Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Gjest Kill the king

Jeg er så forbanna lei. Humørsvingninger, sinneutbrudd, manglende selvkontroll, sviktende realitetssans, tomhetsfølelse og what not. Finnes det ingen ende på dette her? Ingen løsning? "Kanskje du bare må akseptere at det sånn du er?", sa hun. Er det meg? En som ikke ser noe annen utvei enn å ende livet sitt? En som blir kvalm og frastøtt av seg selv på alle mulige måter? Jeg skammer meg hver gang jeg spiser en normal porsjon med middag. Jeg skammer meg hver gang jeg spiser flere enn to ganger om dagen. Jævla fråtser, ikke sant? De ekle lårene disser. Jeg vil se meg i speilet og se en annen. Da hadde jeg sikkert greid å komme meg på skolen, gjøre lekser, hjelpe til hjemme og gjort alt jeg skulle og burde gjort.

 

Hodet mitt går amok snart.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

vet ikke hva jeg skal gjøre nå, sitter har sittet nå i to timer å tenkt og tenkt. jeg er drit lei det livert her og hvordan alt har seg. helt siden ungdomskolen har alt gått til helvet. alt jeg rører ved, blir til dritt. ingen lykke noe steder, selvom det er en gang i blandt hvor jeg får tankene på andre ting og jeg blir litt glad inni meg. men for å forstå dette må du ha hele historien.

 

vel da jeg begynte i 8. så hadde jeg det greit nok, selvom min far døde da jeg gikk i 6. så hadde jeg ikke noen veldig stort problem med dette. selvom det var litt trist til tider. etter en stund i 8. finner en venn av meg en mobil på banen han gir den til meg og jeg beholder den, så kommer det en som har mistet sin mobil inn i klassen min senere da jeg og noen vener har prøvd et annet sim kort i det så det er bare sim kortet som mangler. jeg velger å gi tilbake telefonen, men siden jeg glemte sim kortet klikker han og jeg får problemer. noen i 9. støtter han som eier tlf og alle blir sure på meg, litt før på året var det en 9. klassings som banket med helt uten grunn, eneste jeg hadde gjort var å dytte han fordi ha slo meg og kastet dritt, så jeg dyttet hanb unna med benet, rett etter storefri så følger han etter meg og slår meg 2 ganger i ansiktet. alle elever og lærer står å ser på, og sier bare slutt. jeg sperrer meg inne på dassen og lbir der nesten til skolen slutter, sosionomen som vi har på skolen kommer bort til døre og sier at han som gjorde det er lei seg og vil si unnskyld. jeg svarer med noe som at jeg gir faen og at han gjorde det med vilje.

 

men tilbake til det med tlf, jeg får problemer med det men blir ikke banket eller noe sånt. men han som oprinnelig fant tlf, gidder faen meg ikke å innrømme at han fant den og når han er god venn med han som eier tlf.

 

vel jeg starter i 9. i starten av november så, er det en utlending som sier at han har hørt at en jeg bare vet hva heter har sagt, at jeg har kallet ham homse og slikt, når jeg aldri har gjort det. da blir jeg truet med å bli banket opp og han sier at jeg må betale 100kr. jeg holder meg borte fra skolen i 1-2uker også ber jeg en venn gi han pengene, han fortsetter og plage meg ved å gå til meg i friminuttene og vandre rundt huset med en av de andre som også plaget meg i 8.klasse. jeg sier ifra til mor mi og hun sier det til skolen. han og faren snakker med politiet og han må gi tilbake pengene. det startet også en ny person i 9. som jeg syntes er en frekk litend drittunge, bokstavelig talt. Han kan faen meg brenne i helvete!!! og vil få en stor rolle i 10.

 

jeg trodde 10.klasse ville bli bedre da jeg er eldst på skolen, det ble den ikke. ihvertfall ikke til nå! første uka skal vi på oksnøen (sommerleir) der har dem en kiosk, jeg var fort framme og nesten først i køen, så kommer han som begnyte i 9. bare la oss kalle han DKN. vel dkn kjenner han som står bak meg, det gjør jeg og, han sier til han bak meg at han vil foran men jeg sier nei fordi jeg hater DKN. uansett han sniker og jeg dytter han, han klikker og svarer frekkt så sier jeg noe dritt tilbake.

 

da skolen begynner blir flere uvenner med DKN, for å si det sånn han er drit liten, er ikke noe sterk, men er frekk i kjeften som faen og alle jentene liker han fordi han er så jævla tøff. og har ett snitt på 1 i karakter boka. uansett så henter han gjengen sin fordi han skal banke noen, han ene jeg er sammen med etter skoletid, er en av dem som skal bli banket, vel han løper og da jeg kommer ut av butikke med resten av vennene mine så kommer DKN og gjengen hans etter meg og roper navnet mitt, jeg snur meg og sier hva er det. En mørk utlending kommer bort til meg og prøver å slå meg med flat hånd. han bommer fordi jeg unnviker det jeg trekker meg tilbake og resten av gjengen dems kommer. det er meg mot 5 andre som er betydelig større. han mørke utlendingen er jævlig rappkjeftett. en venn fra de jeg var sammen med kommer bort for å hjelpe meg, de andre står å ser på og vi var 6. uansett han mørke dritten spør om tlf og sier "gi meg DEN!!!"

 

Vel så nervøs som jeg er, siden dem er 5 og meg og kompisen min er 2. kimpisen min sier at jeg ikke skal gjøre det men jeg hadde ikke lyst på bank så jeg ga den, "ja helvete ta meg heller" skulle aldri gitt han den. så begynner DKN og mase om det som skjedde på oksnøen, så står 3 av dem med knyttneven sin rettet mott ansiktet mitt og sier "KYSS skoen HANS!!" så redd som jeg var bøyde jeg meg ned, men detter er noe jeg ikke har sagt til noen andre istede for å kysse skoen hans spyttet jeg på den og latet som jeg gjorde det. vel jeg reiser meg opp og dem kommer med masse trusler og begynner å gå sin vei. da sier jeg få tilbake tlf min! men dem sier dem ikke har den han ene tømmer lommene sine og jeg legger merke til at han har en kniv i den ene. heldigvis kommern det en venn av meg og hvisker noe til DKN som får mørke dritten som tok tlf min til å gi den tilbake. dem går og jeg er igjen med problemer.

 

Jeg klarer fortsatt ikke og glemme denne episoden, skulle egentlig driti i alt dem sa og latt dem banke med for så og knuse trynet til DKN på skolen neste dag. nå sitter jeg og vurdere om jeg skal ta igjen på han! ikke ved og banke han men ved og si ifra til noen på skolen at det var han som knuste en skriver til masse 1000kr. jeg vet det heter å sladre men jeg gir faen, siden han alltid har vært drittsekk mot meg. det kan også nevnes at og si at det var han som gjorde det også kan hjelpe meg på skolen fordi jeg har blitt anmeldt for noe jeg ikke har gjor også.

uansett hva synes dere jeg burde gjøre i denne situsjonen? sladre på han? snakke med terapeut?

 

kan også nevne at nå i skrivende stund sitter jeg her og vurdere å ende dette liv for å se om det er noe annet....

 

det andre som gjør at jeg klarer hverdagen, er en jente som jeg synes er utrolig på alle måter og de vennene rundt henne som jeg har kommet godt overens med, selvom jeg ikke kjenner hu så godt. disse stundene jeg enten snakker med dem eller henne får meg til å glemme og jeg blir glad. kan nevnes at når hun snakker med meg på msn når hu er på, når henne kunne sikkert gjort noe annet. noen ganger har jeg snakket med henne opptil 1 time, det virker kanskje ikke mye men henne er veldig sjenert så jeg synes det er mye, da glemmer jeg alle sorger og hun er så utrolig pen og søt :love: men jeg vet ikke om det blir noe mer enn venner desverre. men det hjelper så utrolig mye skuller bare ønske henne visste det. og at jeg bryr meg utrolig mye om henne.

 

så som dere ser ble det her utrolig langt og sikkert mange skrive feil. men jeg møtte bare få det ut i håp om og få noen gode svar fra dere som er her, for jeg vet det er så utrolig mange flotte mennesker her som hjelper andre. og en annen ting jeg håper at DKN for det et helvete videre i livet sitt og hvis dere har noe dere vil si om det så gir jeg faen, han kan seriøst brenne i helvete!!! :realmad:

Beklager for at jeg kan virke som en rasist, men når jeg opplever ting som dette og når det er annen hudfarge og rase med på dette så blir det sånn!!!

 

Tusen Takk Til Alle Dere Som Tar Dere Tid Til Og Lese Dette Og Forhåpentligvis Svare :)

Lenke til kommentar

Det du skal gjøre med DKN og gjengen med tapere: Drit i dem, ikke ofre dem en tanke engang. De vil at du skal reagere, de vil at du skal ta igjen, ikke gjør det. Bare ignorer dem totalt. Blir du angrepet skal du seff forsvare deg(vold løser ingenting er bullshit, ta igjen med samme mynt). Tenk på dette: Ikke start noe, men fullfør det hvis andre starter. Men ikke reager på drittslenging etc. Bare ved fysiske angrep skal du ta igjen.

 

Virker jo som om du har en del venner, så fokuser på dem isteden, fokuser på dama som du liker og fokuser på skolearbeidet.

 

 

Sikkert noen som er uenige, men det får så være.

 

My Two cents

Lenke til kommentar
Det du skal gjøre med DKN og gjengen med tapere: Drit i dem, ikke ofre dem en tanke engang. De vil at du skal reagere, de vil at du skal ta igjen, ikke gjør det. Bare ignorer dem totalt. Blir du angrepet skal du seff forsvare deg(vold løser ingenting er bullshit, ta igjen med samme mynt). Tenk på dette: Ikke start noe, men fullfør det hvis andre starter. Men ikke reager på drittslenging etc. Bare ved fysiske angrep skal du ta igjen.

 

Virker jo som om du har en del venner, så fokuser på dem isteden, fokuser på dama som du liker og fokuser på skolearbeidet.

 

 

Sikkert noen som er uenige, men det får så være.

 

My Two cents

Takk, takk. i will try my best. det kommer bare tilbake når jeg ikke får sove, men det er ikke så ofte heldigvis...

Lenke til kommentar

Jeg blir bare lei meg når jeg ser eller hører om noe som det her. Føler med deg, men samtidig så kan jeg vel bare si at den mobilen burde du levert inn. Og jeg tviler på at du er en person som ikke er noen å være med, du må bare klare å vise det til andre =D

Det jeg også finner problematisk med tanke på klassemiljø er at de som er der ser ofte den "gamle" deg og klarer på en merkelig måte å ignorere det at du forandrer noe ved deg selv til noe positivt. Regner med at du enda går på ungdomsskolen, så rådet mitt er å søke deg til en videregående skole langt vekk, og for all del vær ærlig med foreldrene dine om hvorfor du vil det. Men husk på at det er du som velger utdanning, ikke de.

 

Ønsker deg lykke til!

Lenke til kommentar
Gjest Guest_knut_*

Er det noen andre her som har opplevd å bli kastet rundt som en ball i psykiatrien? Har vært hos utallige spesialister, psykologer, leger, sosionomer, nevropsykologer og alle slags andre fancye titler. De prøver å finne ut hva som er galt med meg, greit nok. Men er det effektivt å stadig involvere nye personer? Folkene er jo greie nok, men er det waste of time?

Lenke til kommentar

Ble plutselig veldig nedstemt nå. : /

Tror det har en sammenheng med at jeg har hatt en del mer komplekser enn vanlig med kroppen min i det siste, og det at min superlekre og tynne venninne som kan spise en chipspose hver dag uten å gå opp ett gram, har begynt på sitt omfattende sunnhetsprosjekt og hver dag syter over at alle buksene hennes er for store.

 

Når hun i tillegg er blitt bedre venn enn meg (innbiller jeg meg) med en gutt i klassen jeg hadde håpet kunne bli en god venn, suger alt litt.

Lenke til kommentar

Hev deg over henne! du er helt sikkert en fantastisk jente! og det er da ingen ting i veien med at du og kan bli en god venn med han? Eller er han kanskje en av de overfladiske typene som ikke liker jenter med mindre de ser ut som modeller? Start å smått å tren litt selv evt om du vil gjøre noe med selvtilliten. Litt hver dag hjelper mye :) Ellers prøv å se positivt på ting:) selv om det ikke er så lett prøv å ignorer hennes syting over buksene hennes, for alt du vet sliter henne mer enn det du gjør og bruker det som en ting for å holde seg oppe;)

Lenke til kommentar

Jeg tenker ofte på selvmord, hvordan skal jeg hindre det ?

 

Jeg dro til U.S.A. for å få utdannelse og et bra liv når jeg er ferdig utdannet og vender tilbake til Norge men det gikk ikke som jeg trodde. Isteden ble jeg psykisk syk fordi jeg oppfant et teknologi for tidlig og ble livredd av det jeg så på data og ingen tror på det jeg sier som er sant.

 

Nøyaktige beskrivelser av bibel der jeg så på pc. På datamaskin så jeg 24 eldste rundt de 4 som ble til ett.

 

Jeg orker ikke å fortelle mer fordi alle som hører det tror jeg er alvorlog psykisk syk og det jeg så var ikke sant. Jeg føler alt er ødelagt og kan ikke rette opp igjen.

Lenke til kommentar

Hvordan kommer jeg ut av en ond sirkel?

Den onde sirkelen har så mange ringer nå.

Jeg har vært deprimert og helt ubevisst skyver jeg folk ifra meg. Jeg møter dem med, tydeligvis, en liten desperasjon i blikket som gjør at jeg sluker dem litt når jeg først ser dem igjen. Venner som jeg ikke har sett på lenge. Så blir det enda lengre til neste gang jeg ser dem.

 

Når de så først er interessert i å treffe meg igjen, så oppfører de seg med å ta klar avstand til det jeg sier, og jeg merker det. Noen ganger begynner jeg å teste meg selv for å se om jeg bare er "paranoid" og overreagerer, men dette viser også på meg, tenker jeg da...

 

Det blir en evig ond sirkel og jeg kommer visst aldri utav den.

Hele livet har vært sånn, på sett og vis, men det blir bare verre med årene.

Lenke til kommentar

Nja, jeg er litt vrang.

Jeg synes mennesker man er glad i, og som forhåpentligvis er glad i deg, skal støtte deg heller. Slik at man slipper å gå til psykolog som tross alt egentlig bryr seg for lønnens og yrkets skyld i seg selv. Nesten litt som en luksusprostituert.

 

Egentlig blir jeg støtt dersom noen foreslår psykolog. Spesielt når familie og venner selv gjør det. Da tenker man jo "Jøss, har jeg virkelig så store problemer mener de? Eller føler de bare at de ikke strekker til?" Så håper jeg selvfølgelig på at det er sistnevnte, men samtidig tenker jeg bare at det er enda en bekreftelse på hvor kald og egosentrisk denne verden og dens borgere har blitt.

 

Men jeg er ikke noe bedre, fordi jeg bare piner meg selv med å håpe og ville noe bedre. Helt oppriktig kan jeg med hånda på hjertet si at jeg ikke viker unna dersom noen trenger noen å snakke med. Da er jeg der for dem, og jeg ville aldri unngått å høre på dem fordi jeg "hadde nok med meg selv".

 

Per dags dato har jeg kun én venn som hadde gjort det samme for meg. Og han er nesten den eneste som spør hvordan det går. Jeg sier nesten, fordi andre gjør det kanskje en gang i året (kolleger, familie, venner). Han er faktisk den eneste som kan ringe en hvilken som helst dag bare for å høre om jeg har det bra.

 

For en verden. Utakk er verdens lønn.

Jeg sier det ikke for å "skryte", men jeg kan ikke for å føle dette, da jeg helt ærlig alltid har vært der for andre selv... den eneste store feilen jeg har begått er å ikke tørre å oppsøke andre pga. egen usikkerhet, men kommer de til meg har de aldri i sitt liv møtt avviselse (håper jeg da!). Ikke med en smule intensjon fra min side iallefall.

 

Så er vel spørsmålet om hvorfor jeg må ha det sånn.

Jeg får heller aldri noen svar på hvorfor folk har kuttet meg ut og opptrer avvisende. Det er aldri noen som vil forklare meg. Jeg er litt sånn at jeg må konfrontere dem for å føle meg trygg, men det er noe jeg helt har sluttet med da ingen har tålt åpne spørsmål om det er noe galt. Da har de bare trukket seg ytterligere unna.

 

Noen ganger lurer jeg på hva jeg gjør her i det hele tatt.

Lenke til kommentar

Jeg er ganske lei av samfunnet akkurat nå. Hvordan det er å gå i byen f.eks. Alle har pyntet seg med dyre klær og går med hodet hevet til værs. Blir bare skikkelig deppa av slikt.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...