krikkert

Kjøp av tilgang er etter min oppfatning straffbart som forsøk på bruk.

Hvis du leser det du selv siterer fra straffeloven § 203 første ledd så er ikke besittelse av dekodingsinnretning alene straffbart. Straffbarhetsvilkårene er: 1) Taps- eller fortjenesteforsett (det vil si at du må vite at den aktuelle handlingen fører til fortjeneste for deg eller noen andre eller tap for noen andre) 2) En handling som omfattes av alternativene fremstilling, innførsel, distribusjon, salg, markedsføring, utleie/utbredelse, besittelse, installasjon, bruk, vedlikehold, eller utskifting av dekodingsinnretning 3) Handlingen i nr. 2 må ha ført til at du eller noen andre får uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste - eller at du har forsøkt å få tilgang til en vernet formidlingstjeneste, siden forsøk er straffbart. Så ja, jeg har en dekodingsinnretning. Men jeg hverken bruker eller forsøker å bruke den til å få uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste. Jeg rammes derfor ikke av straffeloven § 203.

Du leste kanskje ikke hele bestemmelsen. Den rammer utstyr og programvare som er tilpasset for å gi tilgang til en vernet formidlingstjeneste alene eller sammen med andre hjelpemidler. Definisjonen er (Ot.prp.nr. 51 (2000-2001) s. 19) eksplisitt laget så vid at den omfatter utstyr med lovlige og ulovlige bruksområder nettopp fordi man ikke skal kunne unngå straffansvar på denne måten. Hvis du tilpasser mobiltelefonen din slik at den gir deg tilgang til en vernet formidlingstjeneste, enten alene eller sammen med annen programvare/utstyr, så har du gjort mobilen din til en dekodingsinnretning. På samme måte som at den blir et trakasseringsinstrument (og kan inndras fordi den brukes til straffbare handlinger) hvis du bruker den til å filme småjenter i dusjen.

Hvorfor skulle det ikke være en dekodingsinnretning etter straffeloven § 203 tredje ledd?

Dekodingsinnretning er definert i § 203 tredje ledd som "teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet formidlingstjeneste". Det får ingen betydning om formidlingstjenesten er kryptert. Kravet for at det skal være en vernet formidlingstjeneste er (bestemmelsens fjerde ledd bokstav a) at tjenesten "teleformidles elektronisk på forespørsel fra den enkelte tjenestemottaker" og at "tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot betaling".

At det begås kriminalitet er et problem, men det problemet løses ikke ved å føre saker i retten uavhengig av om bevisene holder.

Saken skal henlegges hvis påtalemyndigheten ikke har rimelig utsikt til å vinne den. "Kamera/bilde bevis og gode vitner" gjør ikke en sak til en vinner. Dette er litt som å hevde at "jeg så fyren, så det er kjent gjerningsperson". Nei, det er ikke det. Blir simpel vinningskriminalitet nedprioritert? Ja, så absolutt - fordi mye vinningskriminalitet blir anmeldt primært fordi forsikringsselskapene krever det (og det igjen er et krav fordi det oppleves mye mer straffbart å lyve til politiet enn å lyve til forsikringsselskapet). Men ikke innbill deg at det er spesielt høy kvalitet på mye av anmeldelsene.

Henlegger de alt annet? Jøss, det må jeg fortelle kollegene mine som stort sett sitter i retten og forsvarer folk politiet har tatt ut tiltale mot. Blivakker-sitatet er heller ikke "fått saken servert på sølvfat". En under middels oppegående forsvarer klarer å få til en frifinnelse på det materialet - og hvis det ikke er rimelige utsikter til at påtalemyndigheten vil vinne en straffesak så skal saken henlegges.

Utgangspunktet er at eiendomsretten til fast eiendom strekker seg så langt opp i lufta som eieren kan nyttiggjøre seg eiendommen (som er grunnen til at du kan nekte naboens tårnkran å veive motvekta over din tomt, men du kan ikke nekte SAS å fly over den). Det du mest sannsynlig kommer til å finne er imidlertid at nettselskapet enten gjennom avtale eller ekspropriasjon har skaffet seg rett til å strekke ledning over eiendommen din. At det ikke er tinglyst er ikke nødvendigvis frigjørende for deg - ledningen er svært synlig, og rettigheten faller da inn under tinglysingsunntaket "dette burde du som kjøper skjønt" (tinglysingsloven § 21). At det ikke er tinglyst på din eiendom er ikke nødvendigvis hele historien - hvis eiendommen din ble skilt ut etter at ledningene ble satt opp første gang kan det fint være at heftelsen bare ligger på utskillende eiendoms grunnboksblad.

At fristen for å protestere er oversittet får kun betydning for retten til å påberope seg at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet eller at den vil virke urimelig (altså at den er "i strid med loven her", etter husleieloven § 9-8). En utleier som lyver om oppsigelsen kan ikke påberope seg § 9-8 som beskyttelse for sin løgn. Om det lønner seg å forfølge er mer tvilsomt. Da må du se på det økonomiske tapet ditt - er det mindre enn 10k er det nesten mer plunder og heft enn det er verdt å styre med forliksråd og rettsgebyrer, skal du opp i tingretten bør du ha et krav på over 50k (eller en veldig god innboforsikring som dekker advokatkostnadene).

"Rent hypotetisk", hvis man eier en dedikert utleieleilighet (det vil si at man ikke kan påberope seg midlertidig utleie av egen bolig) og man ønsker å stå friest mulig til å avslutte et leieforhold, så må man inngå tidsbegrensede leieavtaler. I utgangspunktet så er det slik at man kan ta inn ganske mange forskjellige forpliktelser for leietaker i leieavtalen, fordi det ikke er noe egentlig minstekrav for at noe blir ansett som "mislighold av leieavtalen" og dermed lovlig oppsigelsesgrunn etter husleieloven § 9-5 annet ledd bokstav c. Det skal ellers ikke veldig mye til for at utleier har en saklig grunn etter bokstav d (i RG 2009 s. 1539 ble røyking innendørs til tross for anmodning om å frastå fra det, selvmordstrusler som medførte utrykninger, og andre forhold ved leietakers oppførsel ansett som saklig grunn til oppsigelse; i LA-2018-113746 var utleiers ønske om å bevare et godt forhold til naboene leietaker trakasserte saklig grunn) - vernet for leietaker ligger i husleieloven § 9-8 annet ledd om at en oppsigelse skal settes til side hvis retten(/HTU) finner at oppsigelsen vil virke urimelig overfor leietaker. Dette kravet om at en oppsigelse, for å stå seg i Husleietvistutvalget, må være rimelig er ikke noe man egentlig kan verne seg mot gjennom å ta inn ting i husleieavtalen, fordi rimelighetsvurderingen er en helhetlig vurdering av hvordan situasjonen vil virke på domstidspunktet - altså ikke på tidspunktet hvor de oppsigelsesverdige handlingene skjedde, ikke på oppsigelsestidspunktet, men på avgjørelsestidspunktet.

Falsk begrunnelse for oppsigelse vil normalt kunne gjøre oppsigelsen ugyldig. Man kunne hypotetisk sett se for seg vinningsavståelse (det vil si at utleier må gi fra seg merfortjenesten knyttet til at han fikk leid ut til høyere pris) eller tapsdekning (utleier må dekke den merleien/merkostnaden dere har for å leie et annet sted). Bevissituasjonen er ikke nødvendigvis spesielt vanskelig. Dra sønnen inn i vitneboksen og grill ham på planene hans. Husleietvistutvalget behandler ikke erstatningssaker, så et slikt krav må inn i forliksrådet/tingretten.

Er denne tomannsboligen et seksjonert sameie, et borettslag, eller en annen juridisk konstruksjon?

Du har bare en viss kvote "mistet pass" i løpet av en gitt tidsperiode (tre ganger over ti år) før du risikerer å rett ut bli nektet flere pass, og det følger av Politidirektoratets passrundskriv at du skal avkreves en grundig forklaring på et tapt pass - "tapt under flytting" er ikke godt nok, og det at du "finner det igjen" fjerner ikke betydningen av tapsmeldingen fordi du har oppbevart det uforsvarlig nok til at du ikke visste hvor det var.

Mmm, og så finner man seg bare et skilt som ligner på eget og sier at "nei, jeg tastet inn det skiltnummeret ved en feil".