krikkert

En rekke ting skjer mellom brutto lønn og netto lønn som gjør at arbeidstaker ikke får sin brutto lønn utbetalt - pensjonstrekk, pålagte og ekstra skattetrekk, utleggstrekk, bidragstrekk, frivillige trekk, osv. Felles for disse trekkene er at de skjer i arbeidstakers interesse (det er ikke det samme som etter arbeidstakers ønske), ikke arbeidsgivers. Det gir liten mening at den arbeidstakeren som har et bidragstrekk på 4k i sin inntekt skal slippe med tilbakebetaling av et lavere beløp, mens den arbeidstakeren som frivillig betaler sitt bidrag på 4k av sin utbetalte lønn skal betale tilbake et høyere beløp. Arbeidstakeren har samme adgang som arbeidsgiver til å få beløpet tilbakebetalt fra kemneren før skatteoppgjøret, se skattebetalingsforskriften § 5-3-4 (for arbeidsgivers adgang, se forskriften § 5-3-5).

Arbeidsgiver kan få forskuddstrekket tilbakebetalt fra skattekontoret hvis, og bare hvis, feilutbetalingen er tilbakebetalt eller det foreligger dokumentert avtale (eller dom) som bestemmer at tilbakebetaling skal skje, innen 31. januar året etter. I alle andre tilfeller vil beløpet komme skattyter/arbeidstaker til gode ved skatteavregningen, og arbeidsgiver må kreve det tilbake fra arbeidstaker. Veldig mange arbeidsgivere vil ikke ta seg hodebryet ved å forholde seg til skattekontoret og arbeidstaker, og forholder seg derfor bare til arbeidstaker.

"Steinsamling med formål å ta med seg enkle håndstykker, typisk med samleverdi, [vil] ikke falle inn under lovens letebegrep", Ot.prp.nr. 43 (2007-2008) pkt. 7.1. Det er også en grensegang mellom allemannsretten (som ikke krever varsling) og leteretten (som krever varsling), men denne er ikke spesielt definert (departementet reiser problemstillingen i odelstingsproposisjonen, men sier ikke noe mer enn det). Så lenge man ikke gjør noen skade på grunnen, og det er en "sidegreie" til ellers lovlig telting etter friluftslova, vil man etter min oppfatning være på trygg grunn med allemannsretten. Det er imidlertid en grense for hvor store verdier man kan plukke med seg i medhold av allemannsretten. Det er ikke avklart hvordan norsk rett vil stille seg mtp meteoritter og eiendomsrett. Marianne Reusch, en av de bedre etablerte ekspertene på allemannsretten, har antatt at det man kan plukke med seg uten store problemer blir finnerens eiendom.

Det er gjerne bare kverulanter som faktisk tar opp disse temaene. Det er også som oftest kverulanter som kommer opp i situasjoner hvor dette må forklares. Seksuell oppmerksomhet er oppmerksomhet som er betinget av den aktive parts seksuelle tiltrekning. Fra HR-2020-2476-A (Lovdatas sammendrag): Domstolene avgjør hva som er ydmykende og plagsomt. Det er ikke nok at den krenkede opplever det slik. Medvirkning er alle handlinger som står i en naturlig årsakssammenheng med den klanderverdige handlingen. Eksemplene dine inneholder ingen naturlig årsakssammenheng. Man må også skille det å medvirke til en handling fra det å være medskyldig i en handling. Medvirkning er bare at man har tilrettelagt for, oppfordret til, eller bidratt til at handlingen skal skje, uavhengig av hva man vet eller burde vite. Medskyldig er den som ikke bare har medvirket men også visste eller burde visst hva som skjedde/kom til å skje.

Rivning er oppsigelsesgrunn etter husleieloven § 9-5. Det kreves at utleier har søkt om og fått rivningstillatelse etter plan- og bygningsloven (HR-2018-373-U), og at det foreligger en konkret plan om rivning som kan gjennomføres innen rimelig tid. Sagt på en annen måte, utleier må kunne dokumentere at det er nødvendig å fraflytte eiendommen nå fordi den skal rives, ikke at den en gang i fremtiden skal rives. Når oppsigelsen er gitt - etter reglene i husleieloven § 9-7 - har leietaker én måned på seg til å protestere. Protesterer leietaker må saken tas inn for Husleietvistutvalget. Protesterer leietaker ikke er oppsigelsen grunnlag for tvangsutkastelse fra namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c.

Utleier plikter å vedlikeholde eiendommen i den stand leietaker har krav på etter husleieloven kapittel 2 gjennom hele leieforholdet, hvis ikke annet er avtalt. Dette følger av husleieloven § 5-3. Utleier kan ikke bruke sine egne brudd på denne bestemmelsen som grunnlag for oppsigelse av leietaker. Hvis leietaker har vedlikeholdsplikter kan utleier si opp leieavtalen hvis leietakeren har brutt disse pliktene. Hvis skadene er blitt så store at eiendommen må bygges om kan ombygging være saklig grunnlag for oppsigelse. Hvis utleier får pålegg fra kommunen om å avslutte bruken av eiendommen vil dette være saklig grunnlag for oppsigelse selv om pålegget skyldes utleiers egne forhold (men utleier vil kunne bli erstatningsansvarlig overfor leietaker).

Nei, det er ikke saklig grunn å si opp en leietaker fordi leietakeren har blitt utsatt for vold av en uønsket gjest og forsøk på inntrenging i leiligheten. Det er saklig grunn til å si opp en leietaker som har risikable sosiale kontakter, som fører til skader på utleiers eiendom, og som hverken utleier, leietaker, eller politiet tilsynelatende kan hindre. Jeg ville bestridt utleiers krav. Det er ikke hennes ansvar å betale.

Spørsmålet du stiller er ikke spesielt relevant for problemet du trenger å løse. Men fair enough: Å offentliggjøre hele historien slik du presenterer den i første innlegg reiser noen problemstillinger knyttet til ærekrenkelse, etter skadeserstatningsloven § 3-6a. Det er nokså tydelig for meg - selv om det ikke sies eksplisitt - at du er av den oppfatning at hun er en habituell løgner, en som vanemessig lyver. I ærekrenkelsessaker er (objektiv) sannhet et forsvar, men bevisbyrden for sannheten ligger på den som kommer med utsagnet. Det er ikke nok at du tror at det du selv sier er (subjektivt) sant. Skal du gå klar av potensielle problemstillinger her må innlegget ditt fokusere på deg selv. Det du sier om andre må du være sikker på at er sant, eller i alle fall så nær sannheten du klarer å komme med de ressurser du har til rådighet. Du vil også kunne bli møtt med arbeidsrettslige sanksjoner. Hun har formodentlig påberopt seg (eller vil påberope seg) varslervern etter arbeidsmiljøloven kapittel 2A, og det innebærer at arbeidsgiver har aktivitetsplikt etter §§ 2A-3 og 2A-4. Arbeidsgiver plikter å sørge for at hun har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og at hun ikke blir utsatt for gjengjeldelse - bl.a. trusler, trakassering, sosial eksklusjon, usaklig forskjellsbehandling eller annen utilbørlig opptreden. Å publisere "din side av saken" for hele eller større deler av kollegiet på arbeidsplassen kan, ut fra det du sier om formålet med publiseringen ("jeg vil sørge for å advare mine kolleger fra å havne i den situasjonen jeg er i"), godt bli forstått som en oppfordring til sosial eksklusjon av den aktuelle kvinnen. Arbeidsgiver vil i så fall være forpliktet til å ta tak i det. Seksuell trakassering er "enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom". Se definisjonene i likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Slik bildet av printouten din fremstår er det klart at å henge opp denne på noens dør - uønsket - utgjør "uønsket seksuell oppmerksomhet som har som virkning å være krenkende ... ydmykende eller plagsom". Har du selv begått seksuell trakassering? Nei. Men du skaffet til veie midlene for noen som tilsynelatende gjorde det. Det er medvirkning.

Som sagt åpner LDL for at ikke all diskriminering er ulovlig. SiOs aldersdiskriminering er (antagelig) lovlig, og det er også lovlig å lyse ut etter jente til jentekollektiv. Det stemmer. Leietaker er erstatningsansvarlig for de skader leietaker gjør, og til en viss utstrekning for leietakers husstand og inviterte gjester. Andre personer svarer ikke leietaker for, og den skaden de gjør vil normalt ikke leietaker være ansvarlig for. Det finnes unntak, men ikke som er aktuelle i den saken du beskriver. Utleiefirmaet gikk ikke til oppsigelse, de hevet leieavtalen etter husleieloven § 9-9. De eneste alternativene i bestemmelsen som ikke krever forutgående advarsel før heving er bokstav a (vesentlig mislighold av betaling av leie eller andre plikter etter leieavtalen) og e (øvrig mislighold som gjør det nødvendig å bringe leieavtalen til opphør). Husleielovens regler om oppsigelse og heving gjør ikke forskjell på leietakere med og uten barn. Saklig grunn for oppsigelse blir ikke usaklig av at leietaker har barn, og vesentlig mislighold blir ikke mindre vesentlig av at leietaker har barn. Det er antagelig ikke grunnlag for heving her. Loven åpner ikke for å vurdere andre personer enn leietakers forhold ved vurderingen av vesentlig mislighold, og "dårlig smak i ekskjærester" er ikke et vesentlig mislighold. Derimot vil det nok være grunnlag for oppsigelse. Oppsigelse krever ikke at leietaker har skyld i det som skjer, i motsetning til heving.

Husleieloven § 1-8 fastslår følgende diskrimineringsgrunnlag: "Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven." Jobb- og studiesituasjon er ikke et vernet grunnlag. Vegetarianer/ikke-vegetarianer er heller normalt ikke et vernet grunnlag - men kan være det hvis det kvalifiserer som et livssyn (etter tros- og livssamfunnsloven definert som "et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål"). Religiøs tilhørighet er et vernet grunnlag, og for å forskjellsbehandle basert på dette må vilkårene i likestillings- og diskrimineringsloven § 9 være oppfylt, det samme gjelder kjønn og alder.

1,7 % er ingen egentlig økning - det er reallønnsnedgang.

Normalen er at de som fratrer etter 1. mai ikke omfattes av oppgjøret i det hele tatt.

Ring en psykolog, ikke en advokat. Det virker som om du har dårlige mestringsstrategier knyttet til det å bli urettmessig anklaget for noe. Beklager, men hele dette innlegget oser av "et ANGREP på MIN PERSON", og du fremstår som om du aldri har blitt anklaget for noe (skyldig eller uskyldig) i ditt liv. I så måte er dette en veldig nyttig erfaring for deg. Du ønsker å publisere sannheten. For hvilket formål? Hvilke situasjoner ønsker du å avverge, hvem ønsker du å påvirke? Hvis behovet ditt er å bli trodd, ring en venn. Å publisere hel- eller halvoffentlig ikke bare kan, men vil slå tilbake på deg. Et antall lesere som er større enn null vil tro på den unge kvinnen, enten refleksivt eller som følge av publikasjonen. Hvis du ikke takler å få anklagen skånsomt i enerom med din nærmeste leder, så vil du ikke takle at en større offentlighet aktivt leser din side av saken og ikke tror på deg. Hvis behovet ditt er å undergrave denne kvinnens troverdighet så er ikke "jeg publiserer min sannhet" en god måte å gjøre det på. Jeg regner med at innlegget ditt her representerer din sannhet, og selv da er "hun begikk et hendelig uhell" en svært nærliggende naturlig forklaring. Du trenger å snakke med noen. EDIT: Du nevner ikke hvilken etat du jobber i, men etter mange år i statsforvaltningen er mitt inntrykk at det er veldig få offentlige etater som sender nyansatte gruppevis på flere flerdagskurs. Noen av disse etatene er svært hierarkiske og sårbare for akkurat denne typen anklager. Hvis du skulle jobbe i en slik etat er det særdeles viktig at du gjør alt etter boka.

Åndsverksrett er komplisert. De publiserte artiklene vil antagelig være åndsverk, de er en skapende og original kombinasjon av tekst og bilder. Som oftest vil de være samleverk etter § 7. Opphavsretten til disse vil normalt være overdratt til foreningen som ledd i verv, oppdrag, eller avtale. Etter min oppfatning kan ikke den som har samtykket til at hans fotografier integreres i et annet åndsverk trekke et slikt samtykke senere med virkning for det som allerede er publisert.

Alle festeavtaler er leieavtaler. Tomtefesteloven gjelder "feste (leige) av grunn til hus som festaren (leigaren) har eller får på tomta". Det særegne med tomtefesteavtalen er at fester/leietaker eier huset men leier tomten. Tomtefesteavtaler har forskjellige lovregulerte vilkår avhengig av om de gjelder bolig og fritidsbolig på den ene siden, og alle andre bygningsformål på den andre siden. Hvis tomtefesteavtalen er inngått etter 1. januar 2022 skal formålet være opplyst i avtalen. Før dette var det bare et "bør"-krav. Et naust er i utgangspunktet et næringsbygg med formål å støtte opp fiskerinæringen. For å få domstolenes aksept for at dette er en (fritids)boligfesteavtale må det kunne bevises at formålet med å feste tomten for å bygge naust har vært fritidsbolig. Et ikke-boligfeste er tidsubestemt på oppsigelse. Oppsigelsesfristen er to år med mindre annet er avtalt; avtalt oppsigelsesfrist kortere enn seks måneder er ikke bindende for fester/leietaker. Du bør gjennomgå festeavtalen.

Vel, med tanke på at bedriften i utgangspunktet kan beregne 12,5 % forsinkelsesrente per år fra 30 dager etter at de krever tilbakebetaling, så er det ikke nødvendigvis slik at man bør motsette seg å inngå en avtale som sikrer at man bare tilbakebetaler det nominelle beløpet.

En elektriker leier ikke ut sin arbeidskraft, han selger en tjeneste som han har et resultatansvar for - og som han kan måtte jobbe gratis for å fikse hvis noe går galt.

Generelt sett er norsk avtalerett slik at du ikke kan bygge rettigheter på noe som er sagt til noen andre enn deg. At leiligheten er lagt ut med beskjed om at den er ledig fra 1. august er en faktaopplysning til nye leiere om hvilke rammer som gjelder for deres leieforhold - det gir i seg selv ikke gammel leietaker noen rimelig forventning om at oppsigelsestiden er nedkortet. Det blir omtrent som at en bruktbilforhandler påtar seg å selge bilen min, og legger den ut til 150k. Jeg kan ikke tolke det som en avtale om at jeg nå skal få 150k for bilen.

Straffeloven § 342: "For brukstyveri av motorvogn straffes den som uten å ha rett til det tar en motorvogn og bruker eller forføyer over den. Den som tilhører husstanden til eller er i tjeneste hos den som har rett til bilen, straffes likevel ikke for slikt brukstyveri." Hverken tingretten eller vegvesenet kan gi deg noen rett til å bruke bilen på vegne av dødsboet. Hvis du har betalt bilens anskaffelseskostnad (egenkapital+lån) så er du antagelig reell eier av bilen. I så fall kan du søke Statens vegvesen om tvangsomregistering uten eierskiftemelding etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2-28. Begrunnelsen er da at bilen aldri skulle vært registrert på din far. Statens vegvesen kan gi deg veiledning om hvordan du fremmer en slik søknad. Du må begrunne hvorfor bilen ble registrert på din far i stedet for på deg.

Forutsatt at bilen tilhører avdødes dødsbo: Det er ingen lovlige smutthull for å oppnå eierskap eller bruksrett til bilen uten å skifte boet - enten ved et ordinært offentlig eller privat skifte, eller ved en attest om dødsbo av ubetydelig verdi. Hadde du vært i god tro hadde saken vært en annen, men det er du ikke. Strengt tatt er det du holder på med brukstyveri (men jeg kan aldri se for meg at det vil bli straffet). Hvem eier bilen? Dette er et annet spørsmål enn hvem som er registrert eier. Hvem har betalt kjøpesum/lån?

Kommunestyret er kommunens øverste organ og derfor den øverste representanten for kommunen. Dette er et kollegialt ansvar, og det er flertallet som står for kommunens holdning, men alle uttalelser som faller under kommunestyrets saksbehandling er en del av arbeidsgivers prosesser. Med mindre representanten står for et rent protestparti så ønsker man å oppnå et flertall for sitt standpunkt, og man bør uttale seg med dette i mente: hvis mitt forslag oppnår flertall, vil våre ansatte føle seg trakassert av det jeg nå sier, og som jeg ønsker å få et flertall med på.

Det er i utgangspunktet politiet selv, med sin egen internkontroll, som er ansvarlig for å forebygge og forhindre uberettiget bruk av / søk i personopplysninger. Jeg vil ikke si at Spesialenheten er et fornuftig sted å begynne - Politidirektoratets personvernombud (e-post: [email protected] ) vil være mer naturlig. EDIT: Litt av problemet her er at sakens natur er gjerne slik at man ikke vil få noen tilbakemelding på hva utfallet ble, selv om rette vedkommende har sjekket opp i saken. Dette sliter de fleste nordmenn med å akseptere. Fordi veldig ofte finnes det lovlige, rimelige, og rasjonelle grunner som ikke nødvendigvis har noe med deg å gjøre. Presedenssøk, komparentsøk, internkontroll, kvalitetssikring, bomsøk -- det finnes en rekke grunner til å slå opp en person/en persons sak som ikke har spesielt mye med den konkrete personen å gjøre, men som likevel er lovlig. En rekke av disse grunnene igjen kan man eller vil man ikke oppgi til den registrerte, fordi de kan avsløre sensitive opplysninger om arbeidsordninger.

Fengselsstraffen er ikke gjort betinget. Hvordan den skal sones ("bak lås og slå" eller med fotlenke) er opp til Kriminalomsorgen. Om Høyesterett vil ta saken eller ikke, og hvilke deler av saken som kommer opp, er ikke avgjort ennå. Om dommen skal få arbeidsrettslige konsekvenser, og hvilke (omplassering, degradering, oppsigelse), kommer an på politimesteren i Sør-Øst politidistrikt.

Hvis de sender regning, så sender de den til deg.

Du skal arbeide i en stilling hvor utdanningen din ikke er relevant, hvor arbeidserfaringen din er relevant, men ikke mer. Å forvente årslønn på over millionen for slikt arbeid er å være nokså kravstor.