Gå til innhold

Hvorfor jeg tror det er noe der istedet for ingenting


Transitorie

Anbefalte innlegg

Du vet, mange av oss har tenkt det samme, er sinnet ditt bare et produkt av visse følelser. Men det er egentlig ingenting, bare følelser som får oss til å oppføre oss på en bestemt måte. Vel, hvis det er slik, er vi alle bare døde kropper som beveger seg rundt uten hensikt, bare visse prosesser for å få oss til å reprodusere. Jeg har et annet syn på det, vi er alle et produkt av energi. Jeg mener, universet begynte med en sol, energi, så når energien ble avkjølt, dannet den masse, og fordi solen var så tung, kollapset den under sin egen vekt, og hvorfor vi også har tyngdekraften, på grunn av momentum dette forårsaket. Jeg tror energi, som den første solen bestod av, er litt levende; grunnen til at vi også lever. Hvis du ser på noen nøye, i øynene deres, kan du se dette lyset. Det er grunnen til at vi lever, og ikke bare kropper, går rundt. Vi levde før DNA, vi er alle sønner, av denne energien, liksom. Som Guds sønner. Sjelen er ikke fra DNA, uansett, jeg gjør bare et poeng. Sjelen blir overført på en annen måte før fødselen. Det er derfor de brukte milliarder på å forske også, uten å finne gener knyttet til personligheten.


Uansett, jeg ville bare dele mitt syn på det, det er en populær ting nå å tro at det ikke er noe i sjelen, de sier "ingenting", blant vestlige mennesker. Jeg har alltid visst at jeg følte meg ekte, for meg er det bare tull å tro at det ikke er noe. Jeg tror de faller inn under sine egne irrasjonelt også, fordi de fortsatt bryr seg om andre, ønsker å ha sex, og så for det fjerde; hva er poenget da, hvis det ikke er noe. Akkurat, jeg vil ikke bry meg om andre, eller snakke med dem, hvis det ikke er noe. Jeg ville bare vært under mine egne reflekser da, og ikke i kontroll over meg selv, og tilbrakt livet i samfunnet.


Poenget mitt er at jeg tror energi er å leve litt. Hele universet er levende. Saken består vi alle av. Hva synes du om det? Vi føler også et "selv", som også bare kan være et triks fra naturen for å få oss til å føle oss ekte. Men, jeg tror ikke det. Vitenskapen vet at vi har en sjel. vitenskapsmann sier det, og de sliter med dette "selvet" også, de kan ikke forstå hvorfor vi har det, for i deres sinn er vi bare hjerner ... God Jul!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Et klokt valg.

Du er ikke det første mennesket som kommer til vinduet og trekker opp gardinene og sier: "Det er mer i universet enn det jeg ser her"

Men jeg kan fortelle deg at der fins mennesker som har trukket opp gardinene og sagt: "Dette er alt som fins i universet; Hagen min"

Ingenting fryder mer enn å høre kloke ord fra en vis mann som trakk opp gardinene og sa: "Det fins mer i universet enn hagen min"

Og han hadde rett, det er milliarder av lysår av oppdagelser å gjøre.

Mannen som trakk opp gardinene og sa: "Min hage er sentrum av universet og er alt som eksisterer", den personen er like ille som kirka i den tiden de påstod at jorda var sentrum av universet, de er kommet nøyaktig like langt som den fortidens kirka, ikke den moderne kirka, men den fortidens kirka.

Når disse folkene blir presentert med vesener som bor lengre borte enn hagen deres så spør de om bevis for deres eksistens fordi det er usannsynlig at det eksisterer liv utenfor hagen deres.

Endret av SanneOrdForDeg
Lenke til kommentar
On 12/26/2023 at 2:33 PM, SanneOrdForDeg said:

Når disse folkene blir presentert med vesener som bor lengre borte enn hagen deres så spør de om bevis for deres eksistens fordi det er usannsynlig at det eksisterer liv utenfor hagen deres.

Problemet er jo disse folkene som til tross for at de ikke kan se lengre enn til sitt eget hagegjerde, insisterer på at utafor hagegjerdet står det allslags smånisser og gnomer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Problemet er at de ønsker bevis for alle påstander. Det neste problemet er at det ikke faller dem inn engang å vurdere om der er liv der ute, hadde de gjort det så ville de ikke sløst vekk tid på bevisprosessen.

Det er ikke bare latterlig sannsynlig at der er liv der ute, men det er fristende å si at det er matematisk umulig at det ikke er det.

Og neste ting er de enorme tidsperiodene det er mellom galaksene, i disse galaktiske tidsboblene så har de som måtte bo der utvunnet all teknologi som kan oppfinnes, så de ville naturligvis vært superteknologiske (Lik guder).

Dette igjen, er helt logiske ting å forstå, det er ikke snakk om noe annet, selvfølgelig er det noe superavansert der ute. Vi ligger absolutt ikke på 1 plass i universet.

Endret av SanneOrdForDeg
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
On 21.12.2023 at 7:46 PM, Transitorie said:

Du vet, mange av oss har tenkt det samme, er sinnet ditt bare et produkt av visse følelser. Men det er egentlig ingenting, bare følelser som får oss til å oppføre oss på en bestemt måte. Vel, hvis det er slik, er vi alle bare døde kropper som beveger seg rundt uten hensikt, bare visse prosesser for å få oss til å reprodusere.

Nå forholder det seg vel akkurat motsatt. Det eneste som vi i utgangspunktet har opplevd er følelser og en opplevelse av å være til stede. Ut i fra disse følelsene og de erfaringer som vi har gjort, så har vi gjennom dette skapt en fiksjon og en forestilling om en materiell verden. Ingen har opplevd en tilstedeværelse i verden, uten først å være til stede i verden. 

Hva tenker et nyfødt barn som kikker ut i verden for første gang? "Cogito ergo sum", "jeg tenker altså er jeg til". Det er vel heller tvilsomt, ettersom de første ordene kommer ca ett år senere. Det går i hvert fall ikke i latin. Et digert vræl i protest mot den eksistensielle tilstedeværelsen i verden, er vel kanskje litt mer vanlig. Oplevelsen av tilstedeværese er der, selv om evnen til resonement ikke er der. For å rette litt på Descartes: "Jeg tenker kanskje ikke så mye, men jaggu er jeg her allikevel".

Ingen har så langt opplevd "ingenting". Det eneste som vi alle så langt har opplevd er "tilstedeværelse". "ingenting" blir således en fiksjon som ingen vet hva er, ettersom tilstanden så langt aldri har blitt opplevd. Døden like så.

Det finnes jo mange typer overtro. Materialismen eller forestillingen om at verden og vi mennesker først og fremst er "noe teknisk" og at "den tekniske måten å tenke" på er den eneste måte å tenke på, det er vel en av dem. 

Rene Descartes døde i 1650, og nå befinner vi oss vel sånn omtrent 373 år fram i tid, siden den gang. 

Endret av arne22
  • Liker 2
Lenke til kommentar
SanneOrdForDeg skrev (1 time siden):

Problemet er at de ønsker bevis for alle påstander.

Ja, rart det. Hvis noen ringer på døra mi og forteller meg at de har snakket med Gud som har sagt at jeg skal gi alle pengene mine til dem, så vil jeg be om bevis. Samme med andre fantastiske påstander.

Sitat

Det neste problemet er at det ikke faller dem inn engang å vurdere om der er liv der ute, hadde de gjort det så ville de ikke sløst vekk tid på bevisprosessen.

Dette er totalt feil. De aller fleste (inkludert meg) tror da at det eksisterer liv utenfor vår egen planet. Men jeg tror allikevel ikke på en påstand om at grønne marsmenn har kidnappet folk på jorda, uten bevis for dette.

Sitat

Det er ikke bare latterlig sannsynlig at der er liv der ute, men det er fristende å si at det er matematisk umulig at det ikke er det.

Jeg anser det også som sannsynlig, men påstanden om at det er matematisk umulig, viser at du ikke bryr deg så mye om hva et matematisk bevis er.

Sitat

Og neste ting er de enorme tidsperiodene det er mellom galaksene, i disse galaktiske tidsboblene så har de som måtte bo der utvunnet all teknologi som kan oppfinnes, så de ville naturligvis vært superteknologiske (Lik guder).

Dette er fri fantasi fra din side, og noe du og jeg ikke vet noe om.

Sitat

Dette igjen, er helt logiske ting å forstå, det er ikke snakk om noe annet, selvfølgelig er det noe superavansert der ute.

Eller ikke. Dette er også ren spekulasjon fra din side.

Sitat

Vi ligger absolutt ikke på 1 plass i universet.

Jeg anser det som svært usannsynlig at vi er universets mest teknologiske sivilisasjon, eller hvordan du definerer «1. plass», men nok en gang så vet vi altså ikke, du bare spekulerer fritt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ikke lag så lange poster jeg skal ikke bruke all min tid på dine postuleringer. Jeg har viktigere ting å gjøre enn å bruke min tid til å skolere deg.

1 plassen krever kunnskap om hvordan vi iallefall klarer å komme oss utenfor planetene i solsystemet og det krever også å kunne bekjempe kreft. Vi ligger antakeligvis på midten eller sisteplass innenfor en rekkevidde av 1000 lysår.

Heretter argumenterer du med 1 poeng om gangen, ikke disse lange postuleringene. Dersom du er en tusenben som behøver 1000 ben å stå på da får du gå en annen plass, her inne er det 1 poeng som gjelder om gangen, og du gjør ikke flere enn 1 poeng om gangen, du vinner ikke frem ved å tømme tusenvis av postuleringer inn på forumet og håpe at tiden er for knapp til å svare (Noe den også er).

Neste gang du skriver til meg, så argumenterer du med 1 argument om gangen. (Det var til Capitan Fracassa)

I debattene som går om universet der er det konsensus om at vi ikke vet med sikkerhet, så den biten tar vi ikke med når vi diskuterer, når vi legger ut påstander så er det anerkjent at vi gjør det med visshet om at ingenting er visst. Det du sier om at vi ikke vet, dette er selve premisset for diskusjonen rundt dette, veldig dumt å engang ta det opp. Vi er ikke i en barnehage her.

Endret av SanneOrdForDeg
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
SanneOrdForDeg skrev (35 minutter siden):

Ikke lag så lange poster jeg skal ikke bruke all min tid på dine postuleringer.

Du vil ikke ha kommentar på alle de udokumenterte påstandene dine? Neivel.

Sitat

1 plassen krever kunnskap om hvordan vi iallefall klarer å komme oss utenfor planetene i solsystemet og det krever også å kunne bekjempe kreft. Vi ligger antakeligvis på midten eller sisteplass innenfor en rekkevidde av 1000 lysår.

Dette er tre påstander helt uten begrunnelse eller bevis. Tre påstander som antagelig er fri fantasi.

Sitat

Heretter argumenterer du med 1 poeng om gangen, ikke disse lange postuleringene. Dersom du er en tusenben som behøver 1000 ben å stå på da får du gå en annen plass, her inne er det 1 poeng som gjelder om gangen, og du gjør ikke flere enn 1 poeng om gangen, du vinner ikke frem ved å tømme tusenvis av postuleringer inn på forumet og håpe at tiden er for knapp til å svare (Noe den også er).

Så du skal skrive et innlegg med 5 udokumenterte og ubegrunnede påstander, men du kan beordre andre til å kun svare på ett av dem av gangen. Hvem gjorde deg til diktator?

Sitat

I debattene som går om universet der er det konsensus om at vi ikke vet med sikkerhet, så den biten tar vi ikke med når vi diskuterer, når vi legger ut påstander så er det anerkjent at vi gjør det med visshet om at ingenting er visst. Det du sier om at vi ikke vet, dette er selve premisset for diskusjonen rundt dette, veldig dumt å engang ta det opp. Vi er ikke i en barnehage her.

Siden du ser ut til å være enig med meg om at vi ikke vet, så er det ytterst selvmotsigende av deg å påstå at vi vet at det finnes mer utviklede sivilisasjoner. 

Jeg er enig i at det kan være artig å fantasere fritt om hva som kanskje kan finnes der ute, men jeg synes allikevel at det er relevant å skille fri fantasi fra det vi har grunn til å si noe om, og det du kommer med ser ut til å være fri fantasi. Vi vet absolutt ingenting om det finnes noen andre sivilisasjoner som har vært i stand til å reise til andre planeter, og enda mindre til andre galakser, for alt vi vet kan vi godt være de første.

Endret av Capitan Fracassa
  • Liker 3
Lenke til kommentar
4 hours ago, SanneOrdForDeg said:

Ikke lag så lange poster jeg skal ikke bruke all min tid på dine postuleringer. Jeg har viktigere ting å gjøre enn å bruke min tid til å skolere deg.

Når man tar utganspunkt i såkalt "kartesisk materalisme" og bruker en flere hundre år gammel oppfatning av hvordan man tenker, argumenterer og forstår saker og ting, hvordan går man da fram for å begrunne at man avviser en kanskje litt mer moderne, eksistensialistisk måte å se virkeligheten på?

Hvordan går man fram for å konkludere med at den historiske utviklingen i filosofifaget, for eksempel via Rene Descartes, Immanuel Kant, Martin Heidegger, og mange andre, er helt uten betydning, i forhold til det som gjelder eksistensielle og filosofiske spørsmål nå i dag?

Hvis man legger Rene Descartes tankesett fra 1600 tallet til grunn, som den eneste fornuftige måten å tenke på, og å oppfatte verden og virkeligheten på, hvordan begrunner man så dette?

Hvis man nå i dag skal ta stilling til filosofiske spørsmål, vil det ikke da være relevant å se litt på hvordan disse spørsmålene har blitt behandlet innenfor filosofifaget i Europa, gjennom de siste 2-3.000 år? En annen side ved saken det er jo at det også finnes en asiatisk filosofitradisjon som er omtrent like gammel.

Denne tråden handler jo ellers nettop om det kanskje, etter mitt syn, mest sentrale spørsmålet i Matin Heidegger sin filosofi "Hvorfor finnes det i det hele tatt noe enn snarere ingenting".

https://philosophynow.org/issues/125/Why_Is_There_Something_Rather_Than_Nothing

 

Endret av arne22
Lenke til kommentar
6 hours ago, SanneOrdForDeg said:

Og neste ting er de enorme tidsperiodene det er mellom galaksene, i disse galaktiske tidsboblene så har de som måtte bo der utvunnet all teknologi som kan oppfinnes, så de ville naturligvis vært superteknologiske (Lik guder).

Og hvis deres samfunn lar aliens versjoner av hitler/putler/kimunjung/olebrum/trump komme til makten der det finnes bomber á type antimateriale med nærmest ubegrenset sprengkraft - bare tenk så fort de vil være i stand til å utslette seg selv og hverandre.

Hvis du dreper étt menneske er du en morder. Hvis du dreper en million mennesker er du et monster av en diktator. Hvis du dreper alle, er du en gud (leste sitatet for et par dager siden, men husker ikke hvor og hvem som opprinnelig skrev det).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, Borgar B said:

Vi kan alle tro på sannheten som den er og ha tillit til den. Men tror vi noe om sannheten ber vi om at sannheten skal bøye seg for vår tro, at sannheten skal være en løgn.

Best å ha tillit. tenker jeg.

Men hva er "sannhet", og hva vil det si at noe er "sant"? Forhoder det seg fro eksempel slik at sannheten består av "ord" med riktig bedydning og rekkefølge, slik at hvis man kan uttrykke en sann rekkefølge med ord, så har man funnet "sannheten"?

Kan små barn som ikke har lært seg språk eller abstrakt tenkning på noen måte kjenne til "sannheten"? Er det slik at barna begynner å eksistere en gang i løpet av barneskolen eller ungdomsskolen, når de lærer å uttale setningen "jeg tenker altså er jeg til", og at de som følge av evenen til evnen til abstrakt tenkning både kan oppnå "eksistens" og kunnskaper om "sannheten"?

Forholder det seg slik at før barna har utviklet evenen til abstrakt tenkning, så er de uten eksistens og uten evene til å kjenne til "sannheten"?

Hva vil det si "å ha tillitt"? Hva betyr det og hva er det man har tillit til? Kan små barn ha "tillitt"?

Hvis mennesker fra ulike kulturer og forskjellige steder i verden kommer fram til forskellige sannheter, som tilsynelatende er i konflikt med hverandre, hvordan avgjør man da hva som er den riktige og mest sanne utgave av "sannheten"? Hvem skal man da spørre om hva som er "den riktige sannheten"?

Kan man tenke uten ord og uten språk? Kan for eksempel små barn tenke før de har lært seg ordenes betydning?

 

Endret av arne22
Lenke til kommentar
arne22 skrev (39 minutter siden):

Men hva er "sannhet", og hva vil det si at noe er "sant"? Forhoder det seg fro eksempel slik at sannheten består av "ord" med riktig bedydning og rekkefølge, slik at hvis man kan uttrykke en sann rekkefølge med ord, så har man funnet "sannheten"?

Kan små barn som ikke har lært seg språk eller abstrakt tenkning på noen måte kjenne til "sannheten"? Er det slik at barna begynner å eksistere en gang i løpet av barneskolen eller ungdomsskolen, når de lærer å uttale setningen "jeg tenker altså er jeg til", og at de som følge av evenen til evnen til abstrakt tenkning både kan oppnå "eksistens" og kunnskaper om "sannheten"?

Forholder det seg slik at før barna har utviklet evenen til abstrakt tenkning, så er de uten eksistens og uten evene til å kjenne til "sannheten"?

Hva vil det si "å ha tillitt"? Hva betyr det og hva er det man har tillit til? Kan små barn ha "tillitt"?

Hvis mennesker fra ulike kulturer og forskjellige steder i verden kommer fram til forskellige sannheter, som tilsynelatende er i konflikt med hverandre, hvordan avgjør man da hva som er den riktige og mest sanne utgave av "sannheten"? Hvem skal man da spørre om hva som er "sannheten"?

 

Sannhet er noe som ekskluderer alternativer. Vi vet ikke noe annet om den.

Når det gjelder barn så bør de ha tillit til sine foreldre. Det er når en er moden nok, at tillit til sannheten som den er kan komme. Altså ikke tro eller mene noe om den tenker jeg.

De å ha tillit til noe gir også en ro. Tenker jeg så langt.

Lenke til kommentar
13 minutes ago, Borgar B said:

Sannhet er noe som ekskluderer alternativer. Vi vet ikke noe annet om den.

Hvorfor er det slik at "sannhet" eskluderer alternativer?

Må man eskludere alternativer for å forholde oss til en sannhet? Hvorfor?

Hva består "sannheten" i, er sannheten en eller flere setninger, eller en rekkefølge av ord?

Hvorfor er det eventuelt slik? 

Endret av arne22
Lenke til kommentar
arne22 skrev (9 minutter siden):

Hvorfor er det slik at "sannhet" eskluderer alternativer?

Må man eskludere alternativer for å forholde oss til en sannhet? Hvorfor?

Hva består "sannheten" i, er sannheten en eller flere setninger, eller en rekkefølge av ord?

Hvorfor er det eventuelt slik? 

At sannhet eskluderer alternativer er logisk. Vi eskluderer ikke noe, det er det sannheten som gjør fordi den eskluderer alternativer. Men vi vet ingenting om den da den er som den er. Tenker jeg.

Lenke til kommentar
43 minutes ago, Borgar B said:

At sannhet eskluderer alternativer er logisk.

Hvorfor er det logisk? Hva er da sannhet? Hva betyr "logisk"?

Når et nyfødt barn ser verden for første gang vil da det som barne ser og opplever ha noe med "sannhet" og "tilstedeværelse i verden" å gjøre?

Vil barnet oppfatte verden som "logisk"?

Hvor kommer den logiske tenkningen fra, og når oppstår den?

Endret av arne22
Lenke til kommentar
arne22 skrev (1 time siden):

Hvorfor er det logisk? Hva er da sannhet? Hva betyr "logisk"?

Når et nyfødt barn ser verden for første gang vil da det som barne ser og opplever ha noe med "sannhet" og "tilstedeværelse i verden" å gjøre?

Vil barnet oppfatte verden som "logisk"?

Hvor kommer den logiske tenkningen fra, og når oppstår den?

Hvis du ikke ser logikken i at sannhet ekskluderer alternativer har jeg ikke mer å si. Snakkes senere.

Lenke til kommentar
59 minutes ago, Borgar B said:

Hvis du ikke ser logikken i at sannhet ekskluderer alternativer har jeg ikke mer å si. Snakkes senere.

Jeg tar utgangspunkt i ekstensialistisk filosofi, og kanskje spesielt filosofien til Martin Heidegger, Søren Kierkegaard, klassisk gresk filosofi og kanskje også litt tradisjonell Buddistisk filosofi. Og nei, jeg mener nok ikke et det verdensbildet og forståelsen av hva virkeligheten er som bygger på såkalt "kartesisk materialisme" ikke er særlig utdypende og heller ikke korrekt. 

Slik som jeg ser det, så er det i dag, viktig å ha en god, eller best mulig oversikt over filosofifaget, nå i dag. Det er etter mitt syn ikke bare et "teorifag" men også et praktisk fag som kan brukes i hverdagen.

Slik som jeg vil se det, så er det viktig å forstå at dette som vi oppfatter som "sannhet" ofte inneholder en del elementer av "subjektiv opplevelse" og "kulturell overlevering". Når vi oppfatter det slik at den ene "sannhet" nødvendigvis skal utelukke den annen, så vil det det ofte oppstå konflikt rundt dette.

Mange kriger opp gjennom historien har jo handlet om nettop det "krigen for den eneste sannhet". Hvor mange er det som fram til nå har dødd for "innbilte sannheter", der den ene sannheten utelukker den andre? 

Skal det bli noe særlig av dette med "Peace and Love", så er det nok viktig å forstå at dette med "sannhet" ofte også kan ha noe subjektivt over seg, og at det ikke er slik at den ene subjektive sannhet nødvendigvis utelukker den annen. 

Det forholder seg vel kanskje heller slik at "subjektive sannheter" kan være komplementære i forhold til hverandre, akkurat som komplekse tallsystemer i matematikken.  Man kan da godt være "troende materialist", men det blir da en av mange trosretninger, ikke "den ene sannheten".

Endret av arne22
Lenke til kommentar
On 12/28/2023 at 12:59 AM, geir__hk said:

Og hvis deres samfunn lar aliens versjoner av hitler/putler/kimunjung/olebrum/trump komme til makten der det finnes bomber á type antimateriale med nærmest ubegrenset sprengkraft - bare tenk så fort de vil være i stand til å utslette seg selv og hverandre.

Hvis du dreper étt menneske er du en morder. Hvis du dreper en million mennesker er du et monster av en diktator. Hvis du dreper alle, er du en gud (leste sitatet for et par dager siden, men husker ikke hvor og hvem som opprinnelig skrev det).

Jeg ser hva du skriver og forstår det slik at du har et moralsk problem med religionen og retter dette til meg. Jeg er ikke religiøs.

Det er et tidsproblem åpenbart, moderne religiøse plukker ut det gode fra bibelen og tilber dette og ignorerer det onde. Men du ser det slik at hvis en er religiøs så burde man ta hele bibelen med seg og ikke deler av den.

Jeg ser ingen grunn til at ikke religioner kan reformeres enda flere ganger, hvis moderne kristne plukker ut det de vil og levner igjen resten, da har de lov til å gjøre dette enda flere ganger som de har gjort i fortiden.

Man har lov til å tro hva en vil, og de er absolutt ikke pliktet til å håndheve bibelen side for side. Om det er troverdig blir en annen sak, i min personlige mening vil jo den originale saken svekkes, men det er ikke noe jeg er interessert i personlig.

(Husk at bibelen ikke er en bok, men en oppsamlingsbok som har blitt bygget på gjennom tidene, så hele premisset for den er at ingenting for den står fast, den har blitt påbygget på, ikke bare påbygget men også revidert)

Slik jeg forstår deg så ser du det slik at religionen er "ett produkt" som ikke må spises i deler, men må tas med hele produktet eller ingenting. Vel, det er ikke et helt produkt, det er som sagt bygget på gjennom tidene og revidert.

Men ta dette opp med dem det gjelder, ikke meg.

Endret av SanneOrdForDeg
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...