Kan noen forklare meg den enorme prislappen på offentlige bygg?

[Nimrad]

Kahuna skrev (1 minutt siden):

Et av tallene jeg har hørt er at 30 av de 50 er ekstra sikkerhetstiltak.

Noe som for så vidt er vanskelig å argumentere imot, all den tid de forrige byggene ble sprengt av en bombe. 😐 

Sikkerhet er viktig det. Men 30 milliarder er en så ekstrem sum. Det er fem og et halv tusen per innbygger i Norge. For sikkerhetstiltak i "ett" byggeprosjekt.

[Kahuna]

Nimrad skrev (1 minutt siden):

Sikkerhet er viktig det. Men 30 milliarder er en så ekstrem sum. Det er fem og et halv tusen per innbygger i Norge. For sikkerhetstiltak i "ett" byggeprosjekt.

Sikkerhet *er* dyrt. Et veldig konkret eksempel er at om 'høyblokka' hadde hatt skuddsikre vinduer så hadde kreftene fra eksplosjonen blitt overført bygget og sannsynligvis tippet det over ende. Hvor mye mer stål og betong et bygg trenger for å stå i mot ei bombe aner jeg ikke men det er nok en del.

[Nimrad]

The Avatar skrev (10 minutter siden):

Denne sjukeheimen er berekna til å være på ca 18 000 m², det gir eit snitt på 112,5 m² per bebuar, og er berre litt større enn ei typisk leilegheit.
Bebuaromma er nok ein del mindre, men samtidig så skal det også avsettast areal til korridorar, behandlingsrom, personalrom, osv av samme arealet.
Eit kjapt søk på Finn viser at ei 10 år gamal leilegheit i samme området på 100 m² ligg ute med prisantydning på 7,2 mill https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=419339574 At ei leilegheit som ved ferdigstilling er 15 år nyare er verdt nærmare 9 mill er ikkje så overraskande.

Nja, men sammenligningen blir vel ikke helt sånn. Dette er utelukkende byggekostnader for kommunen som ikke trenger å kjøpe tomt. Snittprisen per kvm i stavangerområdet er noe over 50 000,-. Beliggenheten skal ikke ha noe å si for kommunen som ikke betaler noe ekstra for det.

[ole_marius]

Kom sist uke en god rapport som viser til en står årsak til forhøyede kostnader.

UNION Byggekostnadsanalyse Norge-Svergie.

Norge har rundt 18 000 kr / BRA merkostnader for bygging av boliger. Dette tilsvarer ca. 1,1 millioner kroner for for en 60 m2 leilighet. De meste av forskjellen skyldes høyere krav i TEK17 enn svenskenes standarder, dette i seg selv utgjør 16 500 kr/m2 BRA. Siste rest på 1 500 kr/BRA skyldes systemkostnader og rammebetingelser. 
 

Sitat

Gjennomgangen viser at krav til universell utforming tvinger frem større arealer og høyere standard på dører og bad, brannreglene krever ekstra trapper, sprinkleranlegg og seksjonering, og lydkravene leder til tyngre konstruksjoner, flytende gulv og sjakttetting. Dagslysreglene tolkes ofte bokstavelig og gir store vindusflater og komplekse fasader, mens strenge energikrav fordrer tykkere isolasjon, balansert ventilasjon og omfattende dokumentasjon. I tillegg kommer krav om uavhengig kontroll, samsvarserklæringer og 4 detaljerte FDV-manualer. Hvert av disse temaene gir et løft i kvalitet, komfort, sikkerhet og energieffektivitet – men de legger også på kostnader i en grad som gjør prosjektene mer sårbare

Videre under avsnittet står:
 

Sitat

En fellesnevner i den norsk-svenske sammenligningen er at de svenske kravene oftere er funksjonsbaserte. BBR setter overordnede mål for sikkerhet, tilgjengelighet og energibruk, men gir prosjektene større handlingsrom. Dermed kan utbyggerne velge løsninger som passer prosjektet, og optimalisere areal- og materialbruk uten å gå på akkord med kvaliteten. Det gjør at kostnadene faller, men det betyr ikke at svenske boliger nødvendigvis holder lavere standard. Forskjellen ligger i fleksibiliteten.

Avslutningsvis så har rapporten en fin påpekning:
 

Sitat

De norske kravene gjør boligene større, tyngre og dyrere – men også stillere, tryggere og mer energieffektive. Samtidig er det et paradoks at noen av landets mest ettertraktede boliger fortsatt er bygårder fra forrige århundre: uten heis, med tynn isolasjon og minimale tilgjengelighetsløsninger – men med sjelfulle rom, solide materialer og bylivets kvaliteter. Det minner oss om at kvalitet ikke bare handler om tekniske spesifikasjoner, men om kontekst: om romopplevelse, estetikk, fleksibilitet og nærhet. Mange kvaliteter som verdsettes av beboerne, kan ikke måles i dB, U-verdi eller snusirkel.

Selv er jeg rådgivende ingeniør og jobber med dagslys, termisk inneklima, energibruk, klimagassregnskap mm. Mye av kravene og reglene er veldig firkantede. F.eks. til regler om boliger så er det samme krav til mengde vindu til soverom som ved stue. Andre regler som er ironisk er noe luksusprosjekt vi jobbet med hvorav vi løste energikravene ved at dem måtte isolere en hel garasjeanlegg for at snittet av all varmetap gikk opp i opp med lovkravene. Helt lovlig men fordyrer prosjektet med at isoleringen ble mye mer enn hva som man så for seg, mye pga. prosjektet ikke ønsket å endre/redusere vinduene ettersom panorama view var estetisk høyt verdsatt.

[Krig og fred]

2 hours ago, Salvesen. said:

alle skal ha en del av kaken, og det er mange private selskaper. Så på en måte er det jo bra også, penger inn til samfunnet. Uten disse prosjektene hadde samfunnet slitt. Men det er også horribelt når en ser på kostnadene. 

 

Folk er ikke klar over hvor mye næringslivet tjener på staten. Staten holdt liv i mange selskaper under pandemien fordi disse selskapene hadde kontrakter med staten, og staten stenger som kjent aldri. 

[Smule8o]

28 minutes ago, Krig og fred said:

Folk er ikke klar over hvor mye næringslivet tjener på staten. Staten holdt liv i mange selskaper under pandemien fordi disse selskapene hadde kontrakter med staten, og staten stenger som kjent aldri. 

Ooog hvor får staten mesteparten av pengene sine fra?

Skal svare i tilfelle du ikke vet. Skatt fra befolkning og næringsliv.

[Maskinfører]

Firmaet jeg jobber i (Graving) er det bare det offentlige som har råd til å betale oss husker en privatkunde spurte om vi kunne grave ned en kabel for dem og svaret ble på en slik jobb må vi  ha 4  gravemaskiner i sving og prisen er ikke på mindre enn  1 000 000,- kroner aner ikke om kundene fikk gravd kabel ett annet anleggsfirma som har 40 ansatte skal nedbemanne nå nedskalert til 7 ansatte 

[aklla]

Nå er vel også gjerne møber inkludert i prisen også samt ting som server-rom, pc`r osv.
Potensiellt ny vei/gangvei, store areal til parkeringer, planting av trær osv.

Prisen blir gjerne hinsides men greit å huske på at det er mye mer enn bare byggningsmassen som skal betales for. Vet ikke hvor mange f.eks kontorere på er i regjeringskvartalet, men samtlige skal innredes, samt ganger, fellesarealer, kontorer. Ser for meg at slikt drar opp prisen en del også.
Så klart i tillegg til alt annet ekstra. Hadde vært interessant å se hvor mye bare regjeringskvartalet kostet om det var tomt inni. Så klart med dører, vegger, strøm osv, men ingenting ekstra.

[KalleKanin]

a_aa skrev (2 timer siden):

Det offentlige har tilgang på mye penger, og når en aktør som har tilgang på mye penger vil kjøpe noe, vil de som selger ønske å øke marginene sine og slå kloa i mer av de pengene. Prisene stiger. Det blir som om Arsenal skulle uttrykke ønske å kjøpe en spiller i norsk 1. divisjon - plutselig stiger prisen på den spilleren, ene og alene på grunn av den mulige kjøperens pengebinge.

For offentlige bygg forsøkes denne mekanismen motvirket ved at alt legges ut i anbudskonkurranser i et åpent marked. For mindre og ukompliserte bygg som mange aktører kan bygge, er mitt inntrykk at det funker greit. For store og kompliserte prosjekter er det imidlertid langt færre aktører som har tilstrekkelig kompetanse/kapasitet, og da tror jeg at det er større mulighet for at de 2-3 aktørene som regner på anbudet alle bevilger seg forhøyede marginer og legger inn høye priser for tillegg/endringer, med håp om at den offentlige kjøperens budsjettrammer uansett kan økes. Da må kjøperen sitte på høy kompetanse (både teknisk og merkantilt) for å eventuelt få forhandlet frem gunstigere vilkår, hvis ikke er det bare å betale eller kansellere prosjektet...

Tror du kan være inne på noe her.

Og så er det nok også litt slik at jo større prosjekter, jo mer "overhead" i koordinering og folk som må vente på andre, og tilpasse hverandre osv. som er med på å dra opp kostnadene for alle deler.

Så akkurat som innen IT burde man nok heller dele opp større prosjekter, tenke litt mer "agile". Selv om det sikkert ville medføre noe ekstraarbeid, og at man må gjøre noe på nytt, tror jeg likevel det ville lønt seg i det lange løp.

Historien har jo vist at staten og store prosjekter er en dårlig kombo.

Edit:
Men for å svare litt på meg selv.
Grunnen til at dette sikkert ofte er vanskelig i praksis, er rigide innkjøpsprosesser, der alt skal ut på anbud. Men å rigge til et system slik som man har innenfor IT med noen pre-kvalifiserte, og med mini-anbud, burde det nok likevel la seg gjøre.

Endret mandag kl 12:50 av KalleKanin

[Mr.M]

aklla skrev (1 time siden):

Nå er vel også gjerne møbler inkludert i prisen også samt ting som server-rom, pc`r osv.

hva med det grønne skifte, miljø, gjenbruk, osv?

vi burde forlange at Staten kjøper inn minst 30% brukte kontormøbler og utstyr 

og til kantina kan de få tak i brukt storkjøkken-utstyr, inntrykk det fins masse av det og.

[The Avatar]

KalleKanin skrev (31 minutter siden):

Edit:
Men for å svare litt på meg selv.
Grunnen til at dette sikkert ofte er vanskelig i praksis, er rigide innkjøpsprosesser, der alt skal ut på anbud. Men å rigge til et system slik som man har innenfor IT med noen pre-kvalifiserte, og med mini-anbud, burde det nok likevel la seg gjøre.

Anbudssystemet er ikkje innført for at det skal bli billig, sjølv om grunnen til at ein har anbudskonkurranser er tilsynelatande for å finne tilbydaren som skal ha minst betalt.
Poenget med anbudskonkurransane er at sikre likebehandling av tilbydarane. Når samla sum kjem over 100 000 kr så er det ikkje lenger lov å gi jobben til den lokale byggmesteren for då kan nokon tru at det er vennskap og kjennskap som er årsaken til at byggmesteren fekk oppdraget. I staden skal det lysast ut ein anbudskonkurranse som er så omfattande at den lokale byggmesteren ikkje har råd til å bruke så mange arbeidstimar på levere eit anbod.
Aktørane som staten då står igjen med er dei store aktørane som har brukt masse tid og ressursar på å sende inn eit anbod, der dei også har rekna inn kostnaden for sjølve anbodet.
Resultatet er fort at staten velger det billegaste anbodet frå ei liste med dyre anbod, fordi dei lokale selskapa som kunne gjort jobben har ikkje ei eiga juridisk avdeling som kan skrive anbod.

[Krig og fred]

3 hours ago, The Avatar said:

Resultatet er fort at staten velger det billegaste anbodet frå ei liste med dyre anbod, fordi dei lokale selskapa som kunne gjort jobben har ikkje ei eiga juridisk avdeling som kan skrive anbod.

Dette stemmer ikke. Hvis en etat utlyser anbud på en tjeneste, så lyser de ut et anbud for hele regionen hvor utlysende avdeling er aktiv. Det vil være tungvint hvis en etat skal ha forskjellige leverandører på forskjellige kontorer. I tillegg er det krav om alt fra responstid til oppetid, og da kommer mindre leverandører til kort. For å sikre en kontrakt med en etat som har tusenvis av ansatte, må du ha en viss kjøttvekt.