Hvilke tiltak mot klimaendringene bør/kan iverksettes?

[Simen1]

NRK: 12:25

 

Sitat

 

Forbruket av kull høyere enn noensinne

Det globale forbruket av kull satte ny rekord i fjor. Det skyldes at sterk vekst i Asia oppveier alle kutt som gjøres i USA og Europa, melder IEA. I rapporten fra Det internasjonale energibyrået, IEA, heter det at forbruket av kull økte med 3,3 prosent til 8,3 milliarder tonn i fjor. I år og neste år venter IEA at mindre kutt i energiproduksjonen i kullkraftverk blir mer enn oppveid av bruk av kull i industrien.

I første halvår i år falt etterspørselen etter kull i USA og EU med henholdsvis 24 og 16 prosent. Men det oppveies av en 5 prosents økning hos de to største kullbrukerne, Kina og India

 

Legg merke til kommentaren om Kinas kullforbruk. Jeg mener Kina er nøkkelen til å løse klimakrisa.

Ellers så må man huske at gass ikke bare har direkte utslipp fra forbrenning, men også fra lekkasjer siden metan er langt mer klimapotent enn den CO2 som produseres. Hvis så lite som 4% av metanet lekker ut under produksjon, raffinering, transport og forbruk, så vil det doble klimabelastningen sammenlignet med en 100% ren forbrenning av alt, slik at gass kommer på linje med kull i utslipp per energimengde. Russland er det landet i verden som har mest lekkasjer per levert mengde gass.

[Smule8o]

On 7/24/2023 at 1:40 PM, Serpentbane said:

Ellers, kjøp flerbruks handlenett, slå av lys, senk temperaturen, og alle de andre små tingene i mellomtiden.

Og en må ikke glemme, ikke kjøp mer ræl produsert i land som fyrer med kull enn nødvendig (hvor Kina er den største og styggeste).

Og når man kjøper ræl, prøv å finne ræl av høy kvalitet som holder lenge.

Ingenting tydet på at dette er noe særlig mange har interesse av dog 

[trikola]

2 hours ago, Simen1 said:

NRK: 12:25

 

Legg merke til kommentaren om Kinas kullforbruk. Jeg mener Kina er nøkkelen til å løse klimakrisa.

Ellers så må man huske at gass ikke bare har direkte utslipp fra forbrenning, men også fra lekkasjer siden metan er langt mer klimapotent enn den CO2 som produseres. Hvis så lite som 4% av metanet lekker ut under produksjon, raffinering, transport og forbruk, så vil det doble klimabelastningen sammenlignet med en 100% ren forbrenning av alt, slik at gass kommer på linje med kull i utslipp per energimengde. Russland er det landet i verden som har mest lekkasjer per levert mengde gass.

På den andre siden:

https://cleantechnica.com/2023/06/29/solar-44-of-new-electricity-capacity-in-china-in-2022/

Quote

Solar = 44% of New Electricity Capacity in China in 2022

Se særlig første diagram. De vet også at Carbon Border Adjustment Mechanism kommer om ikke så lenge.

[sverreb]

On 7/25/2023 at 12:34 PM, trikola said:

Fra hukommelsen: hver kJ kjøttnæring tilført menneskekroppen krever 8 ganger så mange kJ plantenæring tilført husdyret før slakting.

Dette er helt greit for meg dersom denne plantenæringen til dyrene er noe som vi mennesker ikke kan spise. Men om det dyrkes planter til bruk som dyrefôr burde dyrkingsarealet heller brukes til å dyrke menneskemat.

Det hjelper klimasaken.

Det er ikke så rett frem. 

Man kan ha dyr som går på utmarksbeite hele sommeren, og dermed får kalorier fra marginalt land, men for at de skal overleve vinteren trenger en for som da gjerne må høstes fra innmark. Videre er det en forskjell i innsats for å lage grovfor (gress i hovedsak) og det man trenger for kraftfor (ofte mye soya o.l.) Mye menneskemat vil kreve mer av driften som kan bety færre innhøstinger (grovfor høstes gjerne både to og tre ganger fra samme mark) og mer gjødselforbruk (Gjødsel kommer i stor grad fra naturgass og gruvedrift) 

[Simen1]

trikola skrev (8 timer siden):

Se særlig første diagram. De vet også at Carbon Border Adjustment Mechanism kommer om ikke så lenge.

Vel, man blir jo litt motløs når summa summarium er at utslippene fra fossil kraft øker kraftig i verden, med Kina som hoveddriver. Da er det jo ikke akkurat noe plaster på såret at de gjør en god innsats i for liten skala til at det klarer å stagge totalutslippene.

[Karltorbj]

sverreb skrev (På 27.7.2023 den 16.17):

Det er ikke så rett frem. 

Man kan ha dyr som går på utmarksbeite hele sommeren, og dermed får kalorier fra marginalt land, men for at de skal overleve vinteren trenger en for som da gjerne må høstes fra innmark. Videre er det en forskjell i innsats for å lage grovfor (gress i hovedsak) og det man trenger for kraftfor (ofte mye soya o.l.) Mye menneskemat vil kreve mer av driften som kan bety færre innhøstinger (grovfor høstes gjerne både to og tre ganger fra samme mark) og mer gjødselforbruk (Gjødsel kommer i stor grad fra naturgass og gruvedrift) 

Hoertes jo mye bedre ut enn kvegfabrikkene de har i USA, foreksempel.

Det er en, der borte, som har 150 000 kyr, hvor de bruker arealet rundt, til aa dyrke for.

Dette arealet ligger over, et undervannsbasseng, som inneholder mer ferksvann, en det er i alle elver, innsjoer og tjern, som er paa jorda.

Dette holder de paa aa toemme tomt naa, det tar 4000 aar aa fylle det opp igjen. Tror ikke tidsmarginen er stor, foer det gaar tomt.

Tror nok din loesning, er bedre og dyrere ogsaa, for den slags skyld, men vi maa roe ned kjoettspisingen.

trikola skrev (På 25.7.2023 den 12.34):

Fra hukommelsen: hver kJ kjøttnæring tilført menneskekroppen krever 8 ganger så mange kJ plantenæring tilført husdyret før slakting.

Dette er helt greit for meg dersom denne plantenæringen til dyrene er noe som vi mennesker ikke kan spise. Men om det dyrkes planter til bruk som dyrefôr burde dyrkingsarealet heller brukes til å dyrke menneskemat.

Det hjelper klimasaken.

Har et lignende regnestykke, til tekstilindustrien.

Dyrker man hamp, paa en aaker, i steden for bomull, faar man 5 ganger, saa mye klaer.

Hampen trekker, bare 1/5, saa mye vann og naering, ut av jorden.

Her snakker vi ikke om hippiekultur og THC, men hamp

 

Endret 28. juli 2023 av Karltorbj

[sverreb]

26 minutes ago, Karltorbj said:

Tror nok din loesning, er bedre og dyrere ogsaa, for den slags skyld, men vi maa roe ned kjoettspisingen.

Nå er det ikke min løsning, men hvordan fedrift gjøres av en del bønder. I norge i hovedsak av småfe (sau, geit), men noen driver også storfe på denne måten.

Alt i alt er det ikke et sort-hvitt bilde, og man kan ikke koke ned til enkle 'sannheter' som 'kjøtt dårlig. grønnsak godt' (Noen typer grønnsakdyrking utarmer jorden mye)

Som i det meste finnes det både gode og dårlige måter å drive kjøttproduksjon, så vel så viktig som å bare si hva man bør spise mer eller mindre av er det å rigge seg slik at man incentiverer gode produksjonspraksiser.

[Snikpellik]

Jeg er ganske opptatt av at vi må tenke enda mer på hvordan vi utvikler byene våre, både for klima og miljø. Når klimaet endres må vi jo tilpasse oss.

Vi trenger å bruke mer plass i byene til flere grøntbelter for overvannshåndtering, både på bakken og integrert i bygg. Spesielt kraftig nedbør og styrtregn blir et stadig større fenomen for eksempel i Oslo og fører til mye problemer og skader. 

Vi kan også rense og gjenbruke overvann, noe som selvfølgelig gjøres, men som vi kan gjøre i enda større grad om det settes flere krav til nybygg. Vi kan åpne flere bekker og vassdrag som er lagt i rør under bakken, og i Oslo er det politisk vedtatt at alle bekker- og elvestrekninger som går i rør skal åpnes der det er mulig - et arbeid som pågår.

Fordelene med både grøntbelter og åpning av vassdrag er mange: Bedre håndtering av overvann tilpasset endret klima, bedre vannkvalitet og økologi, økt trivsel, mer natur som bidrar til folkehelse, lyddemping, mer skygge og opptak av svevestøv.

[Wall Dorf]

Det er her hvor det diskuteres klimaendringer og tiltak mot dem. Jeg er ingen fans av at klimaendringer er menneskeskapt. Klimaendringer foregår over lang tid, de kan også komme brått, som tsunamier forårsaket av jordskjelv, plutselig  plateforskyvning, vulkanutbrudd (som er hevdet å ha stengt Panamastredet som en gang i en fjern fortid befant seg omtrent der hvor panamakanalen nå går.) Det er lite å få gjort med slike klimaendringer, vi ser at isen i Antarktis smelter uhyggelig fort, men det skjer fra undersiden, det samme er tilfelle de fleste steder - som på Grønland og permafrosten i Sibir. Co2 unngår vi å snakke om da den hovedsakelig er nødvendig for at planeten vår skal kunne leve, og den følger med i de forskjellige fasene jorden har vært gjennom, og finnes i fjell og i havbunn osv. Men metan er en mye større fiende mot drivhuseffekten, den pipler opp av jorden nært sagt alle steder hvor is smelter fra undersiden også i havet vest for Grønland. Årsaken er nok ikke menneskeskapt på dette planet.

Jeg har lyst til å legge ut en video som handler nettopp om klimaet på jorden - på alle skalaer:

Klimaet på jorda har vært i evig endring siden planeten fikk en atmosfære. En av de første klimakatastrofene fant sted for 800 millioner år siden, da jorda ble en «snøball».

Vi får vite om de forskjellige temperaturer på jorda: Diagrammet viser temperaturen på jorda (sammenliknet med gjennomsnittstemperaturen i perioden 1960 – 1990) over ulike tidsskalaer gjennom fanerozoikum (541 millioner år siden og frem til nåtid). Informasjonen om temperaturene lenger tilbake i tid er mer begrenset. Flere av hendelsene omtalt i denne artikkelen er markert med rød tekst.
Illustrasjon: Modifisert fra Glen Fergus / Wikimedia Commons

Platebevegelser styrer havstrømmer og luftmasser (Her står det om Panamastredet som skilte nord og sør - Amerika for 4 mill. år siden hvor vanntemperaturen i Arktis var 3-4 grader mer enn i dag.

Vel, vi ser endringer skje, men mange endringer kan skje raskt uten at de behøver å ha noe med menneskelig aktivitet å gjøre, men selvfølgelig er det en del utslipp som en kunne vært forskånet for. 

Link til "Klimaet på jorden" ;  Endringer på alle skalaer – del 3 - Geoforskning.no

Og her er noe mer å undres over menneskeskapt eller ikke:
Kronikk: Endres Mars og jorda i takt? (forskning.no)

Endret 9. august 2023 av Wall Dorf

[Wall Dorf]

For mye møllers tran?

Alt tyder på at klimatiltaket mot skipsutslipp bidrar til global oppvarming (12. aug. 2023 11:04 – Oppdatert 12. aug. 2023 11:30)

Kampen mot klimaendringene er ikke helt rett frem. Nyere forskning viser at et spesielt klimatiltak faktisk kan ha bidratt til global oppvarming.

I 2020 kom det et nytt regelverk fra FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO) for å kutte utslipp fra skipstrafikken.

De nye reglene har ifølge Science Magazine kuttet svovelforurensningen fra skipene med mer enn 80 prosent og forbedret luftkvaliteten verden over.

Men de har også skapt et aldri så lite klimaparadoks: For forskere har nå funnet ut at de særegne skyene skapt av skipsutslipp har en helt spesiell effekt på jorden. (Skyene kalles på engelsk for «ship tracks»  - se foto i linken)

Ved å reflektere sollyset bidrar de til å kjøle ned planeten.

Går feil vei

«Vi endrer skyene», sier Duncan Watson-Parris, om de nye utslipps-reglene, ifølge Science Magazine som omtaler saken i sin siste utgave. Watson-Parris er atmosfærisk fysiker ved Scripps Institution of Oceanography.

I en studie konkluderte han og kollegaer med at forurensningen fra skipstrafikk kan påvirke skyene til å ha en nedkjølingseffekt som er omtrent dobbelt så sterk som det man tidligere beregnet for.

Forskerteamet hans fant imidlertid ut at noen av skyene – av typen kumulus – ikke hadde blitt særlig endret siden IMO-reglene kom på plass.

De spesielle skyene

Hvis du ser for deg skipstrafikken på havet, er nok det første du tenker på et hav og et skip.

Det du kanskje ikke tenker på, er at skipene vanligvis slipper ut sulfat- eller saltpartikler som stiger til himmels.

Enda mer ukjent er det nok at dette utslippet faktisk påvirker skyene.

Ekstremt forenklet blir de lavtliggende skyene, som følger i kjølvannet av skipene, skapt og lysnet av sulfat-partiklene fra skipene, som gjør at damp kan kondensere til små og mange dråper. Dette gjør de lyse og reflekterende.

Atlanterhavet

Forskningsartikkelen, som ifølge Science nå er under fagfellevurdering, hevder at det nye IMO-regelverket som drastisk har kuttet utslipp fra skip, samtidig har bidratt til global oppvarming med 0,1 watt per kvadratmeter.

Yuan sier til Science at færre skyer som følge av reduserte utslipp, har skylden for mye av oppvarmingen av Atlanterhavet denne sommeren.

Nord-Atlanteren er en populær fartsåre for skip, og til tross for at det lenge har blitt ropt varsku om stigende havtemperatur, så har dette havområdet tidligere ikke varmet seg opp i samme tempo som andre havområder.

Men nå er det alvor her og.

I forrige måned var det rekordvarmt, med 25 grader i overflaten, ifølge Science.

Peker i samme retning

Funn fra et tredje forskningsprosjekt, med forsker Michael Diamond ved Florida State University, i spissen, støtter funnene til Yuan og hans forskerteam.

Science skriver at ved å undersøke et havstrekk sørøst i Atlanteren, ble det observert at dråpestørrelsen i skyene hadde økt til den klart største størrelsen på to tiår etter at utslippene ble redusert. I en forskningsartikkel fra juli beregner Diamond at IMO-reglene har bidratt til global oppvarming.

Fremover blir oppgaven å samle kompetanse fra flere forskere som studerer dette. Ifølge Science vil Diamond, Yuan og andre forskere starte jobben med å sammenlikne resultater senere i år, i regi av National Oceanic and Atmospheric Administration ved Det amerikanske handelsdepartementet.

En mulighet

Å forske på skyer er komplisert, men forskere ser på erfaringene fra denne uheldige utviklingen som en mulighet, forteller Science.
Nå ser forskere for eksempel på ideen om at skip i fremtiden kan skape slike spesielle skyer ved å slippe ut saltpartikler i luften for å skape mer reflekterende skyer.
Diamond mener man har funnet tydelig bevis på at menneskene kan kjøle ned planeten ved å påvirke skyene.
– Det antyder ganske sterkt at hvis man ønsket å gjøre det med vilje, så kunne man det, sier han til Science.

Alt tyder på at klimatiltaket mot skipsutslipp bidrar til global oppvarming | ABC Nyheter

Endret 12. august 2023 av Wall Dorf

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Først sier du at "Jeg er ikke fan av at klimaendringene er menneskeskapte" og etterpå bruker du nettopp det som et argument for å endre klimaet.

Her må du nesten ta et standpunkt før jeg iallefall orker å sette meg inn i den veggen av tekst du har presentert her.

Endret 12. august 2023 av Slettet-7QKwQIfm

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Wall Dorf skrev (På 9.8.2023 den 23.05):

Det er her hvor det diskuteres klimaendringer og tiltak mot dem. Jeg er ingen fans av at klimaendringer er menneskeskapt. Klimaendringer foregår over lang tid, de kan også komme brått, som tsunamier forårsaket av jordskjelv, plutselig  plateforskyvning, vulkanutbrudd (som er hevdet å ha stengt Panamastredet som en gang i en fjern fortid befant seg omtrent der hvor panamakanalen nå går.) Det er lite å få gjort med slike klimaendringer, vi ser at isen i Antarktis smelter uhyggelig fort, men det skjer fra undersiden, det samme er tilfelle de fleste steder - som på Grønland og permafrosten i Sibir. Co2 unngår vi å snakke om da den hovedsakelig er nødvendig for at planeten vår skal kunne leve, og den følger med i de forskjellige fasene jorden har vært gjennom, og finnes i fjell og i havbunn osv. Men metan er en mye større fiende mot drivhuseffekten, den pipler opp av jorden nært sagt alle steder hvor is smelter fra undersiden også i havet vest for Grønland. Årsaken er nok ikke menneskeskapt på dette planet.

Alle disse faktorene du nevner her har alle de som er utdannet innenfor dette feltet, samt jobbet daglig med det i mange år, tatt i betraktning.

Hvilket yrke du har vet jeg ikke. Men jeg kan tydelig se at dette kun er noe du bruker fritiden din på å lese om, når du finner tid til det.

At du finner din "ekspertise" innenfor dette mer troverdig enn de som er høyt utdannet med lang jobberfaring innenfor dette, viser bare at du er arrogant og selvopptatt.

Endret 12. august 2023 av Slettet-7QKwQIfm

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

For å svare på spørsmålet til TS, vil jeg nevne tiltak man ikke trenger å innføre:

• Pappbestikk pakket inn i plast
• Korker som sitter fast i flasker
• Sortering av avfall som uansett går til forbrenning

Dette er eksempler på miljøtiltak som virker mot sin hensikt ved at innbyggerne irriterer seg slik at de mister troen på gode miljøtiltak.

[Wall Dorf]

Bugle skrev (13 timer siden):

Først sier du at "Jeg er ikke fan av at klimaendringene er menneskeskapte" og etterpå bruker du nettopp det som et argument for å endre klimaet.

Her må du nesten ta et standpunkt før jeg iallefall orker å sette meg inn i den veggen av tekst du har presentert her.

Vel, nå var det vel ikke min egen oppfatning av mitt siste innlegg, men en kopi av nyheter angående klimatiltak som synes å virke mot sin hensikt? Da er jo bare dette nok et bevis på at de som sysler med miljøtiltak for å endre klima ikke har nok ekspertise til å skjønne hvilke konsekvenser det kan få, om det i det hele tatt er påvirkninger, eller om det er naturlige svingninger

 

Bugle skrev (12 timer siden):

Alle disse faktorene du nevner her har alle de som er utdannet innenfor dette feltet, samt jobbet daglig med det i mange år, tatt i betraktning.

Hvilket yrke du har vet jeg ikke. Men jeg kan tydelig se at dette kun er noe du bruker fritiden din på å lese om, når du finner tid til det.

At du finner din "ekspertise" innenfor dette mer troverdig enn de som er høyt utdannet med lang jobberfaring innenfor dette, viser bare at du er arrogant og selvopptatt.

Du nevner alle, men alle er ikke enige med hverandre om hverandres oppfatning av faktorene, men om du summerer alle oppfatning som enstemmig har du nok rett i det. Mange av faktorene ramler ut av betraktningene når det summeres opp hvilke betraktninger som skal prioriteres. Her er mye stoff av forskere som har mistet sine betraktninger.

Noen mener man kan stoppe jordens utvikling og være stabil og kaller klima for en klimakrise, vet nå ikke hvor mange kriser som kan oppstå i klimaforandringer, men det er nå oss mennesker som må tilpasse oss jordens klima og ikke den for oss. Neste link kan man se litt på hvilket klima jorden har hatt, man ser bare de største, og de er foretatt uten menneskelig innflytelse.

Slik har jordens klima endret seg gjennom tidene (forskning.no) 

Det er ikke slått fast en gang for alle at det klimaet vi har nå er menneskeskapt, men man prøver seg med å anta, og flere klimaforskere er skeptiske... Sola og klimaforandringer - Institutt for teoretisk astrofysikk (uio.no)

Så beklager om du synes jeg er arrogant, det er jeg ikke, men enig med forskere som er mer forsiktige med å slå to streker under påstander som foreløpig er for svake.

Hva vi vet og ikke vet om global oppvarming | Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | UiB