krikkert

Alternativ #2 krever i utgangspunktet bare å fylle ut et standardskjema fra Kartverket. Alternativ #3 bør man sette opp en ordentlig låneavtale for. Med mindre man har gjort dette før kan en advokat være god hjelp, men det kan også en bank.

Jeg kaller det gjerne pjatt, og du bidrar med mer pjatt. Dette er også den siste kommentaren du vil få fra meg, for innlegget ditt er av for lav kvalitet til at jeg gidder å bruke mer tid på deg enn denne kommentaren. Per Sandberg er ikke kjent for å være utpreget god i matematikk, og det er jo litt interessant at du gjengir hans anslag på 20 mill og ikke Aftenpostens anslag på 6,3 mill. Har du kanskje en viss slagside her? (Du trenger ikke svare på spørsmålet. Det er åpenbart at du har det.) I Norge skriver ca. 0,4 % av befolkningen testament. De færreste skriver testamente i det hele tatt, og av de som gjør det er flesteparten i utmerket stand til å gjøre det selv. Den minoriteten av de 0,4 % som bruker advokat har midler til å gjøre det. Ikke at dette er spesielt relevant for temaet, fordi prisen på advokattjenester i et fritt marked er irrelevant for spørsmålet om hvor mye strafferettskjeden koster. Som jeg har nevnt tidligere er prisen på disse tjenestene fastsatt og styrt av staten. Det er en forskjell på "gå gjennom" og det du gjør, som er å trekke tall ut av ræva.

Man har noen handlingsalternativer. Det ene er å kreve å få overta eiendommen mot å innfri gjeld. Dette vil effektivt sett være svært ydmykende. For at det skal være effektivt overfor kreditorer må det i tillegg være fullstendig gjennomført: overdragelsen må skje til markedspris (det vil si at dere faktisk må kjøpe ut foreldrene deres), barna må overta det finansielle og reelle eieransvaret, og foreldrene må betale tilnærmet markedsleie. Det andre er å gi foreldrene midler til å innfri lånet helt eller delvis på vilkår om at boligen ikke kan pantsettes uten samtykke fra barna. Et slikt vilkår kan tinglyses. Det vil være sikkerhet mot frivillig opplåning, men ikke mot utleggspant for misligholdt gjeld. For de aller fleste vil dette være en god nok løsning. Det tredje er å låne foreldrene penger til å innfri lånet helt eller delvis. Et slikt lån kan gis med vilkår om pantesikkerhet, og slik pantesikkerhet vil være god nok sikkerhet både mot frivillig opplåning og mot utleggspant. Man kan også stille vilkår om samtykke for pantsetting. Lånet kan være rente- og avdragsfritt. Det vil da effektivt sett forfalle ved foreldrenes død. En fjerde løsning er å gi et månedlig pengetilskudd for å dekke avdragene.

Fordi tiltalte og hans forsvarer også har rett til å stille spørsmål til deg, og det har også retten. Den retten går de glipp av hvis politiavhøret ditt bare leses opp. Mer eller mindre, ja. Ja, du får et tidspunkt for oppmøte som stemmer sånn cirka. Du kan få tilbakemeldinger på ganske kort varsel om at tidspunktene blir endret. Regn med at du er opptatt i alle fall ut dagen. Det finnes vitnestøtteordninger hos tingretten. Du kan ta kontakt med dem. Aktor vil også veilede deg noe i prosessen. Du har lov til å ta med notater, men du skal gi en så fri og direkte forklaring som mulig. Du kan støtte deg til notater, men det skal ikke være høytlesing fra dem.

Det kan hende du sliter litt med dårlig fantasi. Eller lite kunnskap om hvordan internasjonale forhold og politimyndighet raskt blir en multidimensjonal clusterfuck uten like. Se for deg at ruteflyet får problemer underveis av andre årsaker og må mellomlande i Irak. To døgn på Baghdad internasjonale. Legg så til at norske politifolk ikke har politimyndighet i andre land uten en samarbeidsavtale, og Bhatti kan effektivt sett være en fri mann idet flyet lander. Det er en grunn til at i situasjoner med tvangstransport skal det enten benyttes direktefly (rutefly), transitt kun i land vi har politisamarbeid med (enten for den aktuelle saken eller generelt), eller charterfly. Det er ingen direkte rutefly til Pakistan, og de indirekte flyene går via Doha, Istanbul, Dubai, eller Abu Dhabi. Qatar, Tyrkia, Emiratene. Ikke akkurat land du har lyst til å befinne deg i som norsk politimann med en muslim i håndjern.

Du har en fantastisk blindsone hvis du klarer å tro at forsvarerens salær er hans personlige lønn, og at ingenting av den må gå til å dekke kontorlokaler, regnskapsfører, juridisk materiale, reiser, overtid, tidstap for administrative oppgaver og opplæring av advokatfullmektiger, og så videre. Hvordan tror du egentlig f.eks. advokatassistenter får betalt - i luft og kjærlighet? Det finnes praktisk talt ikke rene strafferettsfirmaer igjen i Norge fordi straffesaker er så dårlig betalt at du må ikke bare være ideologisk motivert til å jobbe med strafferett, du må være villig til å ta en fantastisk økonomisk risiko. 30 %-sjablonen er ganske lik for elektrikeren som for advokaten. Hva får deg til å tro at "slike saker" faktisk koster "millioner på millioner", og hvorfor "ber" det om en forklaring når det offentliges pengebruk er, vel, offentlig? Majoriteten av straffesaker koster det offentlige under 10k til forsvarer fordi de avvikles på 3,5t eller mindre. Dette følger ganske eksplisitt av stykkprisforskriften. Det ble i 2023 brukt 829 millioner kroner på forsvarere og 279 millioner kroner på bistandsadvokater i straffesaker. Det ble avviklet 594 fullstendige ankesaker i lagmannsrettene og ca. 69k straffesaker i tingrettene (hvorav 14k meddommersaker). I snitt er dette ca. 12k i forsvarerkostnader per straffesak. En rekke av disse sakene er imidlertid saker hvor man ikke har krav på forsvarer, så det reelle snittet er antagelig nærmere 20-30k. For at en sak skal koste én million i forsvarerutgifter må hoved- og ankeforhandling vare i mer enn 10 uker. Da snakker man enten om ganske kompliserte saker, eller saker hvor det er nødvendig med utstrakt bevisførsel. Det jeg sitter igjen med er at du vil tilbake til gode gamle dager, da det ikke var så veldig nødvendig med sånt tull som "uavhengige domstoler" og "rettferdig rettergang".

Honoraret for forsvarere fastsettes etter stykkprisforskriften, man får betalt for et gitt antall timer per rettsdag uavhengig av hvor mye arbeid som nedlegges. Det utbetales 2,25S per time i retten, dvs. ca. 19 294,- kr per rettsdag (7 timer). Man har fritt forsvarervalg, men det betyr ikke at staten dekker noe mer enn de faste satsene staten dekker. Statens timepris, salærsatsen, regnes generelt sett ikke lenger som selvfinansierende for noe annet enn advokatfullmektigårsverk lenger, og stykkprisene betyr at du må få plass til alt arbeid du gjør i forbindelse med en hovedforhandling på én time og et kvarter per time du er i retten. Det blir litt som at før en heldagseksamen får du én dag på deg til å gjøre alt av forberedelser og arbeid du trenger for å bestå. Min forrige regning for elektrikerarbeid på badet var omtrent det samme som en offentlig forsvarer får utbetalt for en halvdags straffesak. Ikke er det forsvarersiden som er drivere for tidsbruk heller. Aktoratet legger opp saken, aktoratet velger hvilke og hvor mange bevis de vil føre for å overbevise en uavhengig domstol (inkludert minst to meddommere) om at den tiltalte faktisk er skyldig ut over enhver rimelig tvil. Pjattet i denne tråden om timepriser og tidsbruk er generelt sett preget av at de som forfatter pjattet ikke har peiling på norsk straffeprosess.

I avsnittet under skrev jeg at "Sameiermøtet må være fysisk med mindre vedtektene sier noe annet".

Det vil da oppstå kollisjon hvis du jobber fast annenhver lørdag etter klokken 18, fordi du da jobber maksimalt antall helligdager bare som følge av det. Hvis du i tillegg har vakter i påsken, i tilknytning til 1. eller 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, eller pinsen, så går du over.

Tilsvarende regler er gitt i burettslagslova §§ 1-6 og 7-4. Det er ikke gitt tilsvarende regler i sameigelova. Loven antas ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon (se Ot.prp.nr. 108 (2000-2001) pkt. 3.8.3 hvor Justisdepartementet redegjør for lovens forhold til elektronisk kommunikasjon). Det foreligger da ingen reservasjonsrett. Lovens § 6 viser til at sameiermøtet kan fastsette vedtekter og velge et styre. Sameiermøtet må være fysisk med mindre vedtektene sier noe annet. Førstegangsvedtekter må være enstemmig godtatt eller godkjent av tingretten.

Ja, forutsatt at stemmetall er "én seksjon = én stemme". I kombinerte sameier stemmer man for en eierbrøk, og man må da representere minst 10 % av den totale eierbrøken i sameiet.

Arbeidsmiljøloven § 10-8 annet ledd bestemmer at arbeidstaker skal ha en sammenhengende friperiode på 35 timer i løpet av 7 dager, og denne friperioden skal såvidt mulig omfatte søndag. En arbeidstaker som har arbeidet på en søndag skal, med mindre annet er individuelt avtalt, ha fri neste søndag. "Søndagsarbeid" er i § 10-10 definert som arbeid som skjer i perioden 18:00 lørdag kveld til 22:00 søndag kveld. Det er etter loven ikke noe problem å jobbe annenhver lørdag kveld. Det er imidlertid mulig at din arbeidsgiver har en avvikende tariffavtale.

Seksjonseiere har rett til å reservere seg mot å motta meldinger elektronisk, eierseksjonsloven § 6b. Minst to seksjonseiere (som har mer enn 10 % av stemmene) kan kreve at årsmøter avholdes fysisk, eierseksjonsloven § 41.

Rådigheten over firmaets eiendeler, herunder regnskapsmaterialer, går over på konkursboet fra konkursåpningen i henhold til konkursloven § 100. Bostyrer kan kreve tilgang til firmakonto hos leverandøren uavhengig av hva firmaets eiere måtte mene. Det har vært noe tvist om hvorvidt bostyrer kunne kreve dette uten å betale for det, men såvidt jeg vet gir de fleste leverandører vederlagsfri tilgang til bostyrer i en begrenset periode.

Jeg ser ikke helt hvordan dommen skal føre til dette resultatet. Størsteparten av den volden som ble utøvet ble funnet rettmessig og lovlig.

Jeg vil generelt sett ikke anbefale å synse høylytt om hva resultatet ville blitt i retten uten peiling på norsk strafferettspraksis. Men du er veldig underholdende, det skal du ha. Jeg håper bare ingen tar deg alvorlig.

Det er styret, ikke generalforsamlingen, som fastsetter størrelsen på felleskostnadene.

Du kan nekte å avvikle feriedager som feriepengene dine ikke dekker. Denne ferien faller bort og blir ikke videreført til neste år.

Tillatt lengde for kabotasje er ikke definert i EU-direktivet (1073/2009). Definisjonen av kabotasje er, i henhold til artikkel 2 nr. 7 første alternativ, "innenlands persontransport på vei for en annens regning som en transportør utfører på midlertidig basis i en vertsmedlemsstat". Kabotasje må følge reglene i vertsmedlemsstaten om vilkår i transportavtale, kjøretøyets vekt og dimensjoner, krav til transport av visse kategorier passasjerer (skoleelever, barn, og bevegelseshemmede personer), kjøre- og hviletid, og merverdiavgift. For øvrig følger de reglene i sin hjemstat, se artikkel 16. Poenget med å tillate kabotasje er at man skal ikke måtte skaffe seg løyve i et land man bare tilfeldigvis er kortvarig innom. Kabotasjeregelverket er imidlertid ikke ment å omgå løyveordninger, slik at varige, gjentakende, eller permanente ordninger kan ikke tillates som kabotasje. Hva som er "midlertidig basis" er ikke definert i direktivet. Det er dermed opp til medlemsstatene, men man kan ikke sette tidsperioden kortere enn grensen for når et nasjonalt tilfelle ville krevd løyve. 20 dager for persontransport er rimelig romslig: for godstransport er det 7 dager.

En allerede inngått leieavtale er ikke en slik heftelse som § 4-18 sikter til. § 4-18 sikter til heftelser som påvirker den avtalte prisen for eiendommen (det er derfor bestemmelsen heter "Løysingssummen"). En inngått bruksrett/leierett faller bort på overtakelsesdato, på grunn av den strenge regelen i burettslagslova § 5-10 første ledd.

Lønn utløser feriepengeopptjening. Sykepenger er ikke lønn, og gir ikke grunnlag for feriepengeopptjening fra arbeidsgiver (men NAV utbetaler vanligvis feriepenger av de første ukenes sykepenger i mai). Mange som har vært sykemeldt over tid vil derfor ikke ha full opptjening av feriepenger. Du kan altså kreve fem uker ferie, men dette kan lede til at lønnstrekket blir så høyt (fordi feriepengeopptjeningen er så lav) at du ikke får lønn i juni måned - og redusert lønn i juli måned.

Et ulovlig angrep kan møtes med nødverge, dvs. vold. Men straffeloven har en særskilt begrensning når angrepet er utført av noen som innehar offentlig myndighet: Disse kriteriene kommer på toppen av de alminnelige kriteriene - nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn nødvendig, og den kan ikke gå åpenbart ut over det forsvarlige. Slik denne saken er falt ut - betjenten er dømt og har utvist nødvendig skyld - ville de ulovlige slagene kunne vært møtt med nødverge, men det er også alt. Den øvrige volden på stedet kunne ikke vært møtt med nødverge -- og det at én part kan påberope seg nødverge betyr ikke at politiet (de øvrige tjenestemennene) ikke kan gripe inn med vold for å stanse slagsmålet.

Arbeidsgiver har rett til å bestemme når pausen avvikles, men kan ikke bestemme at de ansatte ikke skal ha pause, eller erstatte pausen med andre ordninger. Dette kan ikke arbeidsgiver bestemme, og heller ikke avtale med den enkelte arbeidstaker. For å gjøre dette må arbeidsgiver inngå tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett, se arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd. Poenget med pausen er å bryte opp arbeidsdagen, se også om dette EUs arbeidstidsdirektiv artikkel 13: Pausebestemmelsen er ikke til hinder for at en arbeidstaker gir avkall på en konkret pause en dag fordi vedkommende ikke har behov for det den aktuelle dagen, og heller ikke for at arbeidsgiver og arbeidstaker fra gang til gang avtaler tidligere avspasering i stedet, men det kan ikke være en fast ordning.

Bevisvurderingen under skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort. Dette spørsmålet kan ikke ankes videre, se straffeprosessloven § 306. Det man kan anke her er straffutmålingen og lagmannsrettens lovanvendelse (og saksbehandlingen, men det er ikke påberopt at det har skjedd noe feil der). Lovanvendelsen er hverken tvilsom eller spesielt prinsipiell, så det eneste som nok slipper inn for Høyesterett her er straffutmålingen. Konteksten i dommen er avsnittet: "Utgangspunktet var at politiet skulle snakke med to personer. Det var ikke holdepunkter for at disse var farlige. Politiet var i overtall, og dette var tiltalte klar over. Han har selv forklart at han ville ta kontroll på Simensen der han hadde kollegastøtte." Dette er ikke en alminnelig karakteristikk av personene tiltalte var på vei for å ta kontroll på, men en karakteristikk av personene i den situasjonen tiltalte befant seg i / var på vei inn i. Tiltalte forklarte også selv at han "gikk inn i situasjonen med formål om å prate med Simensen", så heller ikke tiltaltes egen situasjonsbedømmelse sier noe om at dette var akutt farlige personer. Dette er da skrevet i konteksten at tiltalte hadde andre handlingsalternativer enn slag mot hode og nakke, under vurderingen av om handlingene kan rettferdiggjøres etter reglene om bruk av vold i nødverge. Jeg beklager å melde at når du har tre kompiser på stedet, alle godt trent i bruk av vold, så vil du generelt sett slite med å få aksept for at denne typen vold er forholdsmessig for å forhindre skader på dine tre kompiser (eller vekteren). Nei, det gjør dommen ikke. Flertallet uttaler at de "legger [] til grunn og vektlegger tiltaltes oppfatning av risikoen for at Simensen var bevæpnet". Det flertallet derimot ikke legger vekt på - hverken til tiltaltes fordel eller ulempe - er funnet av kniv og batong. En dom i en straffesak er ikke voksenopplæring for polititjenestemenn, det er en begrunnelse for hvorfor domstolen er kommet til det resultatet den har. Dommen skal identifisere hva tiltalte straffes for, det er ingen forpliktelse for dommerne - og ingen svakhet ved en dom - at den ikke holder tiltalte i hånda som en treåring på vei over gata mens den forteller ham hvordan han kunne unngått å bli straffet. Hvor mange straffedommer har du egentlig lest? Nei, det er ikke det retten mener at burde ha skjedd. Dette er illustrasjoner av hvordan ting kunne ha skjedd. Og han ble frikjent etter sin egen situasjonsforståelse, på samme måte som han ble dømt etter sin egen situasjonsforståelse. Her er det det skorter litt på din situasjonsforståelse over det samfunnet vi lever i: vi som samfunn forventer faktisk at politiet tar en viss grad av personlig risiko. Vi hadde heller ikke tillatt, etter gjeldende rett, at tiltalte hadde skutt Simensen i begge beina for å sørge for at han var ufarlig. Dette er ingen selvmotsigelse. I den ene situasjonen brukte tiltalte uforsvarlig mye vold, og i den andre ikke. Fordi "tiltalte hadde prøvd andre virkemidler uten effekt, jf. Rt-2008-696 (Maglite 2), avsnitt 24" på dette tidspunktet. Situasjonen hadde utviklet seg. Nå har du glemt å lese konteksten igjen. Retten sier at "[d]et kan neppe legges til grunn at tiltaltes feilvalg på et tidlig stadium av hendelsesforløpet skal få betydning for vurderingen av hans senere handlinger. Et slikt synspunkt ble anført, men ikke fulgt opp i Rt-2008-696 (Maglite 2), jf. avsnitt 34 og 35". Det at tiltalte begikk straffbar vold mot Simensen - og som i utgangspunktet kunne ledet til at han selv fikk lovlig og rettmessig juling av Simensens venner i nødverge av Simensen - får ikke noen betydning for vurderingen av den senere situasjonen. Uttalelsen er et obiter dicta, en uttalelse som ikke har betydning for selve avgjørelsen, men som er tatt inn for å vise kontekst (og noen ganger for å vise dommerens underliggende mening).

Hvorfor er du så glad for en dom du svært tydelig ikke har lest spesielt godt selv?