Abigor Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Lurer på om trådstarter ikke forstår det fundamentale her? Kanskje ung? Vitner spørsmålet om at man ikke kan se for seg situasjoner der noe du har sagt i fortrolighet blir brukt til å mobbe deg, utnytte deg eller trakassere deg? Eller har jeg mistolket åpningsinnlegget?
Drunkenvalley Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden 1 minute ago, Duriello said: Joda, det er mange fisk i havet. Jeg dro kun frem ett eksempel av dem. 😉 Hvilken sexisme forresten? Forøvrig så skal me ikkje langt for å sjå kontraeksempelet - eg er mykje som eksen din når det gjelder hukommelse, men penisen min er nok ikkje din greie. 🤣 Heile greia eg kalla fiksjon var sexisme. Den tilegnet kvinner og menn egenskaper på generell basis uten at dei egenskapene har nokon openbar rot i virkeligheten. Kva anna kalle du det enn sexisme? 🤔 1
Subara Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Det handler ikke bare om kjæresteforhold, men hva du åpner opp om deg selv for nye mennesker du møter, eller på nettet/media. Man bør ikke gi mer enn man tåler å få tilbake. I dag har vi en åpenhetskultur, og det kan være at man burde bli flinkere til å holde tilbake, avhengig av hvor følsom man er, eller kommunisere det innerste bare for noen få betrodde,venner. Da trenger man ikke bli såra og vonbroten så ofte. På sosiale medier der ting blir spredt på sekunder, det er en helt annen situasjon en tidligere. Åpenhet og å dele, er samtidig å by på seg selv, en forutsetning for å få kontakt med andre og å få venner. 1
Duriello Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Drunkenvalley skrev (2 minutter siden): Forøvrig så skal me ikkje langt for å sjå kontraeksempelet - eg er mykje som eksen din når det gjelder hukommelse, men penisen min er nok ikkje din greie. 🤣 Da håper jeg ikke at personlighetsforstyrrelsene også er noe dere deler.🥳 1
skaftetryne32 Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Krig og fred skrev (44 minutter siden): 74% av alle som dør i trafikkulykker er også menn. Hva sier det oss? Det sier oss at menn har problemer de bør forsøke å ordne opp i. Kanskje selvmordsstatistikken jevnes ut også. Som mann kan jeg si at det er mye som rammer menn, som er for det meste selvforskyldt. Vi er som kvinner formet av vår evolusjon, at menn tar større sjanser kan anses som et problem, men hvorfor skulle vi utvikle et problem? Jeg leste engang at pga xy kromosomene vi har så er menn mer ekstreme, på alle måter, fysisk og psykisk, sjakk, de fleste beste er menn, boksing, menn er bedre, høyde menn er de høyeste menneskene i verden, men også de laveste, menn er smartere, eller har et høyere toppnivå, men også et lavere ett, kvinner er gjennomsnittlig mer intelligente enn menn, de er jevnere, noe vi jeg mener vi ser i norsk skole, menn er mer ekstreme i sin vold, vi kjenner alle til tilfellene der et eller annet udyr går totalt amok, kvinner er visstnok jevnere igjen, ikke så ekstreme i sin vold, men jevnere, psykisk vold f.eks. Er noe av dette faktisk sant, vet ikke? Angående selvmordsstatistikken så er kvinner mye flinkere, kvinner sine selvmordsforsøk er langt oftere ikke ekte selvmordsforsøk, men rop på hjelp, menn gjør ikke det i like stor grad, de bare tar livet av seg, og lykkes veldig godt med det, kvinner er mye flinkere, de har lært av fotballspillere skal man få frispark så må man rulle rundt et par og tredve ganger.
The Avatar Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Det er nok eit snev av sanheit i dette, men det blir veldig overforenkla. Reint praktisk så er det jo gjerne slik at det blir vanskeleg å kome i posisjon til å bli såra, om ein ikkje er villig til å opne seg. Eg gjer meg også nokre tankar om at det er ulike gradar av å blottlegge seg også. Det er tross alt forskjell på å være open om eigne usikkerheiter og kjennsler, og det å øse over med alle sine psykiske problem tidleg i eit forhold. Det er sjølvsagt ikkje nødvendigvis ein fordel å være alt for open alt for tidleg, og det gjeld nok begge kjønn. Det er nok ikkje spesielt attraktiv at dama i forholdet blottlegger sine psykiske problem heller. For sjølv om det tradisjonelt sett har vært meir akseptabelt for kvinner å viser kjennsler, så er det ein vesentleg forskjell mellom å la tåra renne nedover kinnet under ein trist film og det å rulle rundt på golvet fordi ein ikkje taklar at du har brukt den blå salatbollen til smågodt. 2
Drunkenvalley Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Det er ein ting å opne seg, dvs vera emosjonelt tilgjengelig, vise emosjonell intelligens, og vera intim med partner, osv, kontra å opne om dypt skjulte hemmeligheter du ikkje har lyst å dele. Det kan vera noko som blei fortalt til deg som du held som hemmelighet rent enkelt fordi det ville vera sårende for nokon om det kom fram. Ikkje alt som treng å nå lyset berre fordi ein er open med nokon. Også er det jo heilt redelig og ærlig å innrømme at det er jævlig skummelt å vera open med nokon du lære deg kjenne enda, for all del, men det er viktig at det kjem fram fordi det sannsynligvis kjem ut før eller sida, og då er det greit å vita kor på landet dei står. Det blir lettere å eige dei tingene og etter kvart. 1
Krig og fred Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden 34 minutes ago, skaftetryne32 said: Vi er som kvinner formet av vår evolusjon, at menn tar større sjanser kan anses som et problem, men hvorfor skulle vi utvikle et problem? Hvor mange tar selvmord fordi de gamblet og tapte? 1
leticia Skrevet 59 minutter siden Skrevet 59 minutter siden Simen1 skrev (5 timer siden): Jeg vil si det gjelder spesielt menn, fordi kvinner har svært god hukommelse når det kommer til å huske ting som kan bli brukt mot en. Det kan gå årevis før de bruker det som et dolkeslag. Menn (flesteparten) tenker annerledes. De jatter med, mens sårbarhetene går inn det ene øret og ut det andre. Dagen etter kan de ofte ikke huske halvparten av samtalen "pjattet". Det handlet mest om å gi støtte der og da og bli ferdig med det. Sånn er menn også seg i mellom. Et verbalt smell, eller fysisk og litt "plaster på såret" så er hele saken glemt. Kvinner lagrer ting i arkivet og har et helt bibliotek av "ting" som kan dras fram årevis senere. Så jeg vil si det er gjelder spesielt menn. Vær forsiktige og ikke åpne om ting som kan brukes mot en senere. Ref: Egen erfaring. Eks sine venners erfaringer, mine venners erfaringer, mine kollegers erfaringer, en nabo sine erfaringer. Dette har også vært oppe til diskusjon et antall ganger her på forumet så jeg tenker at jeg ikke lever i helt unike omgivelser. Jeg er både enig og uenig med deg Simen1. Jeg har hørt om slikt som du forteller om, (kvinners hukommelse ;))og jeg vet at mange menn bare lukker ørene for "pjattet". Men jeg snakker da av egen erfaring selv også. Jeg har aldri "brukt" en sårbarhet til en mann mot han, men har opplevd å få slengt ting mot meg selv. (Ikke av alvorlig grad, som i en skilsmisse, samværsbrudd el.l,, men mer når jeg har vært sammen med personen, og den velger å slenga med leppa. Kanskje var det mest kødd for den personen, men det opplevdes ikke slik av meg. Kanskje erfaringene våre handler mest om hvem vi omgås også, om vi snakker med flest kvinner eller flest menn? 2
skaftetryne32 Skrevet 59 minutter siden Skrevet 59 minutter siden Krig og fred skrev (3 minutter siden): Hvor mange tar selvmord fordi de gamblet og tapte? Hvor mange vant?
Drunkenvalley Skrevet 58 minutter siden Skrevet 58 minutter siden (endret) Det er jo ikkje å dytte under stolen at eit ikkje ubetydelig antall mennesker tar livet sitt fordi kjønnsnormer gjør dei tragiskt ulykkelige. Ikkje biologi, men sosionomi. Trur dette med å ikkje opne seg for andre er ein vesentlig grunn til at menn tar livet av seg, og det er ikkje biologi som driver dette, men sosiale konstruksjoner om korleis menn bør vera. Edit: Orsaka blir fort variert, men inkluderer deriblant kjønnsidentitet, seksualitet, å ikkje finna partner eller venner, å føle seg dyttet inn i ein karriere dei mislik med kollegaer dei hater, osv. Endret 57 minutter siden av Drunkenvalley 2
Atib Azzad Skrevet 42 minutter siden Skrevet 42 minutter siden 7 minutes ago, Drunkenvalley said: Det er jo ikkje å dytte under stolen at eit ikkje ubetydelig antall mennesker tar livet sitt fordi kjønnsnormer gjør dei tragiskt ulykkelige. Ikkje biologi, men sosionomi. Trur dette med å ikkje opne seg for andre er ein vesentlig grunn til at menn tar livet av seg, og det er ikkje biologi som driver dette, men sosiale konstruksjoner om korleis menn bør vera. Edit: Orsaka blir fort variert, men inkluderer deriblant kjønnsidentitet, seksualitet, å ikkje finna partner eller venner, å føle seg dyttet inn i ein karriere dei mislik med kollegaer dei hater, osv. Med fare for å havne helt utenfor trådens tema synes jeg den første Pusher-filmen til Nicolas Winding Refn, tar opp dette på en så god måte. Forbausende mye av filmen er sentrert rundt hvordan karakteren til Kim Bodnia forsøker imitere det han tror er forventninger til maskulinitet, forsøker og feiler og blir fullstendig miserabel, på et tidspunkt der han nesten lykkes i å åpne seg til kompisen må han raskt finne på en løgn om vold for å dekke over, og ivareta sin voldelige mannsfantasi på bekostning av seg selv som ekte menneske. Det tok meg en god stund før jeg så det, men det er en veldig god studie i hva det å måtte fremføre en versjon av det man har kommet til å tro er samfunnets forventninger til maskulinitet gjør med en, særlig når man også føler man feiler i fremføringen. 1
Krig og fred Skrevet 33 minutter siden Skrevet 33 minutter siden 19 minutes ago, skaftetryne32 said: Hvor mange vant? Ikke relevant. Hvis menn tar mer risiko, så taper de mer også. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå