Regjeringen vil øke pensjonsalderen

[Morromann]

Salvesen. skrev (På 22.11.2023 den 3:00 PM):

Ja stadig mange som går på trygd men likevell har en jobb på siden. Jeg fatter ikke at NAV ikke tar kontroller på dette. 

De gjør det. Det blir tilbakebetalt millioner i trygdebedragerisaker hvert eneste år.

Forøvrig er det lov å jobbe ved siden av trygden inntill et visst beløp så det er ikke alltid svindel.

Subara skrev (På 23.11.2023 den 4:49 AM):

Unge uføre er visst satsningsområde hos NAV. En del trenger hjelp til å komme i gang. Få opp selvtillitten. Mangler kompetanse. Det er krevende hvis de ikke selv klarer å skaffe seg jobb, men de er verdt å hjelpe.

 

Det er helt riktig, men det er noe en del her inne ikke forstår fordi de kun gjentar myter og klassikeren om "noen jeg vet om" som er ufør men som de egentlig ikke kjenner sykdomshistorien til.

[zanta]

Mag ne skrev (30 minutter siden):

Nei det er feil. Hvis du har inntekt fra jobb i privat sektor, påvirker ikke dette alderspensjonen fra Statens pensjonskasse. https://www.spk.no/alderspensjon/fodt-1962-eller-for/inntekt-og-alderspensjon/

Man må skille mellom alderspensjon og AFP. Lenken din gjelder for de som har alderspensjon, ikke AFP. Det jeg svarte på var Cascada: "Jeg kjenner personlig mange statlig ansatte som har kunne gå av på fylte 57 år, hvor enkelte har gode jobber i privat næringsliv ved siden av statlig pensjon", der min oppfatning var at dette gjelder statlige ansatte som hadde gått av med AFP. Hvis man er omfattet av offentlig AFP, og er født i 1962 eller før, kan man gå av når (eller etter) man fyller 62 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense), og være på AFP frem til man går av med alderspensjon. I denne perioden kan man ikke tjene mer enn 15k/år uten å få trekk i pensjonen hvis man har statlig AFP (eller 30k/år hvis man har kommunal eller fylkeskommunal AFP). For at man skal kunne ha inntekt fra privat næringsliv uten trekk i pensjonen, må man være ferdig med AFP, og over på folketrygden, altså 67 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense).

Endret 4. mars av zanta

[Mag ne]

zanta skrev (7 minutter siden):

Man må skille mellom alderspensjon og AFP. Lenken din gjelder for de som har alderspensjon, ikke AFP. Det jeg svarte på var Cascada: "Jeg kjenner personlig mange statlig ansatte som har kunne gå av på fylte 57 år, hvor enkelte har gode jobber i privat næringsliv ved siden av statlig pensjon", der min oppfatning var at dette gjelder statlige ansatte som hadde gått av med AFP. Hvis man er omfattet av offentlig AFP, og er født i 1962 eller før, kan man gå av når (eller etter) man fyller 62 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense), og være på AFP frem til man går av med alderspensjon. I denne perioden kan man ikke tjene mer enn 15k/år uten å få trekk i pensjonen hvis man har statlig AFP (eller 30k/år hvis man har kommunal eller fylkeskommunal AFP). For at man skal kunne ha inntekt fra privat næringsliv uten trekk i pensjonen, må man være ferdig med AFP, og over på folketrygden, altså 67 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense).

Du googler og ror, og svarer på noe annet, men det du svarte feil på var om pensjonister fra 57 år. De har vel heller ikke afp, det gjelder fra 62, og utbetales av nav.

Det riktige er altså at han som kjente mange 57+ pensjonister fra det offentlige som har full pensjon og full lønn, ja det kan kombineres. Vanlig blandt politi, brannfolk og andre med lav særaldersgrense.

[freedomseeker]

15 år med masseinnvandringen fra østeuropeiske land  etter eøs utvidelsen og MENA så har nå unge nordmenn en levestandard tilsvarende polen.

Den ultra privilegerte 68 generasjon som vokste opp i en beskyttet atmosfære, med ubegrensede ressurser og ingen konkurranse i verken arbeidsmarked eller boligmarkedet er nå også vinnerne i pensjonsordningene.

 

Mange av dagens unge kan glemme å få pensjon overhode, det er sikkert og visst.

jeg mener virkelig at man burde tenke på omfordeling/konfiskering av verdier, generasjonsgapet er for stor.

[zanta]

Mag ne skrev (2 minutter siden):

Du googler og ror, og svarer på noe annet, men det du svarte feil på var om pensjonister fra 57 år. De har vel heller ikke afp, det gjelder fra 62, og utbetales av nav.

Det riktige er altså at han som kjente mange 57+ pensjonister fra det offentlige som har full pensjon og full lønn, ja det kan kombineres. Vanlig blandt politi, brannfolk og andre med lav særaldersgrense.

Hva har jeg svart feil på? De med særaldersgrense kan gå av med AFP tidligere enn 62, under visse forutsetninger (85-årsregelen) fra 57 år. Jeg har ikke sagt noe om utbetalingen, men det stemmer at det er NAV som beregner og utbetaler statlig AFP frem til man fyller 65 år, og SPK som beregner og NAV som utbetaler etter 65 år. 

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Å tro automatisering vil fullstendig velte om arbeidsmarkedet til det punktet at vi alle må gå på borgerlønn takket være kunstig intelligens og automatisering er mildt sagt fullstendig virkelighetsfjernt. I hvertfall i vår levetid.

[Tronhjem]

zanta skrev (På 9.11.2023 den 5:40 PM):

Dette skjer over hele verden. Da folketrygden ble etablert, var det kanskje 4 personer i arbeid for hver pensjonist (over 67 år). Nå tar folk i snitt lengre utdannelser, og starter senere i jobb enn før. Samtidig blir vi eldre enn før. Etterhvert blir det, med dagens pensjonsalder, kanskje 1 person i arbeid for hver pensjonist. Da blir det færre som bidrar for at hver pensjonist skal få en grei pensjon.

Selv med levealderjustering med 2/3 av endring i levealder blir det færre som jobber for hver pensjonist. Da bir det mindre pensjon på hver, og man er avhengig av å ta ansvar, og selv sørge for å bygge opp en pensjonskapital slik at det man får samlet i pensjon er tilfredsstillende. Slik har det vært i mange land i mange år, og blir det slik i Norge også. I andre land ser man ofte mer på pensjonsordningen som tilbys, enn lønnsnivået, når man søker jobb. Jo flinkerer (=heldigere) man er med sin pensjonssparing, jo før har man råd til å gå av med pensjon.

Pensjon ble oppfunnet av den erkekonservative prøyssiske Keiseren Otto von Bismarck i 1870. Han ga folk lov til å gå av ved fylte 70 år og heve statslønn livet ut uten å jobbe. Dette var noe radikalt nytt. Normalen var at folk måtte jobbe til de stupte. Dog tok han ikke noen stor sjanse, forventet levealder den gangen var 45 år. 

Men heller ikke ved innføringen av folketrygden i Norge i 1967 var det meningen at pensjonsordningen skulle la folk få gå "et halvt liv" uten plikt til å forsørge seg selv for den som har god helse. Pensjonsordningen hadde som formål å la folk slippe arbeidsplikten på slutten av deres liv. Forventet levealder for menn var 71 år og for kvinner 75 år  i 1967:

 

 

Det hører også med til bildet at da folketrygden ble innført hadde ikke de som fikk rett til pensjon den gangen betalt trygdeavgiften gjennom et langt arbeidsliv som de skulle høste pensjonen sin av. Det ble den arbeidende generasjonen under dem sine (tvungne)  bidrag til folketrygdkassen som betalte for datidens gamles pensjon. Denne generasjonsforskyvningen har holdt seg til i dag. Folketrygden som de som nå går av med pensjon har betalt i sitt yrkesaktive liv gikk til å betale pensjonene til generasjonen over dem, og det er dagens yrkesaktives folketrygavgift som vil betale for dagens pensjonisters pensjon. Denne generasjonskløften var ikke noe problem så lenge folk flest ikke hadde utsikter til mer enn 5 - 10 år som pensjonist. Det ga et "sunt" forhold mellom antall ykesaktive som betalte folketrygd og antall pensjonister som lever av den. 

Men nå er denne modellen under hardt press. Folk lever i snitt 10-11 år lengre og svært mange går av tidligere ved AFP og andre ordninger. I stedet for 5-10 års snittlengde på pensjonen er den nå rundt 15-20 år for veldig mange av oss. I tillegg kommer effekten av lang tids synkende fødselstall som gir en "forgubbingseffekt" som gir relativt flere eldre per yngre. 

Det er derfor ikke annet å vente at samfunnet ser seg nødt til å oppjustere pensjonsalderen. Den kombinerte effekten av at folk lever rundt 10 år lengre og den demografiske endringen (forgubbingen) ved at det fødes færre barn gjør at folketrygdsmodellen kommer under hardt press og kan bryte sammen grunnet svært høye pensjonsutgifter.

Jeg har ingen problemer med å skjønne at dette kan føles surt. Jeg er selv i en alder hvor pensjonen ikke lengre er over alle blåner og hauger og har definitivt ikke lyst til å måtte stå i jobb lengre. Men jeg tror ikke at samfunnet har annet valg enn å stramme inn noe på pensjonsrettigheten skal samfunnet/folketrygden klare å beholde den rettigheten for kommende generasjoner. 

[Maskinfører]

Tipper jeg skal jobbe til jeg havner i kista 😉

[GP950mAh]

freedomseeker skrev (4 timer siden):

15 år med masseinnvandringen fra østeuropeiske land  etter eøs utvidelsen og MENA så har nå unge nordmenn en levestandard tilsvarende polen.

Den ultra privilegerte 68 generasjon som vokste opp i en beskyttet atmosfære, med ubegrensede ressurser og ingen konkurranse i verken arbeidsmarked eller boligmarkedet er nå også vinnerne i pensjonsordningene.

 

Mange av dagens unge kan glemme å få pensjon overhode, det er sikkert og visst.

jeg mener virkelig at man burde tenke på omfordeling/konfiskering av verdier, generasjonsgapet er for stor.

Det er ikke EU, EØS eller arbeidsinnvandringen som er årsaken til at pensjonsalderen heves, det er eldrebølgen som ikke er noe særnorskt, dette har man gjort i mange land nedover på kontinentet allerede. Arbeidsinnvandringen har vært et netto økonomisk bidrag og bidratt til å gjøre behovet for reform mindre ettersom bedriftene har hatt nok arbeidskraft tilgjenglig.

Unge nordmenn har en levestandard langt over nivået til Polen, tross deres sterke vekst og økning i levestandard de siste årene.