For mange tullefag i Norge – tid for å begrense hvem som får studere hva?

[Bastu]

Det bør sees som et problem at høyere utdanning telles i kvantitet snarere enn kvalitet. Mange søker seg til tullutdanning som arbeidsmarkedet ikke trenger. For en tredjedel ender det opp i en ren tapsbedrift.

I dag skriker arbeidsmarkedet etter en rekke yrker som jernbaneingeniører, murere, elektrikere og solcellepanelinstallatører. Å stoppe masseproduksjonen av unødvendige teoretiske grader ville være bra for både skattebetalere og de unge som uteksamineres rett ut i arbeidsledighet.

Høyskole er sannsynligvis ikke en investering, men en femårig leir for å utsette voksenlivets kjedelige ansvar. Du får prøve ut foreningslivet , drikke øl om morgenen og ta et utvekslingssemester i et varmt land.

Det merkelige med det hele er at Arbeiderpartiet ser ut til å støtte flum på bekostning av reelle jobber. Men det ville kreve en tøff diskusjon om hvor mye utdanning som skal finansieres av skatter.

[Sjørøver]

Bastu skrev (1 time siden):

Høyskole er sannsynligvis ikke en investering, men en femårig leir for å utsette voksenlivets kjedelige ansvar. Du får prøve ut foreningslivet , drikke øl om morgenen og ta et utvekslingssemester i et varmt land.

Hæ? Hva med universitet? 

[Bastu]

1 hour ago, Sjørøver said:

Hæ? Hva med universitet? 

Hæ? Hva mener du? Det er et enormt antall mennesker som tar høyere utdanning. Hvis du kjenner noen som har jobbet som universitetslærer/forsker, har du hørt mange historier om emnet. Det finns en enorm variasjon i studenter. Noen forstår at en utdanning krever minst åtte timer med intensive studier per dag, men mange legger minst mulig innsats i studiene sine. Det er livet rundt høyere utdanning som tiltrekker seg.

Universiteter/høyskoler mottar finansiering avhengig av antall studenter de tar imot. Så det er et økonomisk insentiv til å ta imot studenter som ikke er på topp. Mange søker seg til høyere utdanning utelukkende for status og en angivelig godt betalt kontorjobb med fleksibel arbeidstid eksternt.

I begynnelsen av sommeren leste jeg en lokalavis fra norrland. To jenter i midten/slutten av tjueårene hadde flyttet opp til en lille byen for å jobbe på Skatteetaten for sommeren. Begge hadde søkt på offentlige jobber i 1-2 år uten å få jobb. Den ene hadde studert internasjonale relasjoner og har en mastergrad i global politikk og EU-politikk. Hun hadde også vært på utveksling i North-Carolina i USA, hvor hun studerte EU og Europa. Den andre hadde studert menneskerettigheter i fem år.

Drømmen var å jobbe for en myndighet, noe som er ganske skjevt. For 20 år siden ville en videregående utdanning i samfunnsvitenskap/naturvitenskap vært nok til å bevise at man kan lese og konsentrere seg. Nå for tiden kreves det en femårig mastergrad i et udefinert humanistisk fag for å gjøre en jobb som en talentfull 19-åring kan håndtere.

Endret i går, 10:07 av Bastu
För samhäll/naturvetenskap syftar jag på gymnasial nivå

[SpecialForce]

herzeleid skrev (På 28.7.2025 den 20.42):

Juster ned antall studieplasser og omfordel ressurser til utdannelsene vi faktisk har bruk for. 

Jeg er enig i grunntanken din. Men kompetansen må da tilpasses etter prognoser for mulig utvikling fem i tid. Skal denne utelukkende utformes av staten, eller skal vi i større grad involvere privat næringsliv? 
 

Hvis ja, hvordan skal tilbakemeldingene vektlegges? Bør studieplasser for eksempel låses mot jobbtilbud i forkant?

[fredrik2]

En lite relaterad sak er vel att medans det nu er fler kvinner än män som tar högreutdanning så tror jag också det er fler kvinner som tar utdanningar/fag som i praktiken ikke er speciellt anpassade för arbeidslivet. 

[Vokteren]

Sjørøver skrev (På 14.3.2025 den 9.07):

Jeg leste i dag om Vilde (25) i VG som har sendt over 60 jobbsøknader innen digital markedsføring uten å få napp – én gang konkurrerte hun mot 470 andre søkere! Lenke til artikkel. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Her på Diskusjon.no ser jeg stadig folk som sliter med å få jobb etter studier og "fikser" det med enda mer utdanning. Er det ikke på tide å spørre: Har vi for mange "tullefag" som ikke leder noen vei? Og burde vi regulere hvor mange som får ta sånne studier?

 

Fra forumet: Mer utdanning som quick fix

Det har vært mange innlegg om folk som ikke får jobb, og løser det med mer utdanning. En blir til slutt så utdannet at en ikke får jobb. Og en får heller ikke relevante jobber for en har null utdanning og ikke er særlig attraktiv.

Dette er folk som kaster bort tid og penger på å lappe på en grad som ikke funker. Kjenner dere dere igjen?

 

For mange studenter, for få jobber

Ifølge SSB var det over 310 000 studenter i høyere utdanning i 2023 – 61 000 i økonomiske fag, 47 000 i samfunnsfag og 20 000 i humaniora (SSB - Studenter i høyere utdanning). Hvert år får vi 43 000 nyutdannede, men NAV har bare 60 000–70 000 stillinger totalt, og mange krever erfaring (EURES - Ledige stillinger). NIFU sier at opptil 20 % av humaniora-folk står uten relevant jobb ett år etter studiene.

 

Men se på fagbrev, STEM og fagskole:

• Fagbrev (yrkesfag): Bare 3,3 % arbeidsledighet i 2022, sammenlignet med 4,1 % for generell videregående utdanning (SSB - Arbeidsledighet etter utdanningsnivå). Dette viser at yrkesfaglig utdanning, som gir deg et fagbrev, ofte leder rett til jobb og gir god jobbsikkerhet.
• STEM-fag (ingeniør, teknologi): 5 % arbeidsledighet blant nyutdannede (SSB - Graduates from higher education). Ingeniør- og teknologifag er etterspurt, og arbeidsmarkedet skriker etter folk med denne kompetansen.
• Fagskoleutdanning: 2,9 % arbeidsledighet (SSB - Educational level of the population). Dette er post-sekundær yrkesfaglig utdanning som gir praktiske ferdigheter og noen av de beste jobbutsiktene der ute.

 

Til sammenligning har humaniora og samfunnsfag opptil 9 % arbeidsledighet. Hvorfor pøser vi da ut folk i fag som sosiologi, kommunikasjon og digital markedsføring når konkurransen er skyhøy og jobbene få?

 

 

 

Og her er greia: Vi trenger flere i STEM for å løse problemer og omstille Norge. Det er ingen tvil om at STEM-fag  er det som driver verden fremover og fikser problemer. Globalt ser vi at land pøser ressurser inn i STEM-utdanning fordi det er disse folka som skal takle alt fra klimakrise til teknologiske sprang. Her i Norge er det ekstra viktig nå som vi står midt i omstillinger, spesielt innen energi og teknologi. Skal vi klare å henge med i svingene og sikre økonomisk vekst, trenger vi flere kloke hoder i STEM. Bare tenk på tech-bransjen i Norge – den vokser som bare det, og de skriker etter folk med skills i ting som AI, data science og cybersecurity. Dette er ikke bare jobber med fet lønn og god sikkerhet, men også de som faktisk skal forme fremtiden vår. Så hvorfor kaste bort tid på å pushe folk inn i fag som ikke matcher behovene? 

 

 

 

Staten bruker over 40 milliarder kroner på høyere utdanning hvert år. Hvor mye går til folk som ender på NAV eller tar ekstragrader? NAV hadde 78 000 arbeidsledige i desember 2024, mange av dem unge (Trading Economics - Norway Unemployment). NRK skriver om nyutdannede som sliter (NRK - Pandemien rammer nyutdannede). Samtidig ser vi at yrkesfag, STEM og fagskole ofte gir jobb med én gang – uten behov for å stable på flere grader.

Løsning: Regulere studieplasser på en eller annen måte

Hva om vi setter kvoter på fag med lite behov? Hvis vi bare trenger 500 samfunnsvitere eller 300 kommunikatører i året, hvorfor utdanne tusenvis? La oss heller satse på fagbrev og realfag.

 

 

Burde vi styre studieplasser etter hva arbeidsmarkedet trenger? Med tanke på at vi nå kan få overskudd av IT-folk etter de økte antall studieplasser, kanskje ikke? Eller er det greit at folk gambler på "tullefag"? Har noen av dere tatt mer utdanning for å fikse en grad som ikke ga jobb? Blir ikke folk ulykkelige når de ender opp i urelevante stillinger?

Kan en løsning være at folk faktisk må betale for utdanningen sin? Det er jo som regel vanskeligere å sløse med egne penger enn andres, bare se til Northvolt og Morrow.

Kan en løsning være at flere tar utdanning i moduler mens de arbeider? Så de lærer det de trenger, når de trenger. Fagskolene har fått støtte til dette, jeg har tatt noen moduler. Det fungerer bra.

Edit: jeg mener ikke at akkurat markedsføring er tullefag. Det er utrolig fint å se når flinke folk holder på med markedsføring. Med tullefag så mener jeg fri flyt av folk som tar bachelor i historie, master i norrøn filliolgi eller folk som studerer bachelor med 60 valgfrie studiepoeng. 

Til dels enig.
Historisk har god utdanning vært det samme som en akademisk/teoretisk utdannelse. Pga stor etterspørsel etter «god utdanning» har det dukket opp mastergrader i all verdens fagfelter.

Jeg mener enhver høyere utdanning burde hatt opptakskrav om et fagbrev eller minimum 2 års relevant praksis.
Da må man nødvendigvis velge fagområder med etterspørsel etter arbeidskraft.

[fredrik2]

10 minutes ago, Vokteren said:

Jeg mener enhver høyere utdanning burde hatt opptakskrav om et fagbrev eller minimum 2 års relevant praksis.
Da må man nødvendigvis velge fagområder med etterspørsel etter arbeidskraft.

Nu finns det ju faktiskt en massa längre utdaningar med bra arbeidsmarknad. Hvorfor skulle inte en lege, datatekniker eller lärer begynne på studien på en gang?  

[Bastu]

46 minutes ago, fredrik2 said:

En lite relaterad sak er vel att medans det nu er fler kvinner än män som tar högreutdanning så tror jag också det er fler kvinner som tar utdanningar/fag som i praktiken ikke er speciellt anpassade för arbeidslivet. 

Det är i första hand kvinnor med eftergymnasial utbildning som har lett till den enorma expansionen inom kommunikatörer/strateger/verksamhetsutvecklare/HR/demokratilotsare där såväl företag som kommuner finansierar uppgifter som kärnverksamheten inte har ett behov av. Särskilt kommuner känner att de har ett socialt uppdrag att erbjuda en lön som matchar en anställds utbildning, oftast på bekostnad av betydligt viktigare yrken som vårdbiträde.

 

Kom att tänka på en jobbannons från SVT, för övrigt världens bäst finansierade Public Service i förhållande till capita i världen. De sökte en ”Enterprise agile coach”. Vad syftet med yrket var högst oklart men ordet ”agil” återkomm trettiofem gånger i annonsen. Jag inkluderar några minnesvärda stycken.

”Du kommer också att på strategisk nivå ansvara för att tillsammans med andra ta fram vår agila karta för Sveriges Radio, så att våra team blir än mer effektiva och vår organisations agila mognad ökar.”

”All vår infrastruktur och våra företagsgemensamma system drivs också av interna agila team. Teamen ingår i releasetåg som leds av produktledningar där gemensamma mål och planer tas fram.”

”Tillsammans med engagerade interna ledare, coacher och Scrum Masters kommer du att driva den fortsatta agila transformationen genom flera delar av organisationen.”

Det hela kan först låta obegripligt, för i vilket jobbsammanhang krävs en agil mognad med Scrum Masters? Men om man läser boken Dumhetsparadoxen skriven av Mats Alvesson, professor i företagsekonomi, så sätts det hela i ett sammanhang och man får man en inblick i hur funktionell dumhet fungerar. Man gör allting rätt utan vare sig reflektion eller kritik. Dumheten har också lett till en ökande tomhet i form av uppblåsta titlar, visioner och betydelselösa policydokument, och ledningar som satsar på kvantitet snarare än kvalitet. Ett sånt exempel är högskolan. Den har blivit ett fält där alla har rätt till allt och där man främst belönar kvantitet. Då hamnar fokus på rättigheter och studentnöjdhet istället för på om det sker ett ordentligt lärande. 

 

 

[agvg]

herzeleid skrev (På 29.7.2025 den 0.20):

Snodig opplegg. Jeg lurer på hvem som bestemmer dette. Skulle tro ledere hadde noenlunde stor frihet til å påvirke stillingsbeskrivelser og kompetansekrav, og ville foretrekke de mest relevante. 

 

 

Ansettelser i kommunene er styrt av ett veldig rigid regelverk, de kan ikke velge fritt.

Så når kommunen har en de vil ansett kan man se helt merkelige krav til utdanning og erfaring, noen ganger kan man rett og slett vite hvem som skal bli ansatt utfra annonsen.

Eller som en kommune gjorde, det var ingen krav til utdanning, ingen krav til erfaring av noen type. Vi viste hvem som hadde fått jobben, vanskelig og klage når det ikke fantes noen krav.

[herzeleid]

SpecialForce skrev (4 timer siden):

Jeg er enig i grunntanken din. Men kompetansen må da tilpasses etter prognoser for mulig utvikling fem i tid. Skal denne utelukkende utformes av staten, eller skal vi i større grad involvere privat næringsliv? 
 

Hvis ja, hvordan skal tilbakemeldingene vektlegges? Bør studieplasser for eksempel låses mot jobbtilbud i forkant?

Jeg tenker at det nå være i dialog med næringslivet, uten at jeg skal påstå å sitte på en helt ferdigtenkt løsning. Hvordan gjlr de det i dag mon tro? 

Samtidig tror jeg det å sette et tak på hvor mange som får (samfunnsvitenskapelige og humaniora) utdannelser gratis vil bidra til en større grad av selvregulering. Det er kanskje en litt lettvint tanke, men jeg tror det er mye vanskeligere å skape overproduksjon i ‘hard science’ utdannelsene og ingeniørfag, rett og slett fordi studiene ofte er såpass mye mer krevende og flere velger nettopp med begrunnelse i gode jobbutsikter. Noe av grunnen til overproduksjon innen linjer med dårligere arbeidsutsikter tror jeg kommer av at de i større grad lar deg studere det du vil, noe du engasjerer deg i fra før der du ofte kan tenke deg frem til svarene selv. 

[BadCat]

On 3/14/2025 at 10:05 AM, RRhoads said:

Jeg mener antall studieplasser bør korrelere med hva markedet har behov av arbeidskraft. 

Det er kun en brøkdel som blir dyktige. Derfor må det være langt flere enn akkurat.

[agvg]

Cascada81 skrev (På 29.7.2025 den 22.47):

Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke oppretter flere studieplasser innen medisin, all den tid det både er behov for flere leger og det er mange med gode karakterer og egnet personlighet som gjerne vil studere medisin. Jeg har hørt argumentet med manglende plasser til turnusleger, men det må da gå an å løse på et vis.

Eller det enda enklere alternativet, legene ønsker ikke at det skal bli balanse i markedet, eller gud forby for mange leger, dette er ett argument jeg faktisk har hørt uttalt når man snakket om legestudier i utlandet. En skal aldri glemmer at status og eksklusivitet ofte trumfer samfunnets behov.

[BadCat]

Utdanning er ikke så viktig i dag. Man kan leie inn folk til å gjøre det meste og hvis det er digitalt kan man bruke arbeidskraft fra hele verden. Det viktigste er å fokusere på en ferdighet og bli så dyktig i det som overhodet mulig. Helst noe man synes er såpass interessant at man hadde vært villig til å gjøre det hele dagen, år etter år, uten vederlag. Det største problemet med utdanning er at man ikke blir ordentlig god i noe. Det er ei pakkeløsning hvor de fleste blir overflødige.

Det meste av attraktivt arbeid er overmettet i dag, i alle fall alt som ikke er slit og fysisk arbeid for dårlg betaling. Tradisjonelt arbeid minner om et pyramidespill hvor antallet som tilbyr en tjeneste/vare langt overgår etterspørselen.

Husk at man aldri blir rik av å arbeide. Da må man eie ei bedrift som selger en vare eller tjeneste. Unntaket er hvis ens personlige brand er verdt ti og hundrevis av millioner. Håland for eksempel, men også han får betalt for å være god i et fåtall ting, ikke fordi han har tatt en utdannelse.

Det som er med utdannelse er at andre har tatt den og det er ikke sikkert at de i det hele tatt måler ferdigheter. I svært mange yrker er 1 time verdt X kroner og arbeidere er mer eller mindre likeverdige.
 

[BadCat]

De fleste sliter med å måle seg mot elever i egen skoleklasse. Det er sjanseløst når disse skal ute i verden og måle seg mot en rekke mennesker. I lavere nivå av undervisning og studier, for eksempel videregående skoler og høyskoler kunne 90% hatt fordel av å gå hjem og finne på noe annet. De resterende 10% hadde dratt nytte av mindre støy og bedre læringsmiljø. Lærer og foreleser slipper å bruke tid på folk som har falt av og ligger langt bak pensum. Resultater og ambisjoner er fraværende hos de fleste.

Sannheten er at de fleste elever og studenter er med så de beste har noen å måle seg mot. Så har det gått inflasjon i karaktersystemet, men det er en annen debatt.

Det er ei stund siden jeg har gått skole og studier, men det var ikke tvil om at flertallet kom for å spise frokost og lunsj, de var ikke der for å lære eller bli noe. De som hadde bil var ute og kjørte mesteparten av skoledagen. Timen var ikke så viktig, hvis man kunne kjøre til Burger King.

[RRhoads]

BadCat skrev (2 timer siden):

Det er kun en brøkdel som blir dyktige. Derfor må det være langt flere enn akkurat.

Det argumentet kan du bruke på studieplasser det er lite av også.

[BadCat]

8 hours ago, RRhoads said:

Det argumentet kan du bruke på studieplasser det er lite av også.

Det spørs om det blir noe av noe til slutt.