trra Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 Eller ca 5 dekar per gjennomsnittsperson. Hvor stor er tomta di? Takker! Trekker jeg fra byggningene og parkeringsplass står jeg vel igjen med , tja 600m2 ledig tomt. Det er vel 0,6 dekar? Med maks utnyttelse kunne jeg dekt 12% av matbehovet mitt? 1
trra Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 375 x 283 = Hvor lang tid brukte personen? Når jeg får et slikt regnestykke deler jeg det opp i enklere deler. F.eks, 375*200, 375*80, 375*3 og legger sammen. 1
sinnaelgen Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 Hvordan viker en akselerasjonsmåler måler/detektor ( g-kraft ? jeg har også sett at mytbyrsters bruker klistermerker som blir utløst med en bestemt g-kraft ( eller de-akselerasjon) . hvordan fungere det egentlig ? Klistremerkene er (ofte) en glassboble (eller annet skjørt materiale) med noe farget saft inni, der tykkelsen på glasset er tilpasset slik at det knuser ved akkurat riktig akselerasjon. Akselerometer av den typen som gir deg tall på ett display er ett lite lodd festet på en fjær og så er det en sensor som måler hvor mye fjæren bøyer seg. Høyere akselerasjon (g-kraft) gir større bøying av fjæren. Da passer det med et spørsmål til hvordan klare man å kalibrere en slik måler ( den som bruker en fjær ) ? rett og slett hvordan klarer man å få fjæra til være symmetrisk ? ( man kan også bruke dette spørmålet på vekt )
Skurupu Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 (endret) Flere fjær i forskjellige vinkler. Èn for hver akse (xyz), kan jeg tenke meg. Endret 20. august 2012 av Skurupu
Simen1 Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 Trekker jeg fra byggningene og parkeringsplass står jeg vel igjen med , tja 600m2 ledig tomt. Det er vel 0,6 dekar? Med maks utnyttelse kunne jeg dekt 12% av matbehovet mitt? Nei, 12% av selvforsyningsbegrepet. For du spiser vel fisk, bananer, mango, elgkjøtt, hvalkjøtt, reinkjøtt, meloner, mandariner, appelsiner, ris og sånt også? 1
Hårek Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 Det er vel mest vanlig å måle kraften, ikke utslaget ("hvor mye fjæren bøyer seg"). Kraften måles i en feedback loop. Fjæren skal holdes i senter, og et elektrisk signal må påføres for å kompansere for ekstern kraft. Kraften er da proporsjonal med styrken på det elektriske signalet. Det brukes 3 like systemer for å måle hver sin akse, når man har behov for det. 1
trra Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 (endret) Nei, 12% av selvforsyningsbegrepet. For du spiser vel fisk, bananer, mango, elgkjøtt, hvalkjøtt, reinkjøtt, meloner, mandariner, appelsiner, ris og sånt også? Spiser det meste igrunn, bare meg som roter med begrepet. Endret 20. august 2012 av trra
M98kF1 Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 (endret) [...] Fjæren skal holdes i senter, og et elektrisk signal må påføres for å kompansere for ekstern kraft. Kraften er da proporsjonal med styrken på det elektriske signalet.[...] Hva som er mest vanlig aner jeg ikke, men langt fra uvanlig å bruke ett lodd på en stang og så feste en strekklapp på stangen. (og så med litt kreativ utforming av stangen og plassering av strekklapper så får man en avlesning for hver akse) da måler man ganske nære "hvor mye bøyer fjæren seg" Å kalibrere disse gjør man ved å utsette de for kjente akselerasjoner og så justere skalaen så den passer. (fritt fall gir a=0, ene siden opp gir a=9,81m/ss, snu 180grader og du har minus 9,81m/ss osv. til du har fått minst to verdier for hver akse) Endret 20. august 2012 av M98kF1 1
Simen1 Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 Jeg bare liker å terpe på begrepet fordi det er aktiv politisk villeding av befolkningen. Norge er ikke 40% selvforsynt med mat. Vi er 40% selvforsynt med norske landbruksvarer og ca 250% selvforsynt med mat (deriblant mye fisk som eksporteres), etter at vi har trukket fra importen av blant annet eksotiske frukter. 5
untouch4ble Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 Hvorfor var det ett lokk på eksosrør "før i tiden"? Dette gjaldt for det meste arbeidsmaskiner/landbruksmaskiner som f.eks traktorer, men det har kommet bort de siste årene... 2
Slimda Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 Kjenner ikke til lokk på eksosrør med mindre det er de som stikker oppover, og der vil jeg bare løst anta at det er for å unngå oppsaming av vann og skitt i. 2
Primer4 Skrevet 20. august 2012 Skrevet 20. august 2012 (endret) Jupp, akkurat som de traktorene som ikke har lokk somregel har 90graders bøy på eksosen Endret 20. august 2012 av Primer4 1
Mannen med ljåen Skrevet 21. august 2012 Skrevet 21. august 2012 Enkelte kiosker har bare åpent i turistsesongen. De selger mange forskjellige varer som har varierende holdbarhet, men mange går ut før neste sesong. Hva gjør de med de varene som ikke ble solgt? Ting som sjokolade og drops, f.eks.
Reeve Skrevet 21. august 2012 Skrevet 21. august 2012 De kaster dem helt sikkert. Det er normal praksis i dagligvarebutikker, byggevareforretninger osv., ofte også med produkter som ikke går ut på dato. 1
Jotun Skrevet 22. august 2012 Skrevet 22. august 2012 Eller gir de til foreninger/lag/organisasjoner som trenger de. Noe som burde i større grad være pålagt. 1
Mixy Skrevet 22. august 2012 Skrevet 22. august 2012 Tar jeg ikke feil så har de avtale med leverandører om at de får igjen en del av kjøpesummen mot at de kaster det. 1
Jonern Skrevet 22. august 2012 Skrevet 22. august 2012 (endret) Etter hvert som tiden går vil det ikke lenger være behov for denne tråden. What-if.xkcd.com vil nemlig ha svar på alle snedige spørsmål (etter hvert...)![citation needed] Anbefales for dere som liker denne tråden Endret 22. august 2012 av Jonern
Simen1 Skrevet 22. august 2012 Skrevet 22. august 2012 Kanskje eieren av sesongkiosken eier helårskiosker også og kan flytte varer mellom de. Eventuelt kan han selge varene til en helårskiosk med andre eiere. Kortere holdbarhet bør kunne gi greie rabatter og dermed begrensning av tapet for sesonkioskeieren. 1
OV-103 Skrevet 22. august 2012 Skrevet 22. august 2012 Hva hadde skjedd om en annen planet (f.eks en nomade planet på størrelse med Mars) hadde snitta jorda? Altså ikke truffet, men så nært at overflaten på våre to planeter såvidt hadde skrapet borti hverandre et lite øyeblikk. Sånn jeg ser det for meg ville det bli dumpet enorme mengder energi i atmosfæren, og luft temperaturen vill øket dramatisk over hele kloden. I tillegg hadde kanskje den andre planeten dratt med seg en god del atmosfære ut i verdensrommet? 1
Slimda Skrevet 22. august 2012 Skrevet 22. august 2012 Mest sannsynlig vil jorden få endret banen sin rundt sola, samt at den ville opplevd store gravitasjons-skader, hvor den andre planeten har tatt tak og "rivd" i stykker. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå