Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Når man ligger ute i sola og soler seg med øynene igjen en god stund, og åpner øynene igjen, hvorfor virker det som om man ser med en slags blålig nyanse kontra slik man ser vanlig? Spørs om det bare er jeg som oppfatter det slikt... Litt vanskelig å forklare :)

Rødt og til dels oransje og gult lys slipper gjennom øyelokkene. Øynene tilpasser seg den fargebalansen det ser slik at det skal se mer normalt ut. I dette tilfellet tilpasser øynene seg til en rødlig farge. Når du åpner øynene så vil øynene ha en feiljustert fargebalanse i forhold til dagslyset. Dermed ser du en blålig farge en liten stund til øynene får tilpasset seg det.

 

Tilpasningen skjer på en lignende måte som øyne tilpasser seg mørke og lys. Rent fysisk er det mye som skjer. Både endring av pupillens diameter og kjemiske endringer i tappene og stavene på netthinna.

 

Du vil oppnå samme effekt som du beskriver hvis du f.eks stirrer på en stor rød flekk ca 1 minutt og så flytter blikket over til et hvitt ark etterpå. Da vil man se en blålig flekk med samme størrelse og form som den røde flekken. Etter en liten stund tilpasser øynene seg og flekken forsvinner.

 

Men om oksygenprosenten på jorden hadde økt til f.eks 30%. Hadde vi overlevd?

Jepp, det hadde vært like uproblematisk som å puste luft med 21% oksygen på ca 5 meters dyp. Kroppen oppfatter det likt med 30% oksygen over havoverflata.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvorfor har de fleste fotballag navn som er 'geografiske'?

I gamle dager dannet man fotballag med kun lokale spillere. Spillerne representerte stedet de kom fra. Det ble ansett som juks å låne en spiller fra et annet lags sted. F.eks om Lillestrøm brukte spillere som hadde vokst opp og bodde på Vålerenga. Det har lenge vært debatt om hvilken grad av ikke-lokale spillere som skal tillates. Debatten har gått om både sted, by og nasjonalitet. Kan f.eks det norske landslaget ha svenske spillere? evt. hvor mange?

 

Du tar opp et interessant dilemma. Når flyter reglene så mye ut at man kan starte et lag helt uten geografisk samhørighet? F.eks om Donald Trumph ville plukke de beste spillerne fra hele verden og danne sitt eget "Trumph-team".

Lenke til kommentar

Har Norge tilgang på atomvåpen?

 

Jeg ble for noen år siden fortalt av en kar som avtjente førstegangstjenesten at Norge kunne utvikle atomvåpen i løpet av 2-3 døgn.

Hadde ikke noe særlig grunn til å tro på han, da han er av "lystlønger" typen. Men er det noe sannhet i det han sa?

 

Og ville vi under en eventuell invasjon kunne mottatt atomvåpen fra NATO?

Lenke til kommentar

Norge har ikke direkte tilgang til atomvåpen. Under den kalde krigen hadde vi raketter som hadde evnen til å bære atomstridshoder, men ikke mer enn det.

 

Skulle Norge anskaffet atomvåpen uten samarbeid med en atommakt, ville det tatt år. Tar jeg ikke feil brukte Storbritannia ca 8 år nonstop med flere sentrifuger, ikke at jeg vet hvordan det fungerer.

Endret av co2
Lenke til kommentar
Har Norge tilgang på atomvåpen?

Vi har en forskningsreaktor på kjeller, men den er til fredelige formål og kan ikke brukes til typiske atombomber. Man kan derimot samle en del radioaktivt materiale og bruke det i såkalte skitne bomber. Det vil si å bruke vanlig sprengstoff til å spre radioaktivt materiale ut over et område. Det vil gi langtidseffekter som økt kreftrisiko for de som oppholder seg der. Når verden frykter at terrorister har fått tak i radioaktivt materiale er det denne typen bomber de frykter, ikke atombomber.

 

Og ville vi under en eventuell invasjon kunne mottatt atomvåpen fra NATO?

Nei, for det første er det sikkert avtaler som hindrer bruk av atomvåpen i det hele tatt. For det andre vil ikke nasjoner med atomvåpen levere disse fra seg. Hvis de først skal brukes så skal de selv ha kontrollen på de.

 

Skulle Norge anskaffet atomvåpen uten samarbeid med en atommakt, ville det tatt år. Tar jeg ikke feil brukte Storbritannia ca 8 år nonstop med flere sentrifuger, ikke at jeg vet hvordan det fungerer.

Sentrifugene brukes til å skille Uran 235 fra Uran 238. Prosessen kalles anriking av uran og har som mål å fremskaffe mest mulig Uran 235. Den typen uran som kan brukes i atomkraftverk og atomvåpen. Sentrifugene er særdeles høyteknologisk presisjonsteknologi. De skal rotere mange tonn materiale med ganske ekstreme omdreiningstall. Sentrifugene får Uranet til å skille seg på grunn av tetthetsforskjeller. Omdreiningstallet kan være90 000 rpm. Korriger meg om dere har mer presise tall.

 

Redigert: Jeg fant noen bedre tall. Zippe-type centrifuge

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

I dag måtte jeg innom bensinstasjonen og kjøpe noe olje til scooteren. Helsyntetisk stod det på flaska at den var.

Da ble jeg stående å tenke litt. Hva betyr det ege3ntligg at den er helsyntetisk? Hva skiller den fra andre oljer? Har det noe å si på ytelse osv.?

Lenke til kommentar
Skulle Norge anskaffet atomvåpen uten samarbeid med en atommakt, ville det tatt år. Tar jeg ikke feil brukte Storbritannia ca 8 år nonstop med flere sentrifuger, ikke at jeg vet hvordan det fungerer.

Sentrifugene brukes til å skille Uran 235 fra Uran 238. Prosessen kalles anriking av uran og har som mål å fremskaffe mest mulig Uran 235. Den typen uran som kan brukes i atomkraftverk og atomvåpen.

 

Fun fact: Etter at Iran underskrev avtale om å frastå fra anrikning og stenge sentrifuger, kontaktet de GB i etterkant og ba om en endring for at de skulle kunne beholde 20 av sentrifugene. Akkurat det samme antallet GB brukte i sin anskaffelse av atombomben.

Lenke til kommentar
I dag måtte jeg innom bensinstasjonen og kjøpe noe olje til scooteren. Helsyntetisk stod det på flaska at den var.

Da ble jeg stående å tenke litt. Hva betyr det ege3ntligg at den er helsyntetisk? Hva skiller den fra andre oljer? Har det noe å si på ytelse osv.?

 

Jeg kan ikke den tekniske forskjellen på hel/del- syntetisk og mineralolje.

Men bruksmessig så er helsyntetisk mer tyktflytende, men holder veldig lenge.

Mineralolje er mer tyntflytende, og holder langt fra så lenge.

Del-syntetisk er vel en mellomting.

 

Og stikk på biltema / mekonomen for å kjøpe olje. Billigere og like bra (hvertfall for en scooter) ;)

Lenke til kommentar
I dag måtte jeg innom bensinstasjonen og kjøpe noe olje til scooteren. Helsyntetisk stod det på flaska at den var. Da ble jeg stående å tenke litt. Hva betyr det ege3ntligg at den er helsyntetisk? Hva skiller den fra andre oljer? Har det noe å si på ytelse osv.?

Mineralolje er ganske enkel olje utvunnet fra f.eks nordsjøen og fraksjonert. Mineralolje har mange ulike lengder og former på hydrokarbonkjedene. Det gjør at egenskapene er et resultat av en relativt ukontrollert miks.

 

Syntetisk olje lages i mer kompliserte prosesser og gir en olje som i stor grad har samme type og lengde hydrokarbonkjeder. Det gir oljeprodusenten mye friere tøyler når det kommer til å forme oljens egenskaper ved miksing.

 

Syntetisk olje har altså bedre egenskaper. Derfor brukes det nesten bare syntetisk olje i dag. Den viktigste egenskapen er viskositet ("seighet"). Syntetiske oljer har jevnere viskositet over et større temperaturområde enn mineraloljer.

 

SeaLion kan sikkert utdype mer.

Lenke til kommentar

Såvidt jeg har forstått så er delsyntetisk olje egentlig mineralsk, men med egenskaper som syntetisk. Brukte det i båten min. Noen så til meg at den bare brukes i diesel, men jeg vet ikke om det er sant.

 

Nytt spørsmål.

Oljeguiden (hjelpsom plakat som henger på Shell-stasjonene) sier at en 10 år gammel bensinbil skal ha mineralsk olje, nemlig de gule Shell Helix-kannene.

Min Peugeot-forhandler selger meg alltid syntetisk.

Hvorfor er de ikke enige?

Lenke til kommentar
I dag måtte jeg innom bensinstasjonen og kjøpe noe olje til scooteren. Helsyntetisk stod det på flaska at den var. Da ble jeg stående å tenke litt. Hva betyr det ege3ntligg at den er helsyntetisk? Hva skiller den fra andre oljer? Har det noe å si på ytelse osv.?

Mineralolje er ganske enkel olje utvunnet fra f.eks nordsjøen og fraksjonert. Mineralolje har mange ulike lengder og former på hydrokarbonkjedene. Det gjør at egenskapene er et resultat av en relativt ukontrollert miks.

 

Syntetisk olje lages i mer kompliserte prosesser og gir en olje som i stor grad har samme type og lengde hydrokarbonkjeder. Det gir oljeprodusenten mye friere tøyler når det kommer til å forme oljens egenskaper ved miksing.

 

Syntetisk olje har altså bedre egenskaper. Derfor brukes det nesten bare syntetisk olje i dag. Den viktigste egenskapen er viskositet ("seighet"). Syntetiske oljer har jevnere viskositet over et større temperaturområde enn mineraloljer.

 

SeaLion kan sikkert utdype mer.

Her kommer utdypingen (som jeg har fra en fagmann i et oljeselskap, altså en innsider):

Selv helsyntetisk olje var opprinnelig mineralolje. Man cracker/fraksjonerer oljen på en spesielll måte og avkjøler den langsomt, ofte i flere trinn, slik at det oppstår ekstra lange oljemolekyler. Delsyntetisk olje er en billigere prosess som gjør at oljen både inneholder lange molekyler og kortere molekyler av den typen man finner i vanlig mineraloje. Men opprinnelsen til alle oljetypene er altså mineralolje. Derfor kan alle oljene blandes med hverandre i et nødstilfelle (noe som faktisk er et NATO-krav), selv om det uhyre dumt å "vanne ut" dyr syntetisk olje med billigere olje.

 

Uansett, alle biler, også gamle biler, har best av å gå på helsystetisk olje. Da slites motoren minst, kaldstartene går lettere, oljen smører bedre når motoren er varm og det blir mindre slagg i oljen. Slagg er mest slitasjerester og kullavleiringer fra dårlig forbrenning. Slagg kan tette igjen de tynne oljekanalene i kamaksel og veivaksel med det resultatet at motoren overopphetes og metallet sveises, det er dette som kalles at motoren skjærer seg. En skjært motor er som oftest en motor som må byttes, hele motoren. Et motorskifte er langt dyrere enn å alltid bruke litt mer penger på en god olje.

 

Innen racing blander man ofte inn vegetabilsk olje, fordi den smører enda bedre. Men vegetabilsk olje (matolje) har den uheldige egenskapen at den harskner ganske fort ved varmepåvirkning. Etter hvert løp må all slik motorolje derfor byttes, for harsk olje tetter til de tynneste oljekanalene mer enn slagg.

Lenke til kommentar

Mye interessant å lese her, både spørsmål og svar. Og utrolig bra svar SImen1. Imponert over bredden.

 

Stemmer for øvrig at det er en reaktor på Kjeller. Den er dog ufarlig.

 

Når det gjelder forrige spørsmålsstiller så er jeg tilbøyelig med å si at det er en smakssak. Hva som lyder bra og ikke. Men i særegent legger man på en ending litt på samme måte som man sier "areale" og "potensiale" for å få det til å høres flottere ut - istedenfor det riktige potensial og areal. Et bedre eksempel er fora istedenfor forum (når sitnevnte er riktig), og andre latinskinpirerte utalemåter (uten sammenligning for øvrig). Ellers er det også en nyanse på ordene, ref. Bokmålsordboka, uten at det er direkte svarrelevant.

 

At "Blody body blody body" blir blodig dersom man sier det fort, er kun (og naturligvis) på grunn av ortografien.

 

Edit: Lesverdig innlegg, SeaLion.

Endret av Ituca
Lenke til kommentar
Mye interessant å lese her, både spørsmål og svar. Og utrolig bra svar SImen1. Imponert over bredden.

 

Stemmer for øvrig at det er en reaktor på Kjeller. Den er dog ufarlig.

 

Når det gjelder forrige spørsmålsstiller så er jeg tilbøyelig med å si at det er en smakssak. Hva som lyder bra og ikke. Men i særegent legger man på en ending litt på samme måte som man sier "areale" og "potensiale" for å få det til å høres flottere ut - istedenfor det riktige potensial og areal. Et bedre eksempel er fora istedenfor forum (når sitnevnte er riktig), og andre latinskinpirerte utalemåter (uten sammenligning for øvrig). Ellers er det også en nyanse på ordene, ref. Bokmålsordboka, uten at det er direkte svarrelevant.

 

At "Blody body blody body" blir blodig dersom man sier det fort, er kun (og naturligvis) på grunn av ortografien.

 

Edit: Lesverdig innlegg, SeaLion.

Fora er da helt riktig, da det er flertallsformen av forum. Jeg har heller aldri hørt noen si areale.

Endret av Frexxia
Lenke til kommentar
[...]

Men opprinnelsen til alle oljetypene er altså mineralolje. Derfor kan alle oljene blandes med hverandre i et nødstilfelle (noe som faktisk er et NATO-krav), selv om det uhyre dumt å "vanne ut" dyr syntetisk olje med billigere olje.

[...]

 

Her er det enten en logisk feil eller noe jeg ikke har oppfattet:

Du skriver at det er et NATO-krav at alle oljene kan blandes med hverandre, men skriver samtidig at alle oljer kan blandes med hverandre fordi de er av samme opprinnelse. Hva er da NATO-kravet? Det virker jo som å kreve at vann skal være vått.

Jeg ser at du skriver om bruken av vegetabilsk olje, men kan dette være relevant nok til å rettferdiggjøre et evt. "NATO-krav" om ikke-bruk?

 

Hva er forresten et NATO-krav i denne sammenhengen? Trodde de kun gjaldt militære standarder som feks ammunisjon og vernemaskefiltre.

Lenke til kommentar
Du skriver at det er et NATO-krav at alle oljene kan blandes med hverandre, men skriver samtidig at alle oljer kan blandes med hverandre fordi de er av samme opprinnelse. Hva er da NATO-kravet?

Man kunne tenke seg at det via en eller annen ny prosess ble utviklet en helt ny type motorsmøring som ikke kan blandes med mineralojebasert motorolje. Et slikt smøremiddel ville ikke tilfredsstilt NATO-kravet og kunne derfor ikke bli markedsført/solgt i NATO-landene. Men i f.eks Japan eller Kina kunne man kanskje solgt et sånt nytt produkt.

 

Men nå er det altså sånn at alle kommersielt tilgjengelige motoroljer har samme opprinnelse og derfor kan blandes med hverandre. Dermed tilfredstiller de NATO-kravet.

 

Den oljen som brukes innen racing behøver ikke å tilfredsstille NATO-kravene, så der er det i utgangspunktet lov med alt. Imidlertid har det stadig blitt innskjerpinger på dette området innen ulike former for racing, for å gi mest mulig like sjangser for å vinne. I Formel 1 (ordet formel kommer fra fra formula, som rett og slett betyr regelverk) ble det innført krav for noen år siden at oljer og drivstoff må være handelsvarer, altså er ikke innblanding av matolje i motoroljen lengre tillatt i Formel 1. Innen f.eks dragracing er det derimot fortsatt tillatt.

Lenke til kommentar
Hva er forresten et NATO-krav i denne sammenhengen? Trodde de kun gjaldt militære standarder som feks ammunisjon og vernemaskefiltre.

NATO har også en del krav til en del sivile produkter, f.eks motoroljer, slik at alle lagre med olje kan benyttes i en krigssituasjon.

Lenke til kommentar
Man kunne tenke seg at det via en eller annen ny prosess ble utviklet en helt ny type motorsmøring som ikke kan blandes med mineralojebasert motorolje. Et slikt smøremiddel ville ikke tilfredsstilt NATO-kravet og kunne derfor ikke bli markedsført/solgt i NATO-landene. Men i f.eks Japan eller Kina kunne man kanskje solgt et sånt nytt produkt.

Jeg leste nylig om et spesielt stoff som skulle gjøre olje overflødig. Det var en spesielt dopet grafitt som kunne fungere i lager helt uten olje. Det skulle kunne montere som f.eks ett av tannhjulene i giret på en tråsykkel. Slitestyrken var svært god og det skulle "smøre" kjedet kontinuerlig. Synd jeg ikke husker hvor jeg leste det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...