krikkert

Det er ingen tidsbegrensning for rettskraft. Det er en tidsfrist for anke (én måned) og gjenåpning (ti år). Dommen er fortsatt rettskraftig selv om A har presentert falske bevis. I slike tilfeller er det gjenåpning etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav b som er botemiddel. En doms rettskraft har bare virkning mellom partene (med noen unntak). Hvis du saksøker naboen med krav om å få rive en vernet bygning på hans tomt, så avgjør dommen bare rett og plikt mellom deg og naboen. Plan- og bygningsmyndighetene og kulturminnemyndighetene trenger ikke forholde seg til dommen, fordi de ikke var part i saken. Tilsvarende, hvis du søker om rivingstillatelse, får avslag, og så får dette etter søksmål mot plan- og bygningsmyndighetene, så trenger ikke naboen forholde seg til det. Han kan si at "denne bygningen eier jeg, du får ikke rive den". Som oftest vil det å gjøre noe en dom har gitt deg tillatelse til ikke rammes av straffeloven. Det er ikke fordi dommer går foran straffeloven, men fordi straffeloven er lagt opp slik at det bare er handlinger som er rettsstridige som er straffbare. Rivingseksempelet over hvor du saksøker naboen vil kunne rammes av straffeloven § 346 om ulovlig bruk av fast eiendom. Men når man leser straffebudet står det at det er bare bruk som er "i strid med rettighetene til eieren" eller "mot dennes uttrykkelige forbud" som er straffbart. Når en sivil dom har avgjort at eieren ikke har rett til å hindre/forby riving er det heller ikke straffbart å gjøre det - i relasjon til eieren.

Det er kun i straffesaker at noen har en straffesanksjonert plikt til å opplyse om at bevis viser seg å være falske, se straffeloven § 226. I sivile saker har ikke partene noen plikt til å gjøre hverandre oppmerksomme på bevis etter at saken er avgjort. Før saken er avgjort har partene plikt til å informere hverandre om bevis (tvisteloven § 5-4), og det samme gjelder under sakens gang (tvisteloven § 21-4), men ikke etter at saken er avgjort. Hvis det inngis begjæring om gjenåpning gjelder § 21-4 for denne. Dette fører til det smått absurde resultatet at As sannhets- og opplysningsplikt vil gjelde hvis B av en eller annen annen grunn begjærer gjenåpning (for noe annet), men ikke ellers. En dom er rettskraftig frem til en avgjørelse endrer den - etter anke, gjenåpning, eller nytt søksmål.

Jeg er usikker på om helautomatisk utførelse av straffbare kroppskrenkelser er helt det smarte trekket du tror at det er...

For å vinne frem med en påstand om forskjellsbehandling på grunnlag av etnisk opphav ("rasisme") kreves det at man er blitt forskjellsbehandlet på grunn av sitt etniske opphav, enten direkte eller indirekte. "Ordet 'neger' er ikke tillatt språkbruk hos oss" er ikke direkte forskjellsbehandling. Det er heller ikke indirekte forskjellsbehandling. Det er etter likestillings- og diskrimineringsloven § 11 tillatt med positiv særbehandling, men arbeidsgiver har ikke plikt til det. Ettersom denne tråden fremstår som et søkt trolleforsøk så stenger jeg denne tråden, da den nå er besvart.

Det kommer an på det totale og samlede bevisbildet. Et overvåkningskamera vil vise det det viser og ikke mer. Det viser ikke hva som skjedde før og etter, og det viser heller ikke hva den avbildede tenkte eller hvordan han oppfattet situasjonen. En ren påstand om at videoen er redigert eller forfalsket er alene ikke godt nok for å sette en overvåkningsvideo ut av betraktning. Det kreves noe i tillegg - enten et motiv for forfalskning, et alibi, eller andre bevis som motsier videoen.

Det er i utgangspunktet ingen regler som direkte forbyr Ola å ta en stilling i bedrift Y når oppsigelsestiden er over selv om stillingen betyr at han må jobbe opp mot sin tidligere arbeidsgiver bedrift X. Det er imidlertid en rekke ting han kan gjøre i den stillingen som er forbudt (økonomisk utroskap til fordel for gammel arbeidsgiver, for eksempel) og en rekke ting han kan gjøre som kaster et suspekt lys over fortiden hos hans gamle arbeidsgiver (kanskje tilbudene han ga blir sett på som litt vel fordelaktige, hvor lenge har han egentlig planlagt dette, f.eks.). Her er "hva har skjedd" og "hva ser det ut som om har skjedd" ganske sentralt. Det beste Ola kan gjøre er å være så åpen som mulig overfor begge arbeidsgivere og spørre om hva som kan gjøres for å gjøre denne overgangsperioden mest mulig myk og smertefri.

Reglene for fradrag for tap følger av skatteloven § 6-2 (men i noen tilfeller kan man få fradrag for tap etter hovedregelen om fradrag for kostnader etter skatteloven § 6-1 - det er da et krav at man forsøker å investere i noe som er inntektsbringende, ikke bare låner ut penger): Gevinst og tap på gjeldsbrev (som ikke er mengdegjeldsbrev) og muntlige fordringer er ikke skattepliktig, se skatteloven § 9-2 første ledd bokstav c. Tap er da heller ikke fradragsberettiget, skatteloven § 9-4. For å få fradrag for dette tapet må man da fylle vilkårene i § 6-2 annet ledd, som krever at det er snakk om "annet tap i virksomhet" (hvor endelig konstatert tap på utestående fordring er et eksempel på slikt tap). Typetilfellet på et slikt tap er kundefordringen som ikke blir betalt. Her vil det være nokså urimelig å ikke tillate fradragsføring, fordi kundefordringen ble jo inntektsført ved salget. Dette er et symmetrihensyn. I Norge har man bestemt at det ikke er noen grunn til at tap på fordringer utenfor virksomhet skal subsidieres over skatteseddelen. Gevinst på slike fordringer er aldri skattepliktig (selv om avkastningen av dem - renter - er det), så det er ikke noen symmetrihensyn å snakke om. Derfor blir det i det store og det hele et tap for statskassen, og det er ikke statskassen spesielt interessert i. Det at du har tapt penger er som regel skatten din uvedkommende, enten det er Lotto du ikke har vunnet i eller et lån som ikke blir tilbakebetalt. Tenk hvor mange konfliktsky mennesker som hadde blåst en lang marsj i å kreve tilbake lånene sine hvis man hadde fått igjen 22 % av regninga på skatteoppgjøret.

Forsinkelsesrenter kan lempes i forbrukersaker der forbrukeren har hatt rimelig grunn til å avvente betaling, se forsinkelsesrenteloven § 4. Trygve Bergsåker, Morarenter etter loven av 1976, Lov og Rett 1983 s 75-91 – (LOR-1983-75).

Texansk rett åpner for punitive damages ved bedrageri (fraud), hensikt (malice), og grov uaktsomhet (gross negligence), og begrenser ikke dette til personskadesaker. Samme med Florida.

Med mindre dere har avtalt noe spesifikt om resultatet har du en innsatsforpliktelse, det vil si at du plikter å gjøre så godt du kan ut fra dine forutsetninger og hva som er alminnelig godt håndverk. "Ikke helt optimalt med litt ujevn påføring" kan nok falle på den ene og den andre siden av denne standarden med tanke om det er godt nok. Uavhengig av dette er det ikke slik at utleier kan kreve erstatning for å få faglært håndverkerstandard fordi du ikke oppfylte "bra nok"-standard. Eventuell erstatning skal tilsvare det som skal til for å få avtalt resultat, ikke et bedre resultat.

Punitive damages brukes i personskadesaker, ikke i økonomisk kriminalitet.

I Norge legger man veldig mye av det som håndheves via søksmål i USA til offentlige tilsynsorganer som kan komme med pålegg, tvangsmulkt, og overtredelsesgebyrer. Det reduserer behovet for håndheving. For det andre - i USA vil du som hovedregel nær sagt aldri bli idømt motpartens sakskostnader. Selv om du taper trenger du bare å budsjettere med kostnader til din egen advokat. For det tredje, amerikanerne åpner for at advokater kan ha en økonomisk interesse i utfallet av saken. I Norge kan man ta saker på "no cure no pay"-vilkår ("jeg får bare betalt hvis vi vinner") og "no costs no pay"-vilkår ("jeg får bare betalt i den utstrekning vi blir tilkjent sakskostnader") men såkalte "if cure good pay"-vilkår er forbudt ("jeg skal ha X % av det vi klarer å vinne i tillegg til eventuelle tilkjente sakskostnader").

Første prioritet er utgiftene til salget - rettsgebyr, meglerkostnader, mv. Deretter kommer pant. Hovedstol, inndrivelseskostnader, og renter for de siste to år. Så kommer neste pant, og så videre. To års renter før neste pant.

Rettsmøter, herunder møter i forliksrådet, kan bare holdes som fjernmøte (dvs. et møte hvor en eller flere deltakere ikke er fysisk til stede) hvis det er særskilt åpnet for det eller hvis det er hensiktsmessig og forsvarlig. Gitt formålet og rammene for møtene i forliksrådet vil jeg anta at forliksrådet ikke vil tillate fjernmøte. Noen må da møte for deg - i praksis som oftest en kommunal møtefullmektig. Du fremmer ditt syn gjennom din prosessfullmektig.

Hva står i kjøpsavtalen?

Negativt salg er forbudt overfor både forbrukere og næringsdrivende, se markedsføringsloven § 11. Det er forbudt å fakturere uten avtale. Det er også forbudt å forlede noen til å tro at de allerede har en avtale i markedsføring, også mellom næringsdrivende, dette er i strid med markedsføringsloven § 28. I beste fall er dette i gråsonen.

"Hovedkrav" er det som i dommen er betegnet "Hovedstol". Du beregner og fyller deretter inn lovens forsinkelsesrente fra forfallsdato for kravet og til dagen du sender inn begjæringen - i denne sammenheng ser du bort fra det dommen sier om rente. Utenrettslige inndrivelseskostnader tar du med fra dommen, og renteberegner disse fra forfallsdato til dagen du sender inn begjæringen på samme måte som for hovedkravet. Det er generelt sett ikke adgang til å legge ytterligere utenrettslige inndrivelseskostnader etter at dom er falt, og maksimalsatsene i inkassoforskriften gjelder for kravet uavhengig av hvor i prosessen man er. I posten for skriving av begjæring mv. legger du inn 0,5R - et halvt rettsgebyr.

Markedsføringsloven § 4 definerer lovens stedlige virkeområde: Den aktuelle begrensningen som følger av annen lovgivning er begrensningene i ehandelsloven og ehandelsdirektivet, som fastslår at EØS-tjenesteytere som omfattes av direktivet utelukkende trenger å forholde seg til etableringslandets lovgivning (med visse unntak som angitt i ehandelsloven § 6, ingen av hvilke er relevante her).

1) Virksomheten er ikke "butikker i Norge", så det er litt uklart hvorfor du mener at Gjerdrems uttalelse er relevant for denne tjenesteyteren. 2) Ettersom norske kroner ikke er tvungent betalingsmiddel i utlandet har du ikke krav på å få betale i norske kroner, og det er da veldig unaturlig å anta at det skal være noen plikt til å oppgi pris i norske kroner. 3) Tjenesten er omfattet av ehandelsdirektivet, som innebærer at særnorske krav ikke kan stilles - tjenesteyter plikter å følge belgisk rett og fellesmarkedsretten. Hverken belgisk rett eller fellesmarkedsretten inneholder noen plikt til å oppgi priser i norske kroner. Fellesmarkedsretten har plikt til å oppgi priser "klart og utvetydig" (ehandelsdirektivet artikkel 5 nr. 2), men i det ligger bare en plikt til å oppgi valuta, ikke at tilbyderen plikter å ta valutarisiko eller forestå omregning til kjøpers ønskede valuta.

Det er tjenesteyter som har bevisbyrden for at avtale er inngått med den personen tjenesteyteren påstår, og som må underbygge dette. Hva som er tilstrekkelig underbygging kommer an på den konkrete saken.

ID-tyveri er straffbart, straffeloven § 202. Mange innboforsikringer inneholder nå en eller annen form for ID-tyveridekning. Det er vanskelig å beskytte seg mot ID-tyveri, fordi veldig ofte handler det å bevise om at man ikke har vært et sted eller ikke har gjort noe. Det er vanskelig å bevise at noe ikke har skjedd - i praksis må du bevise at det ikke kan ha skjedd fordi du var et annet sted (her kan Google's Location History være til hjelp, hvis man aksepterer at Google logger hvor telefonen din er til enhver tid, da...) eller at du ikke kan ha gjort det fordi du gjorde noe annet eller fordi det ble gjort på en måte som ikke kan ha vært deg (f.eks. at det ble gjort fra en IP-adresse i et annet land eller fra en annen nettleverandør).

Av prinsipp ignorerer jeg brukere som prøver å bruke ChatGPT som kilde. Du spør ChatGPT helt til du ikke lenger klarer å kontrollere riktigheten av svarene du får derfra, og selv om du da selv har korrigert den på feil så tenker du at nå, NÅ må den ha truffet riktig. Ha en fortsatt fin dag, men legg merke til at de eneste svar du vil få heretter vil være når jeg må moderere innleggene dine.

I utgangspunktet ikke. Det er ikke i strid med noen av disse bestemmelsene å selge et dyrt produkt. Hadde det vært det hadde advokater hatt store problemer. Det kommer frem av nettsiden at det inngås en avtale om en betalt tjeneste. Prisliste "skal også fremgå av hjemmesiden [på Internett]". Det er ikke krav om at prislisten fremgår av samme side som bestillingsfunksjonen, formålet er at den "lett kan ses av kundene", se Markedsrådets forbudsvedtak i Rørleggervakta 24vvs AS (MR-2018-1363). Når prisen står rett under "bestill"-knappen, i kontrastfarge, og ellers lik teksten rundt, vil dette vilkåret normalt være oppfylt. Det er ikke krav om å oppgi pris i norske kroner. Avtalerettslig sett kan du bare forplikte deg selv. Du kan ikke forplikte noen andre. Du kan også ringe verksteder og booke megadyr service på alle dine kollegers biler, hvis du ønsker å være drittsekk, men ingen foreslår at man skal måtte bruke BankID for å gjøre dette.

Nettsiden inneholder alle opplysninger som er nødvendige for at en avtale skal anses inngått ved at man trykker på "Vurder bilen". Den inneholder alle de nødvendige opplysninger om tjenestens art, pris for tjenesten, og angrerett. Det er ingenting ved nettsiden som skulle tilsi at det ikke inngås en bindende avtale mellom nettsidens bruker og tjenesteyter. De har også inntatt standardtekst som informerer om at angreretten bortfaller. Du kan naturligvis bestride kravet og argumentere med at det ikke er du som har inngått avtalen. Men dette vil ikke være sant ut fra hva du beskriver, og det naturlige motargumentet er "hvem andre enn deg kjenner til kombinasjonen av din bils registreringsnummer, kjørelengde, ditt telefonnummer, og din epostadresse".

"Med dette overdrar [firma X] sin fordring på [kunde] slått fast ved dom av [dato] i [Y] forliksråd, til [eier], som fullt og endelig oppgjør for alle fordringer [eier] har mot [firma X] per dags dato." Avtalen må behandles av styret, og det er styret (eller den som har signaturrett) som signerer for firmaet. Avtalen er dokumentasjon etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-6 om at [eier] lovlig har ervervet kravet og derfor kan tvangsinndrive det i medhold av dommen uten å være nevnt som berettiget i dommen. Legg merke til at denne avtalen antagelig vil innebære en overkompensasjon til [eier] ettersom fordringen iht det du skriver over tilsynelatende er verdt mer enn det firmaet skylder [eier]. Dette får skattemessige konsekvenser, og kan også bli et problem hvis firmaet viser seg å være konkurs - eller de øvrige eierne mener dette er misbruk av flertallsposisjonen.