Har det blitt verre?(Økonomisk)

[agvg]

@Baranladion

Jo, men hvordan kunne man ha laget en løsning som ga folk mer innsyn og eierforhold til den norske rikdomemen? 

[Baranladion]

agvg skrev (3 minutter siden):

@Baranladion

Jo, men hvordan kunne man ha laget en løsning som ga folk mer innsyn og eierforhold til den norske rikdomemen? 

Det er jo ganske åpent? Statsbudsjettet er detaljert, både på inntekter og utgifter, oljeinntektene og oljefondets investeringer er heller ikke særlig hemmeligstemplet. Når det gjelder eierforhold så tror jeg folk flest har uhyre store problemer med å forstå hvorfor det i det hele tatt skal være mulig å være fattig i et så rikt land, men det handler igjen om at oljefondet er forbehold fremtidige pensjoner, og at vi derfor kun bruker noen % av avkastningen. Det i seg selv er fornuftig, men det er jo ingen som får nytte av det når de pengene som tas ut, bare brukes til å dekke underskuddet i statsbudsjettet. 

I tillegg spares det jo på det aller meste som kan skape bedre samfunn, skole, kollektivtransport, infrastruktur etc og vi har en innvandringspolitikk som har feilet med å få nok folk i jobb. Jeg mener det må prioriteres mye hardere, hva er det staten kan bruke mindre penger på, slik at skatter og avgifter dekker en større del av budsjettet, og pengene som tas ut av oljefondet fordeles på de overnevte tingene istedet. 

[Jarmo]

agvg skrev (10 minutter siden):

@Baranladion

Jo, men hvordan kunne man ha laget en løsning som ga folk mer innsyn og eierforhold til den norske rikdomemen? 

Skatteetaten og aksjeregister osv er offentlige. Utover det må personvernloven forandres når det gjelder private.

Endret 8. august av Jarmo

[agvg]

Baranladion skrev (2 minutter siden):

tillegg spares det jo på det aller meste som kan skape bedre samfunn, skole, kollektivtransport, infrastruktur etc og vi har en innvandringspolitikk som har feilet med å få nok folk i jobb. Jeg mener det må prioriteres mye hardere, hva er det staten kan bruke mindre penger på, slik at skatter og avgifter dekker en større del av budsjettet, og pengene som tas ut av oljefondet fordeles på de overnevte tingene istedet. 

Alaska betaler jo ut en liten andel av oljeinntektene til innbyggerne, kan ikke se at en slik liten påskjønnelse hadde vært noe problem, det jeg er mest ute er jo og få økt interesse og forståels for investeringer og avkastning, ett folkefond hvor alle med norsk statsborgerskap hadde hatt en andel som ikke var salgbar? Skapt interesse for og følge med på opp og nedturer osv.

[agvg]

Jarmo skrev (5 minutter siden):

Skatteetaten og aksjeregister osv er offentlige. Utover det må personvernloven forandres når det gjelder private.

Nå tenker jeg på den statlige rikdommen, vi får jo ikke noen direkte avkastning på konto uansett hvor mye inntekter staten drar inn.

[Baranladion]

agvg skrev (1 minutt siden):

Alaska betaler jo ut en liten andel av oljeinntektene til innbyggerne, kan ikke se at en slik liten påskjønnelse hadde vært noe problem, det jeg er mest ute er jo og få økt interesse og forståels for investeringer og avkastning, ett folkefond hvor alle med norsk statsborgerskap hadde hatt en andel som ikke var salgbar? Skapt interesse for og følge med på opp og nedturer osv.

https://www.nbim.no/no/investeringene/fondets-verdi/

del på antall innbyggere 😅

Oljefondet, eller rettere sagt "statens pensjonsfond utland" er et fond som allerede er lovet bort til fremtidige pensjoner, i en aldrende befolkning med lav fruktbarhet. 

Endret 8. august av Baranladion

[agvg]

Baranladion skrev (Akkurat nå):

https://www.nbim.no/no/investeringene/fondets-verdi/

del på antall innbyggere 😅

Ja, hva med en bitteliten utbetaling til innbyggerne? Ville det være feil?

[Baranladion]

agvg skrev (Akkurat nå):

Ja, hva med en bitteliten utbetaling til innbyggerne? Ville det være feil?

Ja, det tror jeg er en veldig dårlig investering... Veldig banalt og enkelt forklart, så ville de fattige brukt opp pengene fort, og de rike investert de og blitt enda rikere. En bedre bruk er å sikre bedre skole, helsehjelp, infrastruktur, kollektivtransport, altså i ting som gjør folks liv bedre. 
Billigere tannleger og briller feks? Billigere barnehager? Billigere kollektivtransport? Tror folk har mer igjen for å få redusert utgifter over tid, enn å få en engangssum 

[agvg]

Baranladion skrev (3 minutter siden):

Ja, det tror jeg er en veldig dårlig investering... Veldig banalt og enkelt forklart, så ville de fattige brukt opp pengene fort, og de rike investert de og blitt enda rikere. En bedre bruk er å sikre bedre skole, helsehjelp, infrastruktur, kollektivtransport, altså i ting som gjør folks liv bedre. 
Billigere tannleger og briller feks? Billigere barnehager? Billigere kollektivtransport? Tror folk har mer igjen for å få redusert utgifter over tid, enn å få en engangssum 

Jeg ser du har liten tro på individene, hva folk bruker en slik utbetaling til må jo være opp til den enkelte, og tro at byråkratiet alltid tar bedre beslutninger en Individ er jo og gi byråkratiet alt for mye kred.

Og nå ser vi jo helt tydelig at staten nedprioriterer alt det du nevner, forfallet i kommunene og helsevesenet er rett og slett sjokkerende, så regjering og styringsverk i staten er åpenbart ikke i stand til og prioritere bedre enn noen andre.

[Baranladion]

agvg skrev (34 minutter siden):

Jeg ser du har liten tro på individene, hva folk bruker en slik utbetaling til må jo være opp til den enkelte, og tro at byråkratiet alltid tar bedre beslutninger en Individ er jo og gi byråkratiet alt for mye kred.

Og nå ser vi jo helt tydelig at staten nedprioriterer alt det du nevner, forfallet i kommunene og helsevesenet er rett og slett sjokkerende, så regjering og styringsverk i staten er åpenbart ikke i stand til og prioritere bedre enn noen andre.

Jeg fikk hjelp av ChatGPT, og hvis man makser handlingsregelen, og trekker fra de pengene som må inn i statsbudsjettet for å dekke underskuddet der, kunne man i følge ChatGPT gitt 43.000kr til hver innbygger.  Det hadde absolutt vært et morsomt eksperiment å prøvd en gang. 

Det jeg tenker på når jeg tenker velferdssamfunn, er ikke at alle innbyggerne nødvendigvis har enorm kjøpekraft, men at de skal få slippe å bruke pengene sine på ting som staten faktisk har mulighet til å subsidiere. Således, tror jeg de 255milliarder kronene kunne gitt de fleste en bedre hverdag, men ja, det betinger at Staten også endrer sine prioriteringer, for der gjøres en slett jobb. 

Edit: jeg har også lyst til å tilføye at når jeg sier de fattige bruker det opp, så betyr ikke det nødvendigvis sløsing, men at man av nødvendighet må bruke pengene, feks på gjeld, ubetalte regninger eller nye sko til unga etc. En mer bemidlet person som fikk 43.000 kr hadde ikke fått noen særlig glede ut av det, altså det betyr ingenting for de i det store bildet. 

Endret 8. august av Baranladion

[Nedward]

agvg skrev (18 timer siden):

Større risiko, større gevinst? 

Det er åpenbart ett stort problem at man er så lite riskovillige i Norge, det gir lite utvikling av næringslivet og vi blir mer og mer avhengig av staten for og finansiere av forskning og utvikling, en uting på alle måter.

Hvordan er det åpenbart at det er et stort problem man er lite risikovillig i Norge? Kan du gi noen eksempler?

Når det gjelder forskning, så er det delt. At staten finansierer bidrar til å gjøre det tilgjengelig for flere, framfor at det skal være et selskaps intellektuelle eiendom. Ikke nødvendigvis svært lønnsomt for ett enkelt selskap, men lønnsomt for samfunnet. Dog kan det bidra til bias, eller styring av forskning. Men udelt negativt er det ikke.

[Theo343]

*snudde i døra*

Endret 8. august av Theo343

[Cascada81]

Subara skrev (19 timer siden):

Hvis man fikk mye penger fra aksjefondet, ville det ikke lønne seg å jobbe i lavtlønnsyrker som kan være ubekvemme. Aksjefond er penger som vokser av seg selv uten å gjøre noe. Samfunnet trenger alle hender som er ledige. 

Men avkastningene på et aksjefond er vel ikke så store, avhengig av hvor mye man satser, så det ble litt feil tankegang. Og er man 100% ufør skal man ikke jobbe. 

Det vil jo lønne seg å jobbe, selv om man også har en annen inntektskilde. Er man Røkke-rik, gir det kanskje ikke mening å jobbe som postmann, men da har man også en del andre muligheter. Skal man leve komfortabelt av avkastningen på et aksjefond uten å tære på beløpet, litt avhengig av forbruk og slik, bør man ha 50-100 millioner investert, så kanskje ikke noe for de fleste av oss. Noe går bort i formueskatt, inflasjon, samt evt skatt for beløpet man tar ut (har man ASK, slipper man skatt så lenge man kun tar ut innskutt beløp), samt man skal tåle at markedet går på en smell hvert 12. år.

Nå er ikke penger alt her i livet, men det mange mener med at de ønsker å bli rike, er vanligvis ikke å ha millioner stående på en bankkonto eller i fond og ha tilgjengelig på en regnværsdag. De ønsker gjerne pengene med liten eller ingen innsats og til forbruk. Det er ikke rike menneskers mentalitet. Det finnes big-spenders blant skuespillere og profesjonelle fotballspillere (Mike Tyson eller John Arne Riise), men vanlige folk som har opparbeidet seg en formue på 10-20 millioner eller mer er vanligvis ganske forsiktige med pengene og sløser ikke, og de færreste av disse drømmer om å slutte helt å jobbe, i hvert fall ikke før de nærmer seg en vanlig pensjonsalder. Mange ukeshandler, nekter å kjøpe seg nybil hvert tredje år eller gjør andre ting som virker sært for den som handler dagligvarer på Narvesen og har et par hundre tusen i billån, men det er stort sett det de små tingene som har ført dem dit i utgangspunktet.

[Subara]

Cascada81 skrev (3 timer siden):

Det vil jo lønne seg å jobbe, selv om man også har en annen inntektskilde. Er man Røkke-rik, gir det kanskje ikke mening å jobbe som postmann, men da har man også en del andre muligheter. Skal man leve komfortabelt av avkastningen på et aksjefond uten å tære på beløpet, litt avhengig av forbruk og slik, bør man ha 50-100 millioner investert, så kanskje ikke noe for de fleste av oss. Noe går bort i formueskatt, inflasjon, samt evt skatt for beløpet man tar ut (har man ASK, slipper man skatt så lenge man kun tar ut innskutt beløp), samt man skal tåle at markedet går på en smell hvert 12. år.

Nå er ikke penger alt her i livet, men det mange mener med at de ønsker å bli rike, er vanligvis ikke å ha millioner stående på en bankkonto eller i fond og ha tilgjengelig på en regnværsdag. De ønsker gjerne pengene med liten eller ingen innsats og til forbruk. Det er ikke rike menneskers mentalitet. Det finnes big-spenders blant skuespillere og profesjonelle fotballspillere (Mike Tyson eller John Arne Riise), men vanlige folk som har opparbeidet seg en formue på 10-20 millioner eller mer er vanligvis ganske forsiktige med pengene og sløser ikke, og de færreste av disse drømmer om å slutte helt å jobbe, i hvert fall ikke før de nærmer seg en vanlig pensjonsalder. Mange ukeshandler, nekter å kjøpe seg nybil hvert tredje år eller gjør andre ting som virker sært for den som handler dagligvarer på Narvesen og har et par hundre tusen i billån, men det er stort sett det de små tingene som har ført dem dit i utgangspunktet.

Jeg har aldri spart i aksjefond, så jeg aner ikke.
Vil tro at en som har opparbeidet seg millioner i formue har klart å ordne seg på andre måter også, har en OK nok jobb til å ville/kunne fortsette i den. Men det finnes like mange variasjoner som det finnes folk.
Ja, nøkternhet er en god leveregel og hindrer en blant annet å gå i «luksusfellen». Og at man tilpasser seg den økonomien man har.

Endret 8. august av Subara

[Jarmo]

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/anmeldelse-thomas-seltzers-fattigdomsserie-pa-nrk-tam-og-uten-dybde/o/5-95-2558072

[freedomseeker]

Opplands­hjelpen, som gir mat til folk i krise, har ikke lenger råd til å gi frukt, grønnsaker, melk eller kjøtt, sier den frivillige organisasjonens leder Laila Skogeng til Gudbrandsdølen Dagningen.

 

Åtte matvarer er fjernet fra posene de deler ut, og bakgrunnen er den kraftige prisøkningen på matvarer, sier hun til regionavisen, som utgis på Lillehammer.

 

– Firstprice-saft? Ikke lenger – nå koster den 40 kroner, det dobbelte av før.

 

– Smør? Vi kjøper Firstprice-margarin. Det er kanskje ikke så bra, men det er det vi har råd til.

 

– Melk? Det har vi i hvert fall ikke råd til!

 

– For tre år siden kostet vår nødhjelpspose under 300 kroner. Nå koster den 444 – selv etter at vi har fjernet åtte matvarer. Disse åtte varene alene er dyrere enn hele matposen vi delte ut for tre år siden. Og da inneholdt den langt mer, sier hun.

 

Konsekvensen er at mye av den sunne maten som ble delt ut før, ikke lenger er å få:

 

– Vi kjøper ikke lenger kjøtt, fisk, frukt, grønt, ordentlig smør eller skikkelig brød.

 

– Vi hadde en del hermetikk, men den har vi også kuttet ut. En boks med Firstprice-fiskeboller har økt med over 80 prosent på tre år.

 

Det som blir igjen, er karbohydrater og belgfrukter:

 

– Hva ligger i posene nå?

 

– Knekkebrød, ris, havregryn, pasta, bønner og linser. Slike basisvarer.

 

Skogens forteller at det er mange flere som trenger hjelp nå enn for fire år siden, og hun håper at matvareprisene går ned, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.

 

Andelen av husholdninger som lever i relativ fattigdom, det vil si på under 60 prosent av medianinntekten, har økt i Norge de senere årene, og utgjør nå over ti prosent, svarende til nesten 600.000 mennesker, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

https://www.document.no/2025/08/09/har-ikke-rad-til-a-gi-fattige-naeringsrik-mat/

Endret 9. august av freedomseeker

[freedomseeker]

Sitat

 

Rapport: Studenter har betydelig dårligere råd enn for 20 år siden

Til tross for økt studiestøtte de siste årene, har studentenes økonomi blitt betydelig svakere sammenlignet med for 20 år siden.

I 2002 kunne en student med nøkternt forbruk leve på studiestøtten alene, og noen hadde til og med litt penger til overs. I 2024 ser situasjonen helt annerledes ut.

Det viser oppdaterte tall fra Samfunnsøkonomisk analyses rapport for Akademikerne om studiestøtte, som først ble publisert i 2023.

– Studentene har fått mye dårligere råd de siste 20 årene. Støtten må økes for at utdanning ikke skal bli et gode kun for de med støtte hjemmefra. Alle skal ha lik mulighet til utdanning i Norge, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne til NTB.

Får dekket mindre enn før

I 2002 dekket studiestøtten 90 prosent av utgiftene til en student i Oslo som bodde med to andre. I 2024 dekker den bare 75 prosent – en svekkelse i kjøpekraften på 15 prosent.

Sammenlignet med 2023 er det likevel en forbedring. Da fikk studentene kun dekket 70 prosent av utgiftene sine.

– Vi er veldig glade for at støtten de siste to årene har gått opp. Samtidig er det fortsatt et godt stykke igjen til at studiestøtten dekker studentenes reelle kostnader, sier Randeberg.

Tallene fra rapporten er hentet fra SSBs leiemarkedsundersøkelse fra 2024 og referansebudsjettet fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO samme år.

Varierer mellom byene

I 2024 var studiestøtten på 151.690 kroner i året, men det var likevel ikke nok til å dekke basisutgiftene for mange.

Utgiftene for studenter varierer mellom byene, blant annet grunnet ulike leiepriser.

Tallene viser at studenter i Oslo, som bor sammen med to andre, i snitt går 4197 kroner i minus hver måned. I Trondheim var underskuddet 2619 kroner for studenter i samme situasjon.

Vil øke støtten til 1,5 G

I 2025 øker studiestøtten til 166.860 kroner i året. Likevel mener Akademikerne at dette ikke er nok, og at løsningen ligger i å knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).

– Akademikernes mål er at studiestøtten bindes til minst 1,5 G. Det vil gi et ordentlig løft og en forutsigbarhet for studentene. Stortinget gikk før sommeren inn for å binde studiestøtten til grunnbeløpet. Det var en viktig milepæl. Nå er vi utålmodige på at regjeringen følger opp, sier Randeberg.

Krever tydelighet fra partiene

Også Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker at studiestøtten permanent knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).

– Vi er glade for at Stortinget har gått inn for å knytte studiestøtten til G, men denne tilknytningen må skje allerede i statsbudsjettet for 2026 sånn at vi studenter får en trygg og forutsigbar studentøkonomi fremover, sier NSO-leder Sigve Næss Røtvold.

Han påpeker at forhåndsstemmingen til stortingsvalget har startet, og at studenter skal gå til valgurnene:

– Derfor er det viktig at partiene er tydelige på hvilket nivå de mener studiestøtten skal ligge på.

 

https://www.document.no/2025/08/10/rapport-studenter-har-betydelig-darligere-rad-enn-for-20-ar-siden/

 

Og det er vel ingen som tror at dette kommer til å bli bedre, uregulert masseinnvandring med tilhørende lønnspress, sosiale utgifter, press på offentlige tjenester, kriminalitet og kulturkræsj. Gir bort like mange statsborgerskap i måneden som det danmark gjør på et helt år.

Med en hodeløs næringspoltikk hvor idiotene heier på når bedrefiten blir solgt ut av landet, det er som å begå økonomsik selvmord.

Og så har man subsidiefesten, alt som er ulønnsom skal det heves penger etter.

På toppen av kransekaken så har man gitt bort fordelene av vannkraften, gjennom monsterkabler, elektrifisering av sokkelen og utenlandskeide serverparker.

 

Egentlig så skulle vi hatt tidenes økonomiske fest, høy olje og gasspriser. Godt aksjemarkedet osv.. Da kan man jo bare glede seg til at dette snur...

[freedomseeker]

https://www.nrk.no/norge/velger-a-bo-i-voksenkollektiv-for-a-spare-penger-1.17507703

[Salvesen.]

freedomseeker skrev (3 minutter siden):

https://www.nrk.no/norge/velger-a-bo-i-voksenkollektiv-for-a-spare-penger-1.17507703

Dette er ikke fattigdom… 

[Subara]

freedomseeker skrev (11 minutter siden):

https://www.nrk.no/norge/velger-a-bo-i-voksenkollektiv-for-a-spare-penger-1.17507703

Voksenkollektiv må vi ha mer av. Men som det står, passer det ikke for alle. Man må være litt raus og tolerant type, og like å ha folk tett innpå seg. Disse var i tillegg godt etablerte med fulltidsjobber pluss en doktorgradstudent. Blir noe annet når folk bor slik av nød eller at de flytter inn noen som går på NAV, ev. har pengeproblemer.

Her var det politikken som ødela stemningen, men at vedkommende snart skulle flytte ut likevel.