Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Skrevet
var snak om sånne kvegdyr ja :) . Heter det kuer eller kyr?

Kyr.

9219321[/snapback]

 

Og kuer, som er blitt et godkjent norsk ord.

9219631[/snapback]

Å nei. Dakar norsken.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
var snak om sånne kvegdyr ja :) . Heter det kuer eller kyr?

Kyr. De kan i hvert fall vasse i vann til helt opp under buken, men jeg vet ikke om de kan svømme.

 

Hvis de er helt desperate, så svømmer de like fint som hunder, selv om kyr veier en del mer.

Skrevet
[

Nei. Forskere over hele verden er fortsatt sterkt uenige med hverandre. Ganske delt på midten så vidt jeg forstår. At norsk media har en overveldende dekning av den ene siden synes jeg faktisk er urovekkende. Nesten som en medieskapt sensur av objektive opplysninger. Men nå er det vel ikke objektivitet som selger aviser heller akkurat.

9219321[/snapback]

nettopp. Daglig leser jeg si;D eller hva søren det heter til frokosten og alt det som sies er bare at menneskeheten ødelegger for seg selv osv osv, ned med co2 blablabla. og etter å lest i VG så er det søren ikke rart... Alle kritikere som uttaler seg blir møtt med samme holdning som karikaturtegningene av mohammed, og hvor tåpelige de er osv... Jaja, ned med Norge :)

9219516[/snapback]

 

 

Kilder? skulle gjerne lest mer om det.

Skrevet
Fixed

9216410[/snapback]

Politisk korekthet er viktig. :ermm:

 

Apropos forbudte ting; er det slik at Cubanske sigarer er forbudt i USA, fordi de kommer fra Cuba?

Er det derfor fordi USA har boikottet Cuba?

9217224[/snapback]

 

Det er ikke snakk om politisk korrekthet, MEN KORREKTHET.

 

Hvis du faen tror noen fysiske egenskaper har med religionen å gjøre hos folk så burde en gå tilbake til barneskolen.

9217504[/snapback]

Jeg kjenner mange fra fjerne østen, men kan ikke huske noen gang å ha hørt at de trengte vitamintilskudd, ei heller at de brukte heldekkende antrekk som burka. Østen er et stort sted med mange forskjellige kulturer.

Skrevet
Hvorfor vender den fine siden av skjermkort nedover så man ikke ser den?

Det har jeg også lurt mye på.

Hvorfor lage den så "fin" på ene siden, og så henge den siden nedover?

Skrevet
Kanskje fordi det skal ta imot mindre støv?

9221511[/snapback]

Ikke dumt tenkt. Støtter denne teorien.

 

Hvordan er det mulig å se igjennom reklamen som er på busser? Det er jo fullt av huller, men alikevel er det flott bildekvalitet på utsiden.

 

Hvis to biler møter hverandre i 80km/t, er da hastigheten akkurat når de kjører forbi hverandre 160km/t?

Skrevet
Kanskje fordi det skal ta imot mindre støv?

9221511[/snapback]

Ikke dumt tenkt. Støtter denne teorien.

 

Hvordan er det mulig å se igjennom reklamen som er på busser? Det er jo fullt av huller, men alikevel er det flott bildekvalitet på utsiden.

 

Hvis to biler møter hverandre i 80km/t, er da hastigheten akkurat når de kjører forbi hverandre 160km/t?

9221653[/snapback]

 

*rush

*stillestående busser

* bilen rett bak

Skrevet
Kanskje fordi det skal ta imot mindre støv?

9221511[/snapback]

Ikke dumt tenkt. Støtter denne teorien.

 

Hvordan er det mulig å se igjennom reklamen som er på busser? Det er jo fullt av huller, men alikevel er det flott bildekvalitet på utsiden.

 

Hvis to biler møter hverandre i 80km/t, er da hastigheten akkurat når de kjører forbi hverandre 160km/t?

9221653[/snapback]

 

hvis jeg har forstått spørsmålet ditt, vil jeg si ja.

tenkte denne situasjonen: en bil som frontkolliderer med en vegg i 160 km/t, og 2 biler som frontkolliderer med 80km/t hver, sammenstøtet blir det samme, i teorien.

Skrevet (endret)

Nei, to like biler som frontkolliderer i 80 km/h er det samme som å frontkollidere med en vegg i 80 km/h, fordi i begge tilfellene stopper bilene "momentant" opp.

Men, slik du sier at en bil kjører mot en annen i samme fart (uten å krasje), da blir det dobling. :)

Endret av Emomilol
Skrevet

Vil det å kjøre i 40 km/t og så bli kjørt inn i av en bil som kjører i 70 km/t tilvsvare det å bli kjørt inn i av en bil som kjører i 30km/t mens man selv står stille?

 

det var litt vanskelig å formulere menmen...

Skrevet

Vel, dersom en fiat krasjer front mot front med et vogntog i samme fart, så vil fiaten gå i -x km/h, det vil si bakover, og det vil føles som om du krasjer i en høyere fart.

Simen1 vet sikker alt om dette. :p

Skrevet
Hvordan er det mulig å se igjennom reklamen som er på busser? Det er jo fullt av huller, men alikevel er det flott bildekvalitet på utsiden.

Øyet har sensorer for lys og ikke sensorer for mørke. Når man sitter i bussen og ser ut gjennom vinduet så er kanskje dagslyset på utsiden 10 ganger så kraftig som lyset inni bussen. Hvis reklamen er 50% dekkende (50% huller, 50% ugjennomsiktige prikker) så ser man 90% lys fra utsiden og 10% lys som reflekteres fra innsiden av reklamen. Øyet ser altså 90% det bildet som er ute.

 

Står man derimot på utsiden av bussen og ser inn i bussen så er innsiden av bussen mørk og utsiden lys. Bare 10% av lyset man ser fra reklamen kommer fra innsiden av bussen gjennom hullene, mens 90% er reflektert utelys. Dermed ser man hovedsaklig reklamen og ikke hva som er på innsiden av bussen.

 

Om natta er det omvendt siden det er lysere inni bussen enn utenfor.

 

Hvis to biler møter hverandre i 80km/t, er da hastigheten akkurat når de kjører forbi hverandre 160km/t?

9221653[/snapback]

Hastigheten i forhold til hverandre? Ja!

Skrevet
Vel, dersom en fiat krasjer front mot front med et vogntog i samme fart, så vil fiaten gå i -x km/h, det vil si bakover, og det vil føles som om du krasjer i en høyere fart. Simen1 vet sikker alt om dette. :p

9222098[/snapback]

Hehe :) Jeg tenkte jeg skulle skrive et langt innlegg om det nå. :p Her kommer det:

 

Grunnkurs i krasjing:

Hvordan krasjen føles/oppleves avhenger av hvor stor hastighetsforandring bilen får.

F.eks vil det føles likt å få redusert hastigheta si momentant fra 80 til 40 km/t (f.eks hvis du kjører inn i bakparten på et vogntog) som om man får redusert hastigheta si momentant fra 40 til 0 km/t (f.eks ved å kjøre i en vegg) eller momentant fra 0 til -40 km/t (et vogntog rygger inn i i din parkerte bil med 40 km/t). Poenget er at det er hastighetsforandringa som er avgjørende.

 

Hvis man tenker nøye gjennom hastighetsforandringa som skjer for hver av bilene i en kollisjon så finner man ut hva det tilsvarer i en krasj med en vegg.

 

Videregående kurs i krasjing:

Men det er en kompliserende faktor her: Vekta. Hastighetsforandringa til de to bilene er avhengige av vekta. Krasjer man en moped i et vogntog så får vogntoget så vidt en liten dytt. I det motsatte tilfellet, der vogntoget kjører inn i mopeden så vil mopeden skyte fart som en rakett opp til omtrent samme hastighet som vogntoget. For å finne ut hvilket kjøretøy som får hvilken hastighet så trenger man å vite hastigheta og vekta på begge. Så regner man ut differansen i hastighet og så bruker man noe som ligner på "vektstangprinsippet" for å regne ut hastigheten.

 

Eksempel: Bil A: 1 tonn. Bil B: 3 tonn, Samlet vekt: 4 tonn

Krasj: Front mot front.

Hastigheter (det som står på spidometerne): Bil A: 20 km/t Bil B: 60 km/t

(NB: De har ulik retning så husk å bruk ulikt fortegn på hastigheta)

Differanse i hastighet: 80 km/t. De nærmer seg hverandre med 80 km/t.

"Vektstangprinsippet" for den lille bilen: 80 km/t ganger 3 tonn delt på 4 tonn = 60 km/t. Hastighetsendringa vil altså bli 60 km/t. Fra 20 km/t forover til 40 km/t bakover.

"Vektstangprinsippet" for den store bilen: 80 km/t ganger 1 tonn delt på 4 tonn = 20 km/t. Hastighetsendringa vil altså bli 20 km/t. Fra 60 km/t forover til 40 km/t forover.

Begge bilene vil altså fare bortover veien med 40 km/t etter krasjen, i den samme retninga som den tunge bilen kjørte i utgangspunktet.

 

Hvis du prøver å etterligne krasjen i eksemplet med f.eks en fotball på 300 gram mot en liten softball på 100 gram og sender den tunge ballen av gårde raskere enn den lette i retning mot hverandre så vil du nok se det samme resultatet: fotballen bare bremses litt, mens softballen stopper helt og dyttes baklengs.

 

Det hele er egentlig ganske logisk men det lønner seg å gjøre et par sånne regnestykker for å lære seg å mestre det. Slik fysikk er forresten en del av FY2 på videregående. Absolutt et interessant fag å velge for de som står ovenfor det valget de nærmeste årene. :thumbup:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...