Når mor er alkoholiker og nekter innse det

[Gjest 5ff94...913]

Finnes det hjelp å få? 

Kort oppsummert: Min mor er godt oppi åra. Hun bor i en campingvogn. Hun har et alvorlig alkoholproblem. Hun er typen til å stjele sprit og fylle på med vann når hun er på besøk hos folk. Hun spiser omtrent ikke. Hun skjuler problemet sitt og nekter innse det, selv om "alle" vet. Øl og vin. Hver dag - i store mengder. 

Hun er også bestemor, til flere barnebarn. Familien har konfrontert henne med alkoholproblemet veldig mange ganger, men vi kommer ingen vei. "Må da kunne ta meg et glass vin uten at noen skal bry seg om det. Jeg er voksen". Det blir dårlig stemning. Type veldig dårlig stemning. 

Vi ønsker at bestemor trygt kan passe barnebarna sine, uten at vi som foreldre tol barnebarna skal være bekymret for alkoholinntak. Vi ønsker rett og slett mor tilbake, men nå begynner vi å bli rådville. Googling forteller meg at hun ikke kan tvangsinnlegges. Det er ikke et godt nok grunnlag for det. 

Hvs gjør vi? Er det noe hjelp å få av systemet? Eller må vi bare belage oss på at det går sakte men sikkert nedover med henne? 

(Dette er sårt, poster derfor anonymt)

Anonymous poster hash: 5ff94...913

[:utakt]

Vanskelig sak. Jeg tenkte på, det er ikke så uvanlig at godt voksne folk er en del hos legen. Hvis moren din er en av de som er innom legekontoret jevnlig, er det en ide å nevne dette for fastlegen hennes? Legen kan vel heller ikke gjøre noe uten samtykke fra henne, men om det kunne startet med en samtale dem to i mellom kunne det kanskje satt igang en større prosess.

[Skandinav]

Brannfakkel: Takk kjære lovgivere for at det er lov å forkomme når jeg er samtykkekompetent (legalitetsprinsippet).

Det er altså foreløpig ikke noe dere kan gjøre.

Men jeg råder dere på det sterkeste til å fremsette svært sterke konsekvenser for mors handlemåte. Det er på ingen måte tvil om at hennes handlemåte er svært inngripende i deres liv. Dere har vært, er, eller kommer til å bli - medavhengige.
For å skåne hele familien fra de skader som avhengighetsproplematikk medfører, må dere isolere henne fra resten av familien.

[ITtraktor]

Gjest 5ff94...913 skrev (10 timer siden):

Finnes det hjelp å få? 

Kort oppsummert: Min mor er godt oppi åra. Hun bor i en campingvogn. Hun har et alvorlig alkoholproblem. Hun er typen til å stjele sprit og fylle på med vann når hun er på besøk hos folk. Hun spiser omtrent ikke. Hun skjuler problemet sitt og nekter innse det, selv om "alle" vet. Øl og vin. Hver dag - i store mengder. 

Hun er også bestemor, til flere barnebarn. Familien har konfrontert henne med alkoholproblemet veldig mange ganger, men vi kommer ingen vei. "Må da kunne ta meg et glass vin uten at noen skal bry seg om det. Jeg er voksen". Det blir dårlig stemning. Type veldig dårlig stemning. 

Vi ønsker at bestemor trygt kan passe barnebarna sine, uten at vi som foreldre tol barnebarna skal være bekymret for alkoholinntak. Vi ønsker rett og slett mor tilbake, men nå begynner vi å bli rådville. Googling forteller meg at hun ikke kan tvangsinnlegges. Det er ikke et godt nok grunnlag for det. 

Hvs gjør vi? Er det noe hjelp å få av systemet? Eller må vi bare belage oss på at det går sakte men sikkert nedover med henne? 

(Dette er sårt, poster derfor anonymt)

Anonymous poster hash: 5ff94...913

Er det hun eller dere som ønsker at hun skal passe barnebarna? 

[Inspector]

Skandinav skrev (4 minutter siden):

Brannfakkel: Takk kjære lovgivere for at det er lov å forkomme når jeg er samtykkekompetent (legalitetsprinsippet).

Det er altså foreløpig ikke noe dere kan gjøre.

Men jeg råder dere på det sterkeste til å fremsette svært sterke konsekvenser for mors handlemåte. Det er på ingen måte tvil om at hennes handlemåte er svært inngripende i deres liv. Dere har vært, er, eller kommer til å bli - medavhengige.
For å skåne hele familien fra de skader som avhengighetsproplematikk medfører, må dere isolere henne fra resten av familien.

Isolasjon og utestengelse gir ingen god løsning for bestemor og må være siste utvei. Hvis dere truer med dette, må dere også gjennomføre og forklare hvorfor.

Mye bedre å kontakte fastlegen først. Hvis misbruket har vart lenge, har hun sannsynligvis diverse følgeskader som krever behandling.

Hvis fyllekula tar overtaket er det også helt innenfor å kontakte øyeblikkelig hjelp/ambulanse. 

[bottiB]

:utakt skrev (10 timer siden):

Vanskelig sak. Jeg tenkte på, det er ikke så uvanlig at godt voksne folk er en del hos legen. Hvis moren din er en av de som er innom legekontoret jevnlig, er det en ide å nevne dette for fastlegen hennes? Legen kan vel heller ikke gjøre noe uten samtykke fra henne, men om det kunne startet med en samtale dem to i mellom kunne det kanskje satt igang en større prosess.

Jeg fikk tak i fastlegen hennes for en stund tilbake og hadde en god samtale. Hun ble kalt inn til time, tok masse prøver og fant ut at det var mye som tydet på svært høyt alkoholinntak. Dette blånektet mamma for, og de kom ingen vei videre. Neste legetime dukket hun ikke opp og har ikke vært hos legen siden. 

Skandinav skrev (14 minutter siden):

Brannfakkel: Takk kjære lovgivere for at det er lov å forkomme når jeg er samtykkekompetent (legalitetsprinsippet).

Det er altså foreløpig ikke noe dere kan gjøre.

Men jeg råder dere på det sterkeste til å fremsette svært sterke konsekvenser for mors handlemåte. Det er på ingen måte tvil om at hennes handlemåte er svært inngripende i deres liv. Dere har vært, er, eller kommer til å bli - medavhengige.
For å skåne hele familien fra de skader som avhengighetsproplematikk medfører, må dere isolere henne fra resten av familien.

Er bare så redd for konsekvensene. Jeg forstår veldig godt hva du mener og har tenkt på det selv, men er så redd for at ting bare blir enda verre. 

ITtraktor skrev (7 minutter siden):

Er det hun eller dere som ønsker at hun skal passe barnebarna? 

Hun først og fremst. Vi "vil ikke" fordi vi vet at hun kommer til å drikke, men samtidig ønsker vi jo at barnebarna skal ha kontakt med bestemor. De snakker om henne og er gamle nok til å vite at bestemor finnes. 

[Inspector]

BeeRuno skrev (5 minutter siden):

 

Hun først og fremst. Vi "vil ikke" fordi vi vet at hun kommer til å drikke, men samtidig ønsker vi jo at barnebarna skal ha kontakt med bestemor. De snakker om henne og er gamle nok til å vite at bestemor finnes. 

En god start er å kreve null alkohol når barna er tilstede.

En langvarig misbruker er mentalt syk og må dikteres, styres og dirigeres i større grad enn et trassig barn 

[Karltorbj]

Gjest 5ff94...913 skrev (11 timer siden):

Finnes det hjelp å få? 

Kort oppsummert: Min mor er godt oppi åra. Hun bor i en campingvogn. Hun har et alvorlig alkoholproblem. Hun er typen til å stjele sprit og fylle på med vann når hun er på besøk hos folk. Hun spiser omtrent ikke. Hun skjuler problemet sitt og nekter innse det, selv om "alle" vet. Øl og vin. Hver dag - i store mengder. 

Hun er også bestemor, til flere barnebarn. Familien har konfrontert henne med alkoholproblemet veldig mange ganger, men vi kommer ingen vei. "Må da kunne ta meg et glass vin uten at noen skal bry seg om det. Jeg er voksen". Det blir dårlig stemning. Type veldig dårlig stemning. 

Vi ønsker at bestemor trygt kan passe barnebarna sine, uten at vi som foreldre tol barnebarna skal være bekymret for alkoholinntak. Vi ønsker rett og slett mor tilbake, men nå begynner vi å bli rådville. Googling forteller meg at hun ikke kan tvangsinnlegges. Det er ikke et godt nok grunnlag for det. 

Hvs gjør vi? Er det noe hjelp å få av systemet? Eller må vi bare belage oss på at det går sakte men sikkert nedover med henne? 

(Dette er sårt, poster derfor anonymt)

Anonymous poster hash: 5ff94...913

Dere kan ikke gjoere noe.

Hverken systemet eller dere kan gjoere noe.

Hvis hun skal bli edru, maa hun ville det selv.

Hun maa kapitulere og innroemme at hun har et problem, ellers er det ingen som kan gjoere noe.

[plankeby]

Alkoholmisbruk hos eldre er faktisk en av de to store utfordringene (den andre, er fedme i befolkningen) legeforeningen har foran seg.

Som nevnt her er det begrenset hva, man kan gjøre. Når man er voksen har man lov til å også drikke/ruse seg for mye. Ofte er det noe med psykisk helse.

Om man ikke når inn med bekymring er det tøft for pårørende. Barn eller unge bør en rusmisbruker uansett ikke ha alene. Den idylliske tanken om besteforeldre som er der for barna, er ofte urealistisk for mange av ulike årsaker.

Først må personen uansett erkjenne et problem. Erkjenner man ikke det, vil inngripen på dette oppfattes som det styggeste overgrep for vedkommende.

Har jobbet med dette i mange år og både jeg og kollegaer er blitt psykisk ødelagt selv. Fordi man jobber i så enorm motstand med mange over tid. Det blir som om noen tar tak i deg og forteller at du er sinnsyk i hodet og farlig. Da reagerer du lett med sinne og vantro. Slik reagerer ofte en rusmisbruker når noen sier du har et problem. Grovt forenklet...

Sier ikke man skal gi opp, men være, realistisk. Barna får ha samvær med rusperson under tilsyn. Det TS nevner er alvorlig, når det stjeles alkohol. 

Bruk hjelp for pårørende om nødvendig, eller egne psykologtimer. Ikke skap falske luftslott, det er det som tar knekken på pårørende. Kan ta 5-10 år å få bukt med, rusproblem. Finnes selvsagt unntak, men det er unntak. 

Vil ikke ta bort håp. Rusmisbruk knekker mange pårørende, en del bryter til slutt kontakt for å overleve selv.

Å overlate mindre barn alene til alkoholiker i tid er som TS nevner sterkt uforsvarlig. 

Endret 23. februar 2023 av plankeby

[Karltorbj]

AA (Anonyme alkoholikere) har en egen gruppe, som dere paaroerende kan  moetes i.

Al-Anon er et fellesskap i AA, hvor de paaroerende/medavhengige moetes

[Inspector]

Karltorbj skrev (37 minutter siden):

Dere kan ikke gjoere noe.

Hverken systemet eller dere kan gjoere noe.

Med en slik passiv holdning, vil det i hvert fall ikke bli en løsning dere kan leve med.

[The Avatar]

Det er mogleg å bruke tvang sjølv om mor er samtykkekompetent. Det er ikkje like lett lengre men det er opning i lovverket for det.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 så ligg no denne myndigheita til å bruke tvang på kommunen ved NAV, og ikkje lenger på fastlegen.
Vilkåret er då at pasienten utsett sin eigen fysiske og psykiske helse for fare, og at hjelpetiltak ikkje har hatt effekt. Uansett plikter kommunen etter å ha mottatt slik melding frå dei pårørande å undersøke om det er grunnlag for å fatte vedtak om bruk av tvang, du som pårørande har rett på å få tilbakemelding om korleis kommunen har vurdert.

 

Kva som er mest fornuftig å gjere blir ei vurderingssak.
Sidan mor i denne saka ønsker kontakt med barnebarna så tenkjer eg at det kan være fornuftig å i fyrste omgang forhandle. Eg veit ikkje kva dykk har prøvd tidlegare, men eit krav om at mor ikkje skal være full når barnebarna er tilstades burde være eit ganske objektivt og greitt krav å stille. Så spørs det sjølvsagt kor langt komen ho er og kor lenge ho då klarer å halde seg rusfri, men ein fordel med å sette slike enkle grenser er at dykk finn ut om ho klarer å halde seg edru når ho må eller om avhengigheita er for stor.
Ein anna fordel med eit slikt objektivt krav er at du ikkje treng å konfrontere direkte med dette som ei avhengigheit, då kan du formulere det slik at, ja mor er ei voksen dame som kan ta eit glas vin når ho vil det, men at ho ikkje kan drikke når barnebarna er til stades. Her kan du også legge til ulike unskuldningar som at barna synes alkoholen lukter vondt, at mor må være køyrbar i tilfelle det skjer noko, eller liknande.
På denne måten gir du mor eit handlingsrom til å sjølv bestemme at ho skal halde seg edru fordi barnebarna kjem på besøk utan at du tvinger henne til å vedgå at ho har eit alkoholproblem. Det er i slike tilfeller du får konflikt og dårleg stemning.
Ved å ta små steg om gangen så gir du mor handlingsrom til å late som det er ho sjølv som finner ut at det sikkert er lurt å ta imot behandling, når du går inn og "anklager" henne for å våre alkoholiker og du truer med enten tvangsinnlegging eller ved å nekte henne å sjå barnebarna så er ryggmarksrefleksen for dei fleste å blånekte.

Litt bestemt må du nok være, men små steg om gangen er nok lurt om du går vegen om å prøve å overtale mor til endre seg.

[Karltorbj]

Inspector skrev (3 timer siden):

Med en slik passiv holdning, vil det i hvert fall ikke bli en løsning dere kan leve med.

Hva vil du gjoere da?

Proeve aa forandre henne?

Du kan ikke forandre andre, bare deg selv.

The Avatar skrev (2 timer siden):

Det er mogleg å bruke tvang sjølv om mor er samtykkekompetent. Det er ikkje like lett lengre men det er opning i lovverket for det.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 så ligg no denne myndigheita til å bruke tvang på kommunen ved NAV, og ikkje lenger på fastlegen.
Vilkåret er då at pasienten utsett sin eigen fysiske og psykiske helse for fare, og at hjelpetiltak ikkje har hatt effekt. Uansett plikter kommunen etter å ha mottatt slik melding frå dei pårørande å undersøke om det er grunnlag for å fatte vedtak om bruk av tvang, du som pårørande har rett på å få tilbakemelding om korleis kommunen har vurdert.

 

Kva som er mest fornuftig å gjere blir ei vurderingssak.
Sidan mor i denne saka ønsker kontakt med barnebarna så tenkjer eg at det kan være fornuftig å i fyrste omgang forhandle. Eg veit ikkje kva dykk har prøvd tidlegare, men eit krav om at mor ikkje skal være full når barnebarna er tilstades burde være eit ganske objektivt og greitt krav å stille. Så spørs det sjølvsagt kor langt komen ho er og kor lenge ho då klarer å halde seg rusfri, men ein fordel med å sette slike enkle grenser er at dykk finn ut om ho klarer å halde seg edru når ho må eller om avhengigheita er for stor.
Ein anna fordel med eit slikt objektivt krav er at du ikkje treng å konfrontere direkte med dette som ei avhengigheit, då kan du formulere det slik at, ja mor er ei voksen dame som kan ta eit glas vin når ho vil det, men at ho ikkje kan drikke når barnebarna er til stades. Her kan du også legge til ulike unskuldningar som at barna synes alkoholen lukter vondt, at mor må være køyrbar i tilfelle det skjer noko, eller liknande.
På denne måten gir du mor eit handlingsrom til å sjølv bestemme at ho skal halde seg edru fordi barnebarna kjem på besøk utan at du tvinger henne til å vedgå at ho har eit alkoholproblem. Det er i slike tilfeller du får konflikt og dårleg stemning.
Ved å ta små steg om gangen så gir du mor handlingsrom til å late som det er ho sjølv som finner ut at det sikkert er lurt å ta imot behandling, når du går inn og "anklager" henne for å våre alkoholiker og du truer med enten tvangsinnlegging eller ved å nekte henne å sjå barnebarna så er ryggmarksrefleksen for dei fleste å blånekte.

Litt bestemt må du nok være, men små steg om gangen er nok lurt om du går vegen om å prøve å overtale mor til endre seg.

Mye bra her, for dette er vanskelig.

Jeg ville satt aapning for at hun kan, faa vaere med barna, naar hun er edru, men allikevel, konfrontert henne med, hennes alkoholisme.

Endret 23. februar 2023 av Karltorbj

[Inspector]

Karltorbj skrev (4 timer siden):

Hva vil du gjoere da?

Proeve aa forandre henne?

Du kan ikke forandre andre, bare deg selv.

Jeg har noe erfaring fra temaet og familien ga personen enkle valg; null bakrus/ alkohol /røyk /fyllerør i samvær med barna.
Ved reell grensesetting klarte vedkommende å skjerpe seg, selv om det kostet diverse ubehageligheter og lengre perioder uten kontakt.

Nærmeste familie måtte samtidig lære seg å gi fullstendig f*** i evt skyldfølelse, dårlig samvittighet, bekymringer om misbrukerens generelle helse og hyppige selvmordstrusler.  

[Karltorbj]

Inspector skrev (34 minutter siden):

Jeg har noe erfaring fra temaet og familien ga personen enkle valg; null bakrus/ alkohol /røyk /fyllerør i samvær med barna.
Ved reell grensesetting klarte vedkommende å skjerpe seg, selv om det kostet diverse ubehageligheter og lengre perioder uten kontakt.

Nærmeste familie måtte samtidig lære seg å gi fullstendig f*** i evt skyldfølelse, dårlig samvittighet, bekymringer om misbrukerens generelle helse og hyppige selvmordstrusler.  

Tror egentlig vi er enige jeg.

Midt oppi denne oppgittheten, maa en jo sette opp begrensninger, regler hvor en kan faa en kontroll over kaoset.

Og ikke gaa i sevmedlidenhetsfella.

Men hvis denne personen mener at hen har full kontroll. er det ingenting, du kan gjoere.

Da kan du kun, beskytte deg selv og dine.

Hvis man skal redde en fra aa drukne, maa man staa paa land aa kaste boeyen uti. Ikke hoppe uti og drukne med ham.

Endret 23. februar 2023 av Karltorbj

[Inspector]

Karltorbj skrev (22 minutter siden):

Da kan du kun, beskytte deg selv og dine.

Hvis man skal redde en fra aa drukne, maa man staa paa land aa kaste boeyen uti. Ikke hoppe uti og drukne med ham.

Det beste og viktigste man kan gjøre er å beskytte seg selv og dine.

Like viktig er at alle lærer å svømme for å mestre alle livets opp og nedturer og unngå å havne på dypt vann.

Den som havner på dypt vann pga manglende innsikt/motforestillinger/uten å kunne svømme , har hovedansvaret for egen skjebne.

[Karltorbj]

Inspector skrev (2 minutter siden):

Det beste og viktigste man kan gjøre er å beskytte seg selv og dine.

Like viktig er at alle lærer å svømme for å mestre alle livets opp og nedturer og unngå å havne på dypt vann.

Den som havner på dypt vann pga manglende innsikt/motforestillinger/uten å kunne svømme , har hovedansvaret for egen skjebne.

Hvis han blir ydmyk og aerlig paa, at han har et problem, Saa kan han be om hjelp.

Men maa selv ogsaa, vaere villig til aa "jobbe" med problemet.

Men stoette ham, kan vi gjoere.

[Ernie]

Dessverre er dette både vanskelig og spre enkelt. Vanskelig fordi det er mye følelser inni bildet, og enkelt fordi dette er noe hun må ønske selv. Det er fullstendig meningsløst å tvangsinnleggelse eller på andre måter tvinge henne edru. Uten en indre vilje til å endre er det fullstendig poengløst å forsøke noe som helst. Å kontakte fastlege og forklare de fysiske problemene dette har er derfor den mildeste handlingen man har her. Fungerer ikke det så må man enten akseptere at situasjonen er det den er, eller sette noen grenser og kjøre hardt mot hardt når det uunngåelige skjer at grensene ikke blir respektert. Ganske enkelt, alkoholen må få konsekvenser. Uten en indre vilje til endring blir det ei heller permanent endring. Som pårørende er det en ekstra vanskelig situasjon. Til syvende og sist så må man tørre å fullstendig isolere henne. Enten det eller leve med et følelsesmessig variabelt forhold.

[Inspector]

Ernie skrev (8 timer siden):

Enten det eller leve med et følelsesmessig variabelt forhold.

Å leve med stadig utrygghet, dårlig samvittighet, følelsesmessig berg og dalbane, angst for at vedkommende gjør alvor av truslene sine osv , kan ta knekken på den sterkeste og er IKKE å anbefale.
Langtidsvirkninger hos nærmeste pårørende skal man ikke kimse av. Dette kan sette spor i generasjoner.

Å forklare dette for en syk person på en saklig måte, er som regel fånyttes. Det er mye bedre for alle parter å praktisere en prinsippfast holdning med enkle regler og reelle konsekvenser, før man evt går videre med samtaler.

[knutinh]

En manns alkoholiker er en annen manns gladgutt. En psykolog vil kanskje si at «når drikkinga skaper problemer for deg så har du et drikkeproblem». Men hva er «et problem»? Hvis det er å være fyllesyk så er det vel mange som sporadisk opplever det - selv i voksen alder.

Hvis barna mener at moren har et drikkeproblem så er det naturlig å ikke la henne være alene med barnebarna. Så får man heller finne andre løsninger for barnevakt.

Jeg kan gjerne innta et glass vin. Eller to i samme rom som barna. Ved et hyggelig måltid. Jeg prøver generelt å unngå å bli beruset, og har ikke vært det sammen med barna. Noe lignende forventer jeg av noen som alene skal passe barna mine.

-k