Eneste måten å få slutt på inngrep i naturen med nye vindmøller er atomkraftverk

[sk0yern]

sedsberg skrev (32 minutter siden):

Med tanke på hvordan de presser på nye skrukorker og at vi må tilbake på gjenbruksflasker så tviler jeg.

Humre:
 

Sitat

Norsk Teknologi har engasjert seg i denne saken:

– Sett med norske øyne er dette helt absurd, mener næringspolitisk direktør Tore Strandskog.

– Vannkraft har en betydelig høyere energieffektivitet enn gass. Hvis vi skal konvertere til gass, gir det lavere energieffektivitet og er en dårligere løsning for klimaet, sier Strandskog

Han mener at hovedutfordringen er at Norge ikke er medlem av EU og derfor ikke en del av beslutningsprosessene.

Ja, for det hadde nok endret mye.

[trikola]

12 hours ago, Trestein said:

Tror om du googler så finner du flere batteri eksplosjoner enn hydrogen eksplosjoner. Hydrogen utvikler heller ikke giftige gasser når den brenner. Har du tanken på taket er du rimelig trygg. 

De fleste batterieksplosjoner ER meg bekjent hydrogeneksplosjoner.

[Jens Kr. Kirkebø]

trikola skrev (20 minutter siden):

De fleste batterieksplosjoner ER meg bekjent hydrogeneksplosjoner.

Da snakker du om blysyrebatterier og ikke lithium-batterier. Blybatterier inneholder vann, som spaltes til hydrogen+oksygen når batteriene er fulladet. Det kan føre til eksplosjoner, om de overlades og gassen får samle seg. Det er også derfor man må fylle på vann på blysyrebatterier. 

Det er dog ikke relevant lengre, ingen bruker blysyrebatterier verken hjemme eller i elbilen. En del hytter bruker det ennå, men det er på full fart bort derfra også etter hvert som batteriene må byttes. Jeg har hatt lithium på hytta siden 2015. 

[trikola]

3 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Da snakker du om blysyrebatterier og ikke lithium-batterier. Blybatterier inneholder vann, som spaltes til hydrogen+oksygen når batteriene er fulladet. Det kan føre til eksplosjoner, om de overlades og gassen får samle seg. Det er også derfor man må fylle på vann på blysyrebatterier. 

Det er dog ikke relevant lengre, ingen bruker blysyrebatterier verken hjemme eller i elbilen. En del hytter bruker det ennå, men det er på full fart bort derfra også etter hvert som batteriene må byttes. Jeg har hatt lithium på hytta siden 2015. 

Det er riktig, men på den andre siden eksploderer vel ikke litium-ion-batterier heller, men brenner (riktignok hissig) om det først blir så ille.

Så når Trestein skrev om 'batterieksplosjoner' og hans kjente bakgrunn i ICE(-biler) så syntes jeg det var riktig med mitt svar: tror fortsatt at de fleste batterieksplosjoner man finner i dagens statistikker er hydrogeneksplosjoner fra defekte/'voldtatte' blybatterier.

Og førøvrig medfører disse eksplosjonene gjerne at syre sprutes rund omkring (ref 'giftige gasser').

[sk0yern]

trikola skrev (På 3.6.2025 den 21.43):

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Levelized_cost_of_electricity

https://www.ft.com/content/221d5b5d-ae51-4a6c-8516-b3b906d3ff89

Sitat

The grid operator had to pay £2.7bn during the 2024-25 financial year to make sure electricity supply and demand was constantly balanced, with wind farms a “major driver” of the bill.

Heldigvis er LCOE for vindkraft lav.

[Dikedis]

Noen av innleggene i denne tråden synes å indikere at det ennå, etter rundt ti år med svært omfattende utbygging av vindindustri i deler av Norge -- som i Rogaland, for eksempel -- eksisterer forbausende mye uvitenhet og naivitet når det gjelder hvordan de gigantiske vindmøllene og de såkalte "vindparkene" (i realiteten industriområder) faktisk påvirker naturen og landskapene og bosetningene i områdene de beslaglegger. Jeg har skrevet en god del om dette i andre tråder her på Diskusjon.no før, så jeg skal ikke gjenta alt det her, men de som fortsatt virkelig ikke har forstått hvor alvorlige konsekvenser selv et mindre vindkraft-område kan få, bør ta en titt på denne oversikten over artikler om de såkalte Vardafjellet vindkraftverk i Stavanger Aftenblad:

https://www.aftenbladet.no/emne/vardafjell-utbyggingen

Merk at den nye "vindparken" som nå opptar mesteparten av det en gang så idylliske småfjell- og kulturlandskap-området som Vardafjellet i Sandnes kommune var, og som, på grunn av den voldsomme høyden til "vindtårnene" der, også påvirker den nydelige Noredalen (kanskje Rogalands vakreste bebodde dal) negativt, er en av de minste av disse nye industriområdene i Rogaland. Et av de største er å finne et stykke lengre sør i fylket, i kommunene Bjerkreim og Hå og Time, hvor flere store vindkraft-anlegg til sammen legger beslag på et sted rundt 70 kvadratkilometer med tidligere naturskjønne områder.

Det er de visuelt sett katastrofale anleggene i vestre del av Bjerkreim, oppe i heiene som omgir lakseelva Ogna, monstermøllene som nå dominerer innfallsporten til nordre del av Rogaland, dvs. Runaskaret ved E39 og deromkring, og skogene av roterende beist oppe på deler av Høgjæren, den høyeste delen av Jæren, ved Sikvaland og Undheim, og i områdene hvor dikteren Garborg en gang hadde et av sine favorittsteder, som jeg har i tankene her.

Men i løpet av de siste årene er også ganske store arealer ved Egersund, ved Hauge i Dalane og ved fruktbygda Hervik i Tysvær kommune blitt vandalisert med "jetfly-vinge"-lignende "monstermøller". I heiene ved Egersund er flere fine og populære turistforeningsruter og minst et par DNT-hytter blitt gjort svært lite attraktive av dette, og fra Hervik kommer det stadig klager over støy fra de stakkers menneskene som ikke kan eller vil flytte derifra.

Så dette er ikke noe å kimse av. Jeg foreslår at Stortinget stemmer over et totalforbud mot framtidig utbygging av vindkraft på land i Norge i framtiden (kanskje med unntak av ute på helt ubebodde øyer hvor det ikke finnes fugleliv eller andre naturverdier av betydning), fordi moderne vind-utbygging ødelegger regionene hvor de "lander" for både nordmenn og turister hva opplevelser angår, gir dramatiske reduksjoner i verdi for eiendommer som blir berørt av dette (som hytter, for eksempel), gjør det livsfarlig å bevege seg i de aktuelle områdene i vinterhalvåret, ofte etterlater store og uutslettelige sår i naturen i form av mil etter mil med anleggsveier og bortsprengt fjell, forstyrrer nattehimmelen på opptil flere mils avstand pga. de konstant blinkende (LED-?)lysene som møllene er utstyrt med, og utgjør en stor fare for fuglelivet. Vi kan ikke ha det sånn her at enhver ås eller fjelltopp eller ethvert utkikkspunkt plutselig kan bli et mål for "vind-spekulanter".
 

Endret 4. juli av Dikedis
Staveleif

[Nordvarg]

Dikedis skrev (4 timer siden):

... gir dramatiske reduksjoner i verdi for eiendommer som blir berørt av dette (som hytter, for eksempel) ...
 

Det er dette jeg har vansker med å forstå …

Vindkraft er ikke greit, fordi det ødelegger naturen. Greit nok.

Men hyttebygging, som også bidrar til enorme naturødeleggelser, er helt ok?

Atomkraftverk samt forbud mot vindmøller, vil jo ikke hjelpe et spøtt hvis vi fortsetter å rasere naturen med monstrøse hyttefelt og all infrastruktur som følger med.

[Snylter]

Angående hydrogen er dette offgrid-prosjektet ganske tøft..

https://www.energy-observer.org/

Altså en båt som i prinsippet klarer seg med kun sol- og vindenergi, overskuddet lagres først på batteri og når det er for god produksjon produserer de hydrogen ombord. Total lagringskapasitet for hydrogen tilsvarer ca 2MWh på EO1.

For mindre offline-miljøer ser jeg for meg at dette kan være en god ide, men det er jo det med sikkerheten da..

[Vokteren]

Snylter skrev (På 4.7.2025 den 22.03):

Angående hydrogen er dette offgrid-prosjektet ganske tøft..

https://www.energy-observer.org/

Altså en båt som i prinsippet klarer seg med kun sol- og vindenergi, overskuddet lagres først på batteri og når det er for god produksjon produserer de hydrogen ombord. Total lagringskapasitet for hydrogen tilsvarer ca 2MWh på EO1.

For mindre offline-miljøer ser jeg for meg at dette kan være en god ide, men det er jo det med sikkerheten da..

Interessant prosjekt og helt i tråd med min drøm om  «hver mann sin egen hydrogenfabrikk».

Det er alltid risikofylt med lagring av store mengder energi, enten det gjelder vannmagasiner, fossile drivstoffer, batterier e.l. Dette er utfordringer som er løst ved prøving/feiling og teknisk utvikling gjennom generasjoner.
Det er all grunn til å tro at utfordringene med hydrogen lar seg løse.

Dette handler mest om politisk vilje, økonomiske incentiver og mot

[sedsberg]

Selv om det alltid er risiko å lagre energi så er visse typer energi mye mer farlige enn andre og kan ha fundamentale utfordringer som rett og slett ikke kan løses, eller blir alt for kostbare og krevende.

[HF-]

Vokteren skrev (6 timer siden):

Interessant prosjekt og helt i tråd med min drøm om  «hver mann sin egen hydrogenfabrikk».

Det er alltid risikofylt med lagring av store mengder energi, enten det gjelder vannmagasiner, fossile drivstoffer, batterier e.l. Dette er utfordringer som er løst ved prøving/feiling og teknisk utvikling gjennom generasjoner.
Det er all grunn til å tro at utfordringene med hydrogen lar seg løse.

Dette handler mest om politisk vilje, økonomiske incentiver og mot

Planlegg å ha alt som heiter hydrogen ute, så blir ikkje lekkasjer så fatale. 

[Caengar]

On 6/4/2025 at 1:39 PM, HF- said:

Atomkraftverk er fint i teorien men det er fryktelig dyrt å bygge! I tillegg tar det lang tid å bygge. Ingenting som tyder på at vi ville fått det til bedre enn td britane som har holdt på med Hinkley Point C i årevis

Atomkraftverk gir mye mer tilbake på kort tid, og vil gi mye til samfunnet over kort tid.  Uansett, det er ikke slik at norge har lite penger, også gir det midlertidig boost i omerådet med arbeidskraft, og det trengs mye for å holde et atom kraftverk i gang. Det er ekstremt mange fordeler med det. Mange av de samme fordelene som vindkraftsparker har, men i mindre grad mener jeg. 

Likevel, så er det ekstremt viktig med diversifisering av energi løsninger. Det er veldig idiotisk og være  landet (-ene) som sitter med sjegget i postkassa fordi de bare hadde noen få egg i kurven. 

 

[HF-]

Caengar skrev (1 time siden):

Atomkraftverk gir mye mer tilbake på kort tid, og vil gi mye til samfunnet over kort tid.  Uansett, det er ikke slik at norge har lite penger, også gir det midlertidig boost i omerådet med arbeidskraft, og det trengs mye for å holde et atom kraftverk i gang. Det er ekstremt mange fordeler med det. Mange av de samme fordelene som vindkraftsparker har, men i mindre grad mener jeg. 

Likevel, så er det ekstremt viktig med diversifisering av energi løsninger. Det er veldig idiotisk og være  landet (-ene) som sitter med sjegget i postkassa fordi de bare hadde noen få egg i kurven. 

 

Dersom straumen frå atomkraftverket koster 2-3 kroner pr kWh og staten må dekke forskjellen, vil det lønne seg bedre for samfunnet å bremse veksten i forbruk. Det burde vere heilt unødvendig å godkjenne 86 TWh til datasenter td.

[Mannen med ljåen]

Det er lett å begrense forbruk uten å ramme landets befolkning. Kutte kablene mot Tyskland og legge ned alle unødvendige datasentre.

Da slipper vi både vindmøller og atomkraft.

[Dikedis]

Personer involvert i Motvind Norge har laget flere ulike typer kart som viser hvilket omfang vindindustrien har fått i Norge, og hvordan det kan bli i framtiden hvis kreftene som skjuler seg bak den radikale "klima-lobbyen" får det som de vil. Her (under) er et eksempel på et kart som viser det reelle omfanget til de såkalte "vindparkene" i søndre del av Rogaland og vestre del av Agder, altså til "vindparker" som alt er bygd.

Parkene på Vardafjellet i Sandnes og ved Hervik i Tysvær er ikke med her.

De røde markeringene er laget ved å følge de ytre delene av vindmølle-områdene, dvs. de vindmøllene som står lengst ut, med tegneverktøyet for flate og arealmåling som er å finne i menyen til Norgeskart, med en avstand til disse "ytterste" vindturbinene på mellom 500 og 1000 meter. En avstand på ca. en kilometer er det absolutt minste en må ha for ikke å få en følelse av å befinne seg mer eller mindre "rett under" disse konstruksjonene, siden de er så enorme som de er i størrelse og høyde.

De som ikke har sett "monstermøllene" i virkeligheten ennå bør ta seg en tur til Høgjæren og 504-veien mellom E39 og Undheim, for eksempel -- det vil da gå opp for dem at mange av disse "vindmøllene" er som kontinuerling roterende "jetfly", montert på master som i høyde ofte kan sammenlignes med noe a la Eiffel-tårnet.

Kart som Norgeskart viser ikke helt hva som faktisk har skjedd, siden man må zoome inn til et visst veldig detaljert nivå, dvs. til noe a la det et N50-turkart viser, bare for i det hele tatt å kunne se vindturbin-symbolene, og disse symbolene yter ikke opplevelsen av dem rettferdighet i det hele tatt.

Anleggsveiene som disse "parkene" krever er stort sett ikke tatt med i betraktning her, og man kan jo for øvrig spørre seg hvor store CO2-utslipp bare alle milene med splitter nye, brede veier, og alle sprengningene og all grusleggingen med pukk som måtte til for å lage dem, forårsaket ...

Når det gjelder disse industriområdenes "impact", så burde det egentlig ha vært laget gule eller rosa felt rundt de røde på noe slikt som en halv mil rundt yttergrensene deres, litt avhengig av den lokale topografien, selvfølgelig, siden flere av disse anleggene er veldig godt synlige på flere kilometers avstand.

Monstermølle-skogen på Høgjæren har langt på vei ødelagt bygda en gang kjent som "vakre Undheim", monstermølle-skogen ved 504-veien og Søyland og E39 har langt på vei ødelagt det før så vakre utsynet utover alle slags fine småfjell og innsjøer fra Sikvaland-bygda (mellom Ålgård og Undheim), flere km unna i luftlinje, monstermølle-skogen på Ogna-heia påvirker opplevelsen av Brusand på Jæren, nesten en hel mil unna i luftlinje, monstermølle-skogene mellom øvre Kvinesdal og Tonstand påvirker hytter og utsyn ved Kvinlog og ved Knaben, flere kilometer unna, osv. ... 

Den objektive realiteten hva dette angår er, vil jeg påstå, at hele utbyggingen av landbasert vindkraft er galimatias, spesielt i et land som Norge, som er fullt av noen av de vakreste og mest storslagne og unike landskapene i verden, og som egentlig gjorde unna "Det grønne skiftet" for rundt hundre år siden, da svært mange av landets flotteste vassdrag og fosser og innsjøer ble ødelagt eller ramponert eller sterkt redusert i verdi som følge av gigantiske vannkraftutbygginger. Jeg begriper ikke at ikke langt flere gjennomskuer den retorikken som vi har sett så mye av over de siste to tiårene. 

En kort oppsummering av historien:

Ca. 1980: "Vi må privatisere alt så mye som mulig, for da vil alt bli så mye bedre!" (Glem det faktum at det internasjonale markedet er kontrollert av krefter hvis agendaer er uforenelige med interessene til Norges befolkning ...)

Ca. 2015: "Vi må visst dessverre ødelegge tusenvis av kvadratkilometer med inngrepsfri og jomfruelig norsk natur for å kunne produsere nok strøm til befolkningens økende behov. Sånn er det bare."

Ca. 2021: "Det er helt nødvendig å koble det norske nettet enda mye tettere til det europeiske for å sikre en stabil strømforsyning."

Ca. 2022: "De nye strømkablene har visst dessverre ført til helt ekstreme strømpriser i deler av Norge, og til en situasjon hvor ingen private husstander i de aktuelle områdene kan betale en vanlig strømregning uten omfattende hjelp fra staten. Det var helt umulig å forutse, dere! Ja, titusener av britiske pensjonister i mange år har måttet sitte og fryse seg igjennom selve milde engelske vintre for å spare penger, men det hadde vi aldri hørt om. Ikke vær redde, dette kommer til å gå seg til! Vi må bare bygge ut enda mye mer vindkraft for å komme på rett kjøl igjen!"

Ca. 2025: "Oops -- all den nye, grønne strømmen fra alle de nye vindparkene som skulle hjelpe det norske folk å lade elbilene sine kommer visst til å bli oppslukt av digre nye datasentere dominert av utenlandske interesser, som datasenterne som utrolig nok nå er under bygging på Tonstad og på Jæren. Det var bare sånn det ble, dere! Men alt blir bra til slutt!"

 

Når skal folk flest skjønne at de blir holdt for narr?

 

Endret 7. juli av Dikedis

[Mannen med ljåen]

Alle skjønner det. Politikerne lyver. Vi vet at de lyver. Politikerne vet at vi vet at de lyver. Likevel fortsetter de.

Minner om debatten her på forumet.

Side en og side tusen er til forveksling lik i disse endeløse debattene, der påstander som er tilbakevist tusen ganger dukker opp igjen som om de var nye argumenter.

[Dikedis]

https://www.motvind.org/post/er-datasenter-det-eneste-viktigere-enn-norske-klimamål

"Er datasenter det eneste viktigere enn norske klimamål?" 11. juni

Sitat: Norge skal kutte utslipp mer enn noe annet land har klart – men strømmen går til datasenter, ikke klima. Med 66 % utslippskutt på ti år, uten kull å fase ut og med en allerede utslippsfri strømproduksjon, legger regjeringen opp til naturødeleggelser og enorme forsakelser for folk flest. Likevel prioriteres kraft til datasenter – ikke til klimatiltak. Bare i Sørvest-Norge er det meldt inn behov fra datasenter som overstiger hele Danmarks kraftproduksjon. Hva slags klimaomstilling er det egentlig vi betaler for?

Bare i strømregion NO2 er det meldt inn flere forespørsler om kraftuttak til datasenter enn Danmarks samlede gjennomsnittlige strømforbruk så langt i år! (Kilde Danmarks timesforbruk: Open Data Esett (1.1-15.5 2025)

Av: Eivind Salen, Motvind Norge

Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre ble tirsdag 10. juni enige om at vi i Norge på ti år skal kutte utslipp 66 % fra de vi hadde i fjor, eller 70 til 75 % fra de ca 51 millioner tonn vi hadde i referanseåret 1990. En sånn prestasjon er det ingen land som har klart, og siden praktisk talt all vår elproduksjon var tilnærmet utslippsfri allerede i 1990, kan vi ikke redusere utslipp med å bygge ny utslippsfri elproduksjon for å fase ut ikke-utslippsfri, slik andre land kan. 

Vi må elektrifisere aktiviteten som gir utslipp, noe som er dyrere og vanskeligere, og som slik det er lagt opp vil kreve store forsakelser for det norske folk og helt enorme naturinngrep. Det er egentlig ikke måte på hvilken ekstra byrde livet i Norge må ta på seg, om det er livet i naturen eller livet til oss mennesker, men det er merkelig nok en ting som blir prioritert enda høyere enn klimamål og naturens velvære: Det er kraft til datasenter.

Vi vet veldig godt at klimamålene har utløst et veldig utbyggingspress av særlig vindkraft, og også litt solkraft, rundt omkring i hele landet. Et av argumentene som blir brukt, er at naturinngrepene må vi kunne leve med, så lenge global oppvarming for naturen er et enda større problem. Til det er å si at arealtap er en større trussel for artsmangfoldet, og at industriell vindkraft i norsk natur og norske landskap tar livsviktige habitat for utrydningstruede arter. 

Det er også sånn at Norge med våre små utslipp kan gjøre lite med den globale utslippsmengden, men vi kan gjøre veldig mye for den naturen vi har vært så velsignet med å få, og som vi har et globalt ansvar for. Vi er generasjonen som tok uerstattelige landskap og naturområder rundt det meste av vår fantastiske kyst, pluss innover i landet med naturskogen i Odal og Finnskogen også.

Til sist er problemet at den økte kraftproduksjonen så langt ikke har gått til å redusere utslipp, men til eksport. Og nå skal den altså gå til datasenter.

To virksomheter vil overleve norske strømpriser

Vindkraftutbyggingen og kabeltilknytningen til det europeiske kontinentet har også ført til at Norge har fått så høye strømpriser at staten må inn og kompensere for den. Her blir mye oppmerksomheten gitt til den såkalte strømstøtten, som nå kommer i versjon 2.0 med «Norgespris». Det er vanskelig å skjønne hvordan Arbeiderpartiet kan være fornøyd med å subsidiere bruk av gratis regnvann i Norge. De helt store subsidiene går imidlertid til den store industrien eid av globale konsern, virksomheten med størst lobbymakt. 

Når de får strømstøtte, kalles det ikke «støtte» eller «Norgespris», men «CO2-kompensasjon». De har lobbet inn et flott navn på hva det egentlig er. Begrunnelsen for CO2-kompensasjonen er høye priser i Norge som følge av prissmitte fra utenlandskablene, der kraftprisen blir bestemt av avgiftsbelagt kull og gass. Når avgiftene stiger, så stiger CO2-kompensasjonen også.

Mesteparten av CO2-kompensasjonen i Norge går til Norsk hydro, som på denne måten er subsidiert med milliarder av den norske stat, samtidig som de selv eier kraftproduksjon og tjener på høye kraftpriser, og for forbruket inngår PPA-avtaler med faste priser, og derfor er mindre påvirket av prissmitten fra kablene enn oss andre.

For kraftkrevende industri med små marginer er prisen på kraft en av de aller viktigste innsatsfaktorene. Her har Norge hatt et komparativt fortrinn, med at vi har hatt regulerbar kraftproduksjon fra gratis regnvann lagret i nedbetalte magasin, og med det har vi faktisk klart å etablere verdensledende industri her på norsk jord. Nå har vi gitt bort dette komparative fortrinnet, og overført verdiene av det gratis regnvannet fra konsumenten til produsenten, altså fra oss alle til kraftselskapene.

Vi merker det så langt best i Sør-Norge, med de altfor høye og altfor svingende prisene her. Man jobber intenst for å bringe de høye prisene nordover også. Foreløpig har det ikke lykkes, og kraftprodusentene går på store og forventede tap, de har jo presset på for å bygge vindkraft i tillegg til overskuddet de hadde fra før.

Datasenter og elektrifisering av sokkelen

De høye kraftprisene gir ny, fantasifull industriproduksjon med grønt skinn veldig vanskelige forhold. Vi har ingen komparative fortrinn i det hele tatt når det gjelder å bygge batteri, hydrogen/amoniakk og alt det andre vi tar sikte på, disse prosjektene forsvinner i takt med den kunstige tilførselen av penger som holder dem oppe. Det er likevel varslet og meldt inn kraftbehov, så Fornybar Norge-medlemmet Statnett kan bruke det til å melde «kraftunderskudd» i overskuddslandet Norge, og så bruker kraftbransjens og vindkraftens interessorganisasjon dette for alt det er verdt, for å presse på med mer vindkraft og småkraft og solkraft og alt som er, til og med vannkraft i vernede vassdrag.

Storheia vindkraftverk. 11. oktober 2021 ble dette anlegget dømt i Norsk Høyesterett for å være ulovlig bygget, og ha ugyldig konsesjon på grunn av brudd på den samiske reindriftsnæringas menneskerettighetsbeskyttede rett til å drive tradisjonell reindrift. Naturødeleggelsene og alt det andre kommer i tillegg. I sin helhet går kraftproduksjonen fra dette anlegget, og flere på Fosen, til å elektrifisere oljeplattformer på Haltenbanken. (Foto: Eivind Salen)

Virksomhetene som vil bruke den varslede krafta om de får tilgang til den, er petroleumsnæringen på sokkelen, og datasentrene rundt omkring overalt. Elektrifisering av sokkelen har noe med norske klimautslipp å gjøre, de kommer på vårt regnskap, og derfor er det visstnok nødvendig å brekke alt som er av fornuft og forstand for å elektrifisere Melkøya med kraft fra fellesnettet, noe som utløser en enorm kraftutbygging i Europas siste villmark, Finnmark. 

Også i Trøndelag ser man med vantro på at den kontroversielle Fosen-utbyggingen med brudd på menneskerettighetene gir kraft til det den liksom skulle erstatte, nemlig petroleumsvirksomhet på Haltenbanken. Hvis man holder norske klimautslipp som viktigere enn alt, så er det en viss logikk i det, men prisen er skyhøy, og det gjør ingenting med de globale utslippene og globale oppvarmingen, så lenge samme utslipp slippes ut et annet sted, på et annet regnskap.

Mot alt dette blir det komplett uforståelig at Norge på død og liv også skal gi kraft til datasenter. Det er faktisk gitt frislepp, tilknytningsplikten gjelder, sånn at alle kommuner som sier ja til å ta i mot penger for å omregulere arealer til datasenter, de får lov til det.

Og betalingsevnen til datasentrene overgår langt den til petroleumsvirksomheten, de amerikanske datagigantene er de største og rikeste selskapene i verden, og de har marginer andre bare kan drømme om. De har også konkurransefortrinn av å drive virksomhet rundt om i verden, og ha gode muligheter til å overføre inntekt til lavskatteland. 

Dette har ingenting med norske klimamål å gjøre, og heller ikke globale klimamål. Det er bare verdifull kraft, som kunne gått til klimatiltak, eller til ordinær virksomhet, men som går til de største og mest betalingsvillige selskapene i verden.

Google-tomta under oppstarten av arbeidet i 2023. Datasenteret de skal ha her på Gromstul i Skien vil fullt utbygd kreve 7,5 TWh, tilsvarende mer enn halvparten av årsproduksjonen til all vindkraft i Norge. (Foto: Eivind Salen)

Bare i Sørvest, med Norge sør for Hardangervidda, er det meldt inn mer kraft til datasenter enn hele Danmark er i stand til å produsere. Det er opp til kommunene å si ja eller nei, sier kommunen ja, og får penger, så må altså dette behovet dekkes først, før kraft til samfunnets øvrige behov og kraft til klimatiltak kan bli gjort. Datasentrene har heller ikke den fysiske begrensningen annen kraftkrevende industri, de trenger råvarer de betaler for og har ferdige produkter de selger, markedet blir mettet i begge ender, mens det for datasentrene er en virtuell verden de selger til. 

Når det i tillegg kommer kunstig intelligens, med enda mye større kraftbehov, så vil det kunne utkonkurrere alt og alle, om prinsippet er at de konkurrerer på pris, og Norge forplikter seg til kraftutbygging på vår regning, for å forsyne dem.

Tenk, Norge setter av 58 milliarder til to havvindprosjekt, samtidig som amerikanske datasenter får tilgang til kraft fra nettet. Google ferdig utbygd i Skien tar mer enn det Sørlige Norsjø II til 23 milliarder kroner kan gi. Og det bidrar altså verken til norske eller globale klimamål, men om noe, til å gjøre Norge fattigere og Google rikere.

Det skulle ikke være noe mål.

Energipolitikk
Eivind Salen skriver
Klima
 

 

 

[Svein M]

Det som er med vindmøller er at en trenger en avstand på ca 10 ganger høyder, altså ca 2 km for 200 meter høyde til annet. Så det må være på plasser der det ikke er noe annet.

Når det gjelder datasenter så er det vel viktig at det ikke er det offentlige som betaler, og at strøm er til markedspris.

[sk0yern]

Selv danskene begynner å endre retning.
De skjønner kanskje at det er litt risikabelt å 100% basere seg på at naboer skal stille opp når det ikke blåser.

 

[Morromann]

sk0yern skrev (På 23.6.2025 den 11.03):

Humre:
 

Ja, for det hadde nok endret mye.

Hadde Norge vært medlem av EU hadde vi hatt de mest servile politikerne av dem alle som "våre" representanter. Det ser vi på Høyre og "arbeider"-partiets servilitet etter å implementere så mange EU-direktiv som overhodet mulig.