krikkert

Husleietvistutvalget er obligatorisk instans for behandling av tvister om leie av bolig, men ikke leie av lokale; det er leietakers formål med husrommet som avgjør om leieavtalen gjelder bolig eller lokale. Tvist om hvorvidt det er inngått en bindende leieavtale er også tvist om leie av bolig, så HTU er rett instans for alle krav mot leietaker. Spørsmålet om det er inngått en bindende leieavtale er et spørsmål om en person som kan forplikte leietaker har gitt uttrykk for at han vil forplikte seg. Ikke alle ansatte i et firma har myndighet til å forplikte firmaet. For et aksjeselskap vil styret i fellesskap alltid kunne forplikte firmaet (aksjeloven § 6-30), og i tillegg den eller de som har registrert signaturrett i Foretaksregisteret (aksjeloven § 6-31). En prokurist kan alltid binde firmaet til en leieavtale (prokuraloven § 1). Daglig leder vil i de fleste tilfeller kunne binde firmaet, men ikke alle (aksjeloven § 6-32). Ut over disse gruppene er det ingen som alltid kan binde firmaet - personer i visse typer stillinger (avtaleloven § 10 annet ledd) og personer som ut fra måten de opptrer på gir motparten god grunn til å tro at dette er ment fra prinsipalens side (kombinasjonsfullmakt, se Rt. 2011 s. 410). Hvis personen du har snakket med ikke kan binde leietaker, så spiller det ingen rolle for leietakeren om avtalen er bindende eller ikke. Det er da personen du må forfølge rettslig via et erstatningskrav. Hvis personen du har snakket med kan binde leietaker, så blir det et spørsmål om avtalen er bindende. Det er nokså åpent. Formuleringene du har gjengitt er litt tvetydige. "Lage en kontrakt" er ikke en veldig sterk indikator på at man ønsker å binde seg til kontrakten uten videre.

Nei. Personopplysningsregelverket forbyr behandling av informasjon på en måte som er uforenlig med behandlingsgrunnlaget. En utleier kan behandle informasjon om ditt betalingsmislighold for å drive inn pengene (gjennom inkasso, namsmyndighetene) eller ved å varsle sosialtjenesten, men det er hverken saklig, rimelig, eller nødvendig å gi arbeidsgiver disse opplysningene.

Utgangspunktet er at det er kjøperen som velger hva som skal skje som følge av selgerens kontraktsbrudd - prisavslag, retting, omlevering, heving. For å heve kjøpet må mangelen være mer enn uvesentlig. Hvis tingen ikke kan brukes til formålet i den tilstanden den er vil mangelen alltid være mer enn uvesentlig. Hvis forbrukeren krever heving kan selger bare forhindre dette hvis selgeren sørger for retting eller omlevering. Fra 1. januar 2024 kan selgeren ikke kreve å få rette/omlevere hvis mangelen er så alvorlig at det ikke er rimelig å gi selger adgang til å rette, men denne endringen gjelder ikke for kjøpsavtaler som er inngått før loven trådte i kraft. Når selgeren ikke har gjennomført avhjelp innen 18 måneder er avhjelp ikke gjennomført i samsvar med loven, ettersom forbrukerkjøpsloven § 30 fastslår at avhjelp skal skje innen rimelig tid. Forbrukeren kan da heve kjøpet.

Ticketmaster er i rettslig forstand en mellommann, uavhengig av hvem som eier dem.

Det å vedlikeholde en bolig gjør deg ikke til eier av boligen. En leietaker betaler også vedlikehold - både det vedlikeholdet vedkommende gjør selv (direkte) og det vedlikeholdet utleier plikter å gjøre (indirekte gjennom husleien). Det er den som kjøper boligen som eier boligen. Hadde Kari vært gift hadde hun vært separert når Per døde, ettersom det på dette tidspunktet var klart at forholdet var over. En fraseparert ektefelle har heller ingen arverett, og heller ingen automatisk eiendomsrett til den felles boligen. Hadde de vært gift hadde det skulle skjedd en deling av felles formue - men det betyr ikke nødvendigvis at Kari hadde kommet bedre ut. Nei, lovverket skiller ganske strengt mellom samboere og ikke-samboere, og slik må det nødvendigvis være. Kari blir ikke straffet for å ha passet deres felles barn. Kari blir straffet for å ha valgt en papirløs samlivsform, og for å ha avsluttet samlivet uten å egentlig tenke på konsekvensene av dette. Hva Per og Kari burde ha gjort er lett å si i etterkant. Det Per og Kari burde ha gjort er å gifte seg hvis tanken var å sikre den andre parten. Det Per og Kari burde ha gjort er å sikre at begge eide boligen. Det Per og Kari burde ha gjort er å ha oppdratt et rausere, hyggeligere barn. Forskjellene mellom samboerskap og ekteskap var godt kjent i befolkningen for 20 år siden, og kunnskapen har bare økt siden den gangen. Den første utredningen om samboerskapets rettigheter og plikter er nå over 30 år gammel.

Skjøtet - eventuelt hvem som finansierte kjøpet.

Per og Kari var ikke samboere ved dødsfallet, og Kari har dermed ingen arverett til de tingene Per eier. De tingene Kari eier tilhører henne - de tilhører ikke dødsboet selv om de står i huset når eieren av huset dør. De tingene Per og Kari eier sammen tilhører heller ikke dødsboet alene, men dødsboet kan kreve at de selges. Karis særkullsbarn har ikke krav på noe fra Per - det var ikke Pers barn. Pers løfter før sin død er ikke bindende for dødsboet, fordi Per aldri skrev testamente. Hvilke feil i lovverket mener du denne saken er et eksempel på?

Ticketmaster er en mellommann. Serviceavgiften er betaling for en formidlingstjeneste, og denne tjenesten er utført når bestillingen er fullført. Det er derfor både lovlig og naturlig at denne ikke blir refundert.

Nei. Så lenge du betaler eller får og følger betalingsavtaler har ikke det at SI krever inn beløpet noe å si.

Utfordringen med boligkjøperforsikring er, fra et advokatperspektiv, at du allerede har forskuddsbetalt hele tjenesten. Forsikringsselskapet har allerede pengene dine, og har ingen økonomiske incentiver (kun eventuelle etiske incentiver) for å faktisk utføre noe arbeid. Du har betalt for ca. 5-6 timer advokatarbeid, og å føre en sak i tingretten vil ca. være ti ganger dette (før rettsgebyrer og sakkyndigkostnader). Forsikringsselskapets jobb er å tjene penger på deg, og det gjør de ikke hvis flere enn én av ti saker ender i tingretten (med noen modifikasjoner knyttet til sakskostnadsreglene). Forretningsmodellen inviterer til å kaste saker som ikke er tilstrekkelig sikre, særlig siden kjøpers egenandel i boligtvister nå er ca. 10k. Egenandelen ved en gjennomsnittlig sak i tingretten på innboforsikringen din vil løst sett være rundt 15-16k. Løser saken seg før tingretten er du raskt nede i 4-5k. Fra et økonomisk perspektiv er den tyngste grunnen til å kjøpe boligkjøperforsikring at man rett og slett ikke har råd til egenandelen på innboforsikringen.

Brudd på saksbehandlingstider og saksbehandlingsfrister vil i praksis aldri føre til ugyldighet. Årsaken er at forvaltningsloven § 41 bestemmer at selv om vedtaket skulle være ugyldig, er det likevel gyldig hvis feilen ikke har fått noe å si for resultatet. Nei, det offentliges frister er i praksis bare informative (med få unntak, som f.eks. fristene for endringssaker i skatteforvaltningsloven og saksbehandlingstidene for noen typer saker etter plan- og bygningsloven).

Auksjonssalg til fordel for statskassen.

Målet med aktors påstand om straff er å fremtvinge prosedyre rundt straffespørsmålet: det tvinger påtalemyndigheten til å vurdere og begrunne hvor den mener at straffenivået skal ligge, slik at forsvareren/tiltalte har noe å argumentere mot. Hva aktor legger ned påstand om har en viss selvstendig betydning. Hvis du vil lese hva Høyesterett mener om saken ble dette tatt opp ganske grundig i "plea bargaining"-saken, Rt. 2009 s. 1336. Poenget med straffepåstand X begrunnelse Y er altså ikke X i seg selv, men Y.

Skatteloven skiller mellom full skatteplikt (skatteplikt som bosatt, skatteloven § 2-1 niende ledd) som utløser skatteplikt for all norsk og utenlandsk inntekt og formue, og begrenset skatteplikt (skatteloven § 2-3). Folkeregistrering er ikke avgjørende. Hvis du er skattemessig emigrert og ikke oppholder deg i Norge i mer enn 183 dager over tolv måneder eller 270 dager over 36 måneder er du begrenset skattepliktig. Du er da skattepliktig for den inntekt og den formue som følger av skatteloven § 2-3 - det vil si eiendom i Norge, næringsvirksomhet som drives i Norge, utbytte på aksjer i norske selskaper, lønn for arbeid gjort i Norge, styregodtgjørelse o.l. fra norske selskaper, og en del andre inntekter. Den vanligste måten å bo i Norge uten å være skattemessig bosatt har ingenting med skatteloven å gjøre, men med skatteavtaler. Skatteavtalene fastslår vanligvis at man er bosatt i det landet som er sentrum for ens livsinteresser over tid, uavhengig av hvor mye man oppholder seg hvor i det enkelte inntektsår.

Statens naturoppsyn har begrenset politimyndighet, men de har ikke påtalemyndighet. De kan ikke bøtelegge. De har heller ikke myndighet etter hundeloven, den ligger til politiet. Det finnes flere forskjellige typer skjønn. Felles for alle typene skjønn er at de innebærer handlingsalternativer hvor man ikke på forhånd kan si at det ene eller det andre utfallet er riktig. Det du trekker frem her er håndhevelsesskjønn, også kalt opportunitetsprinsippet. Dette prinsippet bygger på at myndighetene har adgang til å velge hvordan man vil reagere på et observert lovbrudd. Brudd på båndtvang er et bøteforhold. Det er med andre ord ikke snakk om alvorlige lovbrudd. Det er heller ikke snakk om et lovbrudd som naturoppsynet har rett eller plikt til å forfølge - noe som betyr at naturoppsynet ikke har rett til å kreve legitimasjon eller dokumentere forholdet (se naturoppsynsloven § 3 sammenholdt med § 2). Med tanke på båndtvangsbrudd er det å møte naturoppsynet i skogen omtrent som å møte på kemneren. Begge er offentlige tjenestemenn med adgang til å reagere på lovbrudd, men ikke det lovbruddet du begikk der og da. Naturoppsynet kan selvfølgelig anmelde forholdet, på samme måte som alle andre kan. Men "jeg har sett noen i skogen med en hund uten bånd - jeg vet ikke hvem damen er, jeg vet ikke hvem hunden er" er ikke akkurat det beste anmeldelsesgrunnlaget. Dette er ikke veldig praktisk, og det vil ta tid bort fra det naturoppsynet skal gjøre. Når man i praksis ikke har noen mulighet til å reagere, så er det beste man kan gjøre som oftest rett og slett å minne den aktuelle personen på hvilke regler som gjelder. Du spør om hvorfor du ikke kan vise skjønn overfor deg selv. Det er fordi det er den som har rett til å håndheve bestemmelsen som har rett til å velge om og hvordan den skal håndheves. Du har ikke rett til å håndheve båndtvang.

Fulltids lønn etter 20+-tariffsatsene er fortsatt bare ca. 340k i året. Skal ikke mye til av boligutgifter eller utgifter til ett/to barn før det likevel ikke er rom for trekk etter dekningslovens satser.

En deltidsansatt er en ansatt som ikke har en heltidsstilling, uavhengig av hvor mange faste timer vedkommende har i sin kontrakt. Hvordan dette vil slå ut for tilkallingsvikarer er langt fra sikkert - tilkallingsvikarer er på mange måter i en annen stilling enn deltidsansatte, slik at det langt fra er sikkert at utfallet blir at tilkallingsvikarer skal ha overtidsbetalt fra første time.

Det er ikke ulovlig, men i en tvangsfullbyrdelsessak vil namsmannen kunne legge vekt på at skyldneren og skyldnerens familie har tilstrekkelig sikret underhold utenom den trekkpliktige inntekten og nedlegge trekk selv om skyldneren isolert sett har inntekt under de normale grensene.

Her er den offisielle teksten på dansk. Norge opptrådte i saken. Dommen vurderer spørsmålet opp mot to regelsett, deltidsdirektivet (97/81/EF) og likestillingsdirektivet (2006/54/EF), begge er bindende for Norge. Det dommen mer eller mindre går ut på er at den slår fast at det er diskriminering av deltidsansatte når en heltidsansatt får overtidsbetalt fra første time mens en deltidsansatt må arbeide til dels mange timer før vedkommende får rett til overtidsbetaling, og at denne diskrimineringen ikke blir lovlig av å påberope seg hensynet til at arbeidsgiver ikke skal pålegge arbeidstakerne merarbeid eller hensynet til at heltidsansatte ikke skal behandles mindre gunstig enn deltidsansatte. Dommen slår også fast at dette kan være ulovlig kjønnsdiskriminering hvis ett kjønn er i vesentlig overtall blant deltidsansatte. Helsepersonell som ansettes i deltidsstilling og som pålegges mertid uten å få overtidsbetalt vil kunne påberope seg denne forskjellsbehandlingen hvis ansatte i heltidsstilling får overtidsbetalt fra første time.

Selveier sikter til hva du eier. I et borettslag (eller et boligaksjeselskap) eier du en andel i et selskap. Denne andelen har en bruksrett til en bolig. Du eier ikke boligen. Du kan ikke pantsette den (du pantsetter andelen/aksjen din). I et seksjonert sameie er det ingen tilsvarende rettslig konstruksjon mellom deg og leiligheten. Du kan pantsette den.

Arv kan kreves skjevdelt, du mener kanskje tilsvarende ved særeie? Det er i alle fall antatt av Strandbakken i note 2 til ekteskapsloven § 48 på Lovdata Pro.

Hvis arven er gitt med særeiepåbud (dette er ikke hovedregelen og krever at arvelater bestemmer det i testamente, ekteskapsloven § 48) vil disse verdiene fortsette å være særeie så lenge de kan identifiseres og ikke er forbrukt, og det samme gjelder avkastning knyttet til disse verdiene, ekteskapsloven § 49 (men ikke nødvendigvis verdistigningen, se nedenfor!). Det får imidlertid vanligvis ikke betydning, siden arv også kan kreves holdt utenfor etter reglene om skjevdeling. Mottar mannen 1mio i arv og bruker dette til å nedbetale gjeld på bolig vil han fortsatt ha 1mio i særeie-/skjevdelingsmidler. Ved en skilsmisse skal altså 1mio pluss indeksregulering fra nedbetalingstidspunktet holdes utenfor delingen. Dette ble resultatet i Rt. 2008 s. 769 - grunnbeløpet pluss indeksregulering ble holdt utenfor delingen, mens verdistigningen (også verdistigningen på boligen som stammet fra arvebeløpet) måtte deles med eksektefellen.

Veldig mye i dette innlegget er frynsegoder som ikke følger av arbeidsmiljøloven, men av tariffavtaler eller av gunstige ordninger hos den enkelte arbeidsgiver. Normalarbeidstidsordningen i stat og kommune er f.eks. 7,5 timers arbeidsdag inkludert betalt lunchpause, det vil si at man i snitt i løpet av året (altså når man tar hensyn til sommerarbeidstid og vinterarbeidstid) arbeider fra 08:00 til 15:30. Det er altså ikke slik at de som har betalt lunchtid har 40 timers arbeidsuke. Det er heller ikke slik at man har krav på fem minutter pause hver time. Arbeidstaker har krav på minst én pause hvis arbeidsdagen overstiger fem og en halv time, se arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd. Hvis arbeidsdagen er mer enn åtte timer lang skal de samlede pausene minst være på en halv time. Hvis arbeidstaker må jobbe mer enn to timer overtid skal arbeidstaker i tillegg ha ytterligere en halv times pause. Heller ikke 50 % overtidsbetaling er lovens ordning - arbeidsmiljøloven gir bare krav på 40 % overtidsbetalt - og dette er fra man har arbeidet ni timer, ikke åtte. En arbeidstaker som begynner på jobb kl. 08:00 har derfor i utgangspunktet ikke krav på overtidsbetaling før fra kl. 17:00, når han har arbeidet ni timer, med mindre han før dette tidspunktet har arbeidet mer enn 40 timer i løpet av de siste syv dager. En avgjørelse fra EU-domstolen har fastslått at deltidsansatte ikke skal diskrimineres med tanke på retten til overtidsbetalt når diskrimineringen skjer direkte eller indirekte med bakgrunn i at de er deltidsansatte. Dette vil imidlertid ikke gjelde for TS, som er heltidsansatt. EU-domstolen har ikke tatt stilling til konsekvensene av forskjellige nasjonale normer for fulltidsarbeid i lov (9t/dag eller 40t/uke) og i arbeidsavtale/tariff (7,5t/dag eller 37,5t/uke).

"Som den er"-forbehold er fra 1. januar 2022 forbudt i forbrukerkjøp. Etter avhendingslova § 3-2 har en bolig en mangel dersom "han ikkje er i samsvar med det kjøparen kunne forvente ut frå mellom anna eigedomens type, alder, og synlege tilstand". Råteskader vil normalt være mangler etter denne bestemmelsen, men ikke alltid. En eldre eiendom som er synlig slitt vil man vanligvis måtte forvente å skifte ut elementer av. Etter avhendingslova § 3-1 fjerde ledd må kjøperen selv dekke tap og kostnader ved mangler opp til et beløp på 10 000 kr. Legg imidlertid merke til at dette er et samlebeløp for alle mangler. En kjøper må altså påtale/reklamere på samtlige mangler, også de som ikke er verdt mer enn 10k i seg selv, hvis ikke vil man starte på 0,- kr hver gang. Hvis kjøper nå har en mangel på 3k og senere har en mangel på 12k kan han få dekket 5k hvis han reklamerer på begge, men bare 2k hvis han ikke reklamerer på den første mangelen han oppdager. Dette gjør det ironisk nok viktigere å reklamere på absolutt alt man oppdager. Én ulempe her er at advokatbistand regnes som en kostnad ved mangelen. Sakkyndig undersøkelse vil også legges på i egenandelen. Det er imidlertid nokså vanlig at dette dekkes av en form for kjøperforsikring. Man kan altså komme i den posisjonen at kjøperen får dekket hele mangelen sin fordi det dras på 10k i advokatkostnader (som kjøperen uansett ikke ville måttet dekke, men som kreves dekket av selger).

For at en person skal bli skyldig inkassoomkostninger må det være iverksatt inkasso overfor den personen. Hvis person A ikke betaler et krav vil samskyldner B-J være pliktig til å betale kravet og rentene, men det er A alene som er ansvarlig for inkassoomkostningene i den inkassosaken som er opprettet for A. B-J kan bare holdes ansvarlig for de inkassoomkostningene som påløper når/hvis det blir iverksatt inkasso overfor B-J. Normalen i inkassobransjen, såvidt jeg vet, er at inkassovarsel sendes ut til samtlige samskyldnere.