krikkert

Det følger av folketrygdloven § 12-3 at for å fortsette å motta uføretrygd må man opprettholde medlemskapet sitt i folketrygden (i praksis fortsatt være bosatt i Norge). Hvis medlemskapet i folketrygden opphører, opphører også uføretrygden. Siden du ikke har 20 års trygdetid kan du ikke ta med uføretrygden til utlandet. Når du har 20 års trygdetid, eller hvis du flytter til et land vi har trygdeavtale med, så kan du eksportere uføretrygden. "Ung ufør"-ytelsen kan ikke eksporteres. Det betyr at hvis du skal eksportere uføretrygden så mister du "ung ufør"-minsteytelsen og denne erstattes av en ordinær minsteytelse. Man kaller ofte "ung ufør" en tilleggsytelse. Årsaken til dette er at før 2015, da det het uførepensjon, var "ung ufør" en ordning som ga tilleggspensjon. Fra 2015 er det imidlertid bare snakk om to forskjellige nivåer av minsteytelsen, slik at det ikke egentlig er noen tilleggsytelse lenger.

Sykemeldingen er også dokumentasjon på sykefraværet, slik at det forhindrer arbeidsrettslige sanksjoner (advarsel osv) og erstatningsansvar for skoft (å gå fra arbeidsforholdet uten å arbeide ut oppsigelsestiden). Så den må leveres, men det er ingen harde frister å forholde seg til utenom reglene som gjelder for det å få sykepenger.

Opptjeningstiden må være oppfylt på første dag av sykemeldingen.

Man skiller mellom rett til sykepenger fra folketrygden og rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Dette er to uavhengige ordninger. Man kan ha rett til sykepenger fra folketrygden men ikke arbeidsgiver, rett til sykepenger fra arbeidsgiver men ikke folketrygden, rett til sykepenger fra begge, eller ikke rett til sykepenger fra noen. For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver må du ha vært ansatt i minst fire uker. Dette er lovens utgangspunkt. Oslo kommune har i sin tariffavtale § 4.1.1 rett til sykelønn fra dagen man tiltrer stillingen, men dette gjelder ikke for arbeidstakere som mottar fulle folketrygdytelser. AAP er en "full folketrygdytelse", slik at slik jeg forstår Oslo kommunes tariffavtale vil du ikke ha krav på sykepenger fra arbeidsgiver før lovens opptjeningstid (fire uker) er fullført. Plikten til å levere sykemelding til arbeidsgiver følger av folketrygdloven § 8-18 tredje ledd: Du må altså levere sykemeldingen innen tirsdag 21. mai (første virkedag etter fristens utløp). Hvis det er mulig å levere en fysisk kopi så regnes det å være mulig for deg å ha levert sykemeldingen, selv om den elektroniske ikke kan leveres. Konsekvensen av å ikke levere er at sykepengene faller bort frem til erklæringen leveres.

Ja.

Du ønsker også at andre skal løse problemene dine gjennom kvoteringsprogrammer. Reduksjon av innvandring og statsborgerskapsbrev er en form for kvotering. Hvor ligger forskjellen igjen, her?

Grunnytelsen er minsteytelsen på 2,28G / 2,48G. Tilleggsytelsen er differansen opp mot minsteytelsen for unge uføre, som er 2,66G og 2,91G. Emigrerer du vil ny minsteytelse bli 2,28G/2,48G (eventuelt med avkortning for kort trygdetid hvis det er aktuelt).

Ah, beklager, jeg trodde du hadde en viss innsikt i sammenhengen mellom ordene. Det er nemlig ikke slik at disse to ordene er fullstendig uten sammenheng med hverandre. Det ene er avledet av det andre. Venstresiden innbiller seg en offerrolle og hevder at de "beskriver nøyaktig hva som skjer". Det gjør du også. Forskjellen ligger i hvem du synes er offer.

Av ca. 40k nye statsborgerskap er det omtrent halvparten som har europeisk eller nordamerikansk statsborgerskap fra tidligere av. (Og nei, det Nasjonalisten beskriver er ikke kolonisering - i alle fall ikke slik Store Norske Leksikon definerer kolonialisme. Som så veldig vanlig både på den ekstreme venstreside og den ekstreme høyreside er det en utrolig trang til å identifisere seg som et offer for grusomme krefter.)

AAP er ikke dagpenger, med ett unntak. Det å si opp stillingen din får i utgangspunktet ikke konsekvenser for AAP (eller uføretrygd), med mindre du har "AAP som dagpengeerstatning" (etter folketrygdloven § 11-17). Men å si opp en stilling som gjør deg syk ville ikke betydd at du hadde fått forlenget ventetid eller bortfall av dagpenger, så heller ikke denne kategorien AAP ville blitt påvirket.

Et krav, uavhengig av hvem du sender det til, skal være godt nok beskrevet til at mottakeren kan ta stilling til om vedkommende er pliktig til å betale. Det vanlige er å begynne prosessen med nærmere "saklig oppsummering", hvor du poengterer hva som er skjedd, hva som er skaden, og hvorfor motparten er ansvarlig. Så, når uenigheten krystalliserer seg, begrunne nærmere på de punktene man er uenige om. Det kan for eksempel tenkes at man er enige om hva som har skjedd, men ikke om hvem sitt ansvar det er. Da er det veldig greit å ikke ha kastet bort masse tid på å beskrive grundig hva som har skjedd.

Ja. Når lovgivning bruker begrepet "møte" så må man være fysisk til stede samtidig. Elektroniske løsninger krever unntakshjemmel. Pandemiregelverket ga unntakshjemler, men det er ikke gjort varige endringer i sameigelova.

Én time i hovedforhandling skal dekke alt nødvendig for- og etterarbeid. Som nevnt tidligere, det er som å få én time og et kvarter på alt av lese- og forberedelsesarbeid per time eksamen. Når staten ønsker å straffe deg plikter staten å betale for ditt forsvar. Det sier seg da selv at "kriminelle nesten har klippekort" i straffesaker. Det har den vanlige mannen i gata også, når han blir tiltalt for noe som kan føre til ubetinget fengsel. Alle advokater får like mye salær for straffesaker, fra Elden til en blodfersk 25-åring med så fersk bevilling at blekket ikke er tørt. Man får anke en sak én gang (unntaksvis to). Det er det den offentlige rettshjelpen dekker. Skal du ha rettslig bistand til gjenopptak eller lignende er du avhengig av å kunne betale selv, eller at advokaten er villig til å jobbe gratis. Velkommen til hvorfor advokatene nå streiker flere år på rad. Det er flere feil og mangler med den offentlige rettshjelpen. Og alle disse feilene og manglene gjør at prisene må dekkes inn av de som kan betale for seg, det vil si markedet.

Ikke i det hele tatt. Det er poenget jeg tar opp. Prisen på testamenter er prisen i et fritt marked - og denne prisen bestemmes blant annet av at veldig få har behov for testamentet (etterspørselssiden er lav), de enkleste testamentene kan utformes via malverk man får utdelt gratis (etterspørselssiden har høyere krav pga. mer kompliserte situasjoner), og advokater som praktiserer innen fri rettshjelpsområdene (barnesaker, straffesaker, osv) må prise inn den tapsbringende rettshjelpspraksisen i sin øvrige virksomhet - da blir prisene for alt annet høyere. Vel, stykkprisen er knyttet opp til antall timer advokaten er i hovedforhandling. Det er ikke advokaten som fastsetter når og hvor lenge hovedforhandlingene skal vare - det er tingretten.

Alternativ #2 krever i utgangspunktet bare å fylle ut et standardskjema fra Kartverket. Alternativ #3 bør man sette opp en ordentlig låneavtale for. Med mindre man har gjort dette før kan en advokat være god hjelp, men det kan også en bank.