Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Psykisk syk mor og foreldrerett til baby


Gjest 13c4c...535

Anbefalte innlegg

Gjest 13c4c...535

Hei.

Det har seg slik at broren min har fått barn med ei dame som er psyko, og det i ordets rette forstand. Helt fra start har det føltes som hun utnyttet broren vår, og de møttes da han var i en sårbar situasjon etter et vondt brudd. 

Det er veldig mye detaljer som tar altfor lang tid å nevne. Kort sagt er hun manipulerende, havner i konflikt med alle hun møter og tenker kun på seg selv og egen fasade på sosiale medier. Dere kjenner kanskje typen. Det hele toppet seg i kveld: de siste månedene har nemlig foreldrene mine passet en aggressiv hund for henne og broren min, ettersom de fikk en baby for et par måneder siden. Vi er alle redde for at den hunden kan skade babyen, men så lenge hunden og babyen bor på ulike steder så går det greit.

Uansett, de er hjemme på besøk hos foreldrene mine i julen, og da mamma var kritisk til at hun skulle ta med hunden tilbake til leiligheten deres og babyen så klikket det for henne. Hun sto en halvmeter unna ansiktene våre og skjelte oss ut, både meg, mamma og pappa, og truet med å anmelde oss for vold, trusler og alt mulig annet. Hun fikk rett og slett et skikkelig sammenbrudd. Alt sammen er falske anklagelser, vi har verken slått henne eller noe annet av det hun påstår BORTSETT FRA at mamma nevnte at hun kanskje burde melde henne til psykiatrien (slik moren hennes allerede sendte bekymringsmelding til psykiatrien før fødselen) og det tenker vi kanskje var et feiltrinn.

Vi har visst lenge at hun er koko, men vi har aldri vært så tett på sinnet hennes. Jeg er skremt av det jeg har sett i kveld, og er på grensen til å frykte for vår sikkerhet (hun sover i kjelleren vår her hjemme). Jeg har lydopptak av mye av det som ble sagt i kveld, men jeg aner rett og slett ikke hvordan vi skal gå videre. Vi er bekymret for broren vår og hans lille datter, og frykter at moren vil stikke av med henne. Den lille jenta fortjener et bedre liv enn det vi tror hun kan gi henne.

Det fører oss videre til problemet: hvordan kan vi sikre at broren vår får beholde foreldrerett, og at den psyko kjerringa ikke stikker av med henne? Vi har hørt for mange historier om at damene alltid får foreldrerett. Det kommer til å bli slutt mellom dem, og broren min vet det, men han holder bare ut fordi han tenker dattera må bli eldre før han kan gjøre noe, mye pga. amming og slikt tror jeg. Jeg føler mest at vi ikke kan vente lenger med å gjøre noe.

Tusen takk for alle svar.

Anonymous poster hash: 13c4c...535

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 14ca0...c0f

For hund så kan kanskje far til barnet forlange at den ikke bor i huset sammen med barnet.

Ellers så kan det være en ide å kontakte barnevernet, kanskje dere kan ha en samtale med de.

Anonymous poster hash: 14ca0...c0f

Lenke til kommentar
Gjest 13c4c...535

Det er det vi har forsøkt å få til med hunden, helt til det klikket for henne i dag. Kan far overstyre mor på dette på noe vis? Hun kan vel bare forlange å ha den der?

Er det mulig å ha en samtale med barnevernet uten å melde inn saken? Jeg vil ikke trå feil og ødelegge for broren og jenta hans på noen måte.

Anonymous poster hash: 13c4c...535

Lenke til kommentar
Gjest 14ca0...c0f

Jeg vet ikke det med barnevernet, jeg vil tro at om en melder en bekymring så kommer det til å bli en sak ut av det, og foreldrene vil bli kontaktet.

Ellers har vel kommunen gjennom helse noe kontakt med nye foreldre, der foreldrene til barna kan få diskutere sine problemer å få hjelp på forskjellig vis. Jeg tenker da på samtaler om dette med å ha barn og å få forholdet mellom foreldrene til å fungere.

Kommunene har ofte et psykologisk tilbud der folk kan kontakte for å få samtaler med psykologisk fagpersoner:

https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helsehjelp/rask-psykisk-helsehjelp/#gref

Anonymous poster hash: 14ca0...c0f

Lenke til kommentar

Dessverre er slike mennesker som du beskriver her ikke mulig å bruke logikk eller fornuft med, da det ofte vil bli sett på som et personangrep på henne. Om det blir slutt mellom henne og broren din, vil hun nok gjøre alt hun kan for å hindre at han får se henne. Som du sier så har vi ikke likestilling i Norge på dette området, så om ikke det foreligger et helt klart vedtak inne hos en instans som politi, rettsvesen eller helsevesenet på at hun ikke er egnet som omsorgsperson, vil nok mor få omsorg for barnet i først omgang.

Lenke til kommentar
Gjest 14ca0...c0f

Jeg har ikke greie på hund. Jeg vil anta at det finnes hjelp til å avhjelpe adferdsproblemer hos hund. Alternativer er vel å omplasere hunden til andre om eierene innser at den hunden ikke passer for de.

Anonymous poster hash: 14ca0...c0f

Lenke til kommentar
Gjest 4e841...cff

Hensynet til hunden er underordnet i denne situasjonen, enkelt og greit - uavhengig av hva andre hundeeiere her inne måtte mene.

Jeg er selv hundeeier, og forguder mine kjære hunder.

Så lenge hunden er til fare for babyen, må hunden bort - send den videre til noen dere stoler på, eller ta kontakt med en veterinær og forklare situasjonen, de tar slikt på alvor.

Som hundeeier er alltid min tanke: Hunder er rovdyr; I din situasjon er babyen et byttedyr - et angrep fra rovdyret kommer fort og kontant.

Når det kommer til ustabile partnere, har jeg ingen råd, beklager.

Anonymous poster hash: 4e841...cff

Lenke til kommentar
Gjest 13c4c...535

Det stemmer at det ikke går an å bruke logikk eller fornuft med henne. Hun forsøker med nebb og klør å beholde både dyr og hunder, selv når hundene hater henne mest av alle. Så snart hun ikke får viljen sin så prøver hun så hardt hun kan å såre alle hun kan, og skyr ingen midler/er totalt uten hemninger.

Det er flere som har foreslått at hun bør til psykolog, at hun og broren min må i parterapi osv. men hun nekter for alt. Hun nekter å innse at hun må ha hjelp, og psykiatrien virker egentlig ut til å være det eneste alternativet.

Og ja, vi skjønner at hundene er underordnet. Syns bare så synd i både de og babyen. Hundene er jo blitt dratt ned i kjelleren av henne i kveld, selv om de første sitt beste å stritte imot. Her oppe hos oss har de det fint, og viser ingen tegn til aggresjon når f.eks. jeg leker eller koser med de hver dag, men med den psyko dama så klikker det spesielt for ene hunden. Om de bare kan bli her så må ingenting gjøres, men om de skal til leiligheten med den lille jenta så må de jo heller avlives. Hun vil uansett forsøke å gjøre det motsatte av hva vi mener er nødvendig, for hun tenker kun på seg selv og sin stolthet, så hvis vi mener hundene heller bør avlives så kommer ikke det til å skje. Og bare så det er sagt, jeg _digger_ hunder og har på ingen måte lyst å havne i tottene på andre hundeeiere her inne.

Jeg er fortsatt rådvill. Bør kanskje ringe barnevernet etterpå, hvis de har en form for telefon man kan ringe. Vi har også snakket om å ringe advokat. Det er vel kanskje bare å hoppe i det, fremfor å gå og vente og kontemplere neste steg.

Anonymous poster hash: 13c4c...535

Lenke til kommentar

Bekymringsmelding til barnevernet er det eneste dere realistisk sett kan gjøre.

Beste er jo å få bror involvert i denne meldingen.

Utover det, så er det veldig lite man kan gjøre med en «frykt» om at Mor skal stikke til utlandet med et barn. Det er rett og slett for mange bevegelige brikker i spill til at det er mulig å forhindre slik situasjonen er.

Lenke til kommentar

Bekymringsmelding til barnevernet. 

Dere kan også kontakte Mattilsynet angående hundene, høres ut som at de burde blitt omplassert.   Dokumenter gjerne det som skjer slik at dere har beviser og det ikke blir ord mot ord. Vis til konkrete eksempler og ikke bruk begreper som "psyko kjerring" i en bekymringsmelding men et så saklig språk som mulig. Advokat er ikke dumt å kontakte heller, sannsynligheten for at det blir barnefordelingssak her er jo absolutt tilstede. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
10 hours ago, Guest 13c4c...535 said:

Er det mulig å ha en samtale med barnevernet uten å melde inn saken? Jeg vil ikke trå feil og ødelegge for broren og jenta hans på noen måte.

Anonymous poster hash: 13c4c...535

Du kan rådføre deg anonymt med barnevernstjenesten i din kommune om det er en sak du bør melde eller ikke.

Lenke til kommentar
Gjest 13c4c...535

Takker for alle svar. Vi sender bekymringsmelding til helsestasjon i første omgang, siden de følger opp babyen. Det blir journalført så det er jo litt dumt at de kan be om å se journalen og sa få se at vi har sendt inn bekymringsmelding, men det er nok det beste for barnet. Så vil det nok bli sendt bekymringsmelding til barnevernet også, men vi holder fortsatt på å stokke kortene, og å opprette dialog med advokat.

Hovedbekymringen for øyeblikket er om hun bare kan stikke av på flyet med ungen, og så har vi ingen måte å få ungen tilbake. Aner ikke om man kunne fått feks politiet til å hjelpe i et slikt tilfelle og hvor mange måneder det ville tatt. Hun er ikke skikket til å oppdra et barn mener vi, så først og fremst må ungen forbli i byen vi er i.

Anonymous poster hash: 13c4c...535

Lenke til kommentar

At noen mener at damen er "koko", det har vel i seg selv ingen betydning i det hele tatt. 

Det øvrige omkring foreldrerett, muligheter for pass, osv, er jo styrt ut i fra et lovverk, men det ser faktisk ut som at det som blir hevdet over er stort sett rett.

Vedrørende foreldreansvar:

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/foreldreskap/foreldreansvar/id749199/

Og så står det at begge foreldrene må mæte opp for å få pass til barnet, står både nevnt under første linken og  her:

https://www.politiet.no/tjenester/pass-og-id-kort/huskeliste-dette-ma-du-ha-med-til-pass-og-id-kontoret/#fMlWl_MKgkKvwzUisdMTSA

 

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...