Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I våre dager jobber de "fattige" innendørs som industriarbeidere og kontorrotter. Nå er de som har best råd og mest fritid som kan se solbrune ut. I våre dager er det derfor solbrun hud et statussymbol.

Jeg kan nevne at i Syd-Europa hvor det er vanlig å være mørk i huden er faktisk lys hud populært. :)

 

Ellers svært bra og oppklarende innlegg om farger! Du får et pluss fra meg for det!

Lenke til kommentar

I våre dager jobber de "fattige" innendørs som industriarbeidere og kontorrotter. Nå er de som har best råd og mest fritid som kan se solbrune ut. I våre dager er det derfor solbrun hud et statussymbol.

Jeg kan nevne at i Syd-Europa hvor det er vanlig å være mørk i huden er faktisk lys hud populært. :)

 

Dette er kultur. På 1800-tallet skulle man være så lys i huden som mulig i Europa. Derfor brukte mer eller mindre velstående mennesker umenneskelig mye sminke for å bli hvit i ansiktet. Jeg vet ikke når denne trenden endret seg.

Lenke til kommentar

Det endret seg når vi begynte å jobbe inne.

 

De som jobbet ute på åkrene var tynnere, mer muskuløse, og mye brunere. Adelen, var feite, og kunne være inne hele dagene, og ble dermed lyse i huden og feitere. Det lå litt symbolikk bak at den som kunne være mest lat, og være minst ute, var den som hadde det best.

 

Men så begynte man å jobbe inne i industri-fabrikker, arbeidsdagene ble lange, og verdenen utenfor ble ukjent og skjult under tung røyk (da spesiellt i industri-byer).

 

Adelen ville nå vise at de hadde mye fritid, og det har gått en gradvis overgang til å være slanke og brune, for å vise at de har tid til å være så mye ute de vil, og penger til å holde seg unge og vakre lenger.

Lenke til kommentar

Dette er kultur. På 1800-tallet skulle man være så lys i huden som mulig i Europa. Derfor brukte mer eller mindre velstående mennesker umenneskelig mye sminke for å bli hvit i ansiktet. Jeg vet ikke når denne trenden endret seg.

Adelen i Frankrike brukte visstnok kvikksølv. Noe som førte til at kvikksølvforgiftninger ble ganske dagligdagse blant dem. Så man måtte lide for skjønnheten da som nå. :p

Lenke til kommentar

De har bare dratt frem de særeste av de sære for å lage god TV, da. Er jo ikke moro å følge 2,5 barn gjennomsnittsfamilien på en kjedelig handletur på Strømstad-senteret.

 

Han rånetypen med kinnskjegget vant forresten Big Brother for mange år siden.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Hvorfor ser blodårene blå ut gjennom huden?
'Ser ut' er korrekt beskrivelse, for hvis man legger to stykker papir med en nøytral svart/hvit/grå farge langs en sånn blodåre, så ser den slett ikke blå ut lengre, men nesten like brun/hudfarget som huden utenfor papirstrimlene. Det er forskjellen i fargetone som lurer synssenteret i hjernen vår til å tolke blodårene som blålige i forhold til huden ved siden av, selv om de altså ikke er det.

 

Fenomenet skyldes et fargefenomen som kalles komplementærfarger. Komplementærfargefenomenet oppstår fordi de lysfølsomme tappene i øyet er de samme for fargeparene rødt og grønt, og for gult og blått. Alle andre farger er blandinger av disse fargene. I fargesirkelen under ligger komplementærfargene midt i mot hverandre, slik pilen viser for gult og fiolett.

 

Blir komplementærfarger blandet i helt like forhold så gir de nøytralt grått. For at tappene skal oppleve en farge som nøytral grå må det altså både være like mye rødt og grønt i fargen, og det må også være like mye gult og blått i fargen. Hvis det bare er litt overvekt av en av fargene i et fargepar så oppleves gråfargen som f.eks gulaktig eller blåaktig, eller rødaktig eller grønnaktig.

 

Øynene våre er ganske flinke til å legge merke til selv ganske små variasjoner fra nøytralt grått, og en årsak er at synssenteret vårt stadig sammenligner farger med de som ligger rett ved siden av. ...

 

 

Et lignende synsbedragfenomen oppstår når vi ser på blodårer som ligger rett under huden, øynene og synssenteret vårt tolker fargen på huden over blodåra feil fordi vi oppfatter at huden rundt har en brunere fargetone, komplementærfargefenomenet gjør derfor at vi oppfatter den litt mindre brune huden over blodårene som den komplementære fargen til brunt som blir blågrå. Men når vi legger nøytrale papirstrimler ved siden av blodåra, så ser de altså fortsatt brune ut.

 

Dess mørkere brunfarge huden har, dess mindre blålige ser blodårene ut. På vinterblek hud ser blodårene spesielt blålige ut.

 

 

 

Ærlig talt, tror du virkelig noe kan vise farge i det hele tatt hvis det ikke får lys?

 

Hvorfor skal du koke sammen så mye tull for å forklare noe så enkelt. Se på ditt første "for hvis man" som en test på det du prøver å forklare. Det har jo ikke noe med saken å gjøre i det hele tatt. Du kan ikke forklare et fenomen ved å vise et helt annet!

 

Gult og fiolett er ikke komplementærfarger (gult og blått er). Etterbilder har ingenting med det å gjøre.  Atpåtil klarer du å  kalle dette spillet mellom naturlige farger for synsbedrag. Jeg synes du skal få en sjanse til å rette opp! Uansett hvor du har funnet tullet mener jeg.

 

 

 

Lenke til kommentar
Dear Straight Dope:

 

What color is blood inside the body? If it is red then why do veins look blue?

 

— WishNmoon

 

Blood is a bright red in its oxygenated form (i.e., leaving the lungs), when hemoglobin is bound to oxygen to form oxyhemoglobin. It's a dark red in its deoxygenated form (i.e., returning to the lungs), when hemoglobin is bound to carbon dioxide to form carboxyhemoglobin.

 

Veins appear blue because light, penetrating the skin, is absorbed and reflected back to the eye. Since only the higher energy wavelengths can do this (lower energy wavelengths just don't have the *oomph*), only higher energy wavelengths are seen. And higher energy wavelengths are what we call "blue."

 

In an experiment, glass tubes were filled with blood and immersed in milk, milk having a similar ratio of fat, proteins, and water in emulsion as skin. At a certain depth, the tubes appeared blue.

 

As a phlebotomist (a person who draws blood) at the local university hospital, I drew hundreds of samples of venous blood. Almost all samples were dark red. Those that weren't were usually because people were on enriched oxygen systems.

 

At the same time, respiratory therapists drew blood from an artery, not a vein. These samples were characteristically bright red, unless the patient was having difficulty breathing (asthma, people with one lung, pneumonia, emphysema, whatever).

 

So, your veins may look blue, but even a blueblood will bleed red.

 

— Hawk

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg og en kolega snakket om alt og ingenting i dag, så kom vi fram til et spørsmål. Hvilken pallestørrelse er standard i USA? Vi begge har en mistanke om at det er de som er ca 2plank større en europallen bare på bakgrunn av at større er best holdningen i statene..

 

På forhånd takk...

Lenke til kommentar

Jeg synes du skal få en sjanse til å rette opp! Uansett hvor du har funnet tullet mener jeg.

Hvis han tar så fryktelig feil, hvorfor skriver du ikke hvordan det egentlig er i stedet for å angripe innlegget?

 

Jeg synes han skulle få anledning ti å oppdage hovedfeilen. Nå ser jo jeg at jeg også har gjort en feil. Sevlsagt kan fiolett sees på som komplementærfargen til primærfargen gult. Men da er også cyan komplentærfargen til rødt. det blir ikke automatisk grått om man blander rødt og grønt og gult og blått. Det kommer an på systemet man gjør det i.

 

Men saken her (spørsmålet) var om hvorfor blodårer ser blå ut gjennom huden. 

 

 

Da kan man jo ikke sperre lyset ute som man gjør med papirstrimler i hans eksempel og med mye pigment i mørk hud.

 

Når lyset som kommer fra blodårene nær hud ser blåere ut enn resten av kroppen er det jo fordi de reflekterer overveiende kortere bølgelengder (blå). Og det har jo med blodet å gjøre, de blodårene vi gjerne ser nær hud og som tar imot lys via hud og kjøtt er jo overveiende vener som skiller seg ut med blåtone fordi oksygenfattig blod er blåere. Dette er et faktum i all litteratur om dette. Og så vedtatt at man til og med på modeller har gjort venene helt blå (med unntak av lungenvenene) i motsetning til arterier som er gjort helt røde (med unntak av lungearteriene) fordi oksygenrikt blod er mye rødere, enn venøst oksygenfattig blod. 

 

Jegere bruker også dette faktum, lysesrødt blod brukes som tegn på oksygen rikt blod (tas som tegn på lunge eller arterieskudd), mens mørkt rødblått blod er godt tegn på leverskudd eller annet skudd i bukregionen med viktige vener og oksygenfattig blod.

 

 

Lenke til kommentar

Jeg og en kolega snakket om alt og ingenting i dag, så kom vi fram til et spørsmål. Hvilken pallestørrelse er standard i USA? Vi begge har en mistanke om at det er de som er ca 2plank større en europallen bare på bakgrunn av at større er best holdningen i statene..

 

På forhånd takk...

Her har du noen dimensjoner på pallene i USA. De har visst ikke én standard men mange.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Pallet#North_American_pallets

Lenke til kommentar

Jeg og en kolega snakket om alt og ingenting i dag, så kom vi fram til et spørsmål. Hvilken pallestørrelse er standard i USA? Vi begge har en mistanke om at det er de som er ca 2plank større en europallen bare på bakgrunn av at større er best holdningen i statene..

 

På forhånd takk...

Her har du noen dimensjoner på pallene i USA. De har visst ikke én standard men mange.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Pallet#North_American_pallets

 

 

Takker for svar ;)

Lenke til kommentar
Jeg synes han skulle få anledning ti å oppdage hovedfeilen. Sevlsagt kan fiolett sees på som komplementærfargen til primærfargen gult. Men da er også cyan komplentærfargen til rødt. det blir ikke automatisk grått om man blander rødt og grønt og gult og blått. Det kommer an på systemet man gjør det i.

Selvsagt gjør det det. Det er to typer fargeblandinger, den vi gjør med maling/trykkfarger (subtraktiv fargeblanding) og den som gjøres med farget lys (addidativ fargeblanding). Skrivere/printere lager farger ved å legge fargefiltre (pigmenter) oppå en bakgrunnsfarge (vanligvis hvitt) mens lyset fra dataskjermen blander farget lys.

 

I prinsippet kan man få grått hvis man blander grunnfargene i subtraktiv fargeblanding, men enkelt er det ikke, det skal svært lite av det ene eller andre pigmentet før det får en tone mot en eller flere av grunnfargene. Når trykkerier skal framstille grått bruker man derfor helst ikke en blanding av grunnfargene cyan (blågrønn), magenta (lillarød) og gul, men bruker heller svart som rastreres eller en ferdigblandet grå trykkfarge (spotfarge).

 

På dataskjermer (addidativ fargeblanding) går det imidlertid ganske greit å få til nøytrale gråfarger, det er bare å angi like verdier for rødt, grønt og blått. Hvis skjermen er korrekt kalibrert vil slike lysblandinger kunne framstille alle gråtonene fra svart til hvitt.

 

Og så videre. Bl.a inkludert dette at synet vårt oppfatter farger ulikt i ulike omgivelser, det er et faktum. Gråfargen i bildet under er alltid nøytral grå:

post-51414-1273698836,8924_thumb.jpg

 

Men som du sier, dette spørsmålet handlet ikke om fargeblandinger, etterbilder eller synsbedrag, men om blåfargen på blodårer rett under huden. Jeg har hørt/lest min forklaring et eller annet sted. Hvor? Husker ikke. Hvis den ikke holder vann så beklager jeg dette.

 

Hvis din forklaring er korrekt, så har jeg lært noe nytt i dag. Takk! :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...