Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Mhm, ja, det forstår jeg godt. Noe som forstyrret oss veldig da vi hadde et avstandsforhold, var de papirtynne veggene i studenthybelen til kjæresten min. Følte at vi ikke kunne puste engang før naboen hørte det. Det var ekstremt lytt, og det var kjipt, for å si det mildt.

Skrevet

Ser den. Å ikke kunne føle seg fri til å bråke og herje litt når man er nyforelsket, det er ganske kjipe greier. Kroppen bare spruter over av gode følelser og man har lyst til å gjøre alt mulig med den andre, men kan ikke i fare for å plage noen andre. Nei, det legger jo en kjempedemper på hele forholdet.

Skrevet

Kjøp en deodorant. Når hun spør om du vil ha en pose, svarer du bare "neida, jeg tar den under armen". Hun vil le, samtidig som hun får inntrykk av at du er en renslig person.

 

 

Jeg har aldri prøvd dette.

 

Hahahaha!! Den lo jeg greit av. :!:

Skrevet

Jeg syns det er så deilig å vite at kjæresten skal være her nede de neste ukene. Bare det å vite at han ikke forsvinner tre-fire timer unna etter to stakkarslige netter. ^^,

Gjest Slettet+312
Skrevet

Deilig å ha kjæresten hjemme på perm også ^^,

Skrevet

To jævla dager til dama kommer hjem for ALLTID! :D

 

3 jævla dager til jeg gjør det dritt på Organisasjonspsykologi eksamen

 

Worth it? Hell Yeah :D

 

Ikke sett hun på 6 uker nå, DESP :p

Skrevet

Ok, megaproblem ahead. Håper noen kreative sjeler kan hjelpe meg her.

 

Det har seg nå slik at jeg har holdt litt på med en jente i et par måneder, og hun har virkelig forelsket seg i meg, mens jeg har ikke. Vi har nesten oppført oss som par egentlig fordi jeg ville se om det kunne skje noe mer mellom oss. Igår derimot klarte jeg ikke mer og sa det som det var, at jeg følte jeg ikke kjente henne godt nok og at jeg ikke var forelsket i henne og blabla. Hun tok det helt for jævlig og jeg føler meg som verdens største drittsekk.

 

Har aldri hatt en så dårlig følelse som jeg sitter igjen med idag, og lurer egentlig på om jeg har gjort en stor stor feil. Jeg trodde jeg skulle være lettet etter å ha sagt det, men sitter bare med en jævlig klump i halsen og har bare lyst å sitte å deppe.

 

Så spørsmålet mitt er: Hva må til for å gå inn i et forhold? Var alle her superforelsket fra dag en eller er det noe som kommer? Burde jeg ringe å spørre om å snakke om det? Eller blir det douchebag #1 å si at jeg har gjort en tabbe dagen etter?

 

Vi er begge 20 foresten.

Skrevet

Man kan gå inn i et forhold uten SUPERforelskelse, og være så heldig at det kommer seg etterhvert. Men man har langt fra noen garanti.

Selv er jeg såpass sein-forelska, at hvis jeg skal ha noe forhold i det hele tatt, er jeg somregel nødt å hoppe i det før jeg er 100% sikker. Men hodet og hjertet vet nok stort sett hvilken vei det vil gå, så man har en pekepinn. Nå, fem mnd inn i forholdet blir jeg stadig mer forelska, selv om jeg ikke hadde stormforelskelse ved første blikk.

Gjest Guest-ID
Skrevet

jeg er drit forelska i ei jente som jeg egentlig har vært forelska med siden 1.klasse (vi går begge i 8.ende nå) så vidt jeg husker :blush: men jeg har aldri hatt mot til å si det til henne. vi prater litt i når det er korps, men ellers ikke noe med mindre det er noe spesielt. så hvordan skal jeg få mot nok til å si det til henne og hvordan bør jeg gå frem? (veit dette ble kanskje et originalt spørsmål, men hadde lyst til å få svar på akkurat min proplemstilling

Skrevet

I 8nde er man rundt 13-14? Be henne hjem på en film, lodd stemninga litt, sitt i samme sofa, og se om du kan få sneket en arm rundt henne etterhvert? Ta henne imot med en klem :)

Skrevet

Ok, megaproblem ahead. Håper noen kreative sjeler kan hjelpe meg her.

 

Det har seg nå slik at jeg har holdt litt på med en jente i et par måneder, og hun har virkelig forelsket seg i meg, mens jeg har ikke. Vi har nesten oppført oss som par egentlig fordi jeg ville se om det kunne skje noe mer mellom oss. Igår derimot klarte jeg ikke mer og sa det som det var, at jeg følte jeg ikke kjente henne godt nok og at jeg ikke var forelsket i henne og blabla. Hun tok det helt for jævlig og jeg føler meg som verdens største drittsekk.

 

Har aldri hatt en så dårlig følelse som jeg sitter igjen med idag, og lurer egentlig på om jeg har gjort en stor stor feil. Jeg trodde jeg skulle være lettet etter å ha sagt det, men sitter bare med en jævlig klump i halsen og har bare lyst å sitte å deppe.

 

Så spørsmålet mitt er: Hva må til for å gå inn i et forhold? Var alle her superforelsket fra dag en eller er det noe som kommer? Burde jeg ringe å spørre om å snakke om det? Eller blir det douchebag #1 å si at jeg har gjort en tabbe dagen etter?

 

Vi er begge 20 foresten.

 

Dette er bare latterlig likt den prosessen jeg gikk igjennom for et år siden.

 

Ble kjent med gutt, hang med gutt, gutt ble forelsket, oppførte oss som kjærester (dog ikke noe kyssing etc.), jeg var usikker, sa til slutt at jeg ikke så dette føre noe sted, fikk superdårlig samvittighet, klarte ikke kutte kontakten, og i dag er vi kjærester. For real.

 

Forelskelsen kom for meg cirka tre måneder etter den kom for ham.

Skrevet

Jeg likte jenta mi fra begynnelsen.. Men jeg klarer aldri å bli forelska på et blunk. Jeg forelsker meg når jeg begynner å kjenne jenta og jo mer jeg kjenner henne jo mer forelska blir jeg. Men good-feelingen har jeg hatt fra starten av.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...