krikkert

Det stemmer ikke. Prikkforskriften § 4: "Beregning av perioden skjer fra tidspunktet da den tidligere overtredelse var rettskraftig avgjort til gjerningstidspunktet for siste overtredelse det blir ilagt straff for." Forskriften har tatt høyde for slike "smarte" løsninger. Haler du ut tiden på den første varer prikkbelastningen bare lengre for deg, haler du ut tiden på den siste får det ingenting å si.

Kommuneloven er en særregulering for folkevalgte kommunale organer. Løsninger valgt for disse organene har sjelden overføringsverdi til private.

Utgangspunktet er at det å ta lydopptak er innenfor den alminnelige handlefrihet. Det er tillatt med mindre det er en regel som forbyr det. Det er altså styret som må kunne begrunne hvorfor det er forbudt. Det er ikke nok å bare si at det er det. Det er ingen generell regel som forbyr det, og styret har ikke noe grunnlag for å kunne bestemme det selv.

Du har ikke gjort noe ulovlig.

Jo, man betaler også dobbelt så mye for internett, TV, og brannsystemet - med mindre vedtektene sier noe annet. Det er veldig vanlig at vedtektene gjør det i praktisk talt alle nyere sameier, men det er ikke lovens hovedregel.

Det er mulig å søke jobber. "Reell arbeidssøker" er et internbegrep i NAV som ikke har noe med om man får lov til å søke jobber eller ikke.

Tilsnakk eller bortvisning. Retten til å delta på GF/i styremøter er ikke ubegrenset. Jeg vil anta at grensen lagt opp til i Stortingets forretningsorden § 58 ("Hvis representanten ikke retter seg etter forretningsordenen, avgjør presidenten om vedkommende skal fratas ordet eller i særlig tilfeller vises bort fra forhandlingene for dagen.") i alle fall ikke er for streng, med tanke på at stortingsrepresentanter vel har det sterkeste og beste argumentet for å ha en møterett i organet de er en del av.

Dette er riktig fra et rent helseytelsesperspektiv, men ikke fra et arbeidssøker- og dagpengeperspektiv.

Alminnelige organisasjonsrettslige prinsipper gjelder for alle organisasjoner.

Da er man yrkesufør, ikke arbeidsufør.

Enten er du syk, og da er du ikke i stand til å arbeide, ellers er du i stand til å arbeide, og da er du ikke syk.

At bevegelser blir logget er problematisk i seg selv, fordi det er behandling av personopplysninger for ikke-private formål etter GDPR. Som et minimum må du informere, men du må også sjekke om du har et lovlig behandlingsgrunnlag.

Utgangspunktet er at styret kan fastsette nivået på felleskostnadene - det er ikke nødvendig at årsmøtet gjør dette. Årsmøtet kan gjøre det, men det er vanligvis best å overlate det til styret. Men det er vanligvis ikke lovlig å utmåle felleskostnadene likt på hver enkelt enhet. Det krever vedtektsendring og samtykke fra de som blir belastet mer enn de ville ha blitt dersom beløpet hadde blitt utmålt etter eierbrøk.

Når du er sykemeldt er du ikke reell arbeidssøker, fordi du ikke er i stand til å arbeide. Hadde du vært i stand til å arbeide hadde du ikke vært sykemeldt.

Det er et alminnelig organisasjonsrettslig prinsipp at et organ (som et styre, eller for så vidt en generalforsamling) kan vedta regler for gjennomføringen av organets møter (kalles gjerne en (styre)instruks etter begrepet brukt i aksjeloven § 6-23). Slike regler kan blant annet gå ut på å forby lydopptak.

Styret kan forby lydopptak av et styremøte. Dette følger av styrets rett til å fastsette regler om hvordan styremøter skal foregå. Styret kan imidlertid ikke forby lydopptak av andre møter. Hvis det er et møte i et annet organ, for eksempel årsmøte eller generalforsamling, kan organet selv forby lydopptak. Lydopptak for seg selv for å huske hva som ble sagt i et møte man deltar i som privatperson regnes som et personlig formål etter personopplysningslovgivningen.

Utgangspunktet etter lovendringene i arbeidsmiljøloven er at dette er et arbeidsforhold med mindre du kan dokumentere at han er selvstendig næringsdrivende (og nei, det at han har et ENK er ikke nok). Vedkommende har da en oppsigelsestid på én måned.

Realismen i historien er ikke tema i dette forumet. Slutt.

Nesten alt straffansvar foreldes, ja.

Utgangspunktet er at skjerming gis i tilknytning til en konkret aksje. På ASK gis skjermingsfradraget basert på innestående på konto, noe som vil si at du også får skjermingsfradrag for kontanter som ikke er brukt til å kjøpe aksjer ennå. Regelen er slik for at du ikke skal kunne skaffe deg økt skjermingsgrunnlag ved å sette penger på konto 31.12 og ta dem ut igjen 1.1.

Dette er da bare tull. Les historie.

Ting som ikke tilhører dødsboet har ikke dødsboet noe med. Ting som tilhører dødsboet kan man ikke bare ta for seg av, selv om det ikke har noen økonomisk verdi. Konsekvensen av at dødsboet ikke blir skiftet er imidlertid at eiendelene etterhvert tilfaller utleier eller i praksis blir eierløse ("abandonert"), slik at så lenge det man forsyner seg med ikke har noen økonomisk verdi for noen så får det ingen konsekvenser. Hvis man tar ting av økonomisk verdi kan man imidlertid bli møtt med regninger fra dødsboets kreditorer. Hvor ofte dette skjer i praksis er jeg ikke sikker på.

Folketrygdloven § 8-9 første ledd: Tilsvarende gjelder for AAP (folketrygdloven § 11-3 første ledd). Det er altså ikke forbudt å oppholde seg i utlandet - men det er forbudt å oppholde seg i noen deler av utlandet, nemlig de landene vi ikke har trygdeavtale med.

Dette er ikke det samme som "berettiget harme"-regelen. Den aktuelle straffebestemmelsen er straffeloven § 271 annet ledd: Bokstav a kalles retorsjonsbestemmelsen - den sier at hvis du fikk deg en smekk, så kan du slippe straff selv om du slo først. Tankegangen er at du allerede har fått igjen (og potensielt hardere - kroppsskade er potensielt ganske grove saker), og det er ikke nødvendig å straffe deg noe mer. Bokstav b er provokasjonsbestemmelsen. Den sier at hvis du ble provosert av at du ble fysisk eller psykisk krenket, og derfor tar igjen, så kan retten la deg slippe straff. Det er en "kan"-bestemmelse. Ingen har rettskrav på å slippe straff, og - viktigst - handlingen din blir ikke lovlig, den blir bare straffri. Du vil fortsatt være erstatningsansvarlig for skadene du gjør, for eksempel. Bestemmelsen gjelder også bare for kroppskrenkelser, som er de minst alvorlige voldsbestemmelsene. Den gjelder ikke for kroppsskade. Eksempler på den nedre grensen for kroppskrenkelser er det å spytte på noen, å lure i noen alkohol. Oppover er grensen kroopsskade (altså at noen blir skadet) - her regner man mindre blåmerker, små kutt i leppa, og en løs (men ikke utslått) tann som kroppskrenkelse. For blødende sår trekker man grensen mellom om såret kan stripses eller gror av seg selv (krenkelse) eller må sys (skade).

Det kan ikke reises sak om foreldreansvar, daglig omsorg, eller samvær i Norge når barnet har sin faste bopel i Thailand, se barnelova § 82. Det må i så fall reises sak i Thailand. Det kan gis fri rettshjelp til dette, men vilkårene er strenge, se rettshjelpsloven § 12, og man må som hovedregel ha forsøkt muligheter i det aktuelle landet først. På dette forumet vil du antagelig ikke kunne få hjelp til thailandske regler om forholdet mellom barn og foreldre.