krikkert

Kravet for å heve en leieavtale ved overtakelse er at det foreligger en forsinkelse eller mangel som utgjør vesentlig mislighold av leieavtalen, jf. husleieloven § 2-12. "Vesentlig mislighold" er en sammensatt vurdering som i bunn og grunn handler om hvorvidt det er urimelig å forvente at du er bundet av kontrakten ut oppsigelsestiden. Heving er et unntak - det skal ikke være lett eller kurant å gå fra en avtale. Støvlus, slik de er beskrevet hos Folkehelseinstituttet, vil normalt ikke utgjøre et vesentlig nok kontraktsbrudd til å være grunnlag for heving. Støvlus vil kunne være en mangel, men ikke alltid. Det vil avhenge av mengden støvlus. Siden det ikke er grunnlag for heving her vil du være skyldig husleie frem til oppsigelsestiden løper ut (hvis du sier opp) eller til kontraktsperioden er utløpt (hvis du har en uoppsigelig leieavtale).

Loven har ingen definisjon av "friareal", men du tenker kanskje på fellesareal. Retten til fellesareal følger av eierseksjonsloven § 25 første og annet ledd: I tillegg kan sameiet fastsette ordensregler for bruk av fellesarealer etter eierseksjonsloven § 28. Disse kan presisere hvor grensene går for "skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte".

Domstolsadministrasjonen publiserer årlig statistikk. Lagmannsrettene mottar årlig ca. 1700-1800 anker over tingrettenes dommer i sivile saker og ca. 1300-1500 anker over tingrettenes kjennelser/beslutninger, mens tingrettene avgjør ca. 12000-13000 saker. Ikke alle saker får sin avslutning ved dom (hvis saken avsluttes på formelt grunnlag eller via forlik avsluttes saken ved avvisnings-/hevingskjennelse) og ikke alle kjennelser er materielle kjennelser som avslutter saken (bevistvister avgjøres f.eks. ved kjennelse), så tallene er ikke uten videre helt sammenlignbare. Men at ca. 20 % av tingrettenes sivile dommer ankes virker riktig. Det blir fra tid til annen publisert artikler om medholdsprosent, men jeg vet ikke om det er publisert statistikk om det. Å spørre Domstolsadministrasjonen er nok første skritt.

Ja. Det står også under 15 at gebyret er 2 % i slike tilfeller.

Man kan se dette som et forbehold. Man kan også se det som at du nå må avbestille. Det følger av bustadoppføringslova §§ 52 til 54 at en forbruker kan avbestille boligbygging. Ved avbestilling kan man avtale avbestillingsgebyr eller normaltapserstatning, alternativt kan man følge lovens regler. Lovens regler er at entreprenøren har krav på betaling for arbeid som er utført, og dekning av økonomisk tap (herunder fortjenestetap). Hvis man har avtalt avbestillingsgebyr, som i NS3425, skal denne være i rimelig samsvar med det lovens hovedregel ville gitt av rettigheter. Loven har unntak fra reglene om plikt til å betale, i § 52 fjerde ledd (som også gjelder i avbestillingsgebyrtilfeller): I NS3425 er dette regulert i punkt 15. Du må nok forvente å måtte betale. Du kan argumentere for at den offentligrettslige behandlingen var en hindring som både lå utenfor din kontroll, som det ikke var rimelig å forvente at du regnet med, og at du heller ikke kunne unngått eller overvunnet følgende av den. Men det er en utfordrende argumentasjon å vinne frem med: du visste at det var LNF-areal og at du var avhengig av dispensasjon for å få bygge.

For at inntekter fra utleiedel skal telle med må det være sikre inntekter - det vil si at du må ha en leieavtale med noen allerede.

1) Eierkreditor kan gå til domstolene og namsmyndighetene og overta deler av selskapets fordring (utleggspant i fordringen), på samme måte som en annen kreditor kan gå til namsmyndighetene og overta deler av en arbeidstakers lønn (utleggstrekk i lønn). Selskapet kan også frivillig overlate/gi bort/selge hele eller deler av fordringen sin til en kreditor som oppgjør for gjeld. Reklamasjonsansvar følger firmaet, ikke fordringen. Hvem som får pengene er ikke relevant. Avvikles firmaet vil aksjonærene bli ansvarlige for udekket reklamasjonsansvar begrenset til det beløp de har fått utbetalt fra firmaets likvidasjon. Styret kan også holdes erstatningsansvarlige i en viss utstrekning. 2) For at et selskap skal slå seg selv konkurs må det være insolvent, dvs. at det ikke kan betale regningene sine. Det hører under styret(s flertall) å begjære et selskap slått konkurs, men tingretten prøver om alle vilkårene er oppfylt. Det er de ikke slik du beskriver saken - selskapet har et sikret krav som dekker utestående. To tredjedeler av eierne kan vedta å oppløse selskapet uavhengig av om selskapet er konkurs eller ikke. Ved en slik oppløsning skal all gjeld i firmaet dekkes og all formue deles ut til eierne. Dette inkluderer kundefordringen. Den må enten omgjøres i penger og pengene deles ut, eller deles ut som den er (i praksis slik at aksjonærer/kreditorer blir sameiere i fordringen). 3) Ja. Hvis selskapets eneste kreditor samtykker i at gjelden ikke trengs å betales tilbake med én gang, så er selskapet ikke insolvent, og konkurs kan ikke åpnes.

Bestemmelsen sier "å utnytte noen psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming". I utgangspunktet omfatter dette alle diagnosene innenfor spekteret psykisk helse, både varige og midlertidige. Men det må være en psykisk lidelse som etter sin art lar seg utnytte, og situasjonen som helhet må ligne på en utnyttelsessituasjon. ADHD og autisme regnes begge som psykiske lidelser etter denne bestemmelsen, men de vil normalt mangle utnyttelsessårbarheten som er et krav for å bedømme seksuell omgang etter straffeloven § 295. Her vil naturligvis lidelsens styrke spille inn. Høygradig ADHD med sterk impulssvikt vil antagelig kunne kvalifisere, og moderat til alvorlig autisme (hvor personen med autisme blir lurt til å tro at seksuell omgang (i situasjonen) er en sosial forpliktelse, f.eks.)).

AAP-mottakere er ikke vernet av likestillings- og diskrimineringsloven som AAP-mottakere. De kan være vernet på grunn av funksjonsnedsettelser, men det er et annet forhold enn hvorvidt de er AAP-mottakere.

Utlånsforskriften § 5 om betjeningsevne sier i utgangspunktet ingenting om inntektens art: "§ 5.Betjeningsevne Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens samlede gjeld, men slik at finansforetaket uansett skal legge til grunn en rente på minst 7 prosent. Vurderingen av kundens betjeningsevne skal være basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen. Ved fastrentelån skal renteøkningen beregnes på grunnlag av det beløp som etter nedbetalingsplanen er utestående ved utløpet av fastrenteperioden." Kjennetegnet med arbeidsavklaringspenger er imidlertid at det er en inntekt med en fast tidsgrense. Arbeidsavklaringspenger gis i inntil 5 år etter folketrygdloven § 11-12. Et boliglån har en løpetid på inntil 25 år.

Du forutsetter at vedtektene er brutt.

Nei. Men måten kan være ulovlig.

Jeg mistenker at dette rett og slett ikke er en skade. En skade er en ytre påvirkning av en gjenstand slik at dennes evne til å fungere blir nedsatt. Når det er snakk om svikt i gjenstanden selv er dette vanligvis ikke en skade i forsikringsrettslig terminologi - ingen ytre påvirkning. Bremsene dine slutter å fungere når bremseklossene er slitt ned også, men dette er heller ingen skade (i tillegg til at det også er eksplisitt unntatt under punktet slitasje).

Taper du betaler du mer.

Ved bruk av angreretten har den næringsdrivende en begrenset rett til å redusere sin tilbakebetalingsplikt på grunn av verdiforringelse, se angrerettsloven § 25 tredje ledd. Forbrukeren må her erstatte unødvendig verdiforringelse. Du beskriver at varen er montert, men ikke mer. Da er det ikke grunnlag for erstatning for verdireduksjon, håndteringen har vært nødvendig for å fastslå varens art, egenskaper, og funksjon. Hvis kjøpet er hevet vil den næringsdrivende ikke kunne kreve verdireduksjonsfradrag i situasjoner som du har beskrevet, se forbrukerkjøpsloven § 51. Hvis du hverken har angrerett eller rett til å heve, så er adgangen din til å returnere tingen og få igjen kjøpesummen betinget av selgers villighet til å reversere avtalen frivillig. For dette kan selgeren stille de vilkår de måtte ønske så lenge de er rimelige og i tråd med god forretningsskikk. Jeg kan ikke se at en verdireduksjon på mellom 300 og 900 kr er urimelig eller ikke i tråd med god forretningsskikk. Utgangspunktet er at butikken har levert deg ca. 18000 kr i varer (summen av demoplatetoppen og ny platetopp) for å oppfylle kjøpsavtalen med deg. Kjøpsavtalen er nå under forutsetningene her oppfylt. Forventet utsalgsverdi er ca. 11500 kr, hvis de får fikset den defekte platetoppen slik at de kan selge begge, og ca. 5800 kr hvis de bare får solgt den nyeste som demovare. I dette perspektivet går butikken på et tap på mellom 6k og 12k. Du kunne vært belastet med mye mer uten at det hadde vært urimelig eller dårlig forretningsskikk.