"Debatten" om PISA-testen

[skaftetryne32]

knopflerbruce skrev (5 timer siden):

Gamere syns gaming er gøy, på samme måte som pianister syns det er artig å spille piano. Folk gjør det ikke fordi de syns det er kjipt.

Ja og vann er vått, men det hender altså at foreldre tvinger noe på barna og det er det en mulighet for at har skjedd her, så jeg skjønner ikke helt hva poenget ditt er?

 

knopflerbruce skrev (5 timer siden):

Noe fyller vi opp dagene med, okke som. En full timeplan er ikke et problem, men det kan være et problem hvis det er andre ting du heller ønsker å bruke tiden din på. Å bli god på et såpass anvendelig instrument som et piano, er jo noe en kan ha mye glede av senere. For eksempel kan du covre favorittartistene dine.

Hva er poenget ditt? Poenget mitt er barn og ungdom kanskje har litt nytte av sosialisering og fritid også, det er noe denne ungdommen i praksis aldri har hatt om vi skal tro det hun sier, hun har faktisk mindre timer i døgnet enn det hun trenger for søvn, hygiene og mat innimellom skolen pianoet og 5 timer med doomscrolling, hvor blir det av livet? Det er noe av det tristeste og mest stusselige livet jeg har hørt om. 

[knopflerbruce]

skaftetryne32 skrev (5 timer siden):

Ja og vann er vått, men det hender altså at foreldre tvinger noe på barna og det er det en mulighet for at har skjedd her, så jeg skjønner ikke helt hva poenget ditt er?

 

Hva er poenget ditt? Poenget mitt er barn og ungdom kanskje har litt nytte av sosialisering og fritid også, det er noe denne ungdommen i praksis aldri har hatt om vi skal tro det hun sier, hun har faktisk mindre timer i døgnet enn det hun trenger for søvn, hygiene og mat innimellom skolen pianoet og 5 timer med doomscrolling, hvor blir det av livet? Det er noe av det tristeste og mest stusselige livet jeg har hørt om. 

Det er alltid muligheter for noe, så også at foreldre tvinger barna til å game. At noe er teoretisk mulig, betyr ikke at det har skjedd.

At pianospilling og SoMe skulle være noe tristere enn alternativene dine er strengt tatt bare synsing. Folk endrer seg også med alderen, og at en i voksen alder f.eks. har et annet syn på det å ta seg en gåtur i skogen enn da man var 10-12 år, betyr ikke at holdningen en hadde den gangen var feil - bare at man hadde andre behov i den alderen.

Selvfølgelig har folk nytte av sosialisering, men hun du adresserer her virker ikke om den sorten som ikke har sosialisert nok - hun fremstår som sosialt oppegående som politiker, i alle fall. Hun har nok hatt mer sosial omgang på skolen enn det f.eks. arbeidsledige har, uansett hva de har av hobbyer og interesser.

[skaftetryne32]

knopflerbruce skrev (17 minutter siden):

Det er alltid muligheter for noe, så også at foreldre tvinger barna til å game. At noe er teoretisk mulig, betyr ikke at det har skjedd.

Det er jo i praksis det hun sa, at det var pga en streng mor, og nå har hun sluttet, høres ikke ut som om det var veldig frivillig. 

 

knopflerbruce skrev (18 minutter siden):

At pianospilling og SoMe skulle være noe tristere enn alternativene dine er strengt tatt bare synsing.

Under tvang, og i tillegg som det eneste sosiale hun gjør utenom skolen? Når en i tillegg tar med det at det faktisk ikke er nok timer i døgnet til normal søvn og hygiene og mat så er jeg egentlig nærmere det å tenke at dette burde vært en barnevernssak. Og nei det er ikke synsing om denne fremstillingen er korrekt så er dette objektivt sett ett dårlig levd liv frem til nå. 

[knopflerbruce]

skaftetryne32 skrev (Akkurat nå):

Det er jo i praksis det hun sa, at det var pga en streng mor, og nå har hun sluttet, høres ikke ut som om det var veldig frivillig. 

 

Under tvang, og i tillegg som det eneste sosiale hun gjør utenom skolen? Når en i tillegg tar med det at det faktisk ikke er nok timer i døgnet til normal søvn og hygiene og mat så er jeg egentlig nærmere det å tenke at dette burde vært en barnevernssak. Og nei det er ikke synsing om denne fremstillingen er korrekt så er dette objektivt sett ett dårlig levd liv frem til nå. 

Jeg har jo sendt bildet av pianoet mitt. At jeg tok det inn i huset er også litt for at jeg spilte to år da jeg var barn. På min mors regning og initiativ. Så fant man jeg andre hobbyer senere. Det betyr ikke at jeg ikke likte spillingen i seg selv. Det jeg likte minst var egentlig å spille foran andre - mest fordi det tok for lang tid å bli god nok til at jeg følte jeg "eide" instrumentet.

Forøvrig er det en analog til PISA her også, nemlig det at matematikk (og andre fag) blir ordentlig artige først når du kan ta eierskap til stoffet, og har hevet deg over nivået hvor du må mengdetrene deg ihjel og føler du kløner selv på enkle operasjoner.

[skaftetryne32]

knopflerbruce skrev (11 minutter siden):

Jeg har jo sendt bildet av pianoet mitt.

og om du spiller det frivillig som voksen fordi du har lyst så er det ikke problematisk, det som er problematisk er at denne jenta ikke hadde et liv utenfor skolen, om vi skal tro det hun faktisk sier så brukte hun minst 25 timer i døgnet. 

[knopflerbruce]

skaftetryne32 skrev (11 timer siden):

og om du spiller det frivillig som voksen fordi du har lyst så er det ikke problematisk, det som er problematisk er at denne jenta ikke hadde et liv utenfor skolen, om vi skal tro det hun faktisk sier så brukte hun minst 25 timer i døgnet. 

Tenk på stakkarne som ikke har noe liv utenom fotballbanen og PC-skjermen, da.

Det er ingen selvmotsetning i tidsbruken her, for ingen har angitt minutter og det må leses deretter. 4 timer er da alt fra 3,5 til 4,5 timer siden det er avrundet. Det sier seg selv at ingen tilfeldighet gjør at man bruker på sekunder akkurat X antall timer per dag.

[lada1]

On 10/4/2026 at 10:49 AM, knopflerbruce said:

Uenig i 13 på del 1. Det er et eksempel hvor man har gjort oppgaven upraktisk ved å virkelig minimere den mengden tekst som må til for å løse problemet - det er kun det absolutte minimum som står der, formulert med enklest mulig setningsoppbygning. 
 

Jeg tror du gikk glipp av poenget mitt. For lite (utfordrende) trening  og vekt på grunnleggende matematikk bidrar til at flere ikke mestrer slike oppgaver og man mister potensielle  gode ingeniører (som taper i konkurransen med "modne" copycats). Oppgaven hører egentlig ikke hjemme i et matematikkfag men kanskje i en   annen sammenheng. Man viser ikke sitt matematiske potensiale ved å løse slike oppgaver. Det er heller en slags "modenhetstest".

Greia er at PISA-testen er bare en av flere indikasjoner på  feilslått matte-undervisning og en trenger en forklaring/"diagnose" for å rette opp dette. Det lave matematiske nivået på nye innen ingeniør-studier er kanskje en bedre indikasjon enn PISA-testen.

Matematikk er en eldgammel kunst der "mote-pedagoger" og sjarlataner bør holdes langt unna.

Endret 8. oktober av lada1

[knopflerbruce]

lada1 skrev (9 timer siden):

Jeg tror du gikk glipp av poenget mitt. For lite (utfordrende) trening  og vekt på grunnleggende matematikk bidrar til at flere ikke mestrer slike oppgaver og man mister potensielle  gode ingeniører (som taper i konkurransen med "modne" copycats). Oppgaven hører egentlig ikke hjemme i et matematikkfag men kanskje i en   annen sammenheng. Man viser ikke sitt matematiske potensiale ved å løse slike oppgaver. Det er heller en slags "modenhetstest".

Greia er at PISA-testen er bare en av flere indikasjoner på  feilslått matte-undervisning og en trenger en forklaring/"diagnose" for å rette opp dette. Det lave matematiske nivået på nye innen ingeniør-studier er kanskje en bedre indikasjon enn PISA-testen.

Matematikk er en eldgammel kunst der "mote-pedagoger" og sjarlataner bør holdes langt unna.

Det er jeg forsåvidt enig i. Når unger er godt oppe i tenårene burde de klare å lese noen linjer tekst og hente ut relevant informasjon derfra - slik du ville gjort i omtrent samtlige scenarier ellers. Ofte må du også stille spørsmålet selv i det virkelige liv, fremfor å få et standardspørsmål slengt i fanget. Jeg pleier ofte å si at matematikken aldri løper etter deg og sier "bruk meg bruk meg", det er vi som må spørre den hva den kan gjøre for oss. Især ute i den praktiske verdenen. Ironisk nok er det jo i den "praktiske" matematikken at elevene virkelig aldri lærer seg hvordan de finner matematikkens nytteverdi i en praktisk setting fordi distraksjonene er borte og de får et (lite) sett standardspørsmål slengt i fanget som skal pugges. Men hva hjelper det å kunne en algoritme om du ikke klarer gjenkjenne når du kan bruke den uten at noen står over deg og forteller deg hva du skal gjøre?

Ingeniørproblematikken din synes også i PISA-resultatene, men fordi politikere og andre skal høste sympatipoeng fra velgere gjennom å snakke om de som henger etter, ser de ikke på utviklingen for de som presterer i øvre sjikt. Såvidt jeg husker er andelen som presterer på de to øverste nivåene halvert på to testsykluser i PISA - uten at det blir ansett som et problem. DET merker du nok på et ingeniørstudium. Men ingen snakker om det. For, vi har jo telt opp noen poeng - og delt ut "ressurssterk"-stempelet til dem.

Det ironiske med hele PISA-debatten er at en av løsningene godt kan være å slutte å legge opp skoledebattene og fokuset i skolepolitikken på "de som ikke kan lese, skrive og regne" når de er 15 - siden det fokuset tross alt er et fellestrekk ved skolepolitikken i hele perioden vi har sett nedgang. Å bruke masse ressurser på dette og overlate resten av elevene til seg selv, gjør tydeligvis at flere av de som ikke får noen oppmerksomhet eller ressurser faller ned i den samme gjørma til slutt. Eller at mange av de beste elevene dropper ned i midtsjiktet. Ikke at jeg forventer at dette snur med en rød regjering, men jeg er langt fra sikker på at det snur med Høyre, heller. En skulle jo tro at Høyre var litt ivrigere på å sette en høy standard, siden næringslivet de historisk tilhører er avhengig av at lista legges høyt nok til at elevene som har akademisk talent får noe å strekke seg etter og en god modningsarena for sine kreative evner.

[Reg2000]

20 hours ago, knopflerbruce said:

 Ikke at jeg forventer at dette snur med en rød regjering, men jeg er langt fra sikker på at det snur med Høyre, heller. En skulle jo tro at Høyre var litt ivrigere på å sette en høy standard, siden næringslivet de historisk tilhører er avhengig av at lista legges høyt nok til at elevene som har akademisk talent får noe å strekke seg etter og en god modningsarena for sine kreative evner.

Høyre er jo de som står bak reformene som virkelig har fått oss ned i gjørma. Ikke det at Norge hadde så mange elever som presterte i de øverste nivåene tidligere heller. Gjennomstrømning har vært det sentrale prinsippet i skole og høyere utdanning nå i mange år. Uansett hvem som sitter med makten kommer det til å bli ekstremt vanskelig å argumentere for å sette av ressursser til de flinkeste, når så mange sliter med det aller enkleste.

[knopflerbruce]

Reg2000 skrev (3 timer siden):

Høyre er jo de som står bak reformene som virkelig har fått oss ned i gjørma. Ikke det at Norge hadde så mange elever som presterte i de øverste nivåene tidligere heller. Gjennomstrømning har vært det sentrale prinsippet i skole og høyere utdanning nå i mange år. Uansett hvem som sitter med makten kommer det til å bli ekstremt vanskelig å argumentere for å sette av ressursser til de flinkeste, når så mange sliter med det aller enkleste.

Jeg gidder ikke ta Høyre i forsvar, men de har hvertfall prøvd halvhjertet et par ganger. Det er mer enn en kan si om AP/SV, for eksempel. De er mer opptatt av utjevning ditt, forskjeller datt, og å snike inn ordet "felles" flest mulig steder fordi det at vi har en "felles"skole liksom er viktigere enn hva elevene får ut av den. Bare det er likt er det godt nok.

FrP kan godt ha både klimaskeptikere og halvrasister som målgruppe, men de klarer utrolig nok å levere rimelig god skolepolitikk. Sånn sett håper jeg de vil ta eierskap til den saken hvis oppslutningen vedvarer. Både for at de vil gjøre det lettere for private alternativer, og fordi de har noen gode ideer til reformer i den offentlige skolen. Så trenger ikke alle reformer å gjelde alle, men noen forsøksordninger med ulike varianter av nivådeling o.l. burde være mulig å få til.

[Reg2000]

Tror ikke jeg orker denne diskusjonen men privatskoler løser ingen problemer, de bare utarmer den offentlige skolen. 

[fredrik2]

On 10/4/2026 at 8:17 AM, lada1 said:

Mange elever (som oftest gutter?) vil gjøre det unødvendig  dårlig spesielt på del 2 - og får slik ødelagt sine muligheter for videre studier i realfag. Og så passer mange slike elever heller ikke i "myke" studier eller "snakke-jobber". Hva blir det da igjen?

Det der er alltså en pröve i P1 matte på vidaregående. De som tar P1 kan ikke gå vidare studier i realfag ( i alla fall ikke efter vidaregående).

[fredrik2]

On 10/4/2026 at 7:53 AM, lada1 said:

Men mente det i hvert fall ikke.

2 poeng til deg for forsøket på å "vinne" i en diskusjon 🙂

Takk för poängen! 

Er nog inte helt enig i att jag vill vinna diskussion mer än du eller noen andra men som vanligt så förstår jag inte helt vad du vill med dina sporadiska inlägg eftersom bilden du framställer ikke alls överenstämmer med det jag vet om matteundervisningen i norsk skole. 

 

[knopflerbruce]

Kravet er ofte R1 eller S1+S2 (noen ganger R1+R2). Om du har 1P eller 1T spiller ingen rolle. Men det å ta R1 etter 1P, er en øvelse for spesielt interesserte.

Før pleide S1 å basere seg på 1P, som gjorde nivået altfor lavt i den retningen. Du kan fortsatt ta S1 og S2-matten etter å ha tatt 1P, men selv om spranget er LITT lavere enn til R, så er det ikke en anbefalt rute. Men, du har lov - det er ingen forskrift som hindrer elever å prøve seg. Men, de må jo da tette gapet imellom 1P og 1T i sommerferien.

[lada1]

13 hours ago, fredrik2 said:

Takk för poängen! 

Er nog inte helt enig i att jag vill vinna diskussion mer än du eller noen andra men som vanligt så förstår jag inte helt vad du vill med dina sporadiska inlägg eftersom bilden du framställer ikke alls överenstämmer med det jag vet om matteundervisningen i norsk skole. 

 

Og hva er forklaringen på at så mange av de som begynner på ingeniørstudier, er så dårlige i matte?

Det kan sikkert finnes andre forklaringen enn selve matte-undervisningen i VGS.

Anekdotisk bevis: Jeg har en karriere (inkludert Dr-grad) og som baserer seg på god forståelse av avansert matematikk. Imidlertid så tror jeg at jeg ville bli en taper i dagens skolesystem der jeg ville blitt utkonkurrert av bla. skoleflinke og modne jenter som gjør det bra i bl.a. norsk-faget. Til og med i gamle dager var det vanskelig å konkurrere med dem, men jeg hadde flaks og snublet inn en bakdør til både dr-grad og  forskerkarriere og  gjør arbeider som er kjent i hele verden. Så jeg slapp unna et liv som naver 🙂

[fredrik2]

7 minutes ago, lada1 said:

Og hva er forklaringen på at så mange av de som begynner på ingeniørstudier, er så dårlige i matte?

Det kan sikkert finnes andre forklaringen enn selve matte-undervisningen i VGS.

Kan vel finnas många orsaker till det. 

7 minutes ago, lada1 said:

Anekdotisk bevis: Jeg har en karriere (inkludert Dr-grad) og som baserer seg på god forståelse av avansert matematikk. Imidlertid så tror jeg at jeg ville bli en taper i dagens skolesystem der jeg ville blitt utkonkurrert av bla. skoleflinke og modne jenter som gjør det bra i bl.a. norsk-faget. Til og med i gamle dager var det vanskelig å konkurrere med dem, men jeg hadde flaks og snublet inn en bakdør til både dr-grad og  forskerkarriere og  gjør arbeider som er kjent i hele verden. Så jeg slapp unna et liv som naver 🙂

Vet ikke vad den anektoden om man nu ska kalla den det ska visa. 

I mina kommentarer till dina inlägg så har jag för det mesta sagt att jag inte känner igen mig i bilden som du måler upp angående matte undervisningen i norsk skole med fokus på bland annat läsförståelse eller vad du nu påstår.

Jag har också senaste åren haft tillgång till både böcker och pröver fra ungdomskolen och VGS så tycker jag borde i alla fall vara noenlunda insatt i vad som lärts ut och hur. Har också sett på nationella pröver. Hvis andra skoler lär ut på noe annen måte vet jag självklart inte. 

Har bara så vansklig att förstå hur problemet er en massa komplicerade läseoppgaver, ingen algebra med paper og penna, ingen öving etc når det inte er så mina barns  undervisning er. Hvis man kan grunderna och relativt enkla regneoppgaver i det aktuella ämnet så är provene enkla. 

Tycker ikke de allra flesta av dina inlägg ens svarar på det jag skriver och påstår som ditt inlägg. 

Jag er ikke speciellt imponerat över vad dagens unga kan i matte, var vel inte heller det på 80-90 talet förövrigt och många barn har alltid haft problem med matte. Vad lösningen är vet jag inte men jag tror ikke det är en lösning att ändra på noe som jag inte ens finner i dagens undervisning. 

 

[lada1]

3 minutes ago, fredrik2 said:

Kan vel finnas många orsaker till det. 

Vet ikke vad den anektoden om man nu ska kalla den det ska visa. 

I mina kommentarer till dina inlägg så har jag för det mesta sagt att jag inte känner igen mig i bilden som du måler upp angående matte undervisningen i norsk skole med fokus på bland annat läsförståelse eller vad du nu påstår.

Jag har också senaste åren haft tillgång till både böcker och pröver fra ungdomskolen och VGS så tycker jag borde i alla fall vara noenlunda insatt i vad som lärts ut och hur. Har också sett på nationella pröver. Hvis andra skoler lär ut på noe annen måte vet jag självklart inte. 

Har bara så vansklig att förstå hur problemet er en massa komplicerade läseoppgaver, ingen algebra med paper og penna, ingen öving etc når det inte er så mina barns  undervisning er. Hvis man kan grunderna och relativt enkla regneoppgaver i det aktuella ämnet så är provene enkla. 

Tycker ikke de allra flesta av dina inlägg ens svarar på det jag skriver och påstår som ditt inlägg. 

Jag er ikke speciellt imponerat över vad dagens unga kan i matte, var vel inte heller det på 80-90 talet förövrigt och många barn har alltid haft problem med matte. Vad lösningen är vet jag inte men jag tror ikke det är en lösning att ändra på noe som jag inte ens finner i dagens undervisning. 

 

Så spørsmålet koker ned til:

1. Har man et "matte-problem" blant unge? 

2. I fall svaret på punkt 1 er ja, hva er ditt forslag?

[fredrik2]

1 minute ago, lada1 said:

Så spørsmålet koker ned til:

1. Har man et "matte-problem" blant unge? 

ja

1 minute ago, lada1 said:

2. I fall svaret på punkt 1 er ja, hva er ditt forslag?

Jag vet ikke men tycker man ska begynne med at första vad dagens undervisning faktiskt er och försöka ändra den i stället för att komma med förslag om att ändra en stråmann version av undervisningen. 

Hvis jag ser på böckerna, prövena och vad man faktiskt lär sig i ungdomskolen och vidaregående så ser jag inga uppenbara och stora problem med det. 

[lada1]

11 minutes ago, fredrik2 said:

ja

Jag vet ikke men tycker man ska begynne med at första vad dagens undervisning faktiskt er och försöka ändra den i stället för att komma med förslag om att ändra en stråmann version av undervisningen. 

Hvis jag ser på böckerna, prövena och vad man faktiskt lär sig i ungdomskolen och vidaregående så ser jag inga uppenbara och stora problem med det. 

Problemet er at svaret er for enkelt for dagens motepedagoger.

Her er kopi av melding fra "forskerfabrikken": 

-----------------------------------------------------

https://store.forskerfabrikken.no/

MATTE BLIR UNØDVENDIG VANSKELIG

Mange barn faller av i matte, ikke nødvendigvis fordi det er for vanskelig – men fordi hjernen blir overbelastet.

Har du sett på mattebøkene barna bruker?
Illustrasjoner, figurer og for mye informasjon på én side gjør det vanskelig å holde fokus.

Og uten fokus, ingen læring.



DETTE ER ARBEIDSMINNET

Arbeidsminnet er som en liten tavle i hjernen der vi skriver opp det vi skal huske. Når tavlen blir full, slutter ny kunnskap å feste seg.

Altfor mange mattebøker tømmer arbeidsminnet med forstyrrelser.

Resultatet? Barnet mister tråden, og motivasjonen.

SMÅ GREP GIR STOR FORSKJELL

Når barnet får én oppgave om gangen, gode pauser og tid til å koble sammen ny og kjent kunnskap, blir matte mye enklere.

Prøv dette hjemme:

- Lag en enkel huskeliste før dere starter
- Gi korte og tydelige beskjeder
- Introduser maks to nye ting om gangen
- Forklar og snakk om nye begreper sammen
- Knytt ny kunnskap til noe barnet kjenner fra før

Mange barn blir dessverre redde for å ikke få til matte. I neste mail får du vite mer om dette – og hvordan du kan hjelpe.

Få flere tips og les mer om det avgjørende arbeidsminnet!
Lesetid 6-7 minutter👇m

[LES ARTIKKELEN](https://www.forskerfabrikken.no/hvordan-hjelpe-barn-som-sliter-med-matte/?utm_source=Klaviyo&utm_medium=flow&utm_
campaign=Email%20%233&utm_id=XjzHnm&_kx=j1ML0ittrj9QF9y_XMooEQ.S6NKbZ)


 

 

Endret 13. oktober av lada1

[fredrik2]

5 minutes ago, lada1 said:

Problemet er at svaret er for enkelt for dagens motepedagoger.

Her er kopi fra meldingfra "forskerfabrikken": 

-----------------------------------------------------

https://store.forskerfabrikken.no/

MATTE BLIR UNØDVENDIG VANSKELIG

Mange barn faller av i matte, ikke nødvendigvis fordi det er for vanskelig – men fordi hjernen blir overbelastet.

Har du sett på mattebøkene barna bruker?
Illustrasjoner, figurer og for mye informasjon på én side gjør det vanskelig å holde fokus.

Og uten fokus, ingen læring.



DETTE ER ARBEIDSMINNET

Arbeidsminnet er som en liten tavle i hjernen der vi skriver opp det vi skal huske. Når tavlen blir full, slutter ny kunnskap å fe
ste seg.

Altfor mange mattebøker tømmer arbeidsminnet med forstyrrelser.

Resultatet? Barnet mister tråden, og motivasjonen.

SMÅ GREP GIR STOR FORSKJELL

Når barnet får én oppgave om gangen, gode pauser og tid til å koble sammen ny og kjent kunnskap, blir matte mye enklere.

Prøv dette hjemme:

- Lag en enkel huskeliste før dere starter
- Gi korte og tydelige beskjeder
- Introduser maks to nye ting om gangen
- Forklar og snakk om nye begreper sammen
- Knytt ny kunnskap til noe barnet kjenner fra før

Mange barn blir dessverre redde for å ikke få til matte. I neste mail får du vite mer om dette – og hvordan du kan hjelpe.

Få flere tips og les mer om det avgjørende arbeidsminnet!
Lesetid 6-7 minutter👇m

[LES ARTIKKELEN](https://www.forskerfabrikken.no/hvordan-hjelpe-barn-som-sliter-med-matte/?utm_source=Klaviyo&utm_medium=flow&utm_
campaign=Email%20%233&utm_id=XjzHnm&_kx=j1ML0ittrj9QF9y_XMooEQ.S6NKbZ)


 

 

Vilken årskurs gäller det der? De flesta av dina inlägg har vel också handlat om andra problem med dagens undervisning än för mye ferger i böckene. 

Jag tror det är troligare at problemet är att barnen ikke läser i böckerna och använder de aktivt i sin egen undervisning för att förstå faget än att de har för mye information och färger.