Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er det greit at jeg går ute om nettene? Jeg er veldig deprimert og har fått høre at jeg burde gå tur om dagen for å få lys...men saken er den at jeg liker mørket. Det er stille og fredelig, jeg kan slappe av og nyte det å gå tur om natten.

Lenke til kommentar
Er det greit at jeg går ute om nettene? Jeg er veldig deprimert og har fått høre at jeg burde gå tur om dagen for å få lys...men saken er den at jeg liker mørket. Det er stille og fredelig, jeg kan slappe av og nyte det å gå tur om natten.

Om alternativet er å bare sitte inne, ja. Både dagslys og fysisk aktivitet er viktig, men du behøver ikke kombinere de. Men pass på at du får nok dagslys ellers - om du sover bort halve dagen, og alt av dagslys så vil det påvirke humøret.

 

Påvirker sesongene depresjonen din i stor grad kan det være en ide å prøve å maksimere mengden dagslys, evt. investere i fullspektrum-belysning og/eller lysterapi-utstyr.

Lenke til kommentar
Gjest Gjestfaen

Jeg har gjort en avtale med et konge forlag om at de vil gi ut boken min. Jeg har lest en blogg skrevet av min tidligere "nemesis", nå venn, som hadde dedikert den til meg. Den var full av rosende ord. Bare koselige setninger. "XXX er magisk. Måten han formulerer seg på gjør at hele verdenen bare virker helt fantastisk. Jeg elsker å prate med han. Noe jeg fikk gjort lenge på nyttårsaften". Jeg burde føle meg dritglad. Jeg er ikke blakk lenger. Jeg er ikke tom for røyk. Jeg har hatt en fantastisk perm - med masse besøk av forskjellige venner. Jeg har vært full like mange dager som jeg har vært edru, noe jeg ikke ser på som videre negativt.

 

Alikevel klarer jeg bare å tenke på eksen. Faen fitte. Det er to år siden jeg dumpet henne. Siden jeg dumpet henne. Når jeg angret var det allerede for sent. Hun hadde funnet seg en ny. En av mine beste venner. Som kuttet all kontakt med meg da - bare pga. noen småspydige kommentarer fra meg. Jeg har prøvd å få henne ut av tankene. Jeg har kastet meg over andre jenter - uten følelesmessigt hell.

 

Jeg får lyst til å slå hodet i veggen. Kjerringa var jo gal. Etter meg. Perfekt. Vakker. Smart. Omtenksom. Empatisk. Morsom. Faen fitte. Hvorfor dumpet jeg henne? Fordi en av mine beste venner var håpløst forelsket i henne. Det stemte liksom ikke. Og hva skjer? Han blir sammen med henne. Han blir sammen med henne. Jeg slå opp med henne for han. Jeg gikk gjennom den jævligste hendelsen i mitt liv siden fjere klasse og noen prøvde å korsfeste meg. Jeg så på jenten jeg satte høyere enn alt gråte forran meg. Uten at jeg kunne trøste henne. Jeg prøvde. Selvsagt, men hun var jo faen ikke dum. Hun forsto at det bare var tomme ord.

 

Nå hater han meg. Nå hater hun meg. Jeg har ikke sett henne på over ett år - og da var det bare et tilfeldig møte. Jeg var drita full. Hun var edru. Faen meg smart nok til å ikke drikke. Hun var edru og sto forran meg. Jeg bare stirret på henne. Hun var så vakker. Akkurat slik jeg husket henne. Hadde faen meg på seg øredobbene jeg ga henne til julaften for to år siden òg.

 

Det eneste jeg klarte å si var: "Jeg har ingenting å si til deg. Ingenting", før jeg snublet videre, havnet i en verbal slosskamp med en idiot, og kom meg til helvete hjem der jeg kabba på dassen og spydde ut flere timer med elendighet.

 

Uten at det hjalp. I dag er det to år siden jeg dumpet henne. Jeg har fortsatt ikke glemt henne.

 

Minnet kommer til å forsvinne etter hvert. Selvsagt. Jeg gleder meg til det. Jeg gleder meg til jeg finner en annen jente som kan gi meg tilsvarende lykke og hun bare blir en fordums skygge av min forpulte fortid. en fordums skygge av min egen infantile dumhet.

 

Inntil det får jeg bare fortsette med å savne henne.

Lenke til kommentar
Gjest member-101642

Slike tanker tror jeg de fleste tenker av og til. Da er det bare å ta tiden til hjelp, og la det hele passere. Etter hvert innser man at det bare kan gå oppover.

Lenke til kommentar
Gjest AAAAAAAAAAAAAAAAA
Slike tanker tror jeg de fleste tenker av og til. Da er det bare å ta tiden til hjelp, og la det hele passere. Etter hvert innser man at det bare kan gå oppover.

har faen meg vært sånn i 4 måneder nå, der jeg har vært nesten helt nede, jeg har innsett at alt er håpløst

Lenke til kommentar
Gjest AAAAAAAAAAAAAAAAA
Plutselig kan det snu, men man må som oftest jobbe litt for det. Det har flere av skribentene i denne tråden fått erfare.

lett for deg å si, har vært innom psykiatrien den siste tiden og har bare blitt sterkere i min tro på at jeg er håpløs

Lenke til kommentar
Gjest member-101642

Jeg har vært der selv, og vet godt hvordan det føles. Alle kan få et bedre liv, men ting tar tid.

 

Hva kommer problemene dine av?

Endret av member-101642
Lenke til kommentar
Gjest AAAAAAAAAAAAAAAAA
Jeg har vært der selv, og vet godt hvordan det føles. Alle kan få et bedre liv, men ting tar tid.

 

Hva kommer problemene dine av?

Sosial angst, alvorlig depresjon, selvmordsforsøk, innleggelse, forelsket i min terapaut, kjærlighetssorg, samlet til et enormt problem som jeg ikke lenger vet hva jeg kan gjøre med.

Lenke til kommentar
Jeg er veldig glad jeg ikke har hagle når jeg føler meg sånn. Kunne fort gjort ting man ikke ville gjort ellers.

 

 

Enig i den der, mange ganger eg hadde brukt avtrekkeren OM eg hadde hatt hagel/ pistol whatever..men HVER eneste gang når "downperioden" er over så priser eg meg sjeleglad for at eg ikke hadde tilgang til våpen....

Lenke til kommentar
Jeg er veldig glad jeg ikke har hagle når jeg føler meg sånn. Kunne fort gjort ting man ikke ville gjort ellers.

 

 

Enig i den der, mange ganger eg hadde brukt avtrekkeren OM eg hadde hatt hagel/ pistol whatever..men HVER eneste gang når "downperioden" er over så priser eg meg sjeleglad for at eg ikke hadde tilgang til våpen....

 

Hva føler du på når du tenker på å gjøre det?

Er det sinne, høpløshet, frihet eller noe annet?

Jeg synes det er godt å reise til ett annet sted når jeg har det sånn, det kan hjelpe, reis til venner, eller hotell i en by eller på et lite sted, godt å ha litt andre inntrykk.. Men jeg veit hvor ille det føles. Keep strong!

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Jente_*

Mange skriver om at man må holde ut, se fram mot lysere tider, hvor godt det er når nedturene går over osv.. Er det virkelig så få som går rundt og bare ønsker døden HELE TIDEN??

Jeg har hadd selvmordstanker (og planer), sosial angst, søvnproblemer, alvorlige depresjoner og generelt fysisk ubehag som resultat av dette i over ti år. Er 27 nå, og kan fortsatt ikke huske å ha opplevd en eneste dag der jeg ikke har ønsket å dø.. Hver dag er en kamp for å holde tilbake tårer, stressnivået er så høyt at jeg konstant går rundt med en følelse av å kveles, og jeg kan heller ikke huske sist søvn gjorde meg noe uthvilt.

Det virker så enkelt å skulle oppmuntre folk med å lokke med lettere perioder, men hva når de aldri kommer??

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...