Gå til innhold

Blir gammelt og ødelagt batteri byttet ut på el-biler?


stamkunde

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
4 minutes ago, trikola said:

Den bruker ett batteriet satt sammen av 2 celler. Punktum.

Et 12V bilbatteri er ett batteri satt sammen av 6 celler.

Batteri er en betegnelse for noe som er satt sammen av flere identiske ting.

Så hodelykten min som bruker 3 AAA batterier har altså bare ett batteri men 3 celler? Sliter fortsatt med å godta dette altså.

12V Blybatteri har 6 celler ja. Men kan ikke akkurat separere dem så veldig enkelt, om i det heletatt..

Endret av Complexity
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (6 minutter siden):

Det er solgt opprinnelsesgarantier til utlandet, ikke kraft. Du har rett at kraften er kun ren et sted, og det er her. Tyskland får ca halvparten av elektrisiteten sin fra kull og gass.

Jeg må faktisk forholde meg til leverandørens varedeklarasjon, der står det 500g/kwh. 

Lenke til kommentar
2 minutes ago, Trestein said:

Hva gjør du når du fyller strøm i Tyskland? Benytter du ohms lov eller varedeklarasjon?

Åpenbart Ohms lov. Jeg vet at når jeg lader i Tyskland er strømmen mer skitten, men i det store bildet vet jeg at det ikke har særlig betydning. Den ene ferieturen per år utgjør ikke store andelen av totalen.

Og selv med «skitten» Tysk strøm er det jo fortsatt renere enn fossilbil.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (Akkurat nå):

Åpenbart Ohms lov. Jeg vet at når jeg lader i Tyskland er strømmen mer skitten, men i det store bildet vet jeg at det ikke har særlig betydning. Den ene ferieturen per år utgjør ikke store andelen av totalen.

Og selv med «skitten» Tysk strøm er det jo fortsatt renere enn fossilbil.

Muligens renere på CO2. Men hva med NOx kullos, aske og partikler? Vet du hva polske eller tyske brunkull kraftverk slipper ut av dette?

Ohms lov! Du aner vel ikke hverken hvor strømmen blir produsert eller hvor kraften blir hentet ut. 

Strømnettet er jo akkurat som en stor aksel man hadde i fabrikker før. 3 dampmaskiner , en vannturbin 2 nyere diesel motorer som tilførte energi, 4 freser 2sager og en kompressor som tok ut energi. Hvordan vet du hvor krafta til kompressoren kommer fra? 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
trikola skrev (Akkurat nå):

Jepp. Eller er det i en rekkemotor sylinderen nærmest girkassen som bidrar mest til fremdriften?

I en motor kan man måle indikert middeltrykk (IMEP)og beregne hvilken sylinder som jobber best.

Dreiemomentet er nok størst mellom siste sylinder og girkasse men dreiemoment fra de andre sylindrene bidrar også. Stopper en av sylindrene mister akselen dreiemomentet til en sylinder samme hvor den står. Så man kan ikke si at dersom man har en generator mellom motor og gear så gir nermeste sylinder største bidrag til generatoren fordi den er nærmest 

Lenke til kommentar
10 minutes ago, Trestein said:

Muligens renere på CO2. Men hva med NOx kullos, aske og partikler? Vet du hva polske eller tyske brunkull kraftverk slipper ut av dette?

Rensingen av NOx kullos, aske og partikler har man i tyske kraftverk betydelig bedre under kontroll enn i en moderne ICE-bil hvor katalysatoren ikke fungerer ved kald motor.

  • Også i tyskland er nesten 50 % vann, vind- og solkraft.
  • Gasskraft har hverken aske eller partikler
  • Kullos er vel det enkleste å få vekk.
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
trikola skrev (Akkurat nå):

Rensingen av NOx kullos, aske og partikler har man i tyske kraftverk betydelig bedre under kontroll enn i en moderne ICE-bil hvor katalysatoren ikke fungerer ved kald motor.

  • Også i tyskland er nesten 50 % vann, vind- og solkraft.
  • Gasskraft har hverken aske eller partikler
  • Kullos er vel det enkleste å få vekk.

Bare gi noen tall. Hva slipper et kullkraftverk ut? Gjerne mg/kwh el. Da er det enklere å sammenligne med bensin/dieselbil

Tviler på at kraftverk har katalysatorer. Noen gasskraftverk kan ha katalysator men kull kraftverk tror jeg ikke har det. Ikke partikkelfilter heller. Partikkelfilter liker ikke aske.

Lenke til kommentar
1 hour ago, Trestein said:

Bare gi noen tall. Hva slipper et kullkraftverk ut? Gjerne mg/kwh el. Da er det enklere å sammenligne med bensin/dieselbil

Tviler på at kraftverk har katalysatorer. Noen gasskraftverk kan ha katalysator men kull kraftverk tror jeg ikke har det. Ikke partikkelfilter heller. Partikkelfilter liker ikke aske.

Katalysatoren i en bil er først og fremst for å forbrenne uforbrent drivstoff, sekundært karbonmonoksid (samt nitrogenoksider sammen med urea). I et kullkraftverk brennes det kull, ikke hydrokarboner, så det er smått med volatile organiske forbindelser som kan bli med eksosgassen.

Ved å brenne oksygenrikt minimerer man uforbrent matriale og også CO (motorer kan ikke uten videre brenne svært oksygenrikt)

Hovedproblemene er flyveaske, nitrogenoksider, svovel og kvikksølv (Utover den åpenbare CO2).

Aktive systemer brukes for å fjerne svovel og kvikksølv fra avgassene.

Nitrogenoksider er relativt kortlivede og er først og fremst et lokalt problem. De dannes ikke nødvendigvis i samme grad som i en stempelmotor siden man ikke opererer med høy kompresjon. Men også de blir renset via katalytiserte reaksjoner for å aksellerere nedbrytingen.

Flyveaske kan presipiteres ut med f.eks elektrostatiske rensing.

Tror ikke du kan finne noen generelle tall på disse utslippene siden det kommer helt an på hvor drivstoffet hentes fra og hvor effektive renseteknologiene soim brukes er.

I de fleste land er det krav til avgassrensing, så urensede kraftverk er nok en sjeldenhet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
7 hours ago, Trestein said:

Ohms lov! Du aner vel ikke hverken hvor strømmen blir produsert eller hvor kraften blir hentet ut. 

Strømnettet er jo akkurat som en stor aksel man hadde i fabrikker før. 3 dampmaskiner , en vannturbin 2 nyere diesel motorer som tilførte energi, 4 freser 2sager og en kompressor som tok ut energi. Hvordan vet du hvor krafta til kompressoren kommer fra? 

Jeg vet ikke 100% nøyaktig hvor strømmen kommer fra, men jeg vet noenlunde hvor den kommer fra.

Sånn grovt sett produseres det 150 TWh per år i Norge, nesten utelukkende vann og vind. Ekporten er omkring 20 TWh og importen omkring 10 TWh. Altså i verste fall, om man antar at det eksporteres kun vann/vind, og importeres kun kullkraft, så er strømmiksen i Norge 10 TWh / (150-20+10) TWh = 7,1% kull. Men i realiteten er det en del bedre enn det. Vi importerer i hovedsak kraft når det er et overskudd av kraft i nabolandene. Det er noe som gjerne inntreffer når det er mye vind i Danmark, eller mye sol i Tyskland, eller at Sveriges atomkraftverk produsererer for fullt samtidig som det er lavt forbruk. Altså vi ender opp med å importere en del sol-, vind- og atomkraft, i tillegg til noe kullkraft.

For å komme frem til at Norges strømmiks er 70% kull må man forutsette at det eksporteres omkring 100 TWh vind- og vannkraft, og importeres omkring 90 TWh kullkraft. Det krever at strømmen i kablene til utlandet går i begge retninger samtidig. Men sånn fungerer ikke Ohms lov.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
stamkunde skrev (På 22.10.2023 den 9:17 PM):

Men når batteriet er flatt og ødelagt. Blir ikke batteriet fjernet og satt inn et nytt?

Føler dette blir litt som smarttelefon, man kjøper seg en ny 😄 Men ja batterier på elbil skal teknisk sett vare lenge, jeg vil nok selge min lenge før det dør ut (model 3 2022 med LFP batteri) selv om jeg kunne tenkt å kjørt min i sikkert 10 år før salg

Endret av nacario
Lenke til kommentar
sverreb skrev (6 timer siden):

Katalysatoren i en bil er først og fremst for å forbrenne uforbrent drivstoff, sekundært karbonmonoksid (samt nitrogenoksider sammen med urea). I et kullkraftverk brennes det kull, ikke hydrokarboner, så det er smått med volatile organiske forbindelser som kan bli med eksosgassen.

Ved å brenne oksygenrikt minimerer man uforbrent matriale og også CO (motorer kan ikke uten videre brenne svært oksygenrikt)

Hovedproblemene er flyveaske, nitrogenoksider, svovel og kvikksølv (Utover den åpenbare CO2).

Aktive systemer brukes for å fjerne svovel og kvikksølv fra avgassene.

Nitrogenoksider er relativt kortlivede og er først og fremst et lokalt problem. De dannes ikke nødvendigvis i samme grad som i en stempelmotor siden man ikke opererer med høy kompresjon. Men også de blir renset via katalytiserte reaksjoner for å aksellerere nedbrytingen.

Flyveaske kan presipiteres ut med f.eks elektrostatiske rensing.

Tror ikke du kan finne noen generelle tall på disse utslippene siden det kommer helt an på hvor drivstoffet hentes fra og hvor effektive renseteknologiene soim brukes er.

I de fleste land er det krav til avgassrensing, så urensede kraftverk er nok en sjeldenhet.

https://www.epa.gov/mats/cleaner-power-plants

Vanskelig å finne spesifikke tall men linken over gir endel grenseverdier. Ville nok heller bodd nær et kjernekraftverk enn ett kullkraftverk

Lenke til kommentar
9 hours ago, trikola said:

Og poenget ditt er?

Ditt hodelykt bruker 3 celler. Når du kjøper 'batterier' så står det gjerne 'celle' på emballasjen.

Men de fleste sier det ofte feil - meg inkludert.

Forresten: 9V batteriene til røykvarslere er virkelig batterier - de inneholder flere celler i serie

9V batteriene finnes i mange varianter, men består gjerne av flere celler i serie for å få nok spenning ja. Men når de er innkapslet i aluminium så man ikke ser innmaten vil jeg kalle det for ett batteri, og ikke seks celler.

Du vil kalle dette og ett batteri da? Siden alle "cellene" er koblet sammen?

Battery-Bank.jpg

Endret av Complexity
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke 100% nøyaktig hvor strømmen kommer fra, men jeg vet noenlunde hvor den kommer fra.

Sånn grovt sett produseres det 150 TWh per år i Norge, nesten utelukkende vann og vind. Ekporten er omkring 20 TWh og importen omkring 10 TWh. Altså i verste fall, om man antar at det eksporteres kun vann/vind, og importeres kun kullkraft, så er strømmiksen i Norge 10 TWh / (150-20+10) TWh = 7,1% kull. Men i realiteten er det en del bedre enn det. Vi importerer i hovedsak kraft når det er et overskudd av kraft i nabolandene. Det er noe som gjerne inntreffer når det er mye vind i Danmark, eller mye sol i Tyskland, eller at Sveriges atomkraftverk produsererer for fullt samtidig som det er lavt forbruk. Altså vi ender opp med å importere en del sol-, vind- og atomkraft, i tillegg til noe kullkraft.

For å komme frem til at Norges strømmiks er 70% kull må man forutsette at det eksporteres omkring 100 TWh vind- og vannkraft, og importeres omkring 90 TWh kullkraft. Det krever at strømmen i kablene til utlandet går i begge retninger samtidig. Men sånn fungerer ikke Ohms lov.

Strømmen går nok ikke begge veier selv om man sannsynligvis kan sende likestrøm og veksel strøm på samme kabel. 

Man trenger heller ikke det. Om Norge eksportere strøm i 6 timer kan man importere i 18 timer og summen blir null

Man eksportere med 6 timer 100MW og importerer med 18timer med 33MW 

Hvordan NVE regner ut CO2 i strømmen  har jeg ikke sett. Man må kjenne utslippene til alle produsenter tilkoblet nettet. Det er tusenvis. Alle med ulikt utslipp. Komplisert regnestykke

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...