Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Tre mnd holder ikke for min del! Det er nå jeg må ha hjelp. Det skjønte nok legen også derfor han anbefalte private med desto høyere priser.
Gi han beskjed (ikke SPØR, men gi beskjed) om å få en henvisning til akuttpsykiatrisk før du gjør noe dumt. Da får du hvertfall snakke med noen ganske raskt.

 

Jeg er ikke deppa nok...kun moderat, i følge legen.

 

Snublefot: jeg har ikke noe særlig familie, noen venner som jeg helst ikke ønsker å prate med om sånne ting. Vet egentlig svaret de vil komme med: slæpp av, det ordner seg! Alltid positive da, det skal de ha!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest kjetil
Tre mnd holder ikke for min del! Det er nå jeg må ha hjelp. Det skjønte nok legen også derfor han anbefalte private med desto høyere priser.
Gi han beskjed (ikke SPØR, men gi beskjed) om å få en henvisning til akuttpsykiatrisk før du gjør noe dumt. Da får du hvertfall snakke med noen ganske raskt.

 

Jeg er ikke deppa nok...kun moderat, i følge legen.

 

Snublefot: jeg har ikke noe særlig familie, noen venner som jeg helst ikke ønsker å prate med om sånne ting. Vet egentlig svaret de vil komme med: slæpp av, det ordner seg! Alltid positive da, det skal de ha!

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530 sjekk ut den tråden! Det virker kanskje idiotisk, men det er verdt et forsøk! Det hjelper godt å prate med noen, psykolog eller ei ;-)

 

Ikke noe lurt å bære på for mange tanker, når man kan lufte noen.

Lenke til kommentar

Det er bra å kunne åpne seg her også.

Hjelper litt å få lettet på trykket... tungheten sitter godt i dette sinnet, og jeg vet at det å eksponere seg kan bidra til å akseptere mer hvilken situasjon en er i. For om en fornekter at man er deprimert, så tror jeg det kan bli verre.

 

Starter man med slik selverkjennelse og gjør andre oppmerksom på sin situasjon (selv om folk ikke alltid bryr seg så jævla mye - spesielt ikke over Internett) - så er man iallefall et lite stykke videre... eller tar jeg feil?

Lenke til kommentar

Jeg VET det er folk som har sluttet å poste i tråden fordi det rett og slett går bedre. Selv så poster jeg her sjeldnere i mine bedre perioder.

Desverre så vet jeg også om et tilfelle der grunnen til at det ikke postes mer er selvmord. Det er omtalt av en kamerat av den aktuelle brukeren tidligere i tråden.

Lenke til kommentar
Gjest Black Friday

Jeg har alt jeg noen sinne kunne drømt om. Jeg har fått alt jeg peker på av matrielle goder, jeg har venner i bøtter og spann som stiller opp, jeg har gode karakterer, jeg har...han. Det er egentlig for godt til å være sant. Hadde jeg bare klart å komme meg ut av dette tankemønsteret. Slutte å gjøre meg selv vondt. Det gjør så utrolig vondt. Jeg vil ikke ha tanker om å ta livet mitt. Jeg vil ikke være fanget i mitt eget hode, bak en usynlig mur. Jeg vil tilbake til verden.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
Det er veldig vanskelig å være pårørende.. Spesielt når jeg er redd for at han skal være død hver dag.

 

Det å være pårørende, og det å leve i usikkerheten er jævlig, jeg unner ingen akkurat det.

Lenke til kommentar

Faen ta alt som heter barnevern. Løgnaktige manipulatører hele gjengen.

Denne gangen skal de få svi (mod: dette er ikke en fysisk trussel, men rettslig) om jeg så må ta dem helt opp til Strasbourgdomstolen.

Lenke til kommentar
Er derfor man lærer seg bare og være stille om det, er negativt det også.

Men man sparer sine venner\pårørende( nå er venner for meg det samme som familie ) for mye dritt.

Han sier han ikke vil si det fordi jeg blir så lei meg, men syns det er viktigere at jeg vet om det, så jeg kan gjøre noe med det. Er bedre for meg å vite hvordan han har det, enn å tro at alt er bra... Spesielt når jeg merker at det ikke er bra.

Lenke til kommentar

Har vært i et forhold i snart 7år nå,jeg ser henne reagere sterkt på hver gang er når den biten kommer opp.

Personlig syns jeg det blir en vansklig balansegang om hva som bør sies av meg og ikke.

Siden jeg får en ganske sterk reaksjon, noe jeg ikke syns er rart.

Og gå rundt og "vente" på at dagen da forlovenden tok livet sitt er ikke noe man higer etter og føle.

 

Men hun sier det du sier, bedre og vite.

Og samtidig vondt og vite. Smerten man kjenner for man ikke kan gjøre noe, begge veier.

 

Vet ikke om dette var noe til svar, men det var det som kom ut:P

Endret av Amanita Muscaria
Lenke til kommentar

Nå har jeg fått brev fra DPS om at de vil kalle meg inn senest 16. mars.

Hva må jeg gjøre for å få kommet inn tidligere?

Jeg prøvde å ringe dem og si at jeg følte det hastet litt å komme inn tidligere. Hun i telefonen sa hun skulle notere at jeg ønsket time tidligere, men jeg har en følelse av at slikt ikke blir så veldig vektlagt.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...