Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vi hadde nok dessverre sett ytterligere varianter av rød og blå, osv...

 

Har du noen kilde på dette?

 

EDIT: Hadde vi faktisk sett infrarødt lys som på bildet under (tatt med IR-kamera)? Jeg antok at slike kameraer omgjør de "infrarøde fargene" til farger vi kan se, slik at det faktisk ikke ser slik ut.

 

home%20IR%20FLIR%20thermal%20infrared%20outdoor%20image%208273.jpg

Endret av Mokko
Lenke til kommentar
Vi hadde nok dessverre sett ytterligere varianter av rød og blå, osv...

Det har vært oppe i tråden tidligere. Jeg husker ikke svaret nøyaktig men her er det jeg husker: Noen mennesker har en synsfeil som innebærer at de kan se UV. Det beskrives som en variant av blå, nettopp fordi det er de blå fargereseptorene (tappene) som oppfatter UV-lyset hos de med den synsfeilen.

 

Vi måtte nok hatt en fjerde type tapper for å oppfatte en unik farge til.

Lenke til kommentar

Nei, men en batch med pærer fra en produsent har en snittlevetid, og rundt denne tiden vil de fleste pærene ca være ved identiske forhold. Dette har produsenten funnet ut ved å teste utvalg av produksjonen ved like forhold. Hvis du ser på vanlige halogenpærer man får kjøpt så står de med en estimert levetid.

 

I veglyseksempelet vil eg derimot tro at ytre påvirkninger som vibrasjoner, ekstra varme etc vil ha større innvirkning enn snittlevetiden på når en pære ryker og ikke.

 

En pære som står i en stolpe på et sted utsatt for vindkast vil nok ryke fortere enn en som står i ly.

Endret av Jotun
Lenke til kommentar

Hva er det som bestemmer hvor stor masse en stjerne vil ha?

 

Og hvorfor har f.eks. sorte hull større masse enn stjernen den egentlig var? (gitt at det sorte hullet ikke har eksistert i lang tid og sugd inn en hel del ting).

 

Og det er vel romtid som gjør at sorte hull til og med kan suge til seg fotoner?

Lenke til kommentar

Og hvorfor har f.eks. sorte hull større masse enn stjernen den egentlig var? (gitt at det sorte hullet ikke har eksistert i lang tid og sugd inn en hel del ting).

Fordi sorte hull ikke har større masse enn stjernen den egentlig var. Massen er til å begynne med mindre fordi en del av stjenen blir blåst utover av supernovaen, mens bare en del blir til det sorte hullet. Men det kan vokse seg stort ja hvis det er nok av stoff i nærheten som blir sugd inn.

 

Det kan være du har missforstått fordi selv om massen er mindre, er tyngdekraften mye større. Dette er egentlig en halvsannhet. Hvis solen nå hadde (på magisk vis) blitt gjort om til et sort hull med samme massen som solen opprinnelig hadde, ville Jorden fortsatt i samme bane rundt det sorte hullet uforstyrret. Sorte hull har mye sterkere gravitasjon fordi alt er så kompakt at man kan komme veldig nær selve massekonsentrasjonen. Jorden har en radius på ca. 6000 km, som gjør at det nærmeste man kan komme er nettop ca. 6000 km fra sentrum. Men hvis Jordens masse ble til et sort hull, ville radiusen på hendelseshorisonten vært noen meter eller enda mindre, og da kan man komme mye nærmere. Hvis man er én meter fra en masse tilsvarende hele Jorden, vil dette trekke langt mer på deg ettersom du er mye nærmere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

For det første, vet vi hva mørk materie/energi består av?

Dette er to forskjellige spørsmål som antakelig ikke har noe med hverandre å gjøre selv om begge deler heter "mørk".

 

Mørk materie er all den materien i universet vi ikke ser fordi den ikke sender ut lys. Det er langt ifra all denne materien som er identifisert, men det er i hvertfall tre grupper av bidrag som må regnes med

 

1) Vanlig materie i form av nøytronstjerner, brune dverger etc

 

2) Nøytrinoer

 

3) Weakly interacting massive particles (WIMP)

 

Vanlig materie som er estimert til å bidra ca. 10% av den mørke materien. Estimatet baserer seg først og fremst på direkte søk etter MACHOs (massive compact halo objects) som innbefatter blant annet nøytronstjerner (hvis de ikke sees som pulsarer), brune dverger, planter og svarte hull. Den vanligste metoden som brukes for å lete etter disse objektene er mikrolinsing. Analyser av den kosmiske mikrobølgebakgrunnen legger også begrensninger på hvor mye vanlig materie som kan finnes.

 

Det finnes et stort antall nøytrinoer i universet og de siste drøye 10 årene har vi visst at de har masse. Massen er imidlertid for liten til at de kan gi et stort bidrag til den mørke materien.

 

WIMP er det man vanligvis tenker på når man snakker om mørk materie. WIMP er et generisk navn på den eller de partiklene som antas å utgjøre hovedbidraget til den mørke materien. For å være konsistent med observasjoner kan WIMP'er ikke bli påvirket av elektromagnetiske krefter eller sterke kjernekrefter, men de antas å påvirkes av den svake kjernekraften. I tillegg påvirkes de av gravitasjon - det er derfor vi vet at de må finnes. I tillegg gir astrofysiske observasjoner grunn for å tro at massen til en WIMP må være av størrelsesorden 100 protonmasser. Ingen av de kjente partiklene oppfyller kravene til å kunne være WIMP'en det letes etter, men det finnes mange teoretiske kandidater. Den mest populære kandidaten er den letteste partikkelen i (den hypotetiske) familien av supersymmetriske partnere til de kjente partiklene.

 

Mørk energi er det som forårsaker at universet har en akselerert ekspansjon. Det finnes mange ideer om hva den mørke energien kan være, men vi er antakelig langt unna å forstå hva det egentlig er.

 

Siden stjerner er laget av gass, er det da mulig å bruke betegnelsen "soloverflaten" som noe konstant? Vil ikke gassene blande seg frem og tilbake hele tiden? Er det kanskje flere lag med forskjellige gasser..?

 

Som du selv aner er soloverflaten et litt diffust begrep. Tenk deg en virkelig tett tåkebanke som du ser komme mot deg - du kan si ganske nøyaktig hvor grensen til tåken er, men dette er ikke noen hard overflate. Soloverflaten er omtrent slik, men siden solen er en stabil stjerne er det lite variasjon over hvor denne "overflaten" befinner seg.

 

Hva er det som bestemmer hvor stor masse en stjerne vil ha?

 

Stjerner dannes når store gass-skyer trekker seg sammen under egen gravitasjon. Forutsetningen for at dette skal kunne skje er (blant annet) at gass-skyen har tilstrekkelig stor masse og tilstrekkelig lav temperatur (som igjen medfører lavt trykk). Det vanlige er at en gass-sky gir opphav til mange stjerner. Hva som avgjør massefordelingen til stjernene som blir laget er komplisert og ikke fullstendig forstått, men det er et samspill mellom magnetfelt, turbulens og andelen tunge atomer (dvs tyngre enn helium) i skyen. I en sky med svært liten andel tunge atomer vil det hovedsaklig dannes stjerner som er mye tyngre enn solen. Med større andel tunge atomer

vil det dannes flest lette stjerner, men fremdeles også noen tunge.

Endret av -trygve
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...