spørsmålet mitt er altså: Må vi ha et ekstraordinært årsmøte for å kunne gjøre endringer på ordensreglene, eller står styret fritt til å gjøre endringer når enn det måtte passe? Akkurat i dette tilfellet er det snakk om et punkt som var ganske "strengt", som vi i styret ønsket å mykne opp i. Synes det er litt unødvendig å måtte innkalle til ekstraordinært årsmøte for å kunne endre på dette. Har prøvd å google meg frem, men finner ikke særlig mye info. (Kan også legge til at det burde stått i vedtektene om styret har lov å gjøre endringer på ordensreglene. Det står det dessverre ingenting om, og er egentlig et punkt vi burde fått på plass ved neste årsmøte) Takk for svar!
-
Jeg bor i sameiet *sensurert*. Dette sameiet har en kollektiv avtale med Allente eller Telenor om leveranse av kabel-TV, dekoder og internett. Denne avtalen fungerer slik at fibersentralen og den digitale dekoderen tilhører leiligheten, og skal derfor følge leiligheten ved et eventuelt salg. Det framgår av husleiefakturaen at man betaler 400 kr per måned for dette. Avtalepakken heter Telenor Frihet M. (Et ganske misvisende navn etter min mening.) Vi som bor i dette sameiet har ikke blitt spurt om vi ønsker å være med på dette. I hvert fall de 7 siste årene så har jeg ikke mottatt en eneste muntlig eller skriftlig henvendelse fra sameiets styre hvor de i det minste forsøker å kartlegge den enkelte sameiers behov for internett, bredbånd, telefoni, strømmetjenester eller annen TV. Administrerende leder i styret *sensurert* skrev til meg i en e-post nylig at bortsett fra min henvendelse så har de ikke mottatt en eneste klage eller dårlig tilbakemelding på dette fra noen av de menneskene som bor her. Men jeg har svært vanskelig for å tro på akkurat dette når man tar i betraktning hvor elendig den kabel-TV-tjenesten er.
-
Hei, jeg har nylig blitt valgt inn som styreleder i ett sameie som i fjor utførte større vedlikehold i form av skraping og maling, samt utskifting av vinduer og dører til alle seksjonene. Dette har blitt utført av ett malerfirma og ett vindu/dør firma. Arbeidet har blitt finansiert av ett lån. Når vi gikk gjennom vedtektene i forbindelse med første styremøte fant vi i vedtektene: og Jeg har sett gjennom årsmøteprotokollene og årsmeldingene fra styret og finner at styret argumenterte med at det var sameiets ansvar å vedlikeholde fasade og dør/vindu ifølge eierseksjonsloven når det ble tatt besluttninger av årsmøte, men som sett over viser vedtektene det motsatte. Hvilke konsekvenser vil dette ha for det forrige styret, for forvaltningsorganisasjonen som sameiet har en avtale med(siden juridisk avdeling ble involvert) og viktigst for finansieringen av arbeidet som ble vedtatt av årsmøte på falske premisser?
- 14 svar
-
- 1
-
-
- vedlikehold
- lån
- (og 2 andre)
-
Hei, Jeg sitter i styret i boligsameiet mitt og her har praksisen til nå vært at vann og avløpsgebyret inngår i felleskostnadene og ikke akonto beløpet hvor de potensielt kunne blitt fordelt pr boenhet. Dette betyr at de større leilighetene i sameiet betaler en større andel av fastleddet enn de mindre leilighetene, noe som virker urettferdig siden dette er et beløp kommunen har fastsatt og som utenfor sameier faktureres likt pr boenhet, stor eller liten. Vedtektene sier: (1) Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken med mindre annet følger av disse vedtektene. (2) Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Kostnader forbundet med kollektivt bredbånd og tv fordeles med en lik andel pr. tilknyttet seksjon. Er ikke vann og avløpsgebyrer fra kommunen som beregnes på antall boenheter i sameiet en utgift som knytter seg til den enkelte bruksenhet, ref punkt 1? Forretningsfører i OBOS er uenig i den tolkningen og mener at en fordeling av vann og avløpsgebyrene vil kreve en vedtektsendring som krever tilslutning. Jeg har bedt om en forståelig begrunnelse, men forretningsfører sier på en måte at det bare er "sånn det er". Kan noen hjelpe å forstå hva jeg ikke forstår?
-
Blandet sameie, forretningsdel og boligdel. Hvordan kan boligsameiet få gjennomslag når forretningsdelen er 65/35
