Gå til innhold
Spørsmål om koronaviruset? Still spørsmål her ×

Tyskland er i resesjon pga sykefravær


Anbefalte innlegg

Litt på sidelinjen, men et spørsmål dukker opp her hos meg nå...
Hvordan er det mulig at land inntar resesvjon fordi folk jobber 20 dager mindre i løpet av et år..? 

Vi har vært igjennom en såpass utrolig reise med tanke på digital kommunikasjon, datakraft, forbedring av arbeidsmetodikk og generell effektivisering at vi burde vært i stand til å motarbeide disse effektene mtp de verktøyene som har kommet siden vi innførte 8 timers dager. (Som for Norge var i 1919 tydeligvis, altså over 100 år siden...)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Cyrio skrev (20 minutter siden):

Litt på sidelinjen, men et spørsmål dukker opp her hos meg nå...
Hvordan er det mulig at land inntar resesvjon fordi folk jobber 20 dager mindre i løpet av et år..? 

Vi har vært igjennom en såpass utrolig reise med tanke på digital kommunikasjon, datakraft, forbedring av arbeidsmetodikk og generell effektivisering at vi burde vært i stand til å motarbeide disse effektene mtp de verktøyene som har kommet siden vi innførte 8 timers dager. (Som for Norge var i 1919 tydeligvis, altså over 100 år siden...)

Det er ikke det. Den bloggen som påstår det driver cherrypicking for å fronte en bestemt agenda som er tilbakeføring til coronarestriksjoner.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Det er mange måter å se det på. Istedet for å "ta" de som arbeider hele tiden burde man kanskje heller hatt større fokus på å få flest mulig ut i jobb og forhindre uføretrygd. Dessverre er det en del som misbruker sykeordningen og dette kommer til å få størst konsekvenser for de som omtrent aldri er syk. Det er mange som er syk i viljen, eller de anser det som ekstra ferie. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 31.1.2024 at 12:33 AM, Krig og fred said:

Gjennomsnittsarbeideren tok ut 20 sykedager i 2023, og det har ledet til resesjon. 

https://www.thegauntlet.news/p/germany-entered-a-recession-last?utm_campaign=post

Det er tydelig at de er i fornektelse. De nekter å anerkjenne de egentlige årsakene og søker i stedet etter en annen unnskyldning som passer deres politiske ideologi.

Covid-19 rammet andre land like hardt eller hardere enn Tyskland, men disse landene havnet ikke i resesjon. Sykefraværet økte også før Covid-19, uten store konsekvenser, og som nevnt tidligere har sykefraværet falt det siste året. BNP-veksten er veksten fra i fjor til i år, så hvis sykefraværet er årsaken, burde de ha vært i resesjon i fjor og opplevd vekst i år.

Den egentlige årsaken til at Tyskland er i resesjon, er godt dokumentert:

Quote

Germany’s dominant industrial base, excluding construction, fell by 2% over the course of the year, as higher energy costs and dwindling demand at home and from abroad weighed on factory output.

https://www.theguardian.com/world/2024/jan/15/germany-two-year-recession-2023-gdp

Med andre ord har tysk industri blitt utkonkurrert av land som kan produsere billigere varer med tilsvarende kvalitet. Problemet her er ikke bare Kina med billige subsidierte varer, for da ville alle land i Europa vært i trøbbel, men at Tyskland har økt kostnadene og overregulert sine industrier og de har falt bak teknologisk.

Quote

Once hailed as the world’s leading industrial nation, Germany’s reputation has been tarnished in recent years. According to the 2022 rankings by the Economic Research Institute ZEW, Germany sits alarmingly low on the 18th place among the world’s 21 leading industrial economies – surpassed by the likes of Ireland, Belgium, and Austria, and only outperforming Hungary, Spain, and Italy.

Chart-1-1024x1024.png

https://www.germanedge.com/en/schlauer-raum-blog/germanys-digital-lag/#:~:text=A recent report by the,German) industries in 2022.”

Endret av Camlon
  • Liker 2
Lenke til kommentar
17 minutes ago, Camlon said:

Det er tydelig at de er i fornektelse. De nekter å anerkjenne de egentlige årsakene og søker i stedet etter en annen unnskyldning som passer deres politiske ideologi.

Covid-19 rammet andre land like hardt eller hardere enn Tyskland, men disse landene havnet ikke i resesjon. Sykefraværet økte også før Covid-19, uten store konsekvenser, og som nevnt tidligere har sykefraværet falt det siste året. BNP-veksten er også fra i fjor, så hvis sykefraværet er årsaken, burde de ha vært i resesjon i fjor og opplevd vekst i år.

Den egentlige årsaken til at Tyskland er i resesjon, er godt dokumentert:

https://www.theguardian.com/world/2024/jan/15/germany-two-year-recession-2023-gdp

Med andre ord har tysk industri blitt utkonkurrert av land som kan produsere billigere varer med tilsvarende kvalitet. Problemet her er ikke bare Kina med billige subsidierte varer, for da ville alle land i Europa vært i trøbbel, men at Tyskland har økt kostnadene og overregulert sine industrier og de har falt bak teknologisk.

https://www.germanedge.com/en/schlauer-raum-blog/germanys-digital-lag/#:~:text=A recent report by the,German) industries in 2022.”

Men elefanten i rommet overser også du:

 as higherenergy costs and dwindling demand at home and from abroad weighed on factory output
 

høyere energipriser gjør Tyskland mindre konkurransedyktig. Tyskland rammes uforholdsmessig hardt av konsekvensene av krigen/sanksjonene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 minute ago, Rhabagatz said:

Men elefanten i rommet overser også du:

 as higherenergy costs and dwindling demand at home and from abroad weighed on factory output

høyere energipriser gjør Tyskland mindre konkurransedyktig. Tyskland rammes uforholdsmessig hardt av konsekvensene av krigen/sanksjonene.

Tysklands høye energipriser handler ikke om krigen. Det handler om deres valg om å legge ned alle atomkraftverk og manglende investeringer i deres egen energi.

Gassprisene har falt siden krigen startet og prisene er nå lavere enn de var før krigen startet, men Tysklands økonomi fortsetter å falle

https://oilprice.com/oil-price-charts/#Natural-Gas

Lenke til kommentar
36 minutes ago, Camlon said:

Det er tydelig at de er i fornektelse. De nekter å anerkjenne de egentlige årsakene og søker i stedet etter en annen unnskyldning som passer deres politiske ideologi.

Covid-19 rammet andre land like hardt eller hardere enn Tyskland, men disse landene havnet ikke i resesjon. Sykefraværet økte også før Covid-19, uten store konsekvenser, og som nevnt tidligere har sykefraværet falt det siste året. BNP-veksten er også fra i fjor, så hvis sykefraværet er årsaken, burde de ha vært i resesjon i fjor og opplevd vekst i år.

Den egentlige årsaken til at Tyskland er i resesjon, er godt dokumentert:

https://www.theguardian.com/world/2024/jan/15/germany-two-year-recession-2023-gdp

Med andre ord har tysk industri blitt utkonkurrert av land som kan produsere billigere varer med tilsvarende kvalitet. Problemet her er ikke bare Kina med billige subsidierte varer, for da ville alle land i Europa vært i trøbbel, men at Tyskland har økt kostnadene og overregulert sine industrier og de har falt bak teknologisk.

https://www.germanedge.com/en/schlauer-raum-blog/germanys-digital-lag/#:~:text=A recent report by the,German) industries in 2022.”

Energikrisen i Tyskland i 2022 og 2023 skyldtes uten tvil reduksjon i import av russisk gass og en medfølgende mangedobling av energiprisene. Hvis du velger å nekte for dette, kan jeg nesten ikke ta deg alvorlig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
11 minutes ago, Rhabagatz said:

Energikrisen i Tyskland i 2022 og 2023 skyldtes uten tvil reduksjon i import av russisk gass og en medfølgende mangedobling av energiprisene. Hvis du velger å nekte for dette, kan jeg nesten ikke ta deg alvorlig.

Vi er ikke i 2022 lenger, og veksten vi ser nå er forskjellen mellom fjerde kvartal 2022 og fjerde kvartal 2023. Prisene for gass var lave gjennom hele 2023.

Hvis krigen var årsaken, ville Tyskland ha opplevd vekst nå, ikke en resesjon.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar
37 minutes ago, Camlon said:

Hvis krigen var årsaken, ville Tyskland ha opplevd vekst nå, ikke en resesjon.

Effektene av de økte omkostningene forsvinner ikke umiddelbart. Resesjonen er ikke noe som har kommet nå, og det er stor treghet i økonomien. Har man mistet momentum, tar det langt tid å bygge opp denne.

Tyskland har har tre kvartaler med negativ vekst siden krigen startet, og to med nullvekst. Kun to kvartaler har hatt positiv vekst fra 2. kv. 2022.

Så kan det sies at det også er andre årsaker til at det går dårlig, og at det ikke bare et Tyskland som er rammet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Rhabagatz said:

Effektene av de økte omkostningene forsvinner ikke umiddelbart. Resesjonen er ikke noe som har kommet nå, og det er stor treghet i økonomien. Har man mistet momentum, tar det langt tid å bygge opp denne.

Tyskland har har tre kvartaler med negativ vekst siden krigen startet, og to med nullvekst. Kun to kvartaler har hatt positiv vekst fra 2. kv. 2022.

Så kan det sies at det også er andre årsaker til at det går dårlig, og at det ikke bare et Tyskland som er rammet.

Dette er en overforenkling av hvordan økonomien fungerer. En bedre måte å beskrive det på er at en økonomi har en langsiktig og en kortsiktig vekstkurve. Tenk på det som et togsystem, blir det feil i signalsystemet så er det synlig når det skjer, men dårlig vedlikehold kan føre til flere problemer over tid.

Her er et hypotetisk eksempel på hvordan det fungerer i Tyskland. Vi kan se at den langsiktige veksten snur, på grunn av høye energikostander over lang tid, overreguleringer og at de faller bak teknologisk, og så kan vi se at BNP-en faller og øker som følge av kortsiktige sjokk og stimulus.

image.png.e2ee2301fd38392bf4dadb0ad3957625.png

Tallene er basert på ekte tyske BNP-tall. Årsaken til at det er et stort fall i 2020 og ingen i 2022 når energiprisene økte kraftig, er det fordi nedstengingene hadde en mye større effekt på den tyske økonomien.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
18 hours ago, Camlon said:

Dette er en overforenkling av hvordan økonomien fungerer. En bedre måte å beskrive det på er at en økonomi har en langsiktig og en kortsiktig vekstkurve

Hvis du skal bruke omhandle økonomifaget, bør du bruke terminologi fra dette faget. Du snakker om (1) trendvekst (som styres av langsiktige endringer i teknologi, kapital/sparing, og arbeidskraft/demografi) og (2) sykliske svingninger som kan skyldes endogene (indre, f.eks. mangel på arbeidskraft, en konkursbølge eller politiske endringer) eller exogene (ytre, f.eks. konkurranseforhold, internasjonale priser, mangel på innsatsfaktorer) faktorer.

Det vi ser i Tyskland nå er i hovedsak sykliske svingninger drevet frem av exogene faktorer.

 

 

Endret av Rhabagatz
  • Liker 1
Lenke til kommentar
50 minutes ago, Rhabagatz said:

Hvis du skal bruke omhandle økonomifaget, bør du bruke terminologi fra dette faget. Du snakker om (1) trendvekst (som styres av langsiktige endringer i teknologi, kapital/sparing, og arbeidskraft/demografi) og (2) sykliske svingninger som kan skyldes endogene (indre, f.eks. mangel på arbeidskraft, en konkursbølge eller politiske endringer) eller exogene (ytre, f.eks. konkurranseforhold, internasjonale priser, mangel på innsatsfaktorer).

Er «treghet i økonomien» nøyaktig fagterminologi? Vi har ikke alle studert økonomi, så det kan ikke forventes at alle bruker nøyaktig terminologi. Uavhengig av hva vi kaller det, er «treghet i økonomien» en forenkling. Det vi faktisk observerer, er sykliske svingninger som blir synlige umiddelbart, og trendvekst som blir tydelig mange år senere.

Her er et eksempel på veksten i USA under pandemien. Pandemien traff USA i første og andre kvartal av 2020, og det var også da vi så negativ vekst. Og det tok kun ett kvartal før veksten vendte tilbake. Det var absolutt ingen treghet i de sykliske svingningene i USA.

Det vi nå ser i Tyskland er derfor ikke et resultat av energikrisen i 2022, men heller langvarige utfordringer som ikke har blitt adressert.

United States GDP Growth Rate

 

 

Quote

Det vi ser i Tyskland nå er i hovedsak sykliske svingninger drevet frem av exogene faktorer.

At det vi observerer i Tyskland hovedsakelig er sykliske svingninger, er kun din oppfatning. Jeg er uenig, og mange deler mitt syn.

https://www.bloomberg.com/news/articles/2023-05-25/germany-enters-recession-europe-s-largest-economy-is-breaking-down?embedded-checkout=true

https://www.wsj.com/articles/germany-economy-lagging-behind-europe-supply-chain-11636383954

 

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
1 hour ago, Camlon said:

Er «treghet i økonomien» nøyaktig fagterminologi?

Ja, det er velkjent i økonomifaget at det er en treghet i økonomien. Man bruker gjerne inertia på engelsk. Dette betyr at enkelt og greit at endringer bruker tid før de får en virkning, og at økonomien bruker tid på at virkningene skal  "jobbe seg gjennom systemet". Det henger sammen med psykologi, forsyningskjeder, lagerbeholdninger, endringer i kapasitet og andre faktorer som gjør at ting tar tid.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, Rhabagatz said:

Ja, det er velkjent i økonomifaget at det er en treghet i økonomien. Man bruker gjerne inertia på engelsk. Dette betyr at enkelt og greit at endringer bruker tid før de får en virkning, og at økonomien bruker tid på at virkningene skal  "jobbe seg gjennom systemet". Det henger sammen med psykologi, forsyningskjeder, lagerbeholdninger, endringer i kapasitet og andre faktorer som gjør at ting tar tid.

Nå flytter du på målskivene. Spørsmålet var "Er «treghet i økonomien» nøyaktig fagterminologi?", ikke "Er det velkjent i økonomifaget at det er en treghet i økonomien". Det er litt ironisk at du klager på at jeg ikke bruker nøyaktig fagterminologi som har samme betydning, og bytter ut "nøyaktig fagterminologi" med "velkjent" selv om det ikke har samme betydning.

Og argumentet mitt er ikke at det er ingen treghet i økonomien, men at det er ingen stor treghet mellom sykliske svingninger og vekst. Som du så over, så kunne vi se effekten av pandemien samme kvartel som det skjedde. 

Det samme var tilfelle under finanskrisen. Lehman Brothers gikk konkurs i Q3 2008 og det var også når USA gikk inn i resesjon.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
kremt skrev (På 25.2.2024 den 2:36 AM):

Det er mange måter å se det på. Istedet for å "ta" de som arbeider hele tiden burde man kanskje heller hatt større fokus på å få flest mulig ut i jobb og forhindre uføretrygd. Dessverre er det en del som misbruker sykeordningen og dette kommer til å få størst konsekvenser for de som omtrent aldri er syk. Det er mange som er syk i viljen, eller de anser det som ekstra ferie. 

Å få flest mulig jobb og forhindre at de mest utsatte havner på ufæretrygd har vært en prioritering for alle regjeringer de siste 30 årene. Det er ikke slik at noen bare får tilbudt uføretrygd fordi arbeidsmarkedet er vanskelig; det er en myte. Det er et hovedkrav at alle som er i et slikt løp må gjennom flere år med atføringsforsøk før ufæretrygd i det hele tatt vurderes.

Men ja, sykelønnsordningen i Norge misbrukes ja; fordi man får 100% sykelønn og ikke redusert inntekt som i andre land. Men her ligger mye av problemet hos en del leger som alt for lett skriver ut sykemeldinger som NAV ikke kan bestride.

Lenke til kommentar
2 hours ago, Camlon said:

Nå flytter du på målskivene. Spørsmålet var "Er «treghet i økonomien» nøyaktig fagterminologi?", ikke "Er det velkjent i økonomifaget at det er en treghet i økonomien". Det er litt ironisk at du klager på at jeg ikke bruker nøyaktig fagterminologi som har samme betydning, og bytter ut "nøyaktig fagterminologi" med "velkjent" selv om det ikke har samme betydning.

Og argumentet mitt er ikke at det er ingen treghet i økonomien, men at det er ingen stor treghet mellom sykliske svingninger og vekst. Som du så over, så kunne vi se effekten av pandemien samme kvartel som det skjedde. 

Det samme var tilfelle under finanskrisen. Lehman Brothers gikk konkurs i Q3 2008 og det var også når USA gikk inn i resesjon.

Nei, jeg flytter ikke målskiven. Jeg gir deg det engelske faguttrykket, "inertia". Uansett, jeg har ikke behov for å forsvare meg. Jeg reagerte på din hjemmesnekrede greie med langsiktig og kortsiktig vekst, og satte ord på det.

At effektene fra pandemien og Lehman Brothers-konkursen brukte lang tid på å gå gjennom økonomien, er noe jeg ikke er interessert i å diskutere. Effekten fra sjokk pleier å komme raskt, men de bruker lang tid på å forsvinne. Effekten fra endogene faktorer, derimot, er noe som bygger seg opp over lang tid før de merkes negativt i økonomien.

Uansett, du får tro og mene det du vil. Jeg vil ikke forsøke å påvirrke deg i fortsettelsen.

Endret av Rhabagatz
Lenke til kommentar
56 minutes ago, Rhabagatz said:

At effektene fra pandemien og Lehman Brothers-konkursen brukte lang tid på å gå gjennom økonomien, er noe jeg ikke er interessert i å diskutere. Effekten fra sjokk pleier å komme raskt, men de bruker lang tid på å forsvinne.

Her snakket vi om sammenhengen mellom bnp vekst og sykliske svingninger. Det er ikke korrekt at effekten fra eksterne sjokk på vekst bruker lang tid på å forsvinne. Det tok 4 kvartaler før USA var tilbake til vekst etter finanskrisen og veksten året etter finanskrisen var høyere enn året før finanskrisen. Det tok 2 kvartaler før USA var tilbake til vekst etter pandemien og igjen var veksten høyere. 

Det tar ofte tid før økonomien kommer tilbake til full kapisitet, men det tar ikke lang tid for en sunn økonomi å gå tilbake til vekst etter en ekstern sjokk. I de tilfellene det tar lang tid, som hellas under finanskrisen, så er det på grunn av strukturelle problemer som må løses, ikke på grunn av sjokket i seg selv.

 

Quote

Effekten fra endogene faktorer, derimot, er noe som bygger seg opp over lang tid før de merkes negativt i økonomien.

Hvis de bygger seg opp over lang tid, istedenfor å bli bedre så er det fordi det er strukturelle problemer med økonomien som blir forverret av endogene faktorer. F.eks. en økonomi som sliter med dyr energi, og industridød, vil få enda større problemer om det blir energikrise. 

En sunn økonomi, opplever problemer når de endogene/eksogene faktorene skjer og blir bedre når de forsvinner.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Som jeg nevnte tidligere så hjelper det å tenke på økonomien som et togsystem. Da slipper man å forvirre seg selv med ideologi.

Et sunt togsystem som opplever økende energipriser vil tape penger når det skjer og vil gjøre det bedre etter at energiprisene går ned igjen, kanskje med litt mer gjeld. 

Hvis togsystemet taper mer etter at energiprisene har falt, så er energikrisen den utløsende faktoren, men den virkelige årsaken til at det går dårlig er strukturelle problemer som togsystemet har bygget seg opp over lang tid.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...