Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

The Bourne Ultimatum

 

Jeg kom hjem fra førpremieren en time siden og denne filmen kompletterte triologien på en aldeles fabelaktig måte. Dette er en av filmene jeg har ventet mest på i år og jeg ble ikke skuffet. the Bourne Ultimatum er en av de få virkelig gode actionfilmene og spenningen er på høyt nivå hele tiden og engasjerer deg gjennom hele filmen. Slutten på filmen var utrolig bra og når jeg gikk fra salen var jeg glad fordi jeg hadde sett en god film. Den er absolutt på høyde med de forrige filmene, og muligens enda bedre (det er en stund siden jeg så Identity og Supremacy). Jeg skulle gjerne ha skrevet mer men det jeg har å si kan være avslørende for filmen. Jeg oppfordrer alle til å se den på kino. Du vil ikke angre. Kan hende du ikke liker den, men det er ingen dårlig film, uansett hvordan du ser på det.

Lenke til kommentar

Cashback

 

Nå har jeg endelig fått sett den. Har gledet meg en stund til denne. Var en litt annerledes film dette. Fikk meg til å tenke over ting. Skuespillerene gjør en kjempejobb. Ble på en måte litt glad i alle sammen.

 

Ironisk nok er grunnen til at jeg så denne filmen nå at jeg ikke var spesielt trøtt. Og nå når jeg har sett filmen ligger drømmen min enda klarer for meg; jeg vil ut å reise.

 

9/10 :love:

Lenke til kommentar

The Omen (2006). En helt ok remake av orginalen fra 1976. Har sett begge og foretrekker faktisk denne. 2006-utgaven er i hvert fall litt skummel, noe originalen ikke kan sies å være. Sitter dog igjen med følelsen av å ha sett en påkostet b-film. Dette kommer klarest til uttrykk i den mildt sagt elendige innsatsen til Seamus Davey-Fitzpatrick. Karakter: 4/10.

Endret av computerwelt
Lenke til kommentar

Before Sunset (2004)

 

38m.jpg

 

Oppfølgeren til Before Sunrise, som tar for seg et nytt møte mellom Jesse og Celine. De to møttes i Frankrike for en dag 9 år tidligere og har ikke sett hverandre siden. Filmen starter med at Jesse er i Paris for å promotere boken sin, en bok som i det store og hele er bygget på sitt møte med Celine. Under promoteringen dukker Celine opp og de to tar seg en tur gjennom byen mens de mimrer om sitt forrige møte.

 

Hele filmen foregår i sanntid og det er kun de to som har noen relevant dialog. Hele filmen er rett og slett en lang samtale mellom de to, hvor de filosoferer, mimrer og beretter hverandre om hvordan livet er blitt. Stilen passer filmen veldig bra og filmen får en ekstra dimensjon ved at de to personene er så ulike. Kontrastene gir den det nødvendige krydderet som gjør at samtalene aldri blir kjedelige og synspunktene på alt fra kjærlighet til internasjonal politikk blir presentert fra flere ulike vinkler. Ikke bare gjennom dialog, men også hvordan den andre reagerer med kroppspråk. Det er herlig å se at to så forskjellige mennesker faktisk kan omgås hverandre og føre en meningsfull samtale.

 

Dette er en flott film som jeg vil tro treffer ekstra godt for de litt eldre seerne. Det kan kanskje være litt vanskeligere for ungdommen å fange opp de gode aspektene ved filmen, fordi det henger såpass sammen med det å ha livserfaring og faktisk noen år i voksen alder for å kunne relatere seg til hvordan og hvorfor Jesse og Celine føler det slik som de gjør. For de yngre er nok den første filmen mer å anbefale. Jeg vil muligens gå så langt til å heller anbefale de under 25 til å vente noen år før man ser filmen, jeg tror man vil få mye mer ut av den da.

 

Denne filmen ender opp i samme hylle som Eternal Sunshine of the Spotless Mind, Annie Hall og Fabuleux destin d'Amélie Poulain, Le. En flott film om forhold, menneskelig relasjon, tapte muligheter og kjærlighet.

 

post-15355-1191324520_thumb.png

Lenke til kommentar

Zombieslakting på en søndag formiddag her også, med

 

Land Of The Dead (2005)

 

Jeg har ikke sett Romeros tidligere filmer, så jeg kan ikke sammenligne, men jeg er ganske sikker på at de er bedre enn dette.

Zombier har tatt over verden, og de overlevende menneskene har beleiret seg i de store byene. Vi følger den filosoferende erke-good-guyen Riley (Simon Baker) som er må ta fatt på zombier og urettferdighet. Med seg har han en skyte-rainman og en kjempebarsk dame spilt av Asia Argento. John Leguizamo er den usympatiske fyren som man etterhvert får sympati for, og Dennis Hopper dukker opp som slem riking, som på en måte hersker over byen.

Simon Bakers karakter er, som man kan se over, en (veldig) typisk helt, og det hjelper sjelden en film. Egentlig er alle hovedkarakterene ganske typiske. Men Dennis Hopper leverer en god rolle, jeg liker ham for de pratsomme karakterene han ofte spiller (Apocalypse Now!, Easy Rider), men her er han litt mer nedtonet rolle, og er absolutt godkjent.

Jeg har fått med meg at zombie-filmene til Romero er veldig samfunnskritiske, og denne er ikke noe unntak. Tidligere har zombiene vært et symbol på den apatiske tv-generasjonen. Her utvikler de intelligens (om enn litt primitiv, så er det uansett imponerende med tanke på at de er hjernedøde zombier). Ikke vet jeg nøyaktig hva det skal bety, så det får stå åpent for tolkning. Men mer interessant er det hvordan (de levende) menneskene fremstilles. Ikke bare som ofre man skal sympati for. Og Hoppers imperium skal visstnok være et symbol på Bush-administrasjonen.

Noen ganger ganske intelligent, andre ganger faller den litt gjennom. Det siste mye på grunn av de endimensjonale karakterene. Dessuten synes jeg ikke zombiene overbeviser noe enormt.

Men uansett om du er ute etter zombiesplatter eller samfunnssatire er dette en hyggelig film, litt over middels.

 

5.5/10

Lenke til kommentar

La Haine

 

05m.jpg

 

Vi følger tre unge menn i Frankrike under en periode med folkeopprør mot myndighetene.

 

Filmens tema er i aller høyeste grad samfunnskritisk. Den tar til dels for seg hvordan et samfunn avler frem utskuddene sine, men hovedfokuset er hvordan utskuddene får ut sitt raseri. Utskudd vil man alltid ha og det er mye tilfeldigheter ute og går når det gjelder hvem som ender opp som dette. Det kunne like gjerne vært deg.

 

Det er i aller høyeste grad tre imbesiler vi er vitne til i filmen, men poenget er at imbesilene er et produkt av det som ikke fungerer i samfunnet. I filmen er det spesielt politivold som er påskuddet for bermen å få utløp for det opparbeidede hatet og frustrasjonen som er.

 

Dette er en god film, den er tidvis intens og skuespillerprestasjonene er av det bedre. Fimens tema er intet nytt og er i samme bane som Do the Right Thing, Crash og i noen lunde til og med i samme bane som komedien Trading Places. Den er en viktig samfunnskritisk film. Ikke den beste i sitt felt, men i aller høyeste grad severdig.

 

post-15355-1191324578_thumb.png

Lenke til kommentar
Filmens tema er i aller høyeste grad samfunnskritisk. Den tar til dels for seg hvordan et samfunn avler frem utskuddene sine, men hovedfokuset er hvordan utskuddene får ut sitt raseri. Utskudd vil man alltid ha og det er mye tilfeldigheter ute og går når det gjelder hvem som ender opp som dette. Det kunne like gjerne vært deg.

 

Det er i aller høyeste grad tre imbesiler vi er vitne til i filmen, men poenget er at imbesilene er et produkt av det som ikke fungerer i samfunnet. I filmen er det spesielt politivold som er påskuddet for bermen å få utløp for det opparbeidede hatet og frustrasjonen som er.

 

Dette er en god film, den er tidvis intens og skuespillerprestasjonene er av det bedre. Fimens tema er intet nytt og er i samme bane som Do the Right Thing, Crash og i noen lunde til og med i samme bane som komedien Trading Places. Den er en viktig samfunnskritisk film. Ikke den beste i sitt felt, men i aller høyeste grad severdig.

 

Klarte ikke dy meg, dette var i aller høyeste grad litt morsomt.

Lenke til kommentar

The Pursuit Of Happyness

 

Tror filmskaperne har lest "guiden til en oscar-statuett", for dette er 'den type film', hvis jeg kan kalle den det.

En mann med drømmer, som virkelig vil, men som ikke får det til.

Ja, vi har hørt det før. Men den var ikke så klisjèfylt som jeg hadde trodd. En helt grei film, men jeg skjønner ikke Oscar-nominasjonen, og 7.7 på IMDB.

 

Den får av meg:

 

5/10

Lenke til kommentar

C.R.A.Z.Y:

Kanadisk drama om hvordan det er å vokse opp på 60- og 70-tallet med soundtrack av Pink Floyd, David Bowie, Rolling Stones osv. Veldig bra skildring av en gutts oppvekst, og hans forhold til familien. Interessante karakterer, spesielt de vidt forkjellige brødrene i en søskenflokk på fem. Mye humor og bra skuespill gjør dette en fin filmopplevelse. Og et tema som aldri blir for gammelt: sex, drugs and rock n' roll.

8/10

Lenke til kommentar

Hostel Part II

 

Hadde egentlig ingen forventninger til denne filmen, men den fortsatte på en litt merkelig måte der forgjengeren slapp...

 

Filmen inneholdt litt for mye prating og jabbing og litt for lite tortur og vold, og når det endelig kom, var det i litt små mengder :ermm:

 

Filmen hadde egentlig en litt merkelig historie, og var ikke spesielt spennende.

Men en av scenene må være noe av det sykeste jeg har sett på film :dontgetit:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Når hun dama drar av utstyret til den mannen med en knipetang og gir det til hunden)

6/10

Nokså godt

Endret av Kontorstol
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...