Gå til innhold

Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*


HolgerL

Hvilket sted tilhører du?  

1 456 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Dragvoll
      254
    • Gløshaugen
      1018
    • Annet
      202


Anbefalte innlegg

Husk at man har fy1002 elektrisitet og magnetisme, meg også TFY4240 - Elektromagnetisk teori, begge "fysmatfag" (selv om bachelor fysikk, og lektorutdanning også har disse fagene).  Har hørt fysmatere bruke forkortelsen "elmag" om begge fagene.

I tillegg har elektro denne: http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4120/2015#tab=omEmnetOg det er alltid det faget som dukker opp i mitt hode når noen sier elmag.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

dielektrikum. Her er det en kule med indre radius a med ladning q innenfor og ytre radius b med dielektrikum mellom indre og ytre radius. Her skal det så vidt jeg har skjønt være fri overflateladning på både overflaten til indre radius og til ytre radius.

Her er en annen kule med indre radius med metallkule innenfor og dielektrikum mellom indre og ytre radius. Her skal det visst ikke være null overflateladning på overflaten til ytre radius og kanskje lik null på overflaten til indre radius. Jeg forstår ikke helt det.

Lenke til kommentar

Vil det være tungt å begynne på et siving-studie med kun R1, R2 og fysikk 1? Jeg har gode resultater i alle fagene, men har hørt at man også helst burde ha fysikk 2 og kjemi. Takker for hjelp. 

Ting blir enklere om du har hatt fysikk 2. I mitt tilfelle var det vel bare ett eneste fag der det var en fordel, men du klarer deg nok greit uten.

Kjemi kan du fint få A i uten å ha hatt noe før universitetet. Jeg fikk C uten å møte i en eneste forelesning og jobbet bare 1-2 timer hver uke. Hadde ikke kjemi på vgs.

Lenke til kommentar

 

Vil det være tungt å begynne på et siving-studie med kun R1, R2 og fysikk 1? Jeg har gode resultater i alle fagene, men har hørt at man også helst burde ha fysikk 2 og kjemi. Takker for hjelp. 

Ting blir enklere om du har hatt fysikk 2. I mitt tilfelle var det vel bare ett eneste fag der det var en fordel, men du klarer deg nok greit uten.

Kjemi kan du fint få A i uten å ha hatt noe før universitetet. Jeg fikk C uten å møte i en eneste forelesning og jobbet bare 1-2 timer hver uke. Hadde ikke kjemi på vgs.

 

 

Okei. Takk for svar. Vet du hvilke fag der fysikk 2 er en fordel? Er det stor forskjell på linjene? Vet du evt. hvilke linjer som er mest "fysikktunge"?

Lenke til kommentar

 

Okei. Takk for svar. Vet du hvilke fag der fysikk 2 er en fordel? Er det stor forskjell på linjene? Vet du evt. hvilke linjer som er mest "fysikktunge"?

 

Fysmat har nok mest fysikk. Det er stor variasjon mellom linjene og jeg tipper data har minst fysikk, uten at jeg skal si det helt sikkert. Alt som har med mekanikk å gjøre vil nok være enklere om du har hatt fysikk 2, men man får ikke et så stort forsprang å ta igjen om man ikke har hatt det. 

Lenke til kommentar

 

 

Okei. Takk for svar. Vet du hvilke fag der fysikk 2 er en fordel? Er det stor forskjell på linjene? Vet du evt. hvilke linjer som er mest "fysikktunge"?

 

Fysmat har nok mest fysikk. Det er stor variasjon mellom linjene og jeg tipper data har minst fysikk, uten at jeg skal si det helt sikkert. Alt som har med mekanikk å gjøre vil nok være enklere om du har hatt fysikk 2, men man får ikke et så stort forsprang å ta igjen om man ikke har hatt det. 

 

 

Det med data stemmer, trur eg. Dei har elektrisitet i Digitalteknikk med krinsteknikk i 2. semester, og generell fysikk i Fysikk i 4. semester. Elles treng dei aldri bruke Newton sine lover.

Lenke til kommentar

dielektrikum. Her er det en kule med indre radius a med ladning q innenfor og ytre radius b med dielektrikum mellom indre og ytre radius. Her skal det så vidt jeg har skjønt være fri overflateladning på både overflaten til indre radius og til ytre radius.

Her er en annen kule med indre radius med metallkule innenfor og dielektrikum mellom indre og ytre radius. Her skal det visst ikke være null overflateladning på overflaten til ytre radius og kanskje lik null på overflaten til indre radius. Jeg forstår ikke helt det.

Kan du omformulere litt? I case 1 har du en kule med radius a plassert konsentrisk inne i et kuleskall med radius b, mens du i case 2 har samme greia bare at kula er i metall? Er det på forhånd angitt noe om kuleskallets ladning? Det kan høres ut som at metallkule + kuleskall kan ansees som en ideell leder med et hulrom i seg (der hvor du har det dielektriske mediet) - et såkalt Faradaybur. Isåfall er overskuddsladning fordelt utover kuleskallet, og er dermed ulik 0. Metallkula kan betraktes som innsiden av den ideelle lederen. Om ideelle ledere så vet vi bl.a. at det er 0 ladningstetthet inni. Derfor kan overflateladningen godt være 0 på overflaten til denne metallkula.

 

Forresten så anbefaler jeg VIRKELIG kompendiet i TFE4120 (elmag for elektro, emil og nano) hvis du er lei av de andre bøkene. Det er skrevet av Johannes Skaar og er pensumlitteratur i dette emnet. Disse to elmagene bør være relativt like (rart det ikke gis noen studiepoengreduksjon tho) med mye overlappende pensum. Kompendiet er både oversiktlig, svært godt skrevet og inneholder gode og relevante eksempler. http://www.iet.ntnu.no/~jskaar/Elektromagnetisme.pdf

Endret av potetfisk
Lenke til kommentar

Hei! Ikke helt NTNU-Trondheim relatert, men ville ikke lage en egen tråd for et lite spørsmål.

Som vi veit vil HiST, HiÅ og HiG f.o.m. 01.01.2016 få "NTNU-status". Jeg tenker å søke meg inn på HiG til neste år, ettersom HiG ligger så nærme hjemkommunen.

Det jeg lurer på; såvidt jeg ser er det ingen poenggrense for inntak på HiG for øyeblikket, men vil det bli det fra neste år? Og om det blir det, hvor høyt tror dere grensa vil ligge?

Tenker på siv.ing. studie.

Endret av Dolandyret
Lenke til kommentar

Poenggrensen er snittet til den "siste" personen som fikk plass. Det er umulig å si hvor mange søkere HiG får, og hvor bra snitt de har. Nå vet jeg ikke hvordan de kommer til å strukturere det, men tviler på at du kan ta et ordinært siv.ing studie på HiG selv om det har blitt slått sammen med NTNU. Så jeg vet ikke om jeg ville satset alt på det. Det får tiden vise.

Endret av PhelpsTransposed
Lenke til kommentar

Takk for svar potetfisk. Når det gjelder case2 så tenker Jeg at E-feltet er lik 0 innenfor lederen(metallkula) med Qencl. = 0 innenfor men at E ikke er lik 0 på overflaten av lederen og da tenker jeg at ladningen blir lik Q men det kan hende at jeg tar feil. El-magen skal også omfatte et kapittel med elektromagnetiske bølger og så vidt jeg har skjønt er det noe som heter bølgefysikk. Jeg har vært inn på eksamenssidene der men der er eksamensoppgavene bare til og med 2010 ikke til og med 2014.

Lenke til kommentar

Det stemmer at E-feltet er ulik 0 på kulas overflate dersom vi betrakter metallkula som en ideell leder. Dermed må det også være noe overflateladning  (indusert overflateladning) der (enda nettoladning godt kan være lik 0). Det var derfor jeg trakk inn eksemplet med Faradaybur, altså at ikke metallkula alene er den ideelle lederen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...