"Debatten" om PISA-testen

[Reg2000]

5 hours ago, fredrik2 said:

Som jag skrivet noen ganger så lurer jag verkligen på hur du har fått för dig att de mest lager "budsjetter för tullete ferieturer". 

De senaste prövene och det jag har hjälp barnen med är vanliga regneoppgaver med logaritmer, grenseverdier, kontinuerliga funktioner och en ungre årskurs statististik och forskjellige grafer. 

Prövene jag har sätt är mest rena regneoppgaver och böckerna fokuserar också på det.

Annat de har haft är en hel del algebra, polynom division, funktioner, egenskaper hos funktioner, derivering.   

Her snakker du om matematikk programfag på vgs (R/S matte) som kun noen få har. Hvis du vil se en eksamen full av tekst kan du feks lese gjennom eksamensoppgavene gitt i 10 klasse de siste årene, evt lese 1p/2p oppgaver. 

 

Endret 1. oktober av Reg2000

[Reg2000]

19 hours ago, knopflerbruce said:

Nei, men de fleste blir ikke gode lesere av å lese samme Donald pocket 100 ganger.

Det er vel ingen som mener elevene skal gjøre det så det blir en litt søkt sammenlikning.

Det handler mer om å gi elevene noen verktøy de kan bruke. Slik det er nå er det ganske mange elever som etter 10 år på skolen ikke kan utføre noe så grunnleggende som en divisjon av to tall fordi de aldri har lært en metode for å gjøre det. De har "utforsket" divisjon og funnet sine egne metoder som kanskje funker av og til, men de har aldri skjønt hva det egentlig er. Naturligvis blir da brøk noe særdeles mystisk og uforståelig. Da ender du opp med elever som har 5 og 6 fra grunnskolen i matematikk men som ikke klarer 2350/10 uten kalkulator eller får at (x+2)/x blir 2. Norske elever har alltid vært dårlige i algebra/regneteknikk, men det har blitt drastisk dårligere på relativt få år og de sliter enormt med å følge selv enkel matematisk argumentasjon. 

Det følger dem videre oppover i fagene og de sliter med å se sammenhengen i enkle sammensatte enheter, samt forstå hva enkle formler som feks ohms lov egentlig forteller dem. Det er ikke et skyhøyt nivå man forventer av elever etter 10 år med matematikk, men noen grunnleggende ting bør de kunne. 

Dette skyldes ikke nødvendigvis at utforsking alltid er en dårlig metode. Når læreplanen bruker ordet utforsk for ethvert kompetansemål er det mange lærere som føler seg tvunget til det (gjerne med påtrykk fra ledelsen) selv om de egentlig ikke helt forstår hvordan de kan gjøre det på en slik måte at elevene sitter igjen med noe etterpå. Utforsking og kreativitet i matematikk er også viktig, men det blir vanskelig å være kreativ når man ikke har noen verktøy å jobbe med. For eksempel er utforsking av metoder for divisjon meningsløst om man ikke oppsummerer og bruker tid på å undersøke/forklare hvorfor noen metoder er bedre enn andre samt å trene på å bruke dem effektivt.

Læreplanen i matematikk er en katastrofe fordi den sier veldig lite om hva elevene skal lære, men mye om hvordan de skal jobbe med faget (utforske). Det gjør at man kan få store ulikheter i hva elever skal ha lært avhengig av hvilken skole de går på, hvilken lærer de har eller hvilket læreverk de bruker (om de har råd til det). Det er et problem i alle fag, men kanskje spesielt i matematikk der alt henger sammen. Det er vanskelig å bygge videre på en grunnmur som ikke eksisterer. 

 

[fredrik2]

56 minutes ago, Reg2000 said:

Her snakker du om matematikk programfag på vgs (R/S matte) som kun noen få har. Hvis du vil se en eksamen full av tekst kan du feks lese gjennom eksamensoppgavene gitt i 10 klasse de siste årene, evt lese 1p/2p oppgaver. 

 

Lada1 gjorde det tydligt att det han skrev gäller all matte. 

Jag har också läst eksamens oppgaverna gitt i 10 klasse och känner ikke igen mig der heller. 

Vad man lär ut i 1p/2p vet jag inte men tycker inte den matten passer så bra in i det som jag tror lada1 skriver om då det vel er elever som ska lära sig just praktiskt matte.

 

[fredrik2]

13 minutes ago, Reg2000 said:

Det er vel ingen som mener elevene skal gjøre det så det blir en litt søkt sammenlikning.

Det handler mer om å gi elevene noen verktøy de kan bruke. Slik det er nå er det ganske mange elever som etter 10 år på skolen ikke kan utføre noe så grunnleggende som en divisjon av to tall fordi de aldri har lært en metode for å gjøre det. De har "utforsket" divisjon og funnet sine egne metoder som kanskje funker av og til, men de har aldri skjønt hva det egentlig er. Naturligvis blir da brøk noe særdeles mystisk og uforståelig. Da ender du opp med elever som har 5 og 6 fra grunnskolen i matematikk men som ikke klarer 2350/10 uten kalkulator eller får at (x+2)/x blir 2. Norske elever har alltid vært dårlige i algebra/regneteknikk, men det har blitt drastisk dårligere på relativt få år og de sliter enormt med å følge selv enkel matematisk argumentasjon. 

Det følger dem videre oppover i fagene og de sliter med å se sammenhengen i enkle sammensatte enheter, samt forstå hva enkle formler som feks ohms lov egentlig forteller dem. Det er ikke et skyhøyt nivå man forventer av elever etter 10 år med matematikk, men noen grunnleggende ting bør de kunne. 

Dette skyldes ikke nødvendigvis at utforsking alltid er en dårlig metode. Når læreplanen bruker ordet utforsk for ethvert kompetansemål er det mange lærere som føler seg tvunget til det (gjerne med påtrykk fra ledelsen) selv om de egentlig ikke helt forstår hvordan de kan gjøre det på en slik måte at elevene sitter igjen med noe etterpå. Utforsking og kreativitet i matematikk er også viktig, men det blir vanskelig å være kreativ når man ikke har noen verktøy å jobbe med. For eksempel er utforsking av metoder for divisjon meningsløst om man ikke oppsummerer og bruker tid på å undersøke/forklare hvorfor noen metoder er bedre enn andre samt å trene på å bruke dem effektivt.

Læreplanen i matematikk er en katastrofe fordi den sier veldig lite om hva elevene skal lære, men mye om hvordan de skal jobbe med faget (utforske). Det gjør at man kan få store ulikheter i hva elever skal ha lært avhengig av hvilken skole de går på, hvilken lærer de har eller hvilket læreverk de bruker (om de har råd til det). Det er et problem i alle fag, men kanskje spesielt i matematikk der alt henger sammen. Det er vanskelig å bygge videre på en grunnmur som ikke eksisterer. 

 

Det där är jag enig med men det der er nog mest barneskole matte. Varierar sikkert hur mye det lärsut också och vad läreren fokuserar på. 

Målet för det är väl att barnen ska förstå talen och hur de er uppbyggda och kunna regna i i huvudet men forskjelliga metoder men det verkar inte fungera helt bra. 

Tycker man ska kunna räkna ut 34344 * 234 och 343434/456 med papper och penna men det er vel egentligen ikke noe man idag utför så speciellt ofta. 

 

[Reg2000]

3 minutes ago, fredrik2 said:

Tycker man ska kunna räkna ut 34344 * 234 och 343434/456 med papper och penna men det er vel egentligen ikke noe man idag utför så speciellt ofta. 

Det er en stor forskjell mellom hva man bør jobbe med for å lære og forstå matematikk og hva man trenger videre "i arbeidslivet". Det oppgis gjerne som en av grunnene til fokuset på bruk av digitale hjelpemidler i skolematematikken. Ideen om at de ikke trenger algebra/regneteknikk fordi pc'n kan løse mye for dem har gitt oss mange matematiske analfabeter.

De jobber med CAS i geogebra som løser matematikken i en "black box" som gir tilnærmet null forståelse fordi "det gjør man i arbeidslivet". 

[fredrik2]

4 minutes ago, Reg2000 said:

Det er en stor forskjell mellom hva man bør jobbe med for å lære og forstå matematikk og hva man trenger videre "i arbeidslivet". Det oppgis gjerne som en av grunnene til fokuset på bruk av digitale hjelpemidler i skolematematikken. Ideen om at de ikke trenger algebra/regneteknikk fordi pc'n kan løse mye for dem har gitt oss mange matematiske analfabeter.

De jobber med CAS i geogebra som løser matematikken i en "black box" som gir tilnærmet null forståelse fordi "det gjør man i arbeidslivet". 

Nu missförstod du mig. Det jag kommenterade var precis den typen av regnestykken med papir och papper och alltså ikke algebra eller huvudregning. 

Mina barn har i alla fall regnet en väldigt massa algebra i skolen och har haft pröver med enkla regneoppgaver om standard algebra. 

Mina barn har också haft en hel del huvudregning med större tal där de ska försöka förstå lösningen. 

Nu ska jag se på en eksamen för 9 klasse i statistikk. 

 

[Vokteren]

lada1 skrev (På 16.9.2026 den 9.53):

Jeg såg på "Debatten" på TV i går angående PISA-testen som viste at skolebarna presterer dårlig i lesing og matematikk.

Og så snakket man bare om lesing. Typisk!

Fra mitt snevre realfag-ståsted så opplever jeg at filologene har sneket seg inn i skoleverket  og ødelagt pedagogikken for å fremme sin greie. Selve pedagogikken deres angående realfag er jo bare pseudo-vitenskap og synsing som er løsrevet fra virkeligheten. En ignorerer betydningen av *trening" og repetisjon/"pugg". Repetisjon/"pugg" er imidlertid svært viktig for de fleste for å forstå/mestre matematikk. Det er et "gjørefag" og læring er her en *fysisk" greie på linje med å trene muskler. Tenk deg at en vektløfter bare skulle tenke på å løfte vekter og unngå trening/repetisjon?

Dersom jeg var ung nok til å gå på dagens skole, så ville det være stor sjanse for at jeg endte opp som naver i stedet for å gjennomføre en vitenskapelig karriere. Jeg  tror jeg var 30 år før jeg kunne skrive teknisk tekst på norsk og engelsk og jeg lærte det ikke på skolen. Til min store overraskelse var jeg ikke alene om å mangle slik kompetanse. Mange begynnende realfag-studenter var på mitt lave nivå. Og jeg har snakket med professorer som "akker" seg over dårlig kompetanse i å skrive teknisk tekst. Slikt kan ødelegge jobb-muligheter.

Filologene har sneket seg inn i matematikk-faget og gjort det om til en "lese-øvelse". Det "selges" i skolen som  et "nyttig redskap" som en trenger senere i livet og pensum i "praktisk regning" er en katastrofe. Men hvem trenger å skrive dikt og romaner eller å analysere slikt - når en strever med å kunne skrive en teknisk rapport eller bruksanvisning og romaner er fy-fy før man blir 40 år? 
 

Det er nok ikke bare filologenes teorier som er årsaken, selv om disse i lang tid kunne bli lærere uten et minimum av mattekunskaper.
Vel så viktig er et voksende antall fremmedspråklige og andre med utfordringer.
Mange av disse er svært ressurskrevende og da er det ikke nok at læreryrket nå har blitt en mastergrad.
Mine kontakter i skoleverket forteller stadig om manglende ressurser, stort sykefravær, at mye av tiden går med til møter med barnevern eller BUP samt rapportskriving.
Mørketallene i innvandringsregskapet er store……

[knopflerbruce]

Reg2000 skrev (10 timer siden):

Her snakker du om matematikk programfag på vgs (R/S matte) som kun noen få har. Hvis du vil se en eksamen full av tekst kan du feks lese gjennom eksamensoppgavene gitt i 10 klasse de siste årene, evt lese 1p/2p oppgaver. 

 

Du har settet for V26 her, og det er ikke spesielt mye tekst. Kun det minimum du må ha for å formulere problemet. Ingen distraksjoner, og enda verre - bare standardoppgaver elevene har sett tusen ganger før. Som om det er noe å dele ut gode karakterer for å få til.

https://matematikk.net/res/eksamen/1P/eks/LK20/1P_V26_LK20.pdf

Hvis dette er for mye tekst, lurer jeg på hva i gamperæva som skal være passelig.

[knopflerbruce]

Reg2000 skrev (9 timer siden):

Det er en stor forskjell mellom hva man bør jobbe med for å lære og forstå matematikk og hva man trenger videre "i arbeidslivet". Det oppgis gjerne som en av grunnene til fokuset på bruk av digitale hjelpemidler i skolematematikken. Ideen om at de ikke trenger algebra/regneteknikk fordi pc'n kan løse mye for dem har gitt oss mange matematiske analfabeter.

De jobber med CAS i geogebra som løser matematikken i en "black box" som gir tilnærmet null forståelse fordi "det gjør man i arbeidslivet". 

Dette er jeg veldig enig i. Hjelpemidler som krykke gagner ingen og er bare skoleverkets svar på å pisse i buksa for å holde varmen. I tillegg blir de jo ikke engang gode til å bruke hjelpemidlene når grunnlaget mangler. Det blir som med verktøyet til snekkeren, det. Snekkeren som man masse om treverk, gjenger, borr og bits får mye mer ut av en drill enn en som ikke kan noe mer om snekring enn "tool goes BRRR".

[knopflerbruce]

Reg2000 skrev (10 timer siden):

Det er vel ingen som mener elevene skal gjøre det så det blir en litt søkt sammenlikning.

Det handler mer om å gi elevene noen verktøy de kan bruke. Slik det er nå er det ganske mange elever som etter 10 år på skolen ikke kan utføre noe så grunnleggende som en divisjon av to tall fordi de aldri har lært en metode for å gjøre det. De har "utforsket" divisjon og funnet sine egne metoder som kanskje funker av og til, men de har aldri skjønt hva det egentlig er. Naturligvis blir da brøk noe særdeles mystisk og uforståelig. Da ender du opp med elever som har 5 og 6 fra grunnskolen i matematikk men som ikke klarer 2350/10 uten kalkulator eller får at (x+2)/x blir 2. Norske elever har alltid vært dårlige i algebra/regneteknikk, men det har blitt drastisk dårligere på relativt få år og de sliter enormt med å følge selv enkel matematisk argumentasjon. 

Det følger dem videre oppover i fagene og de sliter med å se sammenhengen i enkle sammensatte enheter, samt forstå hva enkle formler som feks ohms lov egentlig forteller dem. Det er ikke et skyhøyt nivå man forventer av elever etter 10 år med matematikk, men noen grunnleggende ting bør de kunne. 

Dette skyldes ikke nødvendigvis at utforsking alltid er en dårlig metode. Når læreplanen bruker ordet utforsk for ethvert kompetansemål er det mange lærere som føler seg tvunget til det (gjerne med påtrykk fra ledelsen) selv om de egentlig ikke helt forstår hvordan de kan gjøre det på en slik måte at elevene sitter igjen med noe etterpå. Utforsking og kreativitet i matematikk er også viktig, men det blir vanskelig å være kreativ når man ikke har noen verktøy å jobbe med. For eksempel er utforsking av metoder for divisjon meningsløst om man ikke oppsummerer og bruker tid på å undersøke/forklare hvorfor noen metoder er bedre enn andre samt å trene på å bruke dem effektivt.

Læreplanen i matematikk er en katastrofe fordi den sier veldig lite om hva elevene skal lære, men mye om hvordan de skal jobbe med faget (utforske). Det gjør at man kan få store ulikheter i hva elever skal ha lært avhengig av hvilken skole de går på, hvilken lærer de har eller hvilket læreverk de bruker (om de har råd til det). Det er et problem i alle fag, men kanskje spesielt i matematikk der alt henger sammen. Det er vanskelig å bygge videre på en grunnmur som ikke eksisterer. 

 

De får oppgitt standardmetoden for divisjon i bøkene sine. Slå opp og se selv. Men: ofte så vil en la dem prøve med litt andre metoder først, så de får et mer helhetlig bilde av prosessen bak - for eksempel at de skal regne en divisjon og utfører den i flere steg til de har delt opp alle delene. For eksempel om de skal løse 248/4. Hvis de da finner at 200=4*50, vet de at svaret er 50 + 48/4. Og kanskje ser de da at siden 8 = 2*4, så blir svaret 52+40/4, som blir 52+10=62. Og, når de har fått litt erfaring med å dele opp stykker selv og finne svaret på den måten, får de typisk standardmetoden i fanget. Dog uheldigvis uten at noen faktisk gidder forklare dem hvorfor standardmetoden i det generelle tilfellet er effektiv - for de detaljene er jo "vanskelige" og "noen kan falle fra eller føle nederlag på nederlag". For ordens skyld: reglene for standardalgoritmen gjør at du gjør oppdelingen og addisjonen i eksempelet over i en operasjon, og derfor er den effektiv. DET står ikke i noen grunnskolemattebok - selv om det burde vært obligatorisk. En oppskrift er nesten ubrukelig om en ikke vet hvorfor den fungerer, fordi du da ikke har noe grunnlag for å tøye i den og videreutvikle ideen bak.

Man gjør gjerne det samme på vgs, også - hvor andregradsformelen ikke introduseres før etter at elevene har løst slike oppgaver med å fullføre kvadratet og løse andregradslikningen sin ut fra det. Eller se på spesialtilfeller hvor det finnes snarveier (f.eks. der hvor konstantleddet ikke finnes, og du raskt kan faktorisere: x^2+3x=0 -> x(x+3)=0 -> x=0, x=-3). 

Enig med deg med det med divisjon. De vil ha enkleste vei til mål, akkurat som latstaurene som kjører bil til butikken fremfor å gå/sykle/jogge. Og, konsekvensen er som du sier at selv intuitivt åpenbare regnestykker blir vanskelige og tallforståelsen forvitrer. På samme måte som at latsabbene eser ut og får dårlig kondis når de ukritisk bruker bil (eller kanskje elsparkesykkel, whatever).

[Reg2000]

10 hours ago, knopflerbruce said:

De får oppgitt standardmetoden for divisjon i bøkene sine. Slå opp og se selv. 

Da forutsetter du at de har bøker, men det er det mange skoler som ikke har. De fleste elevene er heller ikke spesielt flinke til å slå opp å se selv om de har en. Resultatet er at de går gjennom 10 år i grunnskolen uten å kunne noe så basalt som divisjon, medmindre de har foreldre som hjelper dem hjemme med det. Og det er bare ett eksempel.

Endret 2. oktober av Reg2000

[knopflerbruce]

Reg2000 skrev (4 timer siden):

Da forutsetter du at de har bøker, men det er det mange skoler som ikke har. De fleste elevene er heller ikke spesielt flinke til å slå opp å se selv om de har en. Resultatet er at de går gjennom 10 år i grunnskolen uten å kunne noe så basalt som divisjon, medmindre de har foreldre som hjelper dem hjemme med det. Og det er bare ett eksempel.

De har bøker, selv om de er digitale. At elevene ikke er spesielt flinke til å slå opp i dem, må de nesten stå til rette for selv. Men de har dem nok oppe på rett side når læreren underviser i stoffet, om ikke annet. At de ikke gidder bla når de står fast senere, er en annen sak - men det er deres feil og ikke noen andres.

[Reg2000]

49 minutes ago, knopflerbruce said:

De har bøker, selv om de er digitale. At elevene ikke er spesielt flinke til å slå opp i dem, må de nesten stå til rette for selv. Men de har dem nok oppe på rett side når læreren underviser i stoffet, om ikke annet. At de ikke gidder bla når de står fast senere, er en annen sak - men det er deres feil og ikke noen andres.

Ja det er deres feil, men det gjør ikke problemet noe mindre. 

En god del skoler har hverken digitale eller fysiske lærebøker. Lærere står å kopierer fra læreboken og deler ut eller så baseres det på en eller annen nettside. Pengene til lærebøker går med til ipad/pc til elevene. 

[knopflerbruce]

Et annet poeng her er at når begrunnelsen for metoden, et bevis for at den fungerer, den lille utforskingen hvor du finner ut noe på egen hånd som gir deg eierskap til teorien mangler, så klarer du heller ikke rekonstruere metodene hvis du skulle glemme litt av dem. Og, hvis du først bare har denne overfladiske mengdetreningen som basis og deretter tenker "jobben er gjort, bruker bare kalkulator heretter", så sitter du jo der og teller på fingrene eller sier "vetikke, vi hakke hatt det" senere fordi det blir bare teflonkunnskap. Men det å besvare hvorfor, er vrient - sikkert for vrient for de som ender opp med å få 2-3 i P-matten. Så da får ingen det, fordi alle skal jo med - og da nytter det ikke å hente frem noe som krever litt omløp i knollen. Især på ungdomsskolen eller barneskolen. Resultatet ser vi.

[lada1]

On 10/1/2026 at 3:06 PM, fredrik2 said:

Lada1 gjorde det tydligt att det han skrev gäller all matte. 

Men mente det i hvert fall ikke.

2 poeng til deg for forsøket på å "vinne" i en diskusjon 🙂

[lada1]

On 10/2/2026 at 12:46 AM, knopflerbruce said:

Du har settet for V26 her, og det er ikke spesielt mye tekst. Kun det minimum du må ha for å formulere problemet. Ingen distraksjoner, og enda verre - bare standardoppgaver elevene har sett tusen ganger før. Som om det er noe å dele ut gode karakterer for å få til.

https://matematikk.net/res/eksamen/1P/eks/LK20/1P_V26_LK20.pdf

Hvis dette er for mye tekst, lurer jeg på hva i gamperæva som skal være passelig.

Oppgave 13 under del 1 og oppgave 3 under del 2 er eksempler på at det kreves en del matematisk bakgrunn/trening som mange elever mangler.  De fleste oppgavene under del 1 indikerer et veldig  lavt nivå å grunnleggende trening.  Og det kreves ellers en del relevant lese-/skrive-trening som ofte mangler. Synsing over dikt gir ikke slik trening - her kreves det trening i både lesing og skriving av teknisk tekst.

Mange elever (som oftest gutter?) vil gjøre det unødvendig  dårlig spesielt på del 2 - og får slik ødelagt sine muligheter for videre studier i realfag. Og så passer mange slike elever heller ikke i "myke" studier eller "snakke-jobber". Hva blir det da igjen?

Eksamens-oppgaven ser jeg  på som et bevis på den dårlige tilstanden i deler av norsk skole. PISA-testen er et annet bevis. Andre bevis er manglende ferdigheter hos studenter som ankommer NTNU. 

Det gjelder å ha ressurssterke og tilgjengelige foreldre. Helst foreldre som senere kan kjøpe bolig til barna🙂

Endret 4. oktober av lada1

[lada1]

On 10/2/2026 at 1:09 AM, knopflerbruce said:

De får oppgitt standardmetoden for divisjon i bøkene sine. Slå opp og se selv. Men: ofte så vil en la dem prøve med litt andre metoder først, så de får et mer helhetlig bilde av prosessen bak - for eksempel at de skal regne en divisjon og utfører den i flere steg til de har delt opp alle delene. For eksempel om de skal løse 248/4. Hvis de da finner at 200=4*50, vet de at svaret er 50 + 48/4. Og kanskje ser de da at siden 8 = 2*4, så blir svaret 52+40/4, som blir 52+10=62. Og, når de har fått litt erfaring med å dele opp stykker selv og finne svaret på den måten, får de typisk standardmetoden i fanget. Dog uheldigvis uten at noen faktisk gidder forklare dem hvorfor standardmetoden i det generelle tilfellet er effektiv - for de detaljene er jo "vanskelige" og "noen kan falle fra eller føle nederlag på nederlag". For ordens skyld: reglene for standardalgoritmen gjør at du gjør oppdelingen og addisjonen i eksempelet over i en operasjon, og derfor er den effektiv. DET står ikke i noen grunnskolemattebok - selv om det burde vært obligatorisk. En oppskrift er nesten ubrukelig om en ikke vet hvorfor den fungerer, fordi du da ikke har noe grunnlag for å tøye i den og videreutvikle ideen bak.

Man gjør gjerne det samme på vgs, også - hvor andregradsformelen ikke introduseres før etter at elevene har løst slike oppgaver med å fullføre kvadratet og løse andregradslikningen sin ut fra det. Eller se på spesialtilfeller hvor det finnes snarveier (f.eks. der hvor konstantleddet ikke finnes, og du raskt kan faktorisere: x^2+3x=0 -> x(x+3)=0 -> x=0, x=-3). 

Enig med deg med det med divisjon. De vil ha enkleste vei til mål, akkurat som latstaurene som kjører bil til butikken fremfor å gå/sykle/jogge. Og, konsekvensen er som du sier at selv intuitivt åpenbare regnestykker blir vanskelige og tallforståelsen forvitrer. På samme måte som at latsabbene eser ut og får dårlig kondis når de ukritisk bruker bil (eller kanskje elsparkesykkel, whatever).

Jeg synes at det er merkelig at elevene ikke får mer trening i å bruke de kommutative, assosiative og distributive lovene. Disse bør "terpes" på i forbindelse med konkrete øvelser: https://www.matematikk.org/oss.html?tid=113248

En må *oppleve* at disse lovene er nyttige i "svette-oppgaver" - det er ikke nok å "kose-snakke" om dem. Og senere kan en gjerne prøve å forstå at disse lovene er gyldige 🙂   Å prøve å forstå disse lovene *før* en har svettet med matematikk har for svært mange ikke noe mening.  Det blir da bare "kose-snakk" som flyter forbi. Som en drøm som en fort glemmer fordi den har liten direkte mening i eller sammenheng med denne verden.

En grunn til at 10-tallsystemet er så praktisk kan sies å være disse lovene. 

Endret 4. oktober av lada1

[skaftetryne32]

Subara skrev (På 30.9.2026 den 11.25):

Kitty Gjerland øvde tre-fire timer daglig for å bli en god pianist. Hun vil ha den samme mentaliteten inn i skolen.

----

Som så mange andre unge er hun skremt av egen skjermtid (4-5 timer daglig). Dermed ligger hun på snittet av de norske ungdommene i Pisa-undersøkelsen.

Jeg ble sjokkert av det jeg leste, denne personen bruker ikke livet sitt på en god måte, i følge henne så bruker hun opptil 5 timer på telefonen og opptil 4 timer på piano fordi en streng mor maser om det*, i tillegg til 6 timer på ungdomsskole, nærmere 7 på videregåendeskole, da er det 8-9 timer igjen, og søvn er ikke blitt nevnt, jeg synes ikke dette er en god måte å leve på for en ungdom eller ett barn. Jeg synes ikke dette er en person vi skal høre på. 

*Jeg husker ikke helt ordbruken, det var ikke en pluss artikkel når jeg leste den. 

[knopflerbruce]

lada1 skrev (2 timer siden):

Oppgave 13 under del 1 og oppgave 3 under del 2 er eksempler på at det kreves en del matematisk bakgrunn/trening som mange elever mangler.  De fleste oppgavene under del 1 indikerer et veldig  lavt nivå å grunnleggende trening.  Og det kreves ellers en del relevant lese-/skrive-trening som ofte mangler. Synsing over dikt gir ikke slik trening - her kreves det trening i både lesing og skriving av teknisk tekst.

Mange elever (som oftest gutter?) vil gjøre det unødvendig  dårlig spesielt på del 2 - og får slik ødelagt sine muligheter for videre studier i realfag. Og så passer mange slike elever heller ikke i "myke" studier eller "snakke-jobber". Hva blir det da igjen?

Eksamens-oppgaven ser jeg  på som et bevis på den dårlige tilstanden i deler av norsk skole. PISA-testen er et annet bevis. Andre bevis er manglende ferdigheter hos studenter som ankommer NTNU. 

Det gjelder å ha ressurssterke og tilgjengelige foreldre. Helst foreldre som senere kan kjøpe bolig til barna🙂

Uenig i 13 på del 1. Det er et eksempel hvor man har gjort oppgaven upraktisk ved å virkelig minimere den mengden tekst som må til for å løse problemet - det er kun det absolutte minimum som står der, formulert med enklest mulig setningsoppbygning. 

En tilsvarende virkelig problemstilling ville aldri vært så minimalistisk tekstmessig. 3c og 4a på del 2 er de eneste som avviker fra det mønsteret, hvor de kunne (og det skjer sikkert senere) valgt en tilnærming med mindre tekst og det er TO deloppgaver i et helt sett. Så du kan fint ha språklig nivå på 6. trinn og få 5 på denne eksamenen.

Det som gjelder er å lære ungene å ta ansvar for eget liv, at om de har et problem må DE løse det fordi andre ikke får gjort stort om ikke individet selv gjør drittjobben. Men det vil de jo ikke, for om lesing er vanskelig, gidder vi ikke lese. Er gangetabellen vanskelig, bruker vi heller mindre tid på den enn mer. Så blir latskap normalen, og skolen får skylda. Og, den har forsåvidt litt av det, for den er mer opptatt av å ikke si "skjerp deg", men heller løpe beskyttende rundt og passe på at alle "føler mestring" og si "å, nå var du uheldig" der man var udyktig. (og det er en forskjell her: uflaks kan du ikke gjøre noe med, men egen dyktighet har du full kontroll på selv)

Det er overhodet ingen grunn til at gutter skal slite med å lese på dette nivået, da har de forsømt sine egne leseferdigheter i årevis i forkant og høster sånn sett bare det de sår gjennom å leke "kul" ved å være "slækk". Det språket du kritiserer er på nivå med språket i en Donald pocket. Det er hverken mye eller vanskelig tekst i disse matematikkoppgavene.

Endret 4. oktober av knopflerbruce

[Subara]

skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Jeg ble sjokkert av det jeg leste, denne personen bruker ikke livet sitt på en god måte, i følge henne så bruker hun opptil 5 timer på telefonen og opptil 4 timer på piano fordi en streng mor maser om det*, i tillegg til 6 timer på ungdomsskole, nærmere 7 på videregåendeskole, da er det 8-9 timer igjen, og søvn er ikke blitt nevnt, jeg synes ikke dette er en god måte å leve på for en ungdom eller ett barn. Jeg synes ikke dette er en person vi skal høre på. 

*Jeg husker ikke helt ordbruken, det var ikke en pluss artikkel når jeg leste den. 

Dette er Høyre-mentalitet, med å satse på talentene. Hun er også politisk aktiv, så du må ev. legge på noen timer der.

Nå kjemper hun for å få sitt eget parti, Høyre, til å fremme et comeback for den gamle flid-karakteren i skolen, slik det er gjort forsøk med i Danmark.

Ellers kan man overføre det å jobbe konsentrert med noe og pugging med å lære seg et instrument.

Vet ikke om hun regner med scrollingen i pausene? Å jobbe konsentrert tror jeg det er mindre av nå, med alle avbrytelsene fra sosiale medier. Unge i dag må være ganske gode på multitaksing.

En annen ting med å være analog er at skolen må kjøpe inn flere skolebøker, og det er flere utgifter til, tja, kommunen eller fylkeskommunen? https://www.utdanningsnytt.no/innenriks-ntb-ola-svenneby/lovforslag-om-skoleboker-far-gjennomga-papirtiger-og-skinnforslag/501958

Også til hun kjendisen på radio som har vært i vinden nå. Hun vil gjerne ha de analogt. Når det bare blir "løsark" blir det uoversiktlig å følge med på om barna har gjort lekser, eller hjelpe med lekser.