Swafty Skrevet 24. desember 2010 Skrevet 24. desember 2010 kjæresten min kaller meg søt og skjønn ganske ofte Men hun sier jeg har typiske "liten gutt trekk" i ansiktet Vil heller bli kalt barsk og kjekk! 1
ChrML Skrevet 24. desember 2010 Skrevet 24. desember 2010 OhmygodOhmygodOhmygodOhmygod. Kun fire timer til jeg kan holde rundt dama igjen! <3 Du er jævla heldig som har en dame å holde rundt. skaff en? Et par turer på byen i ny og né øker sjangsene betraktelig Rart med det . Mange ser ut til å tro at de kommer stormende inn på gutterommet.
Neppe Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Hater når jeg faller for en der forhold ikke er mulig. Gjør ikke du alltid det?
Gavekort Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Jeg føler på en måte at jeg har gitt opp å lete etter en partner. Jeg har aldri hatt et skikkelig kjærlighetsforhold. Jeg har vært på stevnemøter et par ganger før, men ettersom skole og dårlig erfaring tar over, så gir jeg mer eller mindre opp. Problemet er i hovedsak den dårlige erfaringen. Jenter er rett og slett ingen interesse for meg. Jeg er ikke homofil, jeg er ikke aseksuell, og jeg er ikke en gretten, sjåvinistisk surpromp. Jeg ser bare en partner som en belastning inntil jeg faktisk finner noen jeg liker, og det gjør jeg aldri. Så inntil jeg forelsker meg, eller det kommer noen som jeg liker, så kommer jeg til å forbli singel. Ja, jeg vet at jeg ikke kommer til å finne noen før jeg går å møter noen. Men da får jeg heller vente litt lenger. Dårlig erfaring har jeg fått av jenter jeg kjenner, har kjent eller pleide å gå ut med, de er rett og slett utenkelige som partner. Jeg hater det klisjé-fylte, bamsemums-forholdene som er ute og går. Jeg vil aller helst bare ha noen å være glad i, uten å gjøre det til en hollywood-film. Jeg skriver dette fordi det kanskje kunne være av interesse for noen av dere, eller for å finne ut om jeg er alene.
Ballus Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Hater når jeg faller for en der forhold ikke er mulig. Well, don't do it.
Liquidkey Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Jeg føler på en måte at jeg har gitt opp å lete etter en partner. Jeg har aldri hatt et skikkelig kjærlighetsforhold. Jeg har vært på stevnemøter et par ganger før, men ettersom skole og dårlig erfaring tar over, så gir jeg mer eller mindre opp. Problemet er i hovedsak den dårlige erfaringen. Jenter er rett og slett ingen interesse for meg. Jeg er ikke homofil, jeg er ikke aseksuell, og jeg er ikke en gretten, sjåvinistisk surpromp. Jeg ser bare en partner som en belastning inntil jeg faktisk finner noen jeg liker, og det gjør jeg aldri. Så inntil jeg forelsker meg, eller det kommer noen som jeg liker, så kommer jeg til å forbli singel. Ja, jeg vet at jeg ikke kommer til å finne noen før jeg går å møter noen. Men da får jeg heller vente litt lenger. Dårlig erfaring har jeg fått av jenter jeg kjenner, har kjent eller pleide å gå ut med, de er rett og slett utenkelige som partner. Jeg hater det klisjé-fylte, bamsemums-forholdene som er ute og går. Jeg vil aller helst bare ha noen å være glad i, uten å gjøre det til en hollywood-film. Jeg skriver dette fordi det kanskje kunne være av interesse for noen av dere, eller for å finne ut om jeg er alene. Veldig enig. Alltid mye fuzz i mange forhold. Virker som om noen tror de er med i en Hollywood-serie, og liker det. Nei jeg skal finne meg en dame der vi chiller hele jævla forholdet. Løst, ledig og spontant, slik det er ment å være.
Kammizez Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Jeg føler på en måte at jeg har gitt opp å lete etter en partner. Jeg har aldri hatt et skikkelig kjærlighetsforhold. Jeg har vært på stevnemøter et par ganger før, men ettersom skole og dårlig erfaring tar over, så gir jeg mer eller mindre opp. Problemet er i hovedsak den dårlige erfaringen. Jenter er rett og slett ingen interesse for meg. Jeg er ikke homofil, jeg er ikke aseksuell, og jeg er ikke en gretten, sjåvinistisk surpromp. Jeg ser bare en partner som en belastning inntil jeg faktisk finner noen jeg liker, og det gjør jeg aldri. Så inntil jeg forelsker meg, eller det kommer noen som jeg liker, så kommer jeg til å forbli singel. Ja, jeg vet at jeg ikke kommer til å finne noen før jeg går å møter noen. Men da får jeg heller vente litt lenger. Dårlig erfaring har jeg fått av jenter jeg kjenner, har kjent eller pleide å gå ut med, de er rett og slett utenkelige som partner. Jeg hater det klisjé-fylte, bamsemums-forholdene som er ute og går. Jeg vil aller helst bare ha noen å være glad i, uten å gjøre det til en hollywood-film. Jeg skriver dette fordi det kanskje kunne være av interesse for noen av dere, eller for å finne ut om jeg er alene. Veldig enig. Alltid mye fuzz i mange forhold. Virker som om noen tror de er med i en Hollywood-serie, og liker det. Nei jeg skal finne meg en dame der vi chiller hele jævla forholdet. Løst, ledig og spontant, slik det er ment å være. Henger meg på den. Hater alt det kjæresteklisset jeg ser mange driver med...
Niqābninja Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Jeg er litt nysgjerrig på hva dere mener er over grensa når det kommer til "kjærlighetskliss"?
The Doctor Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Søtt. Ei jente i klassen liker meg tydeligvis etter en pinlig samtale på facebook. Men jeg liker ikke henne som kjærestemateriale (er ikke fysisk eller psykisk tiltrukket av henne). Hva faen skal en si til en jente du ser hver dag om at det får holde seg på vennestadiet?
Ballus Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Søtt. Ei jente i klassen liker meg tydeligvis etter en pinlig samtale på facebook. Men jeg liker ikke henne som kjærestemateriale (er ikke fysisk eller psykisk tiltrukket av henne). Hva faen skal en si til en jente du ser hver dag om at det får holde seg på vennestadiet? Tiden leger alle sår.
DJ_Dark Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 (endret) Hater når jeg faller for en der forhold ikke er mulig. Gjør ikke du alltid det? Har en stygg uvane. Denne gangen er det dog litt værre. Hater når jeg faller for en der forhold ikke er mulig. Well, don't do it. Lett å si i praksis det der. Endret 25. desember 2010 av DJ_Dark
Ballus Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Lett å si i praksis det der. Er klar over det. Men du kan gardere deg, når du vet at ting ikke kommer til å funke. Selv om det er vanskelig, er det _alltid_ smart å tenke fremover i tid, og ikke bare leve i nuet. Vi har alle et snev av fornuft langt, langt inne. Jeg vet hvor tøft det kan være, men det finnes alltid andre jenter der ute som er minst like bra. Ikke det at det er lett å se når du er forelsket.
DJ_Dark Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Likevel lett å si når man finner en man passer med, men vet at avstanden ikke går.
Ballus Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Har ikke nektet for at det er vanskelig. Sier det bare som det er.
Gjest Slettet+5132 Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Hvor stor avstand er det snakk om da?
Ballus Skrevet 25. desember 2010 Skrevet 25. desember 2010 Altfor fuckings langt. Er det innenfor landets grenser?
AnonymDiskusjon Skrevet 26. desember 2010 Skrevet 26. desember 2010 Rent hypotetisk: Vil det være det dumt eller feil og si til en du dater, er sammen med eller har en greie for - at man ikke tror på "den rette"? Altså vi er over 4 millioner mennesker i Norge og over 6 milliarder mennesker i verden. Hva er sjansen for at det bare finnes èn som er rett for deg? Tror nesten jeg vet svaret, men jeg bare lurer på hvordan dere hadde reagert om dere hadde hørt det. Ville det vært en skikkelig turn-off, eller ville dere satt pris på ærligheten? Det kommer litt an på hvordan det blir sagt og i hvilken sammenheng selvsagt. Men sånn generelt - hvordan ville dere reagert? Bare så det er sagt så har jeg ikke noe følge, eller date for den saks skyld. Det er bare et spørsmål som har dukket opp i hode mitt, etter 10 år uten kjæreste og x antall forelskelser.
Ballus Skrevet 26. desember 2010 Skrevet 26. desember 2010 Rent hypotetisk: Vil det være det dumt eller feil og si til en du dater, er sammen med eller har en greie for - at man ikke tror på "den rette"? Altså vi er over 4 millioner mennesker i Norge og over 6 milliarder mennesker i verden. Hva er sjansen for at det bare finnes èn som er rett for deg? Tror nesten jeg vet svaret, men jeg bare lurer på hvordan dere hadde reagert om dere hadde hørt det. Ville det vært en skikkelig turn-off, eller ville dere satt pris på ærligheten? Det kommer litt an på hvordan det blir sagt og i hvilken sammenheng selvsagt. Men sånn generelt - hvordan ville dere reagert? Bare så det er sagt så har jeg ikke noe følge, eller date for den saks skyld. Det er bare et spørsmål som har dukket opp i hode mitt, etter 10 år uten kjæreste og x antall forelskelser. Jeg er helt enig med deg. Men det sier du ikke til kjæresten din (den hypotetiske sådan)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå