krikkert

En mobiltelefon fortsetter å være "radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett" selv om kommunikasjonsfunksjonen midlertidig er skrudd av.

Tipper det er som hos oss i advokatbransjen. Du kjenner noen som fikser det.

I hvilken grad ADHD gjør deg ute av stand til å fungere (umedisinert) varierer gjennom livet. Kall det symptomtrykk, kall det funksjonssvikt, kall det funksjonsnivå. Diagnoser er arbeidsverktøy, ikke enkeltvedtak. Diagnoser er ikke gyldige eller ugyldige, de er riktige eller feil, og de kan være riktige eller feil på tidspunktet de settes eller det kan vise seg i etterkant at de er riktige eller feil. Det relevante spørsmålet når man vurderer årsakssammenheng er: Hvis man tenker skaden bort, ville du da vært i jobb? Ville du vært i jobb hvis ADHD hadde blitt diagnostisert til rett tid?

Dette er ikke det groveste bruddet på god forretningsskikk i bankvirksomhet jeg har lest om. Dette er ikke en gang det groveste bruddet jeg har lest om denne uka. 350 000,- kr er ellers ikke høyt nok til at det i seg selv burde vekke mistanke (FinKN-2011-420 la til grunn at 530k i 2011-penger ikke var høyt nok gitt klagers økonomiske situasjon). Praksis fra nemnda legger til grunn at selv positiv dokumentert kunnskap om spillavhengighet i høyden, hvor ett eksempel er at klageren selv har bedt om kredittsperre begrunnet i spillavhengighet, har gitt 50 % lemping (FinKN-2021-1236, FinKN-2025-658). I høyden kan du forvente 50 % lemping, og det forutsetter at du kan dokumentere positiv kunnskap hos banken.

ADHD er medfødt. Funksjonssvikt som følge av ADHD er ikke medfødt men varierer gjennom livet. Diagnoser fører ikke til arbeidsuførhet, (tap av) funksjonsevne gjør.

Ditt overforbruk av medisiner er ikke i seg selv en pasientskade slik dette er definert i pasientskadeloven § 1. Manglende kontroll med forskrivningen kan være en pasientskade, men det forutsetter at overforskrivningen har vært uforsvarlig. Her er det naturligvis en forskjell på om din normaldøgndose er nederst eller øverst på skalaen, om det er depottabletter eller ikke, osv. Som nevnt i et innlegg over vil det også være utfordrende å påvise årsakssammenheng -- det er ikke nok at behandler ved DPS skriver i journalen at vedkommende mener det er årsakssammenheng. Til spørsmålet om bankens ansvar, dette kommer an på hva banken visste. Det virker som om du har blandet datoene - du oppgir gamblingflagging i oktober 2025 men at refinansiering ble innvilget flere måneder før. Vanligvis dekkes denne typen konflikter av rettshjelpsdekningen i innboforsikringen.

Trygderetten og NAV legger til grunn at din helsetilstand var så alvorlig før du fylte 26 år at du kvalifiserte for "ung ufør". Det sier da seg selv at en forsinkelse som begynte fra du var 27 år ikke kan ha hatt noen sammenheng med noe inntektstap - da forsinkelsen begynte hadde du allerede vært alvorlig syk (i trygderettslig forstand) i ett eller flere år. Hvis du blir lam fra nakken og ned i 2025, du får en infeksjon i 2027 og denne leder til at du må amputere armen i 2029, så er det ikke feilbehandlet infeksjon som er årsaken til at du ikke står i 100 % stilling. Armen din kunne ikke vært i jobb i 2027 heller.

Så du har fått den høyere minsteytelsen for unge uføre på feil grunnlag, du har gitt avkall på denne slik at du nå mottar bare ordinær minste uføreytelse, og NPE nekter å dekke differansen fordi de mener at du skulle ha beholdt "ung ufør"-fordelen?

Hvis USA erklærer at de ikke kommer til å innfri statsobligasjonene ved forfall (eller på annen måte indikerer at de ikke vil respektere forpliktelsen til å betale renter av dem, f.eks.) vil verdien av dem synke som en stein. Dette vil gjøre obligasjonene usalgbare. Hvis man kombinerer det med å begrense retten til å saksøke den føderale staten for å få oppfyllelse (amerikansk rett, i motsetning til norsk rett, bygger på prinsippet om at du ikke kan saksøke staten med mindre staten samtykker) gjør man dermed i praksis statsobligasjonene ganske verdiløse. Man kan også innføre forskjellige former for føderal formuesskatt eller kildeskatt på utbytte/gevinst som tar sikte på å ramme utenlandsk eierskap i amerikanske statsobligasjoner og aksjer. Eller rett frem konfiskere eller nasjonalisere eierskap.

Dersom NAVs trygdeopplysninger indikerer at utfallet ikke ble påvirket av den sviktende behandlingen, så kan det innebære at det ikke er noen årsakssammenheng mellom behandlingssvikt og et tenkt/beregnet større økonomisk tap. Hvis man for eksempel tenker seg at A ble syk i år 1 og fikk uføretrygd i år 7, og denne uføretrygden var høyere enn tidligere ytelser. I år 6 fikk han en diagnose som han skulle fått i år 3/4. Her kan man tenke seg et økonomisk tap tilsvarende to/tre års høyere uføretrygd. Avhengig av de konkrete opplysningene kan det tenkes at han uansett ikke ville fått uføretrygd før i år 7 selv om diagnosen ble stilt i år 3/4, fordi det er andre kriterier i tillegg til avklart sykdom som må være oppfylt - for eksempel vilkåret om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak i folketrygdloven § 12-5 og varighetskriteriet i folketrygdloven § 12-7. Dette er bare et tenkt eksempel, men det illustrerer hvordan kravet om årsakssammenheng virker.

Pasientskadenemnda har bare publisert anonymiserte vedtak på Lovdata frem til 31. oktober 2025, og det ferskeste ADHD-vedtaket er fra 4. september 2025. Jeg antar at vedtaket ditt er av nyere dato enn dette. De alminnelige regler om påregnelig og adekvat årsakssammenheng gjelder også i pasientskadesaker. Det vil si at det økonomiske tapet må ha oppstått som følge av pasientskaden, og det økonomiske tapet må være en naturlig følge av pasientskaden. Norsk rett bygger på at alle nødvendige årsaker til en skade er erstatningsbetingende, men man kan se bort fra lite vesentlige elementer. Det at det også finnes andre årsaker til skaden er altså ikke befriende med mindre disse andre årsakene er så dominerende at den skadevoldende hendelsen er lite vesentlig.

Ikke helt. Det Pasientskadenemnda skal ta stilling til er om du er blitt feilbehandlet, det vil si om sykehuset etter den kunnskapen sykehuset hadde om deg på det tidspunktet og etter beste medisinske praksis på det tidspunktet de begikk feil. Etterpåklokskap skal det ikke legges vekt på (HR-2017-687-A), og det er rom innen pasientskadeordningen for å gjøre feil som ikke utløser erstatning. Pasientskadeordningen er ikke et rendyrket objektivt ansvar. Det at man i ettertid ser at en annen diagnose er riktig betyr ikke at det var feilbehandling å stille den første diagnosen, ei heller at det er feilbehandling at en diagnose ikke er stilt tidligere. Dette får nemnda tilslutning for i domstolene, for eksempel Frostating lagmannsretts dom 31. mai 2023 (LF-2023-6088) hvor spørsmålet var om pasienten skulle vært diagnostisert med Asperger i 2001/2002 på BUP i stedet for i 2008. I den saken kom retten til at det ikke var noen svikt, og at helsevesenet hadde gjort det som var rimelig å forvente av dem både i 2001/2002 og i et mellomliggende opphold i 2006. Når du skriver at nemnda skriver at du var "preget av andre psykiske lidelser og hadde problemer med å fullføre både utdanning og arbeid i lang tid før forsinkelsen", så fremstår ikke det som at nemnda forsøker å si at du ikke hadde ADHD. Slik jeg forstår nemnda, filtrert gjennom din gjengivelse, så sier nemnda at selv om det ble gjort feil, så er ikke feilen i strid med god medisinsk praksis. Men dette blir ganske usikker synsing. Skal man analysere et nemndsvedtak må man ha tilgang på vedtaket, som sagt.

At de bruker skaden for å begrense erstatningen for skaden er din tolkning av hva som har skjedd basert på din lesning av vedtaket. Det er ikke mulig å sjekke om denne tolkningen stemmer uten å se vedtaket.

Klageordningen er til for å kunne argumentere mot Norsk Pasientskadeerstatnings feil. Rettsvesenet er til for å argumentere mot Pasientskadenemndas feil. Hvis alle forvaltningsordninger var feilfrie hadde vi hverken hatt behov for klageinstanser eller domstoler.

Hvis du skal bestride dette må du ta ut søksmål. Du må enten slå deg til ro med vedtaket eller angripe det, det er de to alternativene du har. Litt av ulempen med at klagesaker avgjøres av en nemnd er at sekretariatet kan ikke gi noen mer fullstendig begrunnelse eller forklare nemndas vedtak, fordi sekretariatet er ikke nemnda. Fra et rettslig standpunkt er det derfor riktig at sekretariatet ikke skal forklare nemndas vedtak. Vedtaket skal være selvforklarende, hvis det ikke er det, så er rettsmiddelet å gå til søksmål. Hvis du ønsker en forklaring av vedtaket må du ta med deg vedtaket til en advokat, gjerne en som er kyndig innen personskadeerstatning. Man må lese kildedokumentet for å forklare det. Man kan ikke forklare et kildedokument når dokumentet er filtrert gjennom din forståelse av det, fordi du nettopp trenger hjelp med å forstå. Det blir som å skulle fortelle noe om hva en væske er når væsken er filtrert gjennom et ukjent filter. Ja, denne væsken er svart, men om det er kaffe eller motorolje, og hva den opprinnelig var...