Gå til innhold

Maskulin usikkerhet og høyreekstremisme. Hva kan vi gjøre med det?


Anbefalte innlegg

21 minutes ago, Neffi said:

Jeg klarte å lokke de fram for deg, hit i tråden. Men ja, du har fremdeles et poeng; det er et i hovedsak et internettfenomen. Og en sjelden gang noe man opplever på arbeidsplassen.

Eg er ganske sikker på de du lokket fram, ikke ville respondert slik i det virkelige liv. Der står det mer respekt av å lytte og prøve forstå den andre, der målet er å få frem ting på bordet, og kanskje få en bedre forståelse. 
Snakket nylig med en muslim om gaza krigen, og det på en måte som nesten ikke lar seg gjøre på et forum. Han var ikke noe "drep alle jøder, hamaz 4 lyfe" i det hele tatt, han virket veldig reflektert. 

Men eg klarer ikke se at vi har en ytre høgrebølge som rir i Norge. Ser det sånn ut på meningsmålingene? Har vi en donald trump her? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
itgrevelin skrev (9 minutter siden):

Men eg klarer ikke se at vi har en ytre høgrebølge som rir i Norge. Ser det sånn ut på meningsmålingene? Har vi en donald trump her? 

Noen menn (avvik) har helt klart følt seg mer legitimert etter D. T. 

En god del mennesker har tatt hans uttalelser som et frikort til å diskriminere. Dog i uttalelser, kanskje ikke like mye handling. Men et miljø er nok til å ødelegge. Selv har jeg gått ut av rom i yrkeslivet rett og slett fordi rommet ikke har rom for gjensidig respekt. Om det er lurt, eller at det kanskje er meg selv som straffer meg da, er revnende likegyldig. Nettopp fordi jeg også er et menneske som består av både logikk og følelser. For meg er det et krav at jeg skal kunne føle meg vel på jobb. 

Da hører det med at jeg også har mulighet til å være i rom hvor akkurat dette kravet blir innfridd. Takket være mennesker som TS. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Neffi skrev (12 timer siden):

Her siktet jeg vel til 'avfeie hverandre' som å legge fram argumenter og logiske sammenhenger, som kommer som lag på lag i en to-polet diskusjon, mens 'snakke sammen' går inn på det emosjonelle, personlige erfaringer og følelsesstyrt tankespinn.

Mennesker kan helt fint leve med en dissonans mellom logikk og emosjoner, og da hjelper det lite å appellere til mer logikk. Man må se individet man snakker med, ellers snakker man ikke med, men til noen. Erkjenne den andres følelser og opplevelser, deretter kan man innføre logikk, utgående fra medmenneskets ståsted.

Høres ut som psykologi 101. Og høres nogenlunde riktig ut. Kommer an på i hvilken setting og nøyaktig hvilket tema.

Neffi skrev (12 timer siden):

Ikke at jeg nødvendigvis tror det hjelper på de mest ekstreme, men flesteparten befinner seg jo ikke der. 

Hvordan det vil se ut i praksis;

Meg; jeg er feminist.

Mann, 50 år; Jeg sikkelig hater feminister.

Meg; Jeg forstår at du kan føle det sånn. Kan ikke være lett å bli forbigått av kvinner. Du kom jo ikke nødvendigvis fra en god pre-disposisjon som gav deg like muligheter. For vi blir jo ikke nødvendigvis født inn i liv med de samme utdelte gullskjeene. (Åpne opp for den andres følelsesliv og opplevelser)

Mann, 50 år; *begynner å fortelle om sine opplevde urettferdigheter* (Kommer med egne og andres historier, og forteller om forakt og vanskelige følelser.)

Meg; *lytter, bekrefter og prøver å vise til tiltak som kan gi mer like muligheter* (Kan forstå den andres forakt og foreslå endringer som gavner alle. Her først kommer logikken inn. Løsningsorienteringer.)

Osv.

En slik kommunikasjon vil ikke omvende Mann, 50 år, men den øker ikke polariseringen heller.

Kontra;

Meg; Jeg er feminist.

Mann, 50 år; Jeg skikkelig hater feminister.

Meg; Ja, det var vel bedre for slike som deg før, når dere både eide kvinnen og rettighetene. (Slike som deg er forhåndsdømmende og setter personen i bås med alle som har krenket kvinner.)

Mann, 50 år; Ja. (Kan ikke annet enn å kapitulere emosjonelt. Det fins ikke noe rom for han å være et anerkjent menneske)

Meg; Vel, sånn er det heldigvis ikke nå, og sånn blir det ikke igjen. (Han vil aldri bli anerkjent)

Mann, 50 år; *Spekulerer ut faenskap, og finner store muligheter i kommentarfelt på internett* (Ikke så rart å reagere sånn?)

Nå har jeg skikkelig nerdet og gitt det ord for ord. Kan hende det er overflødig informasjon, men so be it.

Man kan også spørre mannen hva hans oppfatning av feminisme er, og hvor han har denne erfaringen og kunnskapen fra. Har han hatt noen interaksjoner IRL med individer som kaller seg feminister, og hvordan utartet det seg? Deretter debunke faktafeil om feminisme, på en rolig og høflig måte først såklart. Hvis han da likevel føler seg "polarisert" over at du legger frem fakta, så kan det være et tegn på at mannen er for dypt nede i grøfta. Eller det kan også bety at han trenger litt tid til å bearbeide den nye informasjonen som motstrider hans verdensforestillinger.

Du har de som konstant skriker "feminisme er diskriminering mot menn og vestens undergang" og dedikerer masse energi og tid av livet sitt til å svartmale både feminisme og egalitære bevegelser generellt. Disse er ekstra vanskeligere å av-radikalisere, og til en viss grad må de ville det selv. Alt du kan gjøre, er å tilby dem informasjon og alternativer til hvordan leve sitt liv på en mer konstruktiv og prososial måte som ikke går ut over andre.Og på grunn av begrensningen av av-radikalisering, så kan ikke det være den første og eneste taktikken mot å bekjempe reaksjonære ideologier (og mange bad faith-aktører på høyresiden vet dette, derfor insisterer de konstant at den eneste løsningen er å sette seg rolig ned og debattere med utgangspunkt i en høyrebetinget høflighetspolitikk i et "marketplace of ideas" som er rigget til deres fordel). Man må organisere og mobilisere. Fordi når slike individer er såpass dedikert til en ideologi som går ut på å gjøre livet så bedritent som mulig for alle som ikke er en heteroseksuell, nasjonal mann, så handler det desverre ikke lenger kun om det individet, men om alle de fremtidige ofrene for denne ideologien.

Derfor må organiseringen og mobiliseringen også sette fokus på hvordan man kan tilby menn flere alternativer til livsstil og muligheter som ikke drar dem inn i denne høyreekstreme malstrømmen. Mye av den negative virkningen av menns mentale helse blir tross alt forårsaket av den samme høyrepatriarkalske ideologien de blir lurt til å tro skal redde dem gang på gang.

Og man kan heller ikke jatte med den ideologien de har falt for. For det handler ikke bare om dem, men også de andre mennesken og gruppene som den ideologien målrettet angriper.

 

Apropos begrepet "polarisering"... veldig mange på høyresiden bruker det ordet for å gaslighte alle de som motsier denne antiwoke mannosfære-ideologien. Og det spiller oftest ingen rolle om man sier "dette er feil og her er hvorfor" eller straight up "føkk off, din nazijævel". Alltid en eller annen bad-faither som skriver "nei, nei, nei, dette argumentet vil bare øke polariseringen".

Og det er alltid mot personer som fremmer frigjøring eller progressive verdier. Når noen skriver at "kvinner er narsissister som har for mye frihet, og deres løssluppenhet destabiliserer det vestlige samfunn", seg jeg ingen, overhodet ingen som sier "nei, nei, det argumentet der vil bare øke polariseringen mellom kvinner og menn".

Når noen sier (les: lyver) at "LGBTQ+-mennesker er groomers som vil presse deres ideologi i halsen på alle med deres hedonisme og blablabla" hører jeg ikke et kvekk om "ah-ah-aaah! Det argumentet vil bare øke polariseringen mellom heterofile og LGBTQ+-mennesker".

den eneste gangen, den absolutt eneste gangen jeg hører og leser "nei, nei, det vil bare øke polariseringen"-setningen, er rettet mot de som motsetter seg reaksjonære ideologier.

Klassisk gaslightning, med det formål å så tvil. Et annet eksempel på gaslightning er. "Jasså, du er en av de derre selvgode aktivistene som tror at du kjemper på de godes side? At alle som ikke er enige med deg er onde?"

Den siste setningen kan også oversettes til "jeg suger grenseløst til å argumentere og alt jeg har igjen er å herme etter Gothel fra Disney-filmen Tangled". Beklager min mangel på høflighetspolitikk på slutten der.

 

Til slutt. Man kan likevel anerkjenne mann på 50 år som menneske, selv om man tar avstand fra ideologien som fyren har blitt lokket inn i.

Endret av AtterEnBruker
  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
AtterEnBruker skrev (20 timer siden):

Sikkert en del kvinner som tenker nøyaktig det samme.

Det er det nok. Dog ser jeg ingen motsigelse i å prioritere seg selv samtidig som man sympatiserer med andre, men så kommer dette fokuset på et bestemt kjønn som ikke appellerer til meg. Én av forklaringene til kjønnsgapet er den større andelen av kvinner enn menn som er deltidsansatt. Om det ble enklere for deltidsansatte å få fulltidsansettelse så ville dette statistisk sett minke kjønnsgapet (selv om flere kvinner enn menn foretrekker å arbeide deltid grunnet omsorgsrelasjoner og omsorgsforpliktelser*.) At de som ønsker mer arbeid får muligheten til det er positivt. Men jeg ser ingen verdi i å sympatisere med deltidsansatte en selv deler identitetsmarkører med, kontra deltidsansatte en ikke deler identitetsmarkører med. Faktisk ville jeg finne det rart om en kvinne sympatiserer med kvinnelige deltidsansatte, men ikke med mannlige deltidsansatte. Muligens er mitt perspektiv påvirket av at jeg selv har vært deltidsansatt.

AtterEnBruker skrev (20 timer siden):

Og derfor burde ikke frigjøring innenfor det systemets premisser være sluttspillet. Selv om slike små seire er bedre enn ingen, og kan være potensielle byggesteiner.

Fra ditt ståsted ville jeg anse det mindre som en seier, og mer som en distraksjon. Om «frigjøring innenfor systemets premisser» er oppnåelig, så øker det neppe sjansen for at folk vil ønske å forkaste systemet. Om noe som helst så styrker det folks tillit til nevnte system.

AtterEnBruker skrev (20 timer siden):

Det kommer an på om hvorvidt mannen fikk billett til den reclinern spesifikt fordi han er mann eller ikke. Det beste ville vært å bygge bedre gjennomsnittsseter for alle.

For å utvide anekdoten litt:

Om så er tilfellet, at kun menn får sitte i reclineren, så har hver mann skarve 2% sjanse for å havne i dette setet, mens alle kvinner 0%, forutsett at det er tilfeldig hvilken mann som tildeles setet. Kanskje er prisen for dette ene setet såpass høy at de fleste ikke har egenkapital nok. Kreves det akademisk grad, samt å ha de rette personene i ens kontaktnett for å få sitte i dette setet så vil nok de fleste mennene også ha 0% sjanse.

Hvorfor skulle noen på bunnen av hierarkiet bry seg om at de har en fordelaktig identitesmarkør hvis man allikevel må befinne seg på toppen av hierarkiet for å dra nytte av den?

AtterEnBruker skrev (20 timer siden):

Ergo burde de ikke tilbe sen-kapitalismen ettersom kun et minimalt fåtall av dem ville dratt fordeler av det.

Jeg «tilber» på ingen måte kapitalisme, men jeg må uansett forholde meg til det. Min økonomi påvirker min livskvalitet. Du må gjerne lønne kvinner det dobbelte av menn for min del. Min livskvalitet senkes ikke av at noen andre sin øker, og motsatt: Min livskvalitet øker ikke av at noen andre sin senkes.

AtterEnBruker skrev (20 timer siden):

Vi får se. Agenda Magasin posta forøvrig en artikkel om samme tema som denne tråden i anledning til fjorårets mannsdag. Og her er en fra Dagsavisen.

Joda, «Time vill sjåv». Interessante artikler forresten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Neffi skrev (På 12.11.2023 den 4:46 PM):

Hva med å erkjenne at man også må se kritisk på innvandring?

Jeg tror at vi behøver å få alle om bord til å kalle det 'kritisk til å gi mennesker på flukt fra krig og katastrofer opphold' før vi kan starte den faktiske debatten.

For referanse, så finnes ingen som ønsker å gi mennesker asyl på falskt grunnlag.

Det er riktig at høyrepopulister var kritisk til, og i andre land fremdeles er kritiske til, arbeidsinnvandring, men på denne siden av 2007 så er det nært utelukkende kritikk mot asylsøkere 'innvandring' er en hundefløyte for.

Og kritikken er som oftest populistisk og uinformert i natur, fra FrP eller lengre til høyre, eller fra amerikansk propaganda fra samme politiske ståsted som ønsker en 'kristen' diktator velkommen.

 

  

itgrevelin skrev (19 timer siden):

Eg er ganske sikker på de du lokket fram, ikke ville respondert slik i det virkelige liv. Der står det mer respekt av å lytte og prøve forstå den andre, der målet er å få frem ting på bordet, og kanskje få en bedre forståelse. 
Snakket nylig med en muslim om gaza krigen, og det på en måte som nesten ikke lar seg gjøre på et forum. Han var ikke noe "drep alle jøder, hamaz 4 lyfe" i det hele tatt, han virket veldig reflektert. 

Men eg klarer ikke se at vi har en ytre høgrebølge som rir i Norge. Ser det sånn ut på meningsmålingene? Har vi en donald trump her? 

De sliter å samle seg rundt politikere, og FrP er ikke ekstreme nok.

Vi har definitivt en større andel unge menn som har sett på amerikansk/russisk konservativ propaganda på YouTube enn tidligere, som går frem av at det er en krig i FrP mellom de tradisjonelle populistene og de nye yngre nasjonalistiske konservative kristne som ønsker seg og hyller en fjott som Trump.


De få Sylvi Listhaug til å få frysninger, som bør si det meste, for oss som synes at FrP er useriøse nok...

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dlJeno/sylvi-listhaug-faar-frysninger-av-nasjonalkonservativ 

 

...og det er relativt tilfeldig at de ikke allerede eier FrP; det er bare et tidsspørsmål før de enda mer ekstreme får nok innflytelse til å ta over partiet, da partiet absorberer majoriteten av alle populister til høyre ut fra mangel på et etablert alternativ. De såkalte nasjonalkonservative er nye og gamle medlemmer som har blitt inspirert av agendasmiene til den mer helhetlige konservative organiseringen av tankegods som foregår i Europa, Russland og USA, med felles narrativer og organisering av løgner på kryss av landegrenser.

---

Organisert politisk disinformasjon og misinformasjon spredt gjennom sosiale medier og aLtErNaTiVe nyheter er hovedkilden til etableringen av dette problemet som skaper radikalisering og som tråden handler om.
 

Endret av Red Frostraven
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Neffi skrev (17 timer siden):

Har i mitt stille sinn tenkt at det er venstresiden som må ta tak i polariseringen, fordi det ikke er noen "voksne hjemme" på den andre siden.

For ett arrogant utsagn, arroganse uten merrit til og med. "Vi er de voksne", et barnslig utsagn paradoksalt nok. Ja ja, men det er ikke høyresiden som kommer med barnslige anklager som alt-right, incel eller asosiasjoner til en massemorder når vi kommer med våre poenger, noen av de ser faktiskt ut til å være litt villige til å lære til et vist punkt. De sliter også veldig mye når vi setter inn de tyngre poengene, men ikke så mye som feministene.

Jeg viste at du refererte til meg i din tidligere post, men jeg unnlot å svare deg direkte fordi igjen svært barnslig. Jeg er ikke her for å akkomodere menneskers følelser, de er totalt irrelevante for en diskusjon eller for fakta.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
frohmage skrev (14 timer siden):

Mulig jeg har bomma på poenget her, men er det ikke akkurat mot de rundt oss vi måler egen livskvalitet?

Kanskje «livskvalitet» ikke var det beste ordvalget, men i denne konteksten så tenker jeg på hvordan ens inntekt påvirker ens evne til å betale utgifter samt tilegne seg goder og tjenester, for således å leve et komfortabelt liv. Med økt inntekt vil økonomisk usikkerhet reduseres, og man kan også i større grad priortere kvalitet.

Men om du har omtrent samme månedslønn som meg, men én dag får månedslønnen din dobblet mens min forblir den samme, så vil ikke det påvirke min økonomiske situasjon. Mine utgifter øker ikke av at dine minskes.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
O3K skrev (21 timer siden):

Fra ditt ståsted ville jeg anse det mindre som en seier, og mer som en distraksjon. Om «frigjøring innenfor systemets premisser» er oppnåelig, så øker det neppe sjansen for at folk vil ønske å forkaste systemet. Om noe som helst så styrker det folks tillit til nevnte system.

Det er faktisk et godt poeng. Mens denne "seieren" ville plassert nok folk på et jevnere basis, slik at de lettere kan finne løsninger fremover sammen, så kan det også som du nevner, være et tve-egget sverd som også kan gjøre de konforme og tilfredse med det de har oppnådd. En av grunnene er også at frigjøringskamper tar mye tid og energi fra folk.

O3K skrev (21 timer siden):

For å utvide anekdoten litt:

Om så er tilfellet, at kun menn får sitte i reclineren, så har hver mann skarve 2% sjanse for å havne i dette setet, mens alle kvinner 0%, forutsett at det er tilfeldig hvilken mann som tildeles setet. Kanskje er prisen for dette ene setet såpass høy at de fleste ikke har egenkapital nok. Kreves det akademisk grad, samt å ha de rette personene i ens kontaktnett for å få sitte i dette setet så vil nok de fleste mennene også ha 0% sjanse.

Hvorfor skulle noen på bunnen av hierarkiet bry seg om at de har en fordelaktig identitesmarkør hvis man allikevel må befinne seg på toppen av hierarkiet for å dra nytte av den?

Mange på bunnen av hierarkiet blir lurt/overtalt til å tro at de en gang vil få kunne sitte i den reclineren. Og den eneste måten de kan få det til, er å motarbeide alle de som påpeker at menn har 2% slanse og kvinner har 0% sjanse. Til tross for at denne informasjonen kun er tilgjengelig via flyets wifi-kanaler med headsett, og de har mulighet til å velge å ikke høre på den informasjonen som forteller om 2%-sjansen. Men det faktum alene at den informasjonen er tilgjengelig for de som ønsker, blir omdefinert som en trussel som er kjempeviktig å kjempe imot, samme om man får sitte i reklineren eller aldri.

Om å bry seg om at de har en fordelaktig identitetsmarkør ikke vil gi de resterende 98% en sjangs til å sitte i reklineren, vil ihvertfal ikke å motarbeide informasjon om den identitetsmarkøren gi dem en sjanse heller.

Endret av AtterEnBruker
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Dette er veldig komplekst, og det blir vanskelig å komme med konkrete eksempler på hva positiv maskulinitet kan være. Ikke fordi de ikke finnes, man har pålitelighet, evne til å ta vare på seg selv og sine omgivelser, fryktløshet i møte med både konkrete og abstrakte farer osv. Men folk kan inneha disse egenskapene og verken føle seg eller fremstå som maskulin. En person kan være det feigeste, mest smålige svin noensinne, men fortsatt fremstå som veldig maskulin. Det er et eller annet inne i en person som ytrer dette uttrykket, og om du mangler det, blir du svært oppmerksom på det i møte med kvinner. 

Jeg vet ikke egentlig hva dette er, men hvis jeg skal gjette tror jeg det er det at maskulinitet av natur er destruktive krefter blandet med struktur og omsorg for de man har nærmest. Den som er maskulin enten er destruktiv og kaotisk, eller viser at vedkommende har anlegg for det. Det er som om denne destruktive, hensynsløse kraften er et sted inne i mennesket, og man ubevisst føler at vedkommende KAN bruke den om han vil. Dette kommer frem gjennom kroppspråk, tonefall, blikk o.l, og vil ikke kunne reduseres ned til at "personen gjør X, så derfor er han maskulin". Det finnes også utallige personlighetstyper som har mer eller mindre av dette jeg snakker om, så det blir veldig komplisert å skulle kategorisere det. 

Men jeg tror allikevel det er noe med dette, og kanskje mangelen på dette, som gjør visse menn frustrerte. Kanskje får de beskjed fra sin "indre mann" om å slå ned han fyren som ser stygt på dem, men pga samfunn og oppvekst holder det inni seg, og føler seg som tapere. Kanskje de har prøvd å snakke med damer da de var 17 år, men fordi de ikke hadde denne maskuline "kraften" jeg snakker om, gikk damene til noen andre. Uttrykket "friend zone" er beleilig å bruke, mange menn har nok tenkt at bare de hadde oppført seg litt annerledes, så hadde dama kommet til dem i stedet. Dette trenger ikke ha noe med hva mannen driver med på fritiden eller andre slike markører, men at mannen ikke føles som en mann, verken for ham selv eller for dama han snakker med. 

Kan hende med tiden blir dette mer utvisket, og både menn og damer ser mer etter mer fornuftige ting, som pålitelighet, evne til å ta vare på seg selv, evne til å kontrollere sinnet sitt osv. Folk finner også ut av hvem de er, får mer selvtillit og kanskje på den måten gir ut en aura av å faktisk være en mann, slik jeg snakker om. Men i oppvekstfasen, fra rundt 15-19, er spillet annerledes, og slik jeg har oppfattet det er mange av disse mennene fortsatt relativt unge. Kanskje har de kommet tapende ut av dette spillet, og blitt traumatisert, på en eller annen måte. 

Nå er det sikkert flere faktorer enn dette, men for meg virker det som om dette er en oversett bestanddel, kanskje fordi det er veldig abstrakt (jeg klarer omtrent ikke å formulere det selv), og fordi hensynsløshet og destruktivitet ikke har noe i det moderne samfunn å gjøre. Som mann får man følelser man ikke vet hvor kommer fra, og som ikke harmonerer med omgivelsene. Faktisk har man lært i 18 år at det er direkte feil å ha det slik. Det må være litt som å innse at man er homofil på 1940-tallet. Det blir forvirrende og vanskelig, og samfunnet vil være i mot deg. 

Den eneste skyteskiven man har er kvinner, fordi gjennom kvinner blir ens maskulinitet definert. Har man feilet med kvinner, vil dette bli et åpent, mentalt sår som gir grobunn for visse tankemønstre i visse mennesker. Ikke overraskende er suksess hos det motsatte kjønn ekstremt viktig for egen selvfølelse, og da spesielt i årene rett etter kjønnsmodning. Det kan se ut som om reaksjonen på dette er en overdreven følelsesmessig reaksjon, som en person som har holdt meningene sine inne i årevis og så plutselig eksploderer. 

Endret av Krøvel Vellevoll
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

@Krøvel Vellevoll Dyp og stor beskrivelse av noe ganske så abstrakt. Dette var godt reflektert!

Syns mye av det du beskriver også 'ringer' noe sant i mine observasjoner, men det er noen store men der. Og jeg har prøvd å si det før, men skal prøve en gang til; 

Kvinner er også dyr. Kvinner føler også sinne, frystrasjon og ganske primitive følelser. Selv om dere (menn) kanskje oftest møter det overfladiske av kvinnen, slikt som fnising og smil, betyr ikke det at det ikke skjer andre ting under overflaten. Og i forsøk på å forklare bedre; akkurat som at det fins menn som på sett og vis vet om 'dyret' sitt, dog har kontroll på det, fins det også kvinner som er slik. Og motsatt. Kvinner og menn som er mer la oss kalle de 'push overs'. Det har i andre tråder blitt sagt at kvinner kan klare seg med å bare være snill. Det er renspikka tull. Slike kvinner vil slite like alvorlig, både i sosiale sammenhenger, samt med selvfølelsen, som menn. Og man kan se det i ulike responser kvinner får. Noen kvinner får eksempelvis ikke dick-pics. Menn plukker opp at 'det dyret der kødder vi ikke med'. Andre kvinner får slike tilsendt. Nettopp fordi de i høyere grad utstråler en usikkerhet. Det er den samme greia som du snakker om. Kanskje det blir lettere for dere (menn) å se det, hvis vi løfter fram eksempler på kvinner som ikke har kontroll på dette 'indre dyret' sitt? Kvinner som rett og slett slår, sparker og kaster kniver? De kvinnene fins! Alvorlig talt. Det er ikke bare i filmer. Andre eksempler kan være 'Karen' kvinner. Det er jo kvinner som i stor grad bare gir blaffen og lar dyret styre showet. 

Siden dette dermed er å være menneske, vet jeg ikke om vi kan legge det på vekten når man skal definere menn? At det er en manne-egenskap? Selv om det kanskje kan definere hvor ting går feil, akkurat som med 'Karen' eller andre 'løse kanoner' av kvinner?

Så vil jeg også legge til en kommentar på det du skriver om 'friend zone'. Det begrepet tror jeg blir fullstendig misforstått i den sammenhengen det blir brukt. I en kortsiktig hock-up situasjon kan så klart 'en venn' havne i sonen fordi man ikke er interissert i noe der og da, da basert på øyeblikkelig tiltrekning men så har vi mange fler eksempler på at hvis man ser på langsiktig par-dannelse, så blir 'venner' oftere til livsledsagere, enn disse mer flyktige og overfladige attraksjon-flingene. Det kommer av at en av de største faktorene som kvinner velger partnere ut ifra er trygghet. Og denne tror jeg også misforstås en del. For det handler ikke nødvendigvis om trygghet i den forstand om mannen kan beskytte mot en flokk tullinger, men trygghet som i om partneren er troverdig og til å stole på i en to-veis relasjon. En venn man kan stole på er mer attraktivt for en kvinne enn en mann som kan fremstå som 'Tøff' (hvis vi bruker det begrepet om en sånn veldig 'kontroll på dyret' mann).

 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Jeg tror egentlig tilfanget til og mengden av ekstreme grupperinger av typen TS skisserer kan begrenses ganske mye med å bruke "innestemme", ha en noenlunde åpen og ærlig diskusjon rundt og tilnærming til en del av samfunnsutfordringene som disse gruppene bryr seg om samt et minimum av respekt og interesse for nevnte grupper og deres utfordringer. 

Kanskje innebærer det å ta innover seg at gruppene en reagerer på ikke er skapt i et vakuum, og at det faktisk er en del retorikk og politikk som fremmedgjør mange menn, særlig fra venstresiden, uten at de verste karakteristikkene fra motsatt side (eller "kulturkrigen" som TS kaller det) gjenspeiler virkeligheten. Videre at det å søke sammen i grupper basert på ulike identitetsindikatorer også kan bidra til at gruppene en ikke ønsker skal gjøre det gjør det samme. 

Eksempelvis tror jeg det er svært ødeleggende når "hovedstrømmen" jevnt over har en politisk slagside i dekningen av en del tema eller en i noen tilfeller lærer unge mer om hvordan en ønsker verden skal være enn hvordan den er. Jeg tror eksempelvis det er ødeleggende for tilliten til den felles offentlige samtalen når mange lærer om årsakene til lønnsforskjellene mellom kjønnene fra alternative kilder, samtidig som de fra tradisjonelle kilder får svært vinklede og mangelfulle fremstillinger, og jeg tror en del lettere lar seg lure inn i "incelverden" om de oppdager at en del gamle "sannheter" likevel ikke var kun myter. 

Og her er vi kanskje inne på hvorfor innestemmen og en åpen diskusjon er så viktig, for om noen oppdager at en del av det de trodde ikke var helt riktig og opplever at en part ikke vil snakke om hele sannheten eller deres problemer er jeg redd det kun bidrar til ytterligere radikalisering om de møtes med beskyldninger om usikkerhet, "giftig maskulinitet", osv. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Neffi skrev (45 minutter siden):

@Krøvel Vellevoll Dyp og stor beskrivelse av noe ganske så abstrakt. Dette var godt reflektert!

Syns mye av det du beskriver også 'ringer' noe sant i mine observasjoner, men det er noen store men der. Og jeg har prøvd å si det før, men skal prøve en gang til; 

Kvinner er også dyr. Kvinner føler også sinne, frystrasjon og ganske primitive følelser. Selv om dere (menn) kanskje oftest møter det overfladiske av kvinnen, slikt som fnising og smil, betyr ikke det at det ikke skjer andre ting under overflaten. Og i forsøk på å forklare bedre; akkurat som at det fins menn som på sett og vis vet om 'dyret' sitt, dog har kontroll på det, fins det også kvinner som er slik. Og motsatt. Kvinner og menn som er mer la oss kalle de 'push overs'. Det har i andre tråder blitt sagt at kvinner kan klare seg med å bare være snill. Det er renspikka tull. Slike kvinner vil slite like alvorlig, både i sosiale sammenhenger, samt med selvfølelsen, som menn. Og man kan se det i ulike responser kvinner får. Noen kvinner får eksempelvis ikke dick-pics. Menn plukker opp at 'det dyret der kødder vi ikke med'. Andre kvinner får slike tilsendt. Nettopp fordi de i høyere grad utstråler en usikkerhet. Det er den samme greia som du snakker om. Kanskje det blir lettere for dere (menn) å se det, hvis vi løfter fram eksempler på kvinner som ikke har kontroll på dette 'indre dyret' sitt? Kvinner som rett og slett slår, sparker og kaster kniver? De kvinnene fins! Alvorlig talt. Det er ikke bare i filmer. Andre eksempler kan være 'Karen' kvinner. Det er jo kvinner som i stor grad bare gir blaffen og lar dyret styre showet. 

Siden dette dermed er å være menneske, vet jeg ikke om vi kan legge det på vekten når man skal definere menn? At det er en manne-egenskap? Selv om det kanskje kan definere hvor ting går feil, akkurat som med 'Karen' eller andre 'løse kanoner' av kvinner?

Så vil jeg også legge til en kommentar på det du skriver om 'friend zone'. Det begrepet tror jeg blir fullstendig misforstått i den sammenhengen det blir brukt. I en kortsiktig hock-up situasjon kan så klart 'en venn' havne i sonen fordi man ikke er interissert i noe der og da, da basert på øyeblikkelig tiltrekning men så har vi mange fler eksempler på at hvis man ser på langsiktig par-dannelse, så blir 'venner' oftere til livsledsagere, enn disse mer flyktige og overfladige attraksjon-flingene. Det kommer av at en av de største faktorene som kvinner velger partnere ut ifra er trygghet. Og denne tror jeg også misforstås en del. For det handler ikke nødvendigvis om trygghet i den forstand om mannen kan beskytte mot en flokk tullinger, men trygghet som i om partneren er troverdig og til å stole på i en to-veis relasjon. En venn man kan stole på er mer attraktivt for en kvinne enn en mann som kan fremstå som 'Tøff' (hvis vi bruker det begrepet om en sånn veldig 'kontroll på dyret' mann).

 

Mja, jeg vet ikke om dette berører nøyaktig denne maskuliniteten jeg tenkte på. Årsakene til at noen kvinner slår, sparker og kaster kniver kan være mange og komplekse, og kan følgelig ikke brukes som eksempel. Dette gjelder menn også, hvis en mann gjentatte ganger havner i fengsel pga vold kan det godt være omsorgssvikt og psykiske problemer det er snakk om, og det blir vanskelig å avgjøre hvor mye av dette som skyldes det faktum at han er mann. Det er også en forholdsvis liten gruppe, og vi må nødvendigvis prate om dette veldig bredt og generelt, fordi det er avvik på begge sider i alle retninger. 

Det er sant at kvinner har negative følelser, men det jeg snakker om går forbi det å føle sinne, hat eller lignende. Kanskje hvordan en føler sinne og hat er mer knyttet til det, men jeg vet ikke. Kanskje det å knuse. Å ville reise seg opp, stramme alle muskler, slippe ut et primalt gorillaskrik og bare KNUSE hvem eller hva enn det er man er sint på, slå helt til de ligger bevisstløse på bakken eller til det ligger i tusen små biter. Det er en følelse man kan ha, jeg tror menn generelt har det oftere enn kvinner, og jo yngre desto sterkere. Jeg tror denne tendensen er årsaken til at gutter liker Hulken og Thor og lignende, de forstår hva dette uttrykket skal være. Jenter (generelt) er uinteressert i disse karakterene fordi de ikke "forstår" uttrykket. Det blir som musikk, jeg forstår ikke black metal fordi jeg ikke har opplevd noen av følelsene black metal prøver å formidle. 

Et annet eksempel som dukket opp i hodet er betydningen av å bare gjøre noe. Hva enn det er. Å bare gjøre noe er forbundet med maskulinitet og selvsikkerhet. Årsaken er at i den handlingen, å bare gjøre noe, ligger det innbakt en hensynsløshet. Du kan ikke bare gjøre noe hvis du lurer på hva andre kan mene om det eller hvis du bryr deg om hvordan det påvirker dem.  Det er noe med den indre logikken ved å bare gjøre noe som berører det jeg mener. Igjen, selvfølgelig er det kvinner som bare gjør ting og ikke bryr seg nevneverdig, og igjen, for både kvinner og menn kan dette ha varierte årsaker. Men jeg snakker altså ikke om konkrete tilfeller, men det som ligger bak. Slik jeg oppfatter det er menn mer direkte i sin fremferd, og kvinner tenker mer på andre mennesker og hvordan deres handlinger vil bli oppfattet. 

Så det er vanskelig å forklare hva jeg mener, men det er altså ikke kun negative følelser. Alle har vi et "dyr" i oss, slik du sier, men det er ikke dette jeg mener. Det er hvordan dyret føles, hvordan det manifesteres, og mye mer. Men, ettersom all statistikk sier at menn gjør flere dumme ting, utøver mer vold, kjører fortere, tar flere rusmidler, osv, så kan det være at dyret er knyttet til maskuliniteten jeg snakker om, kanskje de øker hverandre i en slags heftig symbiose. 

Angående det siste du skriver så er nok mye av det riktig. Men jeg tenkte nå på friend zoning i den sammenheng at personen ikke blir tiltrukket pga følelsen de får, ettersom det var beskrivende for det konseptet jeg tenkte på. Jeg mente ikke å insinuere at alle kvinner blir styrt av en ubevisst kraft som bare velger bad boys (selv om det kan se ut som denne kraften finnes), og spesielt ikke når de får noen år å roe seg ned på. Både menn og kvinner har ting de blir tiltrukket av på et primalt plan, og når de får erfaring og får tenkt seg om, så blir det tydelig at det finnes bedre kriterier å velge en partner fra. Heldigvis, får man si. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 12.11.2023 at 1:49 PM, AtterEnBruker said:

Kan sikkert liste opp flere eksempler, men hovedpoenget er at maskulinitet ikke trenger å utelukke empati og medmenneskelighet. At maskulinitet kan være forenelig med egalitære verdier. Som leder meg til dette spørsmål: Hvordan kan venstresiden og div. progressive bevegelser bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde?


Maskulinitet innebærer bl.a. å ikke være så veldig styrt av umiddelbare og overfladiske følelser, og helt sentralt i maskulinitet(og høyresiden) er selv-forsørging.
Begge går mot mye venstresiden står for, som du ser på som ''rettferdig''.
Moderne feminisme er rett og slett naturstridig, det er en hovedgrunn for dagens demografiske kollaps, det er også en ideologi som dreier seg om kvinners privilegier. Nesten ingen kvinner under ''feminisme'' er samtidig under verneplikt.

Giftig maskulinitet er nok heller ting som hevn, hovmod, maktmissbruk, og imperialisme. 
Sunn maskulinitet har vært under angrep i mange år, manne-hatet rår, det har sosiale medier gjort svært åpenbart, videoer av den mest motbydelige sorten som får 1 000 000 👍, uten særlig motbør. Å si man genuint hater menn og at menn ikke er nyttig for noe er helt normalt og sosialt akseptabelt.
Sunn maskulinitet er Mot, styrke, autoritet, initiativ, beskyttelse, ansvar, pågangsmot, ambisjon, og stoisisme.
Fornuft og åpenbare sannheter har også vært under angrep lenge, ting som 2 kjønn, familienormer, og kjønnsroller.

Radikaliseringen du klager på er ett resultat av din egen(og andres) ideologi, når folk som meg ønsker å styre samfunnet vekk fra moderne feminisme, og globalisme(blant annet), så er det for å unngå akkurat det katastrofale resultatet du virker engstelig for, men jeg regner med at du anser meg som den radikaliserte.
Jeg tror vi er enig i at store mengder kronisk enslige unge menn er en ekstremists våte drøm, men du vil kue og belære dem, mens jeg vil få dem inn i forhold og familie.

Du ser ett moderne samfunn som ikke fungerer og sier ''vi må bare være mer høylytte'', men det som trengs er kurs-endring.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

@Krøvel Vellevoll

Min umiddelbare tanke er at du kanskje ser på kvinner med litt naive øyne, men når jeg tenker videre kan du ha noe rett i det i alle fall. Det kan faktisk tenkes at kvinners 'dyr' vokser fram i møte med menn sine 'dyr'. Det blir helt umulig å se det for seg uten hverandre, siden ingen av partene vokser opp i et vakum. Men liker at du ser det meste aldersrelatert i dine beskrivelser, for det spiller veldig inn. Kvinner tror jeg finner 'dyret' sitt som et svar på den engstelsen/angsten som naturlig kommer med pubertert. Plutselig er man ikke bare et menneske, men befinner seg i en 'speiling' til menn. Eneste veien ut av denne angsten er å ta kontroll på sett og vis. Få seg en bevissthet på at selv om man er mindre og med et reproduktivt organ andre også har et interesseforhold til, så kan man fremdeles forsvare seg, osv. For å kunne komme til et sted med kontroll, må man også bli klar over sine destruktive evner. Ingen som orker gå rundt med engstelse over så veldig lang tid. Man vil automatisk trekkes videre fra slike ståsted. For å dra inn litt filosofi, Benthams to drivere, pleasure seeking or pain avoidance. Hva som trigger oss fremover.

Og du nevner opplevd vold eller omsorgssvikt som en årsak bak aggresive kvinner, men det holder nok i massevis at kvinnen blir truet én gang. For på samme måte som at kvinner kan ta kontroll over sine destruktive evner, kan kvinner også holdes i en 'barnetilstand' med å overbeskytte de, slik at de aldri må ta et oppgjør med det å kunne være truet. Slike kvinner forblir gjerne søte og ydmyke, fram til 30/40 årene en gang, hvor de plutselig får slått på lysene og hele illusjonen om verden brytes (forløst av en episode hvor de finner seg selv sviktet eller truet). Da får man en tilsvarende angstperiode, hvor eneste veien ut er å møte dyret og egen destruktivitet, for å så ta kontroll. Her må det også legges til at kvinner har et voldsomt mye større press på seg i forhold til å være omtenksom, søt og snill. Det er kanskje mye mer snakk om en sosialt påført forventing enn en kjønnsegenskap. Noe vi kanskje til og med trenger for å holde kvinner som gode omsorgspersoner? Men det trykket om å være 'snill' som menn kan føle seg undertrykket under, er der i større grad for kvinner.

Og joda, den venne sonene som du beskriver er relevant i din framstilling, fordi det er jo historien disse avvikene forteller seg selv. Da blir det jo også sånn. Dannet på et 'snapshot' av en episode de opplever tidlig i livet en gang. Her blir poenget @AtterEnBruker legger fram med egen ideologi/politikk som fanger en inn i den samme tragiske historien de befinner seg i, sann. For en venn som føler seg avvist og som er sur på grunn av dette, mister jo også sine fordeler som en troverdig venn. En venn er jo en ærestittel, ikke en avvisning. Så tanken selvforsterker problemene.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Neffi skrev (7 minutter siden):

@Krøvel Vellevoll

Min umiddelbare tanke er at du kanskje ser på kvinner med litt naive øyne, men når jeg tenker videre kan du ha noe rett i det i alle fall. Det kan faktisk tenkes at kvinners 'dyr' vokser fram i møte med menn sine 'dyr'. Det blir helt umulig å se det for seg uten hverandre, siden ingen av partene vokser opp i et vakum. Men liker at du ser det meste aldersrelatert i dine beskrivelser, for det spiller veldig inn. Kvinner tror jeg finner 'dyret' sitt som et svar på den engstelsen/angsten som naturlig kommer med pubertert. Plutselig er man ikke bare et menneske, men befinner seg i en 'speiling' til menn. Eneste veien ut av denne angsten er å ta kontroll på sett og vis. Få seg en bevissthet på at selv om man er mindre og med et reproduktivt organ andre også har et interesseforhold til, så kan man fremdeles forsvare seg, osv. For å kunne komme til et sted med kontroll, må man også bli klar over sine destruktive evner. Ingen som orker gå rundt med engstelse over så veldig lang tid. Man vil automatisk trekkes videre fra slike ståsted. For å dra inn litt filosofi, Benthams to drivere, pleasure seeking or pain avoidance. Hva som trigger oss fremover.

Jeg håper ikke jeg har uttalt meg altfor bastant om kvinner, jeg har tenkt mest på maskulinitet slik det forekommer i menn. Det er en interessant tanke at kvinner og menn er et direkte resultat av hverandre, slik må det nødvendigvis være. Akkurat som at individet er et resultat av mange individer i interaksjon med hverandre. 

 

Neffi skrev (15 minutter siden):

Og du nevner opplevd vold eller omsorgssvikt som en årsak bak aggresive kvinner, men det holder nok i massevis at kvinnen blir truet én gang. For på samme måte som at kvinner kan ta kontroll over sine destruktive evner, kan kvinner også holdes i en 'barnetilstand' med å overbeskytte de, slik at de aldri må ta et oppgjør med det å kunne være truet. Slike kvinner forblir gjerne søte og ydmyke, fram til 30/40 årene en gang, hvor de plutselig får slått på lysene og hele illusjonen om verden brytes (forløst av en episode hvor de finner seg selv sviktet eller truet). Da får man en tilsvarende angstperiode, hvor eneste veien ut er å møte dyret og egen destruktivitet, for å så ta kontroll. Her må det også legges til at kvinner har et voldsomt mye større press på seg i forhold til å være omtenksom, søt og snill. Det er kanskje mye mer snakk om en sosialt påført forventing enn en kjønnsegenskap. Noe vi kanskje til og med trenger for å holde kvinner som gode omsorgspersoner? Men det trykket om å være 'snill' som menn kan føle seg undertrykket under, er der i større grad for kvinner.

Som nevnt, årsakene kan være mange og komplekse. Dette du beskriver vil også avhenge sterkt av individets forutsetninger, selv om den nøyaktige situasjonen du beskriver sikkert kan forekomme. Her har jeg et spørsmål til deg som kvinne: hvor føler du dette presset om å være omtenksom og snill kommer fra, sånn nøyaktig? Hvordan manifesterer det seg? Har du kjent på det? 

Neffi skrev (20 minutter siden):

Og joda, den venne sonene som du beskriver er relevant i din framstilling, fordi det er jo historien disse avvikene forteller seg selv. Da blir det jo også sånn. Dannet på et 'snapshot' av en episode de opplever tidlig i livet en gang. Her blir poenget @AtterEnBruker legger fram med egen ideologi/politikk som fanger en inn i den samme tragiske historien de befinner seg i, sann. For en venn som føler seg avvist og som er sur på grunn av dette, mister jo også sine fordeler som en troverdig venn. En venn er jo en ærestittel, ikke en avvisning. Så tanken selvforsterker problemene.

Mja, jeg tenkte på friend zoning som i at kvinnen ikke ønsker å ha seksuell relasjon med mannen. En indirekte avvisning. De trenger ikke nødvendigvis være venner etterpå, i ordets sanne betydning (selv om de nok må være bekjente, ellers vil det ikke kalles friend zoning). Det blir som når kvinnen sier "jeg har kjæreste" for å slippe flere fremstøt fra mannen, selv om hun ikke har det. Merk at det var denne situasjonen jeg tenkte på, det finnes et vell av forskjellige situasjoner man kan ta i her. 

Nasjonalisten skrev (25 minutter siden):

Giftig maskulinitet er nok heller ting som hevn, hovmod, maktmissbruk, og imperialisme. 
Sunn maskulinitet har vært under angrep i mange år, manne-hatet rår, det har sosiale medier gjort svært åpenbart, videoer av den mest motbydelige sorten som får 1 000 000 👍, uten særlig motbør. Å si man genuint hater menn og at menn ikke er nyttig for noe er helt normalt og sosialt akseptabelt.
Sunn maskulinitet er Mot, styrke, autoritet, initiativ, beskyttelse, ansvar, pågangsmot, ambisjon, og stoisisme.
Fornuft og åpenbare sannheter har også vært under angrep lenge, ting som 2 kjønn, familienormer, og kjønnsroller.

Det er noe med dette, indirekte. Noen av de egenskapene som blir trukket frem her er et tveeegget sverd, og kan lett gli over i det som beskrives som giftig maskulinitet. De tradisjonelle maskuline verdiene er en balansegang, og jeg tror det kan være noe av dette som er vanskelig. For å få det man vil ha må man utvise autoritet, men man ønsker ikke å tråkke noen på tærne. Disse tingene er ikke 100% kompatible. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Krøvel Vellevoll skrev (42 minutter siden):

Hvor føler du dette presset om å være omtenksom og snill kommer fra, sånn nøyaktig? Hvordan manifesterer det seg? Har du kjent på det? 

For det første ligger det i hva som blir fremsnakket og fremelsket i alle interaksjoner kvinner befinner seg i. "Så snill du er", "Så omtenksomt av deg", "Kanskje du skulle baket en kake sånn at vi kan kose oss?". Videre blir vi kritisert på det som ikke tilhører den samme adferden. Da med kommentarer som "Nå er du egoistisk", "Tenker du bare på deg selv?", "Så arrogant av deg." osv. Menn, allerede som små gutter blir fryktelig provosert hvis man ikke framstiller seg selv som et innbydende eple, klar til å fortæres, være seg; om man ikke sminker seg eller fremhever kropslig feminitet, godt støttet opp fra foreldre og omgivelser ellers som sier "Så slank og pen du er.", "Så stolt jeg er av deg" når man viser minste tegn til å fremheve disse sidene. Videre med tilsvarende negative kommentarer når man ikke gjør det. Kvinner blir også 'styrt' på samme vis når det kommer til interesser. Mange menn (de fleste) blir rett og slett fornærmet hvis du monterer møbler selv, fikser på bilen, bruker verktøy osv, for da setter du ikke pris på de; "Jeg føler ikke du trenger meg når du aldri ber meg om hjelp." (da med peker på disse 'manne-tingene'). Man blir rett og slett puttet inn i en veldig smal og liten boks, som både er intellektuelt marginalisert (gørrkjedelig), fysisk selvoppofrende (høye heler er direkte skadelig, og 'innbydende eple' leken har ingen grense, eller noe stoppested.), og på toppen av det skal man altså smile og tenke på alle andres beste. Når kvinnens verdi måles i hva hun gjør for andre, hvem tenker da på kvinnens beste? Er det noen som gjør det? (Om ikke henne selv?)

Krøvel Vellevoll skrev (42 minutter siden):

Det er noe med dette, indirekte. Noen av de egenskapene som blir trukket frem her er et tveeegget sverd, og kan lett gli over i det som beskrives som giftig maskulinitet. De tradisjonelle maskuline verdiene er en balansegang, og jeg tror det kan være noe av dette som er vanskelig. For å få det man vil ha må man utvise autoritet, men man ønsker ikke å tråkke noen på tærne. Disse tingene er ikke 100% kompatible. 

Det fins menn som tror de har autoritet fordi de er mann. Det blir gjennomskuet ganske fort. Autoritet er et naturlig produkt av det å vite hva som må til, hva som må gjøres, hva som er prososialt gunstig for flokken. En mann som krever autoritet fordi han er mann (uten kunnskapene som kreves) vil bli møtt med øyerulling. Derfor er det viktig å ikke legge autoritet til kjønn. Tenk eksempelvis på de russiske kampsten-kvinnene som går under kallenavnet "Babushka". Når disse kvinnene setter foten ned lytter til og med Putin. Jeg tror en stor del av giftig maskulinitet kommer av akkurat dette misforståtte ordet autoritet.

Og det handler her om å ikke sette menn inn i en selvoppfyllende taps-situasjon. Det gjør man hvis man skaper en forventing hos menn at de vil få autoritet bare fordi de har en utovertiss. Det skal mye mere til enn det. Ellers vandrer disse mennene rundt som keisere uten klær. Og selv om keiseren tror på sin egen historie, vil han jo før eller siden måtte forstå at hviskingen og latteren ikke kommer av beundring. Hvor vond blir ikke den erkjennelsen? 

Endret av Neffi
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...