Jump to content

Alvorlig

Medlemmer
  • Content Count

    449
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

93 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

6386 profile views
  1. Finnes det nyheter i massemediene lengre i det hele tatt, da? Føleri, propaganda, kjendisbloggeri og optimal utnyttelse av tragedier - for å tjene penger på overskrifter og annonseinntekter på si'. Det er verken høyre- eller venstrevridd. Alt er bare spill for galleriet. Dårlig underholdning grunnet folks notoriske misvilje til å ta ansvar for egne liv og søke kunnskaper. Nytelsessyke mennesker. Flokkdyr. Primitive egoister. Alt gjøres på ryggmargsrefleks, alt skal være behagelig og bedagelig. Er media i Norge massehypnose?
  2. Rettferdighet: Når to eller flere parter i en gitt situasjon fordeler noe etter det som anseelig er berettiget dem, basert på gjennomtenkte og/eller åpenlyse premisser som tilsier deres krav på mengden av dette. Eksempel: Lise er hvit og oppvokst i en rik familie. Farhad er svart og oppvokst i krig, men flyktet til Norge. Lise har rett på et mer behagelig liv. Farhad har allerede fått i både pose og sekk. (nei, jeg mener det sarkastisk fordi jeg er langt ifra rasistisk)
  3. I alle fall er synonymt med uansett, som betyr det samme som, blant annet, det følgende: - når alt kommer til alt - på tross av - når det er sagt ... osv ... Hvorfor sa du det du sa? Tenk på det. Hvorfor si takk, for så å klaske til med neste setning? Det skulle ikke være grunn til å si den setningen! Om du skulle si setningen, så hadde briljant hvert mer enn dekkende. Du hang deg veldig, veldig opp i dette, du. Saken er at jeg forsøkte å sette det i bedre lys, men også fordi jeg selv vanligvis synes kjedebrev og sånne "viral" lister kan være så åpenlyse og middelmådige at de kun fungerer på folk i midtlivskrise og desperate alenemødre med null selvtillit som sitter der med nybleika hår og silikon i puppene. Men denne gangen syntes jeg det brøt litt med det der, til tross for å ha samme preget. OK? Nå fikk du forklaring til det fulle. Jeg vet at jeg ikke prøver godt nok. Det er hovedproblemet. Det kan hende jeg graver meg ned i mitt eget problem, men jeg vet ikke hvordan jeg graver meg ut av det igjen.
  4. For å være bunn ærlig så har jeg ikke forsøkt noe enda. Til det er jeg for feig, og anledningen har ikke bydd seg i mine øyne. Begynner å bli manko på jenter rundt meg også for tiden. Jeg vet ikke lenger hvor jeg skal lete, og jeg har på mange måter gitt opp. Dessuten har jeg gått gjennom en del stress og urimelige situasjoner den siste tiden (kanskje 5-6 uker), så jeg har vært for deprimert til å forsøke. Men det kommer seg nok, litt etter litt. Jeg skal få det til - og så skal jeg kjøpe meg noen guts. Håper jeg klarer å beholde den innstillingen, for akkurat nå ser jeg ikke oppriktig lyst på mye her i livet.
  5. X For en tittel. Noe mer kreativt krumspring skal man vel lete lenge etter. Så originalt også. Vel, i all sin enkelhet blir det vel det. Jeg snakker om den norske 80-talls-filmen "X". Har sett denne stå i hylla på Platekompaniet over lang tid nå. Påskriften "Gjorde 80-tallets Oslo til et hipt sted" var jo fristende. Kanskje mest fordi det trigget litt nysgjerrighet hos meg, samt jeg tenkte at det kunne umulig være så bra - men kanskje spesielt nok til at det var bra. Vel, sistnevnte... spesielt... det var det jo, men på sin egen mislykkede måte. Kjøpte den for noen dager siden og så den ferdig for 5 minutter siden. At denne filmen i sin tid har vunnet både Amanda-prisen og Veneiza Film Festival for juryens spesialpris... nei, det er for meg et mysterium. Filmen er fra 1986 og er for meg i beste fall et forsøk på David Lynch-film gjort på norsk. Altså, den hadde sine lyspunkter - men noe ordentlig film noir var den ikke, og ikke var den laget gjennomført spesiell heller. For det man skjønner, en på min alder som ikke var gammel nok til å se så mye film på 80-tallet, det er hvor Bård Tufte Johansen og Harald Eia har fått "GLA I RÆI Å"-replikkene sine fra. Dette var som å se "Lena"-parodiene til Tufte Johansen & Co. Bare ment SERIØST! Grøss og gru! Hvor ille kan det bli? Nei, takke meg til at filmer som er lagd idag som skal forestille 80-tallet er mye mer gjennomførte enn en film fra faktiske 1986. Dette var på mange måter pinlig. Her treffer vi altså på en snørrunge som på alle måter, på overdrevent og ganske fjernt/diffust vis, skal fremstå som fra en familie med rusproblemer. Det eneste som går tydelig frem er at faren har alkoholproblemer og at søstera er prostituert. Men alt det andre blir bare en hjerteskjærende dissonans når det kommer til rød tråd. Replikkene er så påtatte og "teaternorske" at en blir direkte satt ut(!) om en ikke er vant med denslags. Det blir ufrivillig komisk - om man legger godviljen til - men i verste fall blir en bare direkte irritert. Opplevelsen min var av blandet karakter. Noe annet som var nokså forstyrrende var at dette var samtidig et slags forsøk på en norsk filmatisering av Lolita. I hovedsak dreier historien seg om en kunstner/fotograf i kanskje rundt midten av 20-årene som møter denne "hjemløse" (VEL? ER HUN DET?!) jenta på 13 år. De innleder et forhold, og dette bare fordi hun raver gatelangs og stopper ham på vei ut fra et utested. Filmen er ikke særlig ekkel fordi det er nærmest for pedofili å regne, men mer fordi det hele blir fremstilt på en så keitete måte at selve den dårlige skuespillingen blir attpåtil mer perverst dårlig enn selve temaet som helt sikkert i sin tid var kontroversielt. Det kan selvfølgelig være noe forstyrrende den dag idag, men å se denne gutten oppføre seg som en evneveik person, nesten som en grønnsak, hvor begge prater stakkato og setninger som: "Mente det ikke. Bare tulla, asså. Mente det ikke." ...så blir det hele ultrafjernt, og langt ifra opprørende med tanke på tema. Faktisk så var det nesten mer sånn at jeg skulle ønske de viste mer kjærlighet til hverandre. Ikke på en seksuell måte, noe man heller (heldigvis) ikke får sett i filmen, men det antydes liksom hele tiden - og det på en halvhjertet, utrolig flausete og pinlig måte. Overtydelig, er kanskje ordet, men samtidig mot sin hensikt da. Det blir ufrivillig komisk, ja. Rett og slett. Én bra ting med filmen - og det skal den ha; Det var innimellom små glimt med skikkelig speisa og bra musikk, for min del. Men det var også en kontinuerlig pipelyd som varierte i frekvens gjennom hele filmen. Hva faen det var vits med, unnskyld språket, det aner jeg ikke... men det skulle sikkert være skikkelig hipt? Sånn som at denne filmen gjorde Oslo til et hipt sted eller hva faen. Nei, dette var skikkelig skuffende. Jeg hadde dog ingen store forventninger. Som sagt: Vil du se "David Lynch møter Lolia møter Uti Vår Hage møter Støvsugerlyd" - se denne filmen! Da er den noe for deg! 2/10: Ene og alene pga. en viss David Lynch-stemning og små glimt med litt tøff musikk. Ellers var det langt ifra noe verdt å se, med mindre man vil for kuriositetens skyld. Jeg ser gjerne en spesiell film, men da bør den være litt god også. Sitter ikke igjen med andre inntrykk enn at 80-tallet var nok et merkelig sted å være. Glad for at jeg var så ung da. Én ting skal filmen ha
  6. Ignorance can be bliss, right? Takk for tipset! Det var, om ikke kjedebrevaktig - eller typisk masseduplikert, iallefall et briljant et
  7. Ja, jeg prøvde det en gang i tiden, men jeg tror ikke helt det funker for meg. Tror jeg er dømt til å være alene. Tiden viser det hver gang.
  8. The Adjustment Bureau: Gledet meg lenge til å se denne filmen. Konseptet var bra, selv om man har sett lignende før et par-tre millioner ganger. Det kunne blitt en god historie, men jeg fikk vage anelser om at den kom til å bli teit allerede i begynnelsen av filmen. Det var selve måten de la frem denne "skandalen" som hovedpersonen hadde sørget for, noe av den dramatiske musikken og de veldig påtatte og lite naturlige ansiktsuttrykkene. Litt på grunn av at Matt Damon i seg selv er en veldig steril og kjedelig skuespiller med dårlig innlevelse. Ble skuffet til de grader. Faktisk såpass at jeg ikke har lyst å skrive så mye om det en gang. Filmen er knapt nevneverdig, selv om idéen som sagt var bra. Det kunne vært et godt konsept å bygge ut ifra, men det ble heller en standard klisjéfilm. Det som irriterte meg mest, må jeg bare få si, det var hvordan den var så overtydelig fordummende hvor alt måtte idiotforklares og overdramatiseres på en mest mulig simplistisk måte - der en til enhver tid skulle skjønne hva som foregikk. Jeg fikk på følelsen av å bli notorisk undervurdert på en eller annen måte jeg ikke klarer å sette fingeren på. Det var det verste med hele filmen. Poeng: 1,5/10
  9. Lo godt jeg også. Har sett den flere ganger! Fantastisk video
  10. Ja, det er det der med å sortere vekk og filtrere i haugevis da, Anonym... Ellers takk for tips om ludo og alt! Ludo slår aldri feil, nei. Er det noen andre tips her? Jeg kommer ikke akkurat noen veier. Det er fremdeles helst gifte eller mye eldre damer, om noen i det hele tatt, som prøver seg. Og de få gangene det skjer, så blir det bare enda mer personlige nederlag - for da betyr det jo ikke noe. Jeg vil ikke være noe boytoy! Jeg er ikke et stykke kjøtt! Osv. Fra spøk til alvor: Jeg savner virkelig å ha en kjæreste. Det fungerer visst aldri helt for meg dette her. Hva skal jeg gjøre? Blir bare uendelig trist av dette her.
  11. Enig! Jeg lager også musikk. Basisen kan være omtrent hva som helst. Hovedsaklig er det bare å ha noe utgangspunkt - det er pynten og de lagene som legges oppå kaken som gjør det til et komplett verk
  12. Huff da, jeg glemte å nevne disse tre helt überfantastiske albumene fra 1990-tallet! Dette skulle også ha vært med, så jeg får nevne tre fra samme artist her: Primal Scream - Screamadelica (1991) Primal Scream - Give Out But Don't Give Up (1994) Primal Scream - Vanishing Point (1997) Absolutt verdige album å ta med i avgjørelsen, syns jeg! Spesielt sistnevnte! Way beyond nydelig!
  13. Lidelse er inspirasjon for det meste. Små ledetråder og detaljefiksering på en liten ting man tar for seg. Spinner videre på idéer og lar dermed kreativiteten få fritt spillerom, som du nettopp kaller det for. Det som funker best for meg er å tenke på noe absurd. Knytt noe realistisk opp mot det absurde av idéer du får, og vice versa. Sil vekk det du ikke vil ha, vær selektiv når du skal fullføre sluttproduktet. Eller behold alt sammen. Kunst er først og fremst definert av øyet som ser, men skapes definitivt av kunstneren og hans/hennes lyst (eller behov) for å formidle noe med mer dybde enn bare det grunne ord, eventuelt lyder eller det enkelte bilde klarer å si. Noen ganger er også det simplistiske det mektigste. Det er fort gjort å bli overflødig eller gjøre overkill på noe bra. Slike tanker er for meg greie startgroper: da kan man være kreativ og leken med nøyaktig HVA SOM HELST, så lenge man bare pynter litt på sluttproduktet.
  14. Tusen takk, mari-jenta! Det var særdeles bra tips du kom med der. Reflektert er du, flink til å sette deg inn i andres situasjon, ydmyk og oppriktig. Jeg skjønner jo innerst inne at jeg må tørre å ta sjanser - så jeg setter stor pris på at du ber meg gjøre det
  15. Before Sunrise (og oppfølgeren Before Sunset), er to nydelige filmer som jeg ble anbefalt av ei god venninne! Den traff meg rett i sjelen - og det er sjeldent jeg synes noe filosofisk og romantisk er så nydelig innhyllet og isolert i form av en film, som igjen kan være så inspirerende og bare etterlate deg undrende og tenkende lenge etter... Dette er en film jeg har anbefalt videre til mange andre! Til og med gutter. For det er en romantisk film selv gutter vil fatte interesse for, det er jeg helt sikker på (siden jeg er en selv, og siden jeg har hørt andre gutter også si at dette er en solid film, og en av de beste fra 90-tallet). Det er jeg forøvrig helt enig i. Den er i samme klasse som American Beauty for meg, selv om det er to vidt forskjellige filmer. Den fanger mye av den samme stemning for min del uansett
×
×
  • Create New...