Zelda TP vs Zelda ocarina of time.

[UleDule]

Hmm... kan det egentlig være så utrolig vanskelig å forstå hva jeg mener da? :S.

 

Jeg er jo klar over alle tingene du sier, Bear^. Ja, de har fornyet og forbedret mange av de gamle gjenstandene fra OoT. De har fornyet nesten ALT. Poenget er nettopp det at de har fornyet noe som allerede har eksistert, i stedenfor å lage nye helt nytt. Og at selv om enkeltgjenstander o.l. kan virke helt nytt, føles ikke helheten ny. Hele konseptet er "pretty much" the same. Det meste har vi sett før, bare i en eldre variant. Det er fasit for alle som har spilt og runna de tidligere Zeldaspillene. Så spørs det åssen man liker dette.

 

Jeg ser egentlig på det som en selvfølge at de "forbedrer" gamle gjenstander når de skal bruke dem igjen og igjen, gjør ikke du? Personlig, syntes jeg det føltes "best" ut i OoT fordi det var første gang du ble presentert med alle disse fantastiske elementene i full 3D-grafikk. Jeg føler OoT blir undervurdert akkurat her, rett og slett fordi folk glemmer hvor viktig det er med originalitetsfølelse. Det er sånt man bare husker der og da det oppleves for første gang. Så glemmes det ofte. Hvis originalitet og nyskaping skal med i vurderingen, noe det så absolutt bør, så syntes jeg OoT vinner over TP.

 

Ellers syntes jeg personlig at OoT har mye bedre musikk enn TP. Omgivelsene var ofte mer velgjorte (tenker ikke grafisk og størrelsesmessig) og karakterene var mye mer med på å binde spilleren til dem. Dette kan ikke argumenteres mot, fordi jeg ikke fremstiller det som noen fasit. Det er en personlige mening jeg tror mange vil være enig i dersom de tenker seg om...

 

 

Jeg syntes ærlig talt ikke TP hadde så mange "store" overraskelser som OoT, spesielt fordi vi vet åssen typer overraskelser som kan dukke opp etter alle disse åra. Men det spørs jo også på spilleren. I TP var det mye jeg "forventa", og ja, det levde opp til disse forventningene, helt klart! Men i OoT var liksom ALT overraskende for meg. Men dette er jo subjektivt. For min del var det sånn altså. Så jeg fremstiller ikke dette som fasit heller.

 

Håper du forstår hva jeg mener da . Så sier jeg som du sa tidligere: Vi kan være enige i at vi er uenige. Føler ikke det er så mye å "diskutere" egentlig, ettersom det er snakk om total subjektivitet her.

 

Interresant tråd allikevel da.

[Bear^]

Ja smaken er som baken, den er delt, men føler likevell at du overvurderer OoT i forhold til hva det var. Det var nyskapende, men føler at TP tar det beste i OoT og legger til mere.

 

Om du snakker om hele konseptet føles som "the same" så newsflash, Zelda er over vel 20 år, skal du ha nytt konsept må du vel tilbake i tiden

 

Mye i OoT var oppgradert fra eldre Zelda spill, som magien, hoppinga, Ocarinaen og en del items.

 

Jeg skjønner hva du mener, men klarer ikke helt å se grunnen.

 

Jeg mener at de karakterene i TP er flinkere å binde seg til deg enn i OoT. Link viser flere følelser i TP.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Som f.eks når han møter Illia første gang etter bortførelsen, utrykket når hun ikke kjennre han igjen er noe av det beste jeg har sett i et Zelda spill. Eller når du har reddet Collin fra beistene. Midna fortjener i mine øyne en Oscar statuett for hun er noe av det mest utrykksfulle vesenet jeg har sett i et Zelda spill. Som da du hadde tatt Lakebed temple og kommet deg til Zelda, som offrer seg for deg. Når du da kommer ut og slottet blir innhyllet i svart magi. De utrykkene hun har der, den undertrykkete sintheten. De fikk du ikke i OoT følte jeg.

 

I OoT følte jeg Link ble veldig statisk, sammen med de andre karakterene. De viste enkelte småting, som f.eks overaskelse. Men jeg følte det ble veldig få av disse. Dette synes jeg TP tar meget godt opp, og viser en rekke følelser fra alle holdt, både på hovedpersonen som NPCene.

 

Men dette er min mening, er som du sier ingen fasit på dette. Bare meninger.

[Dark Nemesis]

For å gjøre det kort og godt:

OOT<TP

Skal redigere med utdyping senere.

[Unlimited LTD]

Nå har jeg spilt TP frem til desert tempel og der du får vite mer om ********, og hittill skuffer det ikke. Jeg husker fremdeles OoT, men jeg liker mer og mer TP... Spesielt den siste bossen jeg tok, for de som har kommet dit, likte jeg spesielt godt

Musikken kom jo fra OoT! Følte det gikk grøssninger nedover ryggen... Det føltes bare så riktig!

Og ellers så er følelser noe jeg savnet med OoT. Det ble introdusert greit i WW, men på en litt for dum måte.. Når de blunker lurt til hverandre er øynene bare buer og når munnen forandrer seg er det bare en endring i texturen. Føltes kunstig ut.

Ellers bare elsker jeg fisking!

Og rollgoal... NOT Satt i nesten en time for å gjøre ferdig nivå 1 - 8. Flere som sliter med den?

[Bear^]

Rollagoal har vært ansvarlig for ny fartsrekord på en Wiimote, retning veggen. Sier vel sitt det

 

Sinking lure FTW, jeg har ikke fått en froske lure, men takket være sinking lure har jeg fakka meg en storvokst Hylian Loch

[UleDule]

Sleit ikke så veldig med rollgoal egentlig. Har klart 4 nivåer der.

 

Ellers respekterer jeg dine meninger Bear. Det er rett og slett helt forsvarlig å like TP bedre enn OoT, så jeg skal ikke si noe imot.

 

Vil bare påpeke at når jeg snakker om originalitet, er det en gigantisk forskjell på 2D-zelda til 3D-Zelda. Mens forskjellen er rett å slett ikke så stor lenger fra OoT til TP. Det er jo HAUEVIS av nye ting. Det er jo et helt nytt spill. Men konseptet føles ikke nytt, alle detaljene føles ikke nye. Det gjorde dem i OoT for meg, selv om jeg hadde spilt 2D-Zeldaene på forhånd.

 

I OoT følte jeg seriøst ikke at jeg savna noe. ALT ble jeg positivt overrasket over. I TP hadde jeg erfaring med 3D-zeldaene. Det var masse gamle elementer som ble med i TP, og konseptet var likt. Og derfor fikk jeg ofte en følelse av at jeg skulle ønske "det og det" også var der. Hadde spillet og konseptet gitt en større originalitetsfølelse, tror jeg ikke at jeg ville tenkt sånn. Ville nok bare sett hvor fantastisk alt det nye var. Majoras Mask er et eksempel her. Jeg savna egentlig ingenting i MM. Det var såppas nytt i seg selv liksom...

 

Håper du klarer å se grunnen min litt bedre nå da.

[Bear^]

Skjønner hva du mener, men er ikke enig med deg. Fikk samme følelse i OoT som i TP, og følte ikke at noen spill manglet noe nevneverdig. TP føles mye større, du får en følelse av at Hyrule bare er et land av mange, og at verden strekker seg milevis lengere ut. Den følelsen fikk jeg ikke i OoT, som ble veldig inngjerdet i forhold, med rette vegger når du ikke kunne gå mere. Dette kan vel og ha med den begrenset kraften til N64, men følte likevell et lite savn der, som TP rettet på.

 

Men som min mening er, TP tar alt det best fra OoT og legger på nye ting, måter å ta grotter på, og ikke minst en stemning som er så vanvittig bra gjort for seg at det er nærmest syk. De små film snurtene innimellom, er så vanvittig bra gjort for seg, ansiktsutrykkene til f.eks Link og Midna, alt sammen. OoT er en viktig brikke for at TP er så bra som det er, tror ikke TP hadde vært så bra om OoT ikke hadde vært ute, fordi de elementene i OoT er blitt forsterket i TP, verden føles mer levende og ikke minst større, historien stikker mye dypere enn man først får vite. Masse småting som OoT ikke hadde men som TP har lagt til.

[UleDule]

Joda. Men det er nok der vi ser litt forskjellig på saken.

 

Se, hvis de remaket (og forbedret) Final Fantasy VII til PS3 ville jeg sagt at det var bedre enn FFVII teknisk sett (åpenbart fordi det var akkurat det samme, bare forbedret), men det ville allikevel ikke gitt meg den samme følelsen som første gang jeg runnet FFVII på PSX. Og jeg hadde ikke syntes det ville fortjent like mye respekt som originalen heller, rett og slett fordi det ikke er så utfordrende å legge på bedre grafikk/forstørre verden/oppgradere diverse gjenstander når originalspillet er 10 år gammelt.

 

Som jeg sa tidligere: Skal man sette OoT og TP opp ved siden av hverandre rent teknisk, ville det blitt jevnt, kanskje ville TP tilogmed vunnet. Men ettersom TP ikke er en remake av OoT, føler jeg det skulle vært mer nytt for at jeg skulle sett på det som like bra som OoT. Og dersom de skulle lage det såppas likt, er det jo å regne med at de forbedrer gamle detaljer. Det er veldig urettferdig å sette spill oppimot hverandre teknisk, når det ene er laget ti år før det andre.

 

Skal det være like bra, må TP føles like nytt og stemningsfullt for meg i dag, som OoT gjorde da. Ting utvikler seg. Spill har en høyere, teknisk, standard i dag enn det hadde for ti år siden. Å si det "eier" OoT på grunn av tekniske ting som at de har forbedra småfeil, oppgradert de gamle våpna eller lagt til bedre grafikk er liksom ikke helt nok for meg. Skal det være fullt på nivå OoT, må det mer originalitet inn i bildet enn som så. De må i det miste få det til å føles mer originalt.

[Bear^]

Ser liksom ikke helt hvor du mener det ikke er nytt i TP, for der er jo tonnevis av nytt i TP. Men om du skal se det slik, at hva som er nytt i et Zelda spill og bedømme etter det, så var der ikke så mye nytt i Ocarina of Time i forhold til de andre Zelda spillene i serien. Nyeste var 3D, men utover det var det veldig mye som var hentet fra tidligere Zelda spill som The legend of Zelda, Zelda 2, Links awakening, Link to the past etc etc.

 

Det er slik formelen til Zelda fungerer, og er derfor serien fortsetter å fasinere den dag i dag. De legger inn nok tidligere items slik at du føler det fremdeles er Zelda, men legger og til nye elementer i spillet.

 

Har vel nevnt før en del av de nye tingene i TP som ikke OoT hadde, så det gidder jeg ikke ramse opp flere ganger.

 

Vær gang jeg fyrer opp et Zelda spill, får jeg følelsen av noe nytt. Samt at jeg kan bruke det jeg har lært fra tidligere Zelda spill i de nyere Zelda spillene, men må og lære meg mye nytt i forhold til det jeg kan. For gamle Zelda spillere blir det nye fremdeles utfordrende, og for nye Zelda spillere blir det utfordrende. Men når du har lært deg dette, kan du bruke det i neste Zelda spill som kommer.

 

F.eks hookshoten i OoT, kunne brukes til å dra enkelte gjenstander til seg, og også dra seg til enkelte fiender. I TP kan du bruke clawshoten til å dra til deg diverse gjenstander, men du kan og bruke den til å dra f.eks armouren av enkelte monster. Dette hadde ikke jeg tenkt på hvis jeg ikke hadde spillet OoT. Men de begrensningene hookshoten hadde i OoT, har blitt forbedret i TP, som f.eks rappelering, som du direkte må bruke i enkelte templer.

 

Alt i alt føler jeg personelig at TP legger til ufattelig mye nytt til en allerede perfekt serie. Nye items, nye gåter, nye områder, nye personer, ny historie etc etc. Masse nye tinger. Samt legger til ting fra "gamle" tider, som nostalgikere som jeg kjenner straks igjen. Da jeg første gang hylte Zeldas Lulleby i Sacred Grove fikk jeg så deja vu følelse at jeg nesten spratt over til OoT, og måtte holde meg i armlenen for å hindre at jeg gjorde det. Slike smådetaljer gjør at du husker det gamle og hvor mye som egentlig er lagt til i det nye.

[freke]

Nå kommer jo OoT på VC da, så da blir jo alle happy

[UleDule]

Men når du konverterer en superserie over til 3D føles på en måte alt i spillet ut som nytt. Det kan ikke sammenlignes. Man lever seg inn i tingene i mye større grad. Det gjorde jeg i TP også, men da hadde jeg allerede gjort det flere ganger. Gud vet hvor bra Pokémon kunne blitt dersom en lignende konvertering skulle skje der, til Wii.

 

Og ja, jeg er nok klar over at Zelda er Zelda, og jeg kan ikke "kreve" at det skal være noe annet. Allikevel syntes jeg OoT føltes som noe HELT annet enn de gamle Zeldaspillene. Og jeg syntes Majoras mask føltes nytt nok i forhold til OoT siden det hadde litt annet "konsept" enn det OoT hadde.

 

I TP har de kanskje gjenskapt litt vel mange elementer, hvis du skjønner? Ja, de hadde vidreutviklet dem. Du trenger ikke liste opp de gamle tinga igjen, jeg er klar over det. Jeg vurderer dét og MM som nest-beste i serien på forskjellige måter. Men jeg må nok innrømme at på originalitet og stemning, føltes MM bedre, og da var det ikke pga grafikken.

 

Men jeg skjønner godt at Dejavu-følelse er med på å gjøre et spill SUPER-rått. Jeg husker Kingdom Hearts.

 

Edit: Samma om OoT kommer til VK for min del. Jeg har runna det så mange ganger uansett, både på GC og N64. Jeg gleder meg veldig til neste Zeldaspill som kommer hvertfall.

Endret 9. januar 2007 av UleDule

[Bear^]

UleDule, jeg tror bare vi lar det ligge der, for noe nærmere en enighet kommer vi ikke, til tross for noen sider diskusjon opp og ned, så står vi vel mer eller mindre stampen still.

 

Enig i å være uenig.

 

Men en ting er vi nå i alle fall enig i, og bra er det, og det er at Zelda på uansett platform er et makaløse brae spill.

Endret 9. januar 2007 av Bear^

[UleDule]

Så søtt sagt, vesle Bear.

[UleDule]

[*Late som jeg sletter denne dobbelposten*]

Endret 9. januar 2007 av UleDule

[SkyMarshall Arts]

Men en ting er vi nå i alle fall enig i, og bra er det, og det er at Zelda på uansett platform er et makaløse brae spill.

7682195[/snapback]

Right on Og la det være det store punktumet for denna tråden nå da!

[patham]

Må få det ut og gidder ikke lage ny tråd.

 

Jeg har aldri spilt et av Zelda 3D spillene før. Prøvd meg på Wind Waker men likte ikke grafikk stilen, ble altfor barnslig på en måte, har CE versjonen til GC men aldri fått sett på de andre som følgte med. Siste Zelda spillet jeg spilte var til Gameboy - Zelda: Links awaking.

 

Nå har jeg sittet 20 timer med TP og har kommet til når jeg skal komme inn i The Lakebed Temple og jeg har stor kost meg. Herregud dette er et av de beste spillene jeg har spilt. Musikken, grafikk stilen, egentlig alt er så satt sammen så perfeksjonert. Ser her at noen klager på at det er det samme som går igjen her som i OoT. Derfor er jeg litt glad dette er det første jeg har spillt.

 

Så på Walktrough (Gamespot, men den skal ikke brukes) at jeg bare er på side 15 av 40! Herregud jeg gleder meg.

 

Har ikke blitt så opphengt i et spill siden jeg var mindre og kanskje ikke i mitt liv. Det er REN spillglede slik det skal være. Man kan si hva man vil om ikke ha HD og det er en port fra Gamecube, men dette slår alt og det trengte ikke en "Supermaskin som kan sprute ut knallgrafikk, HD grafikk, HD lyd og alt det derre.

 

Jeg bøyer meg i støvet for Wii og Zelda TP. Jeg takker dere to for å gitt meg spillgleden tilbake.

 

Nå er det legge seg og drømme om Zelda Føles som om jeg er 6 år og spillte NES for første gang.

Endret 12. februar 2007 av disabled

[Jakoozie]

Artig lesning Bra at du nyter spillet.

 

Jeg er en av de som har spilt Zelda nok til å begynne å bli lei "standardformelen". Men kongespill er det selvsagt fremdeles.

[Xpm]

Mange gjentar hvor lett Zelda spillene er når det kommer til monstre, og det irriterer meg.

 

Er det noe jeg IKKE vil ha, er det "easy", "normal" og "hard" mode. Det passer bare absolutt ikke. Zelda skal ikke være et action rpg spill der du slår løs som fy, lik God of War. Det er et adventure spill der hoveddelen skal være å løse oppgavene, ikke gå på et blodig massakre.

 

Bare tenk; du velger "hard" mode, og plutselig tåler du ikke en dritt lenger. Greit, for noen kan dette være spennende, men personlig synes jeg det tar mye fra spilleopplevelsen. Prøvde endelig God of War på God mode og fy faen for noe dritt. Mistet hele interessen for å spille, fordi all tiden min gikk til å bekymre meg om hvor mye liv jeg har igjen.

Endret 12. februar 2007 av Xpm

[Bear^]

Må få det ut og gidder ikke lage ny tråd.

 

Jeg har aldri spilt et av Zelda 3D spillene før. Prøvd meg på Wind Waker men likte ikke grafikk stilen, ble altfor barnslig på en måte, har CE versjonen til GC men aldri fått sett på de andre som følgte med. Siste Zelda spillet jeg spilte var til Gameboy - Zelda: Links awaking.

 

Nå har jeg sittet 20 timer med TP og har kommet til når jeg skal komme inn i The Lakebed Temple og jeg har stor kost meg. Herregud dette er et av de beste spillene jeg har spilt. Musikken, grafikk stilen, egentlig alt er så satt sammen så perfeksjonert. Ser her at noen klager på at det er det samme som går igjen her som i OoT. Derfor er jeg litt glad dette er det første jeg har spillt.

 

Så på Walktrough (Gamespot, men den skal ikke brukes) at jeg bare er på side 15 av 40! Herregud jeg gleder meg.

 

Har ikke blitt så opphengt i et spill siden jeg var mindre og kanskje ikke i mitt liv. Det er REN spillglede slik det skal være. Man kan si hva man vil om ikke ha HD og det er en port fra Gamecube, men dette slår alt og det trengte ikke en "Supermaskin som kan sprute ut knallgrafikk, HD grafikk, HD lyd og alt det derre.

 

Jeg bøyer meg i støvet for Wii og Zelda TP. Jeg takker dere to for å gitt meg spillgleden tilbake.

 

Nå er det legge seg og drømme om Zelda  Føles som om jeg er 6 år og spillte NES for første gang.

7924239[/snapback]

 

Da råder jeg deg på det sterkeste å spille Ocarina of Time. Den har 9 templer, samt ufattelig masse å gjøre (blant annet en morsom trade sequence).

 

TP har og 9 templer så om du bare er kommet til Lakebed tempel har du 6 igjenne å kose deg gjennom.

 

Folk som sier at det er for likt OoT gjør det for det er deres mening, det er dog ikke min mening. Jeg mener den tar det beste fra OoT og plusser på masse nye ting, detaljer og en ufattelig makaløs enormt bra laget sequence films. Men som du sikker har lest mellom meg og UleDule så ble vi aldri helt enig, og lot det ligge med det

 

Tror ikke det er en serie med spill som har vart i over 20 år og fremdeles presterer å komme med spill som gir terningkast 6 og gode karakterer rundt på nette (ser man bort fra en lame omtale fra Gamespot som ikke teller nærmest).

 

Spiller gjennom Twilight Princess nå for 5 gang siden 8 desember, og har i mellomtiden og spillet rundt Wind Waker. Råder deg foresten til å se bort fra grafikkstilen og nyte spillet som det er. For det er et knakende, vakkert og godt Zelda spill som virkelig er verd å spille gjennom. Tror ikke det hadde blitt like nydelig om det hadde brukt realistisk grafikk.

 

Mange gjentar hvor lett Zelda spillene er når det kommer til monstre, og det irriterer meg.

 

Er det noe jeg IKKE vil ha, er det "easy", "normal" og "hard" mode. Det passer bare absolutt ikke. Zelda skal ikke være et action rpg spill der du slår løs som fy, lik God of War. Det er et adventure spill der hoveddelen skal være å løse oppgavene, ikke gå på et blodig massakre.

 

Bare tenk; du velger "hard" mode, og plutselig tåler du ikke en dritt lenger. Greit, for noen kan dette være spennende, men personlig synes jeg det tar mye fra spilleopplevelsen. Prøvde endelig God of War på God mode og fy faen for noe dritt. Mistet hele interessen for å spille, fordi all tiden min gikk til å bekymre meg om hvor mye liv jeg har igjen.

 

Enkelte ganger blir det litt lett i enkelte Zelda spill, Wind Waker f.eks var ikke av det spesielt vanskelige, og heller ikke Ocarina of Time. Men nå er det ikke bare vanskelighetsgraden som skal bedømme spillet men det som er imellom. F.eks Zelda spillene har en bråte med gåter og problemer du må løse for å komme videre. Dette veier opp for enkelte banale lette monster (som f.eks Iron Knuckles i OoT, alt for lett).

 

Twilight Princess derimot synes jeg balanserer vanskelige gåter med vanskelige monster. Det at de angriper on sight og ikke bryr seg om du fither noen andre, gjør kampene mye hardere.

 

Vet at ikke alle som leser her er kommet dit, men jeg nevner det uten spoiler likevell. Cave of Ordeals må være noe av det sykt vanskeligste jeg i min tid har spillet på noe spill. Ufattelig. Etter endt ordeal var jeg så svet, varm, klam, irritert men lettet, vondt i arma etter alt for mye innlevelse etc. Den som klarer Cave of Ordeals med 8 hjerter og ingen potion er jammen ta god. Eller, like god som meg

[virulence]

Har aldri spilt OoT nevneverdig mye, så kan desverre ikke uttale meg om det. Men Zelda: A Link To The Past var det første spillet jeg fikk til min SNES i fordums tid, og det tok ikke lang tid før jeg fikk et religiøst forhold til det. Desidert en sterk tittel på min topp 10-liste. I går natt runda jeg endelig Twilight Princess, og jeg vil påstå det stiller på lik linje med ALTTP i morrofaktor. Så bra er det.

 

Det eneste negative jeg kommer på å si om TP, er &"!"#%! Skull Kid og hans forbanna tre-marionetter. Frustrasjon av utenomjordiske dimensjoner.