Har det blitt verre?(Økonomisk)

[freedomseeker]

Lavtlønnede får det stadig dårligere, pgs høy innvandring og svak kronekurs. Så skal de uføre ha under det igjen pga arbeidslinja som ap så fint kaller det, så At AP kommer til å gjøre noe med uføretrygden for enslige er som å tro på julenissen.

[Salvesen.]

freedomseeker skrev (3 minutter siden):

Lavtlønnede får det stadig dårligere, pgs høy innvandring og svak kronekurs. Så skal de uføre ha under det igjen pga arbeidslinja som ap så fint kaller det, så At AP kommer til å gjøre noe med uføretrygden for enslige er som å tro på julenissen.

Mye påstander, hva med ett regnestykke? 

Jeg har allerede i denne tråden vist at en på minste trygd som leier ettroms til snittpris for landet og lever på sifo har fått det bedre... Men jeg har tydligvis glemt å regne med "innvandring" i regnestykket.. Så, få se da?

[bo1e]

Salvesen. skrev (1 time siden):

Og det er jo derfor en nettopp har gjort store løft som redusert barnehage, økt trygd, redusert skatt osv. Pga de økte kostnadene rundt inflasjon med fokus på barnefamilier. 

 

Er selv "alenepappa" og mener vi har fått mer en nok. Mener faktisk at en burde skifte litt fokus mot enslige nå. Det har vært litt mye familiefokus og det er mange enslige som sliter som minstepansjonister, trygdede osv. 

Jeg er også "aleinepappa" med en lønn rundt snittet og har det mye trangere økonomisk nå enn for 5 år siden. Jeg har en buffer og familie å støtte meg på, men uten det så hadde det vært utrivelig for både store og små. Kostnadene har gått opp mye mer enn lønn. Jeg har ikke barn i barnehage eller sfo, så det hjelper ikke meg. Renten, dagligvarer, strøm og kommunale avgifter har eksplodert, mens lønn ikke er i nærheten av å holde følge. Jeg er i fast jobb i kommunal sektor. Flott at du ikke har det sånn, men ikke lur deg selv til å tro at du sitter med fasiten og den eneste virkeligheten. Du kan gjerne mene du har fått mer enn nok, men spar deg å mene på vegne av andre. Foreslår at du gir bort det du har til du er på nivå med de som sliter, så kan vi snakkes igjen.

[Salvesen.]

bo1e skrev (1 minutt siden):

Jeg er også "aleinepappa" med en lønn rundt snittet og har det mye trangere økonomisk nå enn for 5 år siden. Jeg har en buffer og familie å støtte meg på, men uten det så hadde det vært utrivelig for både store og små. Kostnadene har gått opp mye mer enn lønn. Jeg har ikke barn i barnehage eller sfo, så det hjelper ikke meg. Renten, dagligvarer, strøm og kommunale avgifter har eksplodert, mens lønn ikke er i nærheten av å holde følge. Jeg er i fast jobb i kommunal sektor. Flott at du ikke har det sånn, men ikke lur deg selv til å tro at du sitter med fasiten og den eneste virkeligheten. Du kan gjerne mene du har fått mer enn nok, men spar deg å mene på vegne av andre. Foreslår at du gir bort det du har til du er på nivå med de som sliter, så kan vi snakkes igjen.

Ja om en ikke er i barnehagen så er det dessverre mindre å hente. Det er min og bidrag har gått betraktelig ned på grunn av dette. Det er jo litt derfor FRP gjør regnestykket på denne måten. 

Og spar meg med det vaset, jeg sa eksplesitt at en bør se på andre grupper. Jeg ser jeg kun skrev enslige, men tenker også på gruppene utenfor barnehage feks som du befinner deg i:

Sitat

Mener faktisk at en burde skifte litt fokus mot enslige nå. Det har vært litt mye familiefokus og det er mange enslige som sliter som minstepansjonister, trygdede osv. 

 

[Subara]

https://www.forskning.no/familie-ntb-penger/dette-er-inntekten-barnefamilien-trenger-for-a-ha-nok-sier-forsker/2543756

Rapporten Familiefattigdom er en undersøkelse av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier. Forskerne har sett spesielt på barnefamilier før og under dyrtiden (2021 -2024).

Barnefamilier som har en inntekt på under 800.000 kroner, oppgir flere materielle mangler enn de familiene som tjener mer. Det betyr at de kan ha problemer med å dekke viktige behov i familien. Det kan være nødvendig klær, utstyr til hjemmet og deltakelse i fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager.

Strømregningen, boliglånet og mat. Alle prisene har økt.

– Vi setter spørsmålstegn ved om arbeidslinjen er tilstrekkelig. Når en solid inntekt ikke er nok til å dekke en families livsopphold, må vi tørre å diskutere andre tiltak, sier direktør Kjørholt i Unicef Norge.

Hun sier funnene er sjokkerende, at en helt vanlig inntekt ikke er nok lenger.

https://www.unicef.no/sites/default/files/2025-08/SIFO-rapport 7-2025 Familiefattigdom.pdf

[Krig og fred]

On 8/21/2025 at 12:44 PM, freedomseeker said:

Lavtlønnede får det stadig dårligere, pgs høy innvandring og svak kronekurs. 

Nei, lavtlønnede får det dårligere pga NHO, som konstant jobber for å svekke kårene til lavtlønnede samt alle andre som er avhengig av en månedlig lønnsslipp. 

Quote

 Så skal de uføre ha under det igjen pga arbeidslinja som ap så fint kaller det, så At AP kommer til å gjøre noe med uføretrygden for enslige er som å tro på julenissen.

Løsningen er åpenbart å stemme på borgerlige partier som har som mål å kutte mest mulig i stønader, og gjøre det vanskeligere for lavtlønnede og trygdede. 

[Salvesen.]

Subara skrev (1 time siden):

https://www.forskning.no/familie-ntb-penger/dette-er-inntekten-barnefamilien-trenger-for-a-ha-nok-sier-forsker/2543756

Rapporten Familiefattigdom er en undersøkelse av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier. Forskerne har sett spesielt på barnefamilier før og under dyrtiden (2021 -2024).

Barnefamilier som har en inntekt på under 800.000 kroner, oppgir flere materielle mangler enn de familiene som tjener mer. Det betyr at de kan ha problemer med å dekke viktige behov i familien. Det kan være nødvendig klær, utstyr til hjemmet og deltakelse i fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager.

Strømregningen, boliglånet og mat. Alle prisene har økt.

– Vi setter spørsmålstegn ved om arbeidslinjen er tilstrekkelig. Når en solid inntekt ikke er nok til å dekke en families livsopphold, må vi tørre å diskutere andre tiltak, sier direktør Kjørholt i Unicef Norge.

Hun sier funnene er sjokkerende, at en helt vanlig inntekt ikke er nok lenger.

https://www.unicef.no/sites/default/files/2025-08/SIFO-rapport 7-2025 Familiefattigdom.pdf

Det er en spørreundersøkelse... På samme måte som en ser folk her i tråden basta si de har fått dårligere råd men når en begynner å regne på det så stemmer det ikke. Det er følelser. Og sannsynligvis har det mye med gjeld å gjøre. De som har mye forbruksgjeld og annet vas har fått økte renter og kostnader. Ingen tvil. 

[leticia]

Salvesen. skrev (48 minutter siden):

De som har mye forbruksgjeld og annet vas har fått økte renter og kostnader. Ingen tvil. 

Jeg vet ikke om du er klar over det, men forbruksgjeld og kredittkort har stort sett sine fastsatte renter. Siden disse rentene er såpass høye i utgangspunktet så justeres de ikke opp og ned pga at renta går opp eller ned. Det er de med boliglån, lånekassen, billån o.l. som merker forskjeller på kostnadene sine (eller lengre nedbetalingstid) pga renta. 

[Subara]

Salvesen. skrev (36 minutter siden):

Det er en spørreundersøkelse... På samme måte som en ser folk her i tråden basta si de har fått dårligere råd men når en begynner å regne på det så stemmer det ikke. Det er følelser. Og sannsynligvis har det mye med gjeld å gjøre. De som har mye forbruksgjeld og annet vas har fått økte renter og kostnader. Ingen tvil. 

Ja, men vi vil aldri får vite alle detaljene, så vi må ta det vi får. For lange spørreskjemaer og for intrikate spørsmål vil antagelig ikke bli besvart.

Det er naturlig at det kommer opp følelser av å måtte gå ned i levestandard. Mye lettere å gå fra OK til mer enn fra OK til mindre. Det er vanlig, menneskelig reaksjon. Og det er også vanlig å ha gjeld.

[Salvesen.]

leticia skrev (30 minutter siden):

Jeg vet ikke om du er klar over det, men forbruksgjeld og kredittkort har stort sett sine fastsatte renter. Siden disse rentene er såpass høye i utgangspunktet så justeres de ikke opp og ned pga at renta går opp eller ned. Det er de med boliglån, lånekassen, billån o.l. som merker forskjeller på kostnadene sine (eller lengre nedbetalingstid) pga renta. 

Lite erfaring med det. Det må jeg innrømme. Men Google er uenig med deg:

Ja, renten på forbrukslån kan justeres opp dersom du har et lån med variabel rente. Renten på forbrukslån følger markedsrenten, som igjen påvirkes av styringsrenten fra Norges Bank. Når markedsrenten eller bankens innlånsrenter stiger, vil din månedlige kostnad for lånet øke

[Salvesen.]

Subara skrev (30 minutter siden):

Ja, men vi vil aldri får vite alle detaljene, så vi må ta det vi får. For lange spørreskjemaer og for intrikate spørsmål vil antagelig ikke bli besvart.

Det er naturlig at det kommer opp følelser av å måtte gå ned i levestandard. Mye lettere å gå fra OK til mer enn fra OK til mindre. Det er vanlig, menneskelig reaksjon. Og det er også vanlig å ha gjeld.

Det som ofte er ett problem med de som allerede er dårlig lønnet osv er jo at arbeidsgiver er enda kjipere med de. Kanskje har de ikke økt i lønn ift inflasjon engang. Da blir det såklart utrolig vanskelig. 
 

men om en ser litt bredere og mer generelt så begynner en jo å se vekst i kjøpekraft faktisk ref nrk artikkel her forleden. 
men det betyr ikke at noen er langt utenfor det som de fant der

[leticia]

Salvesen. skrev (15 minutter siden):

Lite erfaring med det. Det må jeg innrømme. Men Google er uenig med deg:

Ja, renten på forbrukslån kan justeres opp dersom du har et lån med variabel rente. Renten på forbrukslån følger markedsrenten, som igjen påvirkes av styringsrenten fra Norges Bank. Når markedsrenten eller bankens innlånsrenter stiger, vil din månedlige kostnad for lånet øke

Som du så så skreiv jeg "stort sett" som i ikke alltid. Renten på kredittkortet og forbrukslånet endres ikke hvis ikke dette står spesifikt i avtalen din. Jeg har begge deler, (kredittkort og rammelån) og eneste gangen renta har blitt justert har vært 1 gang  med begrunnelse i økte finansieringskostnader. M.a.o en renteøkning eller rentenedgang er ikke vanlig, slik det blir justert i bolig, bil og lånekassen hver gang Norges Bank foretar en rentejustering.

Ergo så vil ikke påstanden din om økte rentekostnader for forbrukslån være særlig relevant, da det er de med høye boliglån som har fått svi mest for økningen. Det sagt, så betyr det ikke at de som sitter med mye ubetalt kredittgjeld ikke sliter, fordi andre ting har blitt dyrere, og økningen i de andre varene er kanskje det som fører til at de akkurat ikke greier å betale inn litt ekstra på kredittlånene sine slik at de må ty til minstebeløpet hver gang. 

Stusser litt på at du ikke har erfaring med kreditt, jeg mener en mann i din påståtte stilling som har reist mye rundt må vel ha et kredittkort eller 2 liggende? Selv om man betaler faktura hver gang før forfall så følger det jo en fastsatt rente med kortet. 

 

"Banken kan øke renten på forbrukslånet ditt dersom det står uttrykkelig i låneavtalen. Hvis du har en flytende rente, kan banken justere renten, men kun under spesifikke forutsetninger, for eksempel økte finansieringskostnader."Kan banken øke renten på forbrukslån? Best i test Guiden

[Salvesen.]

leticia skrev (7 minutter siden):

Som du så så skreiv jeg "stort sett" som i ikke alltid. Renten på kredittkortet og forbrukslånet endres ikke hvis ikke dette står spesifikt i avtalen din. Jeg har begge deler, (kredittkort og rammelån) og eneste gangen renta har blitt justert har vært 1 gang  med begrunnelse i økte finansieringskostnader. M.a.o en renteøkning eller rentenedgang er ikke vanlig, slik det blir justert i bolig, bil og lånekassen hver gang Norges Bank foretar en rentejustering.

Ergo så vil ikke påstanden din om økte rentekostnader for forbrukslån være særlig relevant, da det er de med høye boliglån som har fått svi mest for økningen. Det sagt, så betyr det ikke at de som sitter med mye ubetalt kredittgjeld ikke sliter, fordi andre ting har blitt dyrere, og økningen i de andre varene er kanskje det som fører til at de akkurat ikke greier å betale inn litt ekstra på kredittlånene sine slik at de må ty til minstebeløpet hver gang. 

Stusser litt på at du ikke har erfaring med kreditt, jeg mener en mann i din påståtte stilling som har reist mye rundt må vel ha et kredittkort eller 2 liggende? Selv om man betaler faktura hver gang før forfall så følger det jo en fastsatt rente med kortet. 

 

"Banken kan øke renten på forbrukslånet ditt dersom det står uttrykkelig i låneavtalen. Hvis du har en flytende rente, kan banken justere renten, men kun under spesifikke forutsetninger, for eksempel økte finansieringskostnader."Kan banken øke renten på forbrukslån? Best i test Guiden

Ja kredittkort er jeg helt enig i, men det er noe annet. Ett fast forbrukslån er noe annet.

kredittkort har jeg god erfaring med, ikke så mye med rentene dog:)

[Jarmo]

Krig og fred skrev (6 timer siden):

Nei, lavtlønnede får det dårligere pga NHO, som konstant jobber for å svekke kårene til lavtlønnede samt alle andre som er avhengig av en månedlig lønnsslipp. 

Løsningen er åpenbart å stemme på borgerlige partier som har som mål å kutte mest mulig i stønader, og gjøre det vanskeligere for lavtlønnede og trygdede. 

Største piss jeg hørt i løpet av i mitt liv. NHO bestemmer ikke lønninger alene uten LO og fagforbundene. I så fall har sistnevnte gjort en jævla dårlig jobb om lønninger blir lave. Men fagforeningskontingent skal de ha..

Endret 7 timer siden av Jarmo

[leticia]

Salvesen. skrev (40 minutter siden):

Ja kredittkort er jeg helt enig i, men det er noe annet. Ett fast forbrukslån er noe annet.

kredittkort har jeg god erfaring med, ikke så mye med rentene dog:)

Må justere meg litt her. Jeg sa at eneste gangen renta var satt opp for meg var 1 gang, men det riktige er 5 ganger. 1 gang i 2021, 3 ganger i 2022 og en gang i 2023. Ingen oppganger i 2024 eller 2025. Det er et rammelån (fleksibelt lån uten fast tilbakebetalingsplan)  jeg har. Påstanden holder seg likevel, det er ikke vanlig at renta blir satt opp (eller ned) på slike lån, men det kan skje. 5 ganger er likevel langt unna Norges Bank sine 14 ganger  

 

[leticia]

Jarmo skrev (22 minutter siden):

Største piss jeg hørt i løpet av mitt liv. NHO bestemmer ikke lønninger alene uten LO og fagforbundene. I så fall har sistnevnte gjort en jævla dårlig jobb om lønninger blir lave. Men fagforeningskontingent skal de ha..

Tenker heller ikke at NHO er en "skurk" her. Liker LO mindre. Hadde ikke de vært så trassige i lønnsoppgjør, streiket så mye osv, så kunne lønnsøkning kommet på et rimelig nivå slik at ikke inflasjonen fikk et hopp. 

Bedre å ikke betale kontingent til slike forbund. 

[Salvesen.]

leticia skrev (13 minutter siden):

Må justere meg litt her. Jeg sa at eneste gangen renta var satt opp for meg var 1 gang, men det riktige er 5 ganger. 1 gang i 2021, 3 ganger i 2022 og en gang i 2023. Ingen oppganger i 2024 eller 2025. Det er et rammelån (fleksibelt lån uten fast tilbakebetalingsplan)  jeg har. Påstanden holder seg likevel, det er ikke vanlig at renta blir satt opp (eller ned) på slike lån, men det kan skje. 5 ganger er likevel langt unna Norges Bank sine 14 ganger  

 

La oss heller gjøre det enkelt og omformulere det jeg sa og mente til lån generelt sett:p 

[Boing_80]

Heldigvis ikke slik i Norge...enda.

 

[leticia]

Salvesen. skrev (1 time siden):

La oss heller gjøre det enkelt og omformulere det jeg sa og mente til lån generelt sett:p 

Helt greit 😅

[obygda]

Boing_80 skrev (1 time siden):

Heldigvis ikke slik i Norge...enda.

 

Jo - det er faktisk det. Fordi bor man sentralt har man alle disse innvandrerbutikkene som selger frukt og grønt mye billigere...slik er det ikke i bygdene. Der må man betale det de store kjedene skal ha. Man har mye mindre utvalg av butikker generelt.

Og de som har best råd...bor jo gjerne i byene.........