Bodyhorror - Innenfor?

[Lena Revanscar]

Fra en som ser mye "bodyhorror" og tilsvarende. Desto mer grusomt jo bedre. Er det innenfor å spørre om andres forslag i forumet? Fluen eller "The Fly" står høyt på listen i dette huset. Sett mye men husker ikke tittel på alt. Redder tiden foran tv om noen har andre erfaringer?

[Imaginacíon]

45 minutes ago, Lena Revanscar said:

Fra en som ser mye "bodyhorror" og tilsvarende. Desto mer grusomt jo bedre. Er det innenfor å spørre om andres forslag i forumet? Fluen eller "The Fly" står høyt på listen i dette huset. Sett mye men husker ikke tittel på alt. Redder tiden foran tv om noen har andre erfaringer?

Jeg liker ikke skrekk. Så Ringen og The Grudge på 2000-tallet, siden har det ikke blitt noe skrekk.

[mandodiao]

Den stygge stesøsteren var jo en gøy variant av bodyhorror, og norsk attpåtil.

Bring her back, var bra. Spesielt med tanke på at det er den andre filmen til brødreparet Danny and Michael Philippou.

The Substance, var også en annereledes fortelling som jeg husker var gøy.

Dette er i alle fall de tre første jeg kommer på av filmer jeg såg i 2025

Endret fredag kl 19:17 av mandodiao

[Evil-Duck]

The Substance er en av de mer ubehagelige body horror filmer jeg har sett. 

[mandodiao]

Såg forsåvidt siste Final Destination også i fjor. Rikelig med body horror i de filmene også!

[Lena Revanscar]

21 hours ago, Imaginacíon said:

Jeg liker ikke skrekk. Så Ringen og The Grudge på 2000-tallet, siden har det ikke blitt noe skrekk.

Fra en som foretrekker skrekk. For meg handler deg om å få en scare jump eller følelsen av "æsj" når mennesker parteres. Ellers ser jeg serier som "The Big Bang Theory" og generelt naturdokumentarer. Hvorfor er det ikke blitt noe skrekk på deg?

 

[Imaginacíon]

4 minutes ago, Lena Revanscar said:

Fra en som foretrekker skrekk. For meg handler deg om å få en scare jump eller følelsen av "æsj" når mennesker parteres. Ellers ser jeg serier som "The Big Bang Theory" og generelt naturdokumentarer. Hvorfor er det ikke blitt noe skrekk på deg?

 

Jeg synes det er ekkelt. Foretrekker god action og drama.

[Krig og fred]

The Fly er jo en bra film, som tilfeldigvis har noen ekle scener. Jeg vokste opp med filmer som Bad Taste of Braindead, og er vant med blodige scener. Så ved en tilfeldighet Terrifier eller hva det nå var, og det var ren søppel. Man må være psykopat for å like slike meme-filmer.   

[Lena Revanscar]

13 minutes ago, Krig og fred said:

The Fly er jo en bra film, som tilfeldigvis har noen ekle scener. Jeg vokste opp med filmer som Bad Taste of Braindead, og er vant med blodige scener. Så ved en tilfeldighet Terrifier eller hva det nå var, og det var ren søppel. Man må være psykopat for å like slike meme-filmer.   

The Fly er min favoritt. Til mine foredleres store glede så fikk jeg smugtittet denne i tidlig alder. Da gikk nattesøvn i flere dager, mor og far måtte derfor får sin egen private svære bli avbrutt. Etter det er body horror blitt en "greie". 

[Lena Revanscar]

On 1/2/2026 at 8:07 PM, Evil-Duck said:

The Substance er en av de mer ubehagelige body horror filmer jeg har sett. 

Filmen overrasket meg hvor ubehagelig den var. Mye god psykologi i den og.

[Lena Revanscar]

Må ikke glemme The Human Centipede 2. Filmen var den værste / beste i den serien. South Park dro også en episode med den.

[RosaGnom]

Lena Revanscar skrev (På 2.1.2026 den 19.16):

Fra en som ser mye "bodyhorror" og tilsvarende. Desto mer grusomt jo bedre. Er det innenfor å spørre om andres forslag i forumet? Fluen eller "The Fly" står høyt på listen i dette huset. Sett mye men husker ikke tittel på alt. Redder tiden foran tv om noen har andre erfaringer?

Likte godt Tusk og Teeth. Likte også godt Together. Taxidermia var også ganske bra. Slither, Hellraiser, Hostel, Saw. Sikkert mange andre som jeg har glemt.

Endret mandag kl 17:10 av RosaGnom

[AtterEnBruker]

Den franske lavbudsjettsklassikeren Baby Blood kan nå strømmes på Netflix.

Sjekk også ut From Beyond og Society med Billy Warlock.

[Boing_80]

Hvis Hostel filmene inngår i denne sjangeren så vil jeg si at det var helvete å se!!!

Men den filmen som gjorde mest inntrykk på meg og som det tok meg lang tid å få ut av hodet, var Sodomas 120 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Salò_eller_Sodomas_120_dager

Den menneskelige psyken er så komplisert og under elstreme omstendigheter så klarer menneskeheten å finne måter å overleve på, både psykisk og fysisk. Men ikke uten arr på sjel, kropp og sinn.

Sodomas 120 dager er opprinnelig skrevet av Marquis de Sade i 1785.

120 Days of Sodom, a sexually explicit account of several months of debauchery, written in 1785 in French as Cent vingt journées de Sodome, ou l’école du libertinage by the Marquis de Sade while he was imprisoned in the Bastille. It was not published until 1904.

The book tells the infamous tale of four libertines who kidnap selected victims for a nonstop orgy and subject them to rape, torture, and various mutilations. It was responsible for introducing the term sadism into Western culture and became an underground classic in the 19th century before it was granted legitimacy as a work of literature in the 20th. Many readers have interpreted the work as surreal and not meant to be taken literally. André Breton and Guillaume Apollinaire were both instrumental in salvaging Sade’s reputation, introducing him as a man of ideas rather than as a mere pornographer. In the 20th century, with the advent of Freudian psychiatry, Sade’s book was read as a study of human sexuality. The book was reissued in three volumes in 1931–35 by the Société du Roman Philosophique (“Society for the Philosophical Novel”), a group formed solely to edit and publish Sade’s works, and it continued to be examined and published in new editions into the 21st century.

https://www.britannica.com/topic/120-Days-of-Sodom

En tolkning:

Among the many cruel and brutal rituals we see in the film, there is one that is repeated in obsessive variation right up until the end. It is the domestic scene of the three narrators, who, each in turn, tell stories and episodes from their own experiences to suggest new ideas with which to “entertain,” and above all arouse, the masters. The orgy room, dominated by the presence of the long table ominously placed at its center and thronged with spectators on both sides, is the space for a ritual that alludes to another. The audience there listening is the mass of corrupted and deformed TV viewers, the passive consumers of an indoctrination against which they cannot, or do not want to, rebel. This mode of pedagogy affects behavior (the narrators’ winks and gestures recall those of television anchors) and speech (the shock jargon used by the narrators and the four monsters). Every act of cruelty of the powerful four finds in this spectacle its main source of inspiration. It is where the idea of a contest for the “most beautiful ass” is born (organized, not accidentally, by Signora Maggi herself, one of the narrators). The scene mirrors those televised contests in which a person’s dignity becomes the material for a squalid spectacle.

The torture and brutal carnage of the victims in the next to last sequence are also a mere show. They are there to entertain an indifferent and voracious public whose thirst for atrocities is never sated, like that of television audiences today.
https://www.criterion.com/current/posts/513-salo-the-present-as-hell

En annen tolkning:

This is where some context is dire. The film was released in 1975, taking place around 30ish years after World War 2. Think about that for more than a second. Pasolini was living during the time in which his native Italy was under fascist control, and following the war, what happened to all those Italian soldiers? They came home, took off their uniforms and went back to their regular lives. Given the unbearably horrors of the war and fascist rule, that must be fucking terrifying. To be Pasolini in the 1960s and 70s, meant he would be navigating his native Italy full of people that may have committed some unforgivable atrocities, who just went back to their day to day lives. Ho-ly shit.
https://letterboxd.com/nyxfears/film/salo-or-the-120-days-of-sodom/

Dette er altså fra Mussolinis Italia, facisme og et aristokrati i full hedonisme og total ute av kontakt med virkeligheten. Fritt tenkt så er det vi anser som sivilisert oppførsel noe som hele tiden holdes i sjakk av en overmakt. Så er det frykten for straff som gjør at vi følger reglene eller er det enda større "dyr" som holder våre dyriske trekk i sjakk? 

Det er en sterk og til tider kvalm film å se, men jeg sitter igjen med at når en herskerklasse får fritt spillerom, at det nettopp blir undersåttene som blir sett på som objekter eller ting uten mål og mening, og som kun er skapt for egen forlystelse.

Kvalmt! Men det er noe med denne sexen som visstnok blir så sentral hos maktpersonene. Vi ser det overalt. Det siste med tanke Epstein filene der Trump har sin rolle.

Men jeg tror at vi må være såpass tøffe (ærlige?) og tåle å se hva mennesket faktisk er i stand til av det jævligste av det jævlige (for eks. det som skjer på Gaza).

Endret mandag kl 17:51 av Boing_80

[RosaGnom]

Nekromantik Er også en annen klassiker. Den  er litt i grenseland av body horror og komedie. Den er fortsatt ganske sjokkerende. Cannibal Holocaust og A serbian film. Ichi the Killer er og ganske bra.

Endret mandag kl 18:44 av RosaGnom

[Lena Revanscar]

23 hours ago, Boing_80 said:

Hvis Hostel filmene inngår i denne sjangeren så vil jeg si at det var helvete å se!!!

Men den filmen som gjorde mest inntrykk på meg og som det tok meg lang tid å få ut av hodet, var Sodomas 120 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Salò_eller_Sodomas_120_dager

Den menneskelige psyken er så komplisert og under elstreme omstendigheter så klarer menneskeheten å finne måter å overleve på, både psykisk og fysisk. Men ikke uten arr på sjel, kropp og sinn.

Sodomas 120 dager er opprinnelig skrevet av Marquis de Sade i 1785.

120 Days of Sodom, a sexually explicit account of several months of debauchery, written in 1785 in French as Cent vingt journées de Sodome, ou l’école du libertinage by the Marquis de Sade while he was imprisoned in the Bastille. It was not published until 1904.

The book tells the infamous tale of four libertines who kidnap selected victims for a nonstop orgy and subject them to rape, torture, and various mutilations. It was responsible for introducing the term sadism into Western culture and became an underground classic in the 19th century before it was granted legitimacy as a work of literature in the 20th. Many readers have interpreted the work as surreal and not meant to be taken literally. André Breton and Guillaume Apollinaire were both instrumental in salvaging Sade’s reputation, introducing him as a man of ideas rather than as a mere pornographer. In the 20th century, with the advent of Freudian psychiatry, Sade’s book was read as a study of human sexuality. The book was reissued in three volumes in 1931–35 by the Société du Roman Philosophique (“Society for the Philosophical Novel”), a group formed solely to edit and publish Sade’s works, and it continued to be examined and published in new editions into the 21st century.

https://www.britannica.com/topic/120-Days-of-Sodom

En tolkning:

Among the many cruel and brutal rituals we see in the film, there is one that is repeated in obsessive variation right up until the end. It is the domestic scene of the three narrators, who, each in turn, tell stories and episodes from their own experiences to suggest new ideas with which to “entertain,” and above all arouse, the masters. The orgy room, dominated by the presence of the long table ominously placed at its center and thronged with spectators on both sides, is the space for a ritual that alludes to another. The audience there listening is the mass of corrupted and deformed TV viewers, the passive consumers of an indoctrination against which they cannot, or do not want to, rebel. This mode of pedagogy affects behavior (the narrators’ winks and gestures recall those of television anchors) and speech (the shock jargon used by the narrators and the four monsters). Every act of cruelty of the powerful four finds in this spectacle its main source of inspiration. It is where the idea of a contest for the “most beautiful ass” is born (organized, not accidentally, by Signora Maggi herself, one of the narrators). The scene mirrors those televised contests in which a person’s dignity becomes the material for a squalid spectacle.

The torture and brutal carnage of the victims in the next to last sequence are also a mere show. They are there to entertain an indifferent and voracious public whose thirst for atrocities is never sated, like that of television audiences today.
https://www.criterion.com/current/posts/513-salo-the-present-as-hell

En annen tolkning:

This is where some context is dire. The film was released in 1975, taking place around 30ish years after World War 2. Think about that for more than a second. Pasolini was living during the time in which his native Italy was under fascist control, and following the war, what happened to all those Italian soldiers? They came home, took off their uniforms and went back to their regular lives. Given the unbearably horrors of the war and fascist rule, that must be fucking terrifying. To be Pasolini in the 1960s and 70s, meant he would be navigating his native Italy full of people that may have committed some unforgivable atrocities, who just went back to their day to day lives. Ho-ly shit.
https://letterboxd.com/nyxfears/film/salo-or-the-120-days-of-sodom/

Dette er altså fra Mussolinis Italia, facisme og et aristokrati i full hedonisme og total ute av kontakt med virkeligheten. Fritt tenkt så er det vi anser som sivilisert oppførsel noe som hele tiden holdes i sjakk av en overmakt. Så er det frykten for straff som gjør at vi følger reglene eller er det enda større "dyr" som holder våre dyriske trekk i sjakk? 

Det er en sterk og til tider kvalm film å se, men jeg sitter igjen med at når en herskerklasse får fritt spillerom, at det nettopp blir undersåttene som blir sett på som objekter eller ting uten mål og mening, og som kun er skapt for egen forlystelse.

Kvalmt! Men det er noe med denne sexen som visstnok blir så sentral hos maktpersonene. Vi ser det overalt. Det siste med tanke Epstein filene der Trump har sin rolle.

Men jeg tror at vi må være såpass tøffe (ærlige?) og tåle å se hva mennesket faktisk er i stand til av det jævligste av det jævlige (for eks. det som skjer på Gaza).

Den filmen er helt psyk. At den i tillegg leverer "VHS" følelsen hjelper ikke.