krikkert

Nei. Disse resultatene tilsier at politi og påtalemyndighet i svært liten grad begår straffbare handlinger, som er noe annet enn å begå feil, eller at bevisene ikke holder til iretteføring. Jeg tror du har misforstått hva det er Spesialenheten gjør.

Det er litt vanskelig å få grep på situasjonen du beskriver. Jeg antar at det er en eller flere av fremleietakerne som ønsker å heve sin leieavtale med hovedleietaker/fremutleier. Generelt sett er det at man har utenlandsk bankforbindelse ikke regnet som et forhold utenfor leietakers kontroll. Det at man må overføre penger fra utlandet til Norge er ikke regnet som et fritak for å betale leie til riktig tid etter husleieloven § 3-2. Dette vil derfor være et mislighold mellom den enkelte fremleietaker og hovedleietaker/fremutleier, men man kan ikke påberope seg sitt eget mislighold for å heve en leieavtale. Men systematisk for sene betalinger vil kunne resultere i oppsigelse eller heving fra hovedleietakers/fremutleiers side. Det at ingen fremleietakere er godkjent av hovedutleier er ikke et argument øvrige fremleietakere kan bruke for å heve leieavtalen - det er ikke et brudd på rettsforholdet mellom hovedleietaker/fremutleier og øvrige fremleietakere, bare et brudd på rettsforholdet hovedutleier/hovedleietaker. For at forhold hos andre fremleietakere skal være grunnlag for å heve en leieavtale må disse fremleietakernes oppførsel være slik at det er direkte urimelig å forvente at fremleietakeren skal måtte stå i leieforholdet ut leieperioden (ut oppsigelsestiden hvis leieforholdet er oppsigelig). Du skriver ikke noe om oppførselen, så det er vanskelig å ta stilling til om dette vilkåret er oppfylt. Når det gjelder spørsmålet om hva du skal gjøre, vel, du må sette din egen helse og forutsetninger først. Hvis leieavtalen er oppsigelig bør du vurdere å si den opp og flytte. Hvis leieavtalen er uoppsigelig har du et problem. Da bør du søke juridisk hjelp for å få vurdert om du kan heve den.

Én måned er ikke lang tid når den måneden er mai. De siste fire ukene har i realiteten vært tre arbeidsuker - det har vært fire helligdager/inneklemte dager, med tilhørende omprioriteringer.

Beløpet på 100k er ikke "styrearbeid". La meg gjenta hva trådstarter skrev: Dette er ikke uten videre styrearbeid. Vaktmestertjenester og forefallende arbeid er sjelden styrearbeid, oppfølging av håndverkere og leverandører settes vel så ofte ut til forretningsfører eller vaktmester. Sameiet mitt betaler cirka det samme beløpet for vaktmestertjenester alene.

Veien er åpen for alminnelig ferdsel, og du kan ikke overvåke den.

Hvis du er klagemotpart/innklaget/saksøkt kan ikke forliksrådet avsi fraværsdom i din favør. En fraværsdom kan bare gis etter påstand fra klageren/saksøkeren. Hvis forliksrådet kommer frem til at klageren har fravær i saken vil det bli avsagt beslutning om at saken avvises, tvisteloven § 6-6 tredje ledd. En slik beslutning hindrer ikke klageren i å sende inn ny forliksklage.

Hvis argumentasjonen her er at dette er en "for høy lønn", så skal man for det første ha i mente at 100k utfakturert fra et firma styreleder er ansatt i ikke er det samme som at styreleder har 100k i lønn. Du kan ikke sette likhetstegn mellom borettslagets kostnader og styreleders inntekter. 20k av dette er merverdiavgift. Så skal arbeidsgiver ha sitt av de gjenværende 80k, så forutsatt at de tjenestene det faktureres for fullt ut utføres av samme person, så er det kanskje 40-50k av det som går til den ansatte. Det du må se på er ikke hvem som får hvilke inntekter (det fremstår som ren misunnelse), men om borettslagets midler forvaltes på en fornuftig måte - får man gode nok tjenester for de pengene som brukes.

Styrehonoraret skal betale for arbeidet man gjør som styremedlem/styreleder. Et styrehonorar på ~2k/mnd for styreleder er ikke spesielt høyt. Hvis borettslaget i tillegg engasjerer firmaet styreleder er ansatt i for annet arbeid, så skal dette betales for særskilt. Men styrevervet er et personlig verv - det er ikke adgang til å betale styrehonorar til et firma. I hvilken grad styrelederen får betalt fra sin arbeidsgiver for tiden hun bruker på styreverv er en sak mellom henne og hennes arbeidsgiver.

Avgjørelser truffet etter hovedforhandling skal bygge på det som kommer frem under hovedforhandlingen. Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken, og kan bare bygge på de påstandsgrunnlagene som partene har påberopt seg. Partene skal føre bevis. Retten har et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen, og er ikke bundet av hva partene påberoper seg om loven. Så løsningen på spørsmålet ditt avhenger av hva retten avgjorde saken på grunnlag av. Du vil ha påstått dom for en sum penger, og motparten vil ha påstått frifinnelse. Da ligger avgjørelsen innenfor partenes krav. Retten kan ikke bygge dommen på et påstandsgrunnlag forsikringsselskapet ikke har påberopt seg. Har forsikringsselskapet ikke påberopt seg foreldelse kan ikke retten frifinne fordi kravet er foreldet. Så, det kommer an på hva frifinnelsesgrunnlaget var.

Avtalen er for så vidt gyldig den, men den er mangelfull på flere områder.

Ja. Det føres som primærbolig hvis du bor i den, og sekundærbolig ellers.

TEK17 § 10-1 om personlig og materiell sikkerhet: "Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader." I tillegg gjelder TEK17 § 15-3 femte ledd bokstav d, "Røykkanal og skorstein skal ... d) ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot". For mer informasjon kan du se SINTEF Byggforsk nr. 552.135 eller Norsk Standard NS-EN 1443:2019 om skorsteiner (begge krever betaling).

Nei, du vil ikke se selskapet i Altinn med mindre du er valgt som styreleder, ansatt som daglig leder, eller har en eller annen rolle i selskapet. Det å være aksjonær gir deg ingen rettigheter i Altinn over selskapet.

Dette er ikke akkurat sant.

Opptak i husstanden gir husstandsmedlemmet en rett til å bo der på de vilkår som leieavtalen ellers fastsetter. Det gjøres ingen endringer i leieavtalen. Husstandsmedlemmet får ingen selvstendige leietakerrettigheter, og det forhandles ikke noen ny leieavtale.

Proff.no og skattemeldingen viser hvilke aksjeeiere som aksjeselskapet selv mener er eiere. Dette er informasjon aksjeselskapet - det vil si din eks - innrapporterer via RF-1086 Aksjonærregisteroppgaven. Hun kan naturligvis ikke gi bort dine aksjer. Det du bør få innblikk i er hva som er skjedd. Jeg regner med at du har fått Aksjonæroppgaven som vedlegg til selvangivelsen/skattemeldingen en stund - gå gjennom oppgavene og sjekk når aksjene sluttet å dukke opp hos deg. Det siste året skal det være registrert en transaksjon som viser når og hvor aksjene (ifølge aksjeselskapet) sluttet å være din eiendom. Du bør skrive til din eks og opplyse om at disse aksjene fortsatt er din eiendom siden du aldri har solgt dem eller gitt dem fra deg, og at hennes oppførsel gir grunnlag for at du kan kreve at selskapet tvangsinnløser aksjene dine (aksjeloven § 4-24) eller at selskapet tvangsoppløses og konkursbehandles (aksjeloven § 16-19).

Det du snakker om er ikke det man vanligvis mener når man skriver "dårlig kvalitet på undervisningen".

Normalordningen for styrehonorarer i boligselskaper er at honoraret fastsettes i ettertid av generalforsamlingen/årsmøtet. Honoraret for terminen 2023/2024 fastsettes i 2024. Men dette er bare en normal - jeg gikk i min tid inn for at man skulle vedta styrehonoraret forskuddsvis og utbetale etterskuddsvis. Det er ikke ulovlig å yte forskudd på styrehonorar, og profesjonelle styreledere/styremedlemmer vil vanligvis forvente/kreve at utbetalingen skjer oftere enn årlig. Vanligvis er dette ikke særlig risikabelt, og så lenge man holder seg innenfor det man kan være ganske sikker på at generalforsamlingen vil samtykke i så er dette også forsvarlig. Vedtar generalforsamlingen et lavere honorar enn forskuddet utgjør må differansen naturligvis betales tilbake straks. Utbetales et høyere forskudd enn det som er opptjent (styrehonorar etter faste satser anses opptjent med 1/12 pr måned) vil det overstigende være et usikret lån til styremedlemmet. Å yte usikrede lån til styremedlemmene vil vanligvis ikke være lovlig uten forankring i generalforsamlingen, da man her er utenfor det styret kan vedta på egen hånd. Styrehonoraret bokføres som en kostnad det året generalforsamlingen treffer vedtak om styrehonorar. Forskuddsbetalinger bokføres det året forskuddet skjer.

Det retten skal prøve etter burettslagslova § 7-6 annet ledd er om det lovlig er innkalt til generalforsamling. Det vil si at retten kan prøve om rett instans har innkalt (styret), om vilkårene for innkalling er oppfylt. Etter min mening må retten også kunne prøve om møteformen det er innkalt til er riktig - fysisk eller digitalt. Dette er imidlertid ingen sikker løsning, fordi unntaksregelen i § 7-6 er myntet på passivitet, ikke på sabotasje. Men det finnes ingen rettspraksis på dette, siden lovendringen er fra 1. april 2021, og det foreligger ingen publiserte rettsavgjørelser. Det er en vesentlig ulempe å måtte anlegge gyldighetssøksmål i etterkant. For det første fordi man ikke anlegger gyldighetssøksmål mot generalforsamlingen som sådan, men mot vedtakene som treffes. Vedtakene vil gjennomgående være gyldige uansett hvordan generalforsamlingen er avholdt, så lenge et flertall likevel ville ha stemt for. Dette undergraver vesentlige mindretallsrettigheter som f.eks. retten til å stille spørsmål til styret om lagets regnskaper -- denne informasjonsplikten kan styret unndra seg på denne måten. For det andre fordi å nekte fysisk møte når dette er krevd i realiteten er det samme som å bare sende innkallingen til de andelseierne som har akseptert digitalt møte. Dette er selektiv innkalling, noe som kan beskrives som så utpreget grad av myndighetsmisbruk at det må likestilles med ikke å ha sendt innkalling i det hele tatt. For det tredje, skaff advokat eller annen juridisk rådgivning. Du kan ikke copy-paste argumentasjon fra internett i et svar til tingretten - du trenger koherent og sammenhengende argumentasjon med kildehenvisninger.

Det eneste bindende resultatet av en avstemning av om møteinnkallingen godkjennes er at den ikke godkjennes. En generalforsamling kan ikke godkjenne en ugyldig innkalling (men den kan nekte å godkjenne en gyldig innkalling).

Dersom 20 % av andelseierne i borettslaget leverte krav om at generalforsamlingen skulle avholdes som fysisk møte, og styret likevel innkalte til digital generalforsamling, så betyr det at det ikke er lovlig holdt generalforsamling. Det man gjør i slike tilfeller følger av burettslagslova § 7-6 annet ledd. Denne bestemmelsen sier at dersom styret ikke kaller inn til generalforsamling, så skal tingretten gjøre det. Styret har her ikke kalt inn til en lovlig generalforsamling. Første skritt vil være å varsle styret om at dersom det ikke kalles inn på lovlig vis, så vil man be tingretten om å gjøre det på borettslagets regning, og at styret vil kunne være erstatningsansvarlig for merkostnadene etter burettslagslova § 12-1.

En utleiebegrensning krever samtykke fra samtlige sameiere som berøres. Det vil si at den som sier nei, kan fortsette å leie ut, og senere eiere av den seksjonen kan også leie ut.

Det holder med én tråd om samme emne. Tråder i Bil og motor og Bil og motor er stengt og henvist hit.

Det holder med én tråd om samme emne.

Det holder med én tråd om samme spørsmål.