Gå til innhold

Det grønne skiftet ser ikke ut som vi tror


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Viktig å gjenbruke materialer samt ikke rive bygg unødvendig. I vika ble gamle Storebrand HK revet fordi man ville ha noe «fresht» Dette til tross for at det ble dyrere og til tross fir at Vika var såpass ny at det var moderne etasjer med bærepilarer og fleksible etasjer og høyde nok til ventilasjon all nye TEK krav etc. 
Nå skal vel Økern senteret rives til tross for samme moderne byggetekniske egenskaper med glidestøpte heiskjakter, store parkeringskjellere etc. Må bli slutt på at alt må rives og bygges opp nytt kun fordi det er litt mer lønnsomt å fortette litt mer og lage, for omgivelsene, helt jævlige megastrukturer av sammenhengene tett bygningsmasse. «Bygge tett høyt og grønt» med lange kasteskygger hvor sola aldri når frem, Skolegården til Løren skole er i skyggen hele vinten bak monsterbygget Økern portal. Blåfrossent hele vintern uten sol. Hvem godkjente dette? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (12 timer siden):

Krise! Vi går tomme for stein! Ser andre og større utfordringer!

 

Det er et visst alvor. Det er ikke all stein som kan brukes til alt. En bør nok se litt på hvor mye som blir eksportert. 

 

Samtidig så blir det utrolig gode arealer tilgjengelig etter et sånt uttak. Store, flate og solide areal. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (14 timer siden):

Krise! Vi går tomme for stein! Ser andre og større utfordringer!

 

 

Sandberg-Kristoffersen beskrev et domene som er nært hans virke, der han selv observerer naturinngrep som følge av stadig økende mineralutvinning.

I det han sier i quote nedenfor, antar jeg han ser hva som skjer rundt utvinning av steinressurser, som en skremmende analogi til hva som kreves av det grønne skiftet. 

"Dessverre ønsker man å basere «Det grønne skiftet» på strategier og teknologi som er avhengig av begrensede ressurser. Allerede i dag holder vi på å gå tom for essensielle råvarer som strategien er helt avhengig av. Garanterte effekter av villet politikk er utarming av ressurser med høyere klimagassutslipp som resultat, mer ødeleggelse av natur, høyere konfliktnivå lokalt og globalt og en åpenbart mindre bærekraftig fremtid for kommende generasjoner".


Hans 'glipp', som her avstedkommer sarkastiske og nedlatende kommentarer, var kun at han glemte å forklare analogien mer eksplisitt for å få det inn med teskjeer til TU's lesere. 


For den som ennå ikke innser order-of-magnitude-utfordringene knyttet til naturressurser, kapasitet og bærekraft, anbefales dette innlegget av Simon Michaux ved Finlands institutt for geologiske undersøkelser, på et seminar 19.8.2022 i regi av Sustainable Minerals Institute ved University of Queensland:

 

Endret av ChrisQ
Lagt til "order-of-magnitude"
  • Liker 2
Lenke til kommentar
ChrisQ skrev (4 timer siden):

 

Sandberg-Kristoffersen beskrev et domene som er nært hans virke, der han selv observerer naturinngrep som følge av stadig økende mineralutvinning.

I det han sier i quote nedenfor, antar jeg han ser hva som skjer rundt utvinning av steinressurser, som en skremmende analogi til hva som kreves av det grønne skiftet. 

"Dessverre ønsker man å basere «Det grønne skiftet» på strategier og teknologi som er avhengig av begrensede ressurser. Allerede i dag holder vi på å gå tom for essensielle råvarer som strategien er helt avhengig av. Garanterte effekter av villet politikk er utarming av ressurser med høyere klimagassutslipp som resultat, mer ødeleggelse av natur, høyere konfliktnivå lokalt og globalt og en åpenbart mindre bærekraftig fremtid for kommende generasjoner".


Hans 'glipp', som her avstedkommer sarkastiske og nedlatende kommentarer, var kun at han glemte å forklare analogien mer eksplisitt for å få det inn med teskjeer til TU's lesere. 


For den som ennå ikke innser order-of-magnitude-utfordringene knyttet til naturressurser, kapasitet og bærekraft, anbefales dette innlegget av Simon Michaux ved Finlands institutt for geologiske undersøkelser, på et seminar 19.8.2022 i regi av Sustainable Minerals Institute ved University of Queensland:

 

Takk for særs interessant lenke til foredrag.

Materialtilgang er eit kritisk viktig tema eg håper fleire i maktposisjonar fokuserer på. Dette berre viser kor langt utanfor planetes bæregrenser vår moderne menneskelege sivilisasjon, befinn seg. Og eg tenkjer då ikkje på befolkningsantal. Til det er forbruksavtrykket til oss rikaste 1-5% altfor stort i høve til resten av verdast befolkning. Uansett utvikling, må me byrje å setje "tæring etter næring". Drastisk reduksjon i forbruk, design for lang levetid, enkel gjenbruk og resirkulering må til.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
ChrisQ skrev (6 timer siden):

 

Sandberg-Kristoffersen beskrev et domene som er nært hans virke, der han selv observerer naturinngrep som følge av stadig økende mineralutvinning.

I det han sier i quote nedenfor, antar jeg han ser hva som skjer rundt utvinning av steinressurser, som en skremmende analogi til hva som kreves av det grønne skiftet. 

"Dessverre ønsker man å basere «Det grønne skiftet» på strategier og teknologi som er avhengig av begrensede ressurser. Allerede i dag holder vi på å gå tom for essensielle råvarer som strategien er helt avhengig av. Garanterte effekter av villet politikk er utarming av ressurser med høyere klimagassutslipp som resultat, mer ødeleggelse av natur, høyere konfliktnivå lokalt og globalt og en åpenbart mindre bærekraftig fremtid for kommende generasjoner".


Hans 'glipp', som her avstedkommer sarkastiske og nedlatende kommentarer, var kun at han glemte å forklare analogien mer eksplisitt for å få det inn med teskjeer til TU's lesere. 


For den som ennå ikke innser order-of-magnitude-utfordringene knyttet til naturressurser, kapasitet og bærekraft, anbefales dette innlegget av Simon Michaux ved Finlands institutt for geologiske undersøkelser, på et seminar 19.8.2022 i regi av Sustainable Minerals Institute ved University of Queensland:

 

Det er fint at Sandberg Kristoffersen informerer om utfordringer en har i dag. Men saken er at de lett kan løses selv om de koster litt mer (lengre transport, dårligere stein etc). Fulgte med i diskusjonen om Huken pukkverk (ved Grorud, Oslo) som har spesiell god steinkvalitet til å brukes i asfalt (lang levetid). Her kan en godt basere seg på stein av lavere kvalitet (og lngre borte) med kortere levetid.

Om Norge skal stå for alle steinleveranser til hele verden, så har vi nok en utfordring. Ingen ting taler for at det må bli slik!

Hva angå materialer (helst metaller) til det "grønne skiftet", så er det slik at de stoffer det er begrenset adgang til kan utelates. Det gjelder neodym og dysprosium som man har klart seg uten i mer enn 100 år til elmotorer og generatorer. Permanentmotorer/generatorer har kun marginale fordeler. Litium er nær en ubegrenset ressurs. Mye er billig og utvinne (bruker solenenergi til tørking!) og andre ressurser mer kostbare (for eksempel sjøvann). Aluminium er i samme klasse som litium. Ellers kan det meste resirkuleres ca 100% slik at nytt materiale vil behøves i liten grad etter hvert.

For batterier komme LFP-batterier (litiun, fosfat, jern) for fullt. Da brukes verken kobolt, nikkel eller mangan! Råstoffene til disse batteriene er både billige og finnes i rikelig mengder. Halvparten av Tesla's biler har LFP-batterier!

Kinesiske BYD som er verdens største elbilprodusent og batteriprodusent, produserer kun LFP batterier. BYD ligger nå på ca 300.000 elbiler (inkl. ladbare hybrider) per måned!

Allerede i januar 2022 hadde BYD i tillegg bygd 70.000 elbusser og ca 15.000 i måneden! Alle med LFP-batteri. Oslo kommune har mange BYD-busser.

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 3
Lenke til kommentar
N8591NB4 skrev (13 timer siden):


Nå skal vel Økern senteret rives til tross for samme moderne byggetekniske egenskaper med glidestøpte heiskjakter, store parkeringskjellere etc. 

Det må nok rives siden høyden på etasjene ikke tilfredsstiller dagens krav for å få frem nok ventilasjon i etasjene. Har hatt kontor i høyblokken selv, og jobbet de fleste steder på det bygget, og utenom selve garasjene som er ok, så å er det greit at det bygget rives.

I verstefalls å må de la store deler av enkelte etasjer være ventilasjonsrom for å gi luft til etasjene over og under. Noe som er sløsing med mye plass

Lenke til kommentar
AndersT2 skrev (10 timer siden):

Det må nok rives siden høyden på etasjene ikke tilfredsstiller dagens krav for å få frem nok ventilasjon i etasjene. Har hatt kontor i høyblokken selv, og jobbet de fleste steder på det bygget, og utenom selve garasjene som er ok, så å er det greit at det bygget rives.

I verstefalls å må de la store deler av enkelte etasjer være ventilasjonsrom for å gi luft til etasjene over og under. Noe som er sløsing med mye plass

Tok på alvor det du skrev, og har hørt dette før. Tenkte at dette må det være mulig å tilpasse om man virkelig vil, f eks bruke flate bredere kanaler. Selvsagt dyrere, mer custom blikkenslagerjobb. Kansje ikke så dumt å bruke litt etasjeplass til «ventilasjonsknutepunkt» da flere etasjer på samme høyde også er en gevinst i mer gulvplass. En lavere etasjehøyde man muligens ikke får lov til å bygge under nyeste TEK, man man kan få disp til på eksisterende bygg. Kom over denne videoen hvor det ser ut til at fornuften har seiret: 

https://vimeo.com/523755815

  • Liker 2
Lenke til kommentar
N8591NB4 skrev (5 timer siden):

Tok på alvor det du skrev, og har hørt dette før. Tenkte at dette må det være mulig å tilpasse om man virkelig vil, f eks bruke flate bredere kanaler. Selvsagt dyrere, mer custom blikkenslagerjobb. Kansje ikke så dumt å bruke litt etasjeplass til «ventilasjonsknutepunkt» da flere etasjer på samme høyde også er en gevinst i mer gulvplass. En lavere etasjehøyde man muligens ikke får lov til å bygge under nyeste TEK, man man kan få disp til på eksisterende bygg. Kom over denne videoen hvor det ser ut til at fornuften har seiret: 

https://vimeo.com/523755815

Er helt enig, hadde vært bedre å kunne beholdt og vedlikeholdt, men vi er dessverre for dårlig til det her i Norge.

Det er jo også ett spørsmål om hvor lenge kan konstruksjonen i seg selv lever, betong og stål. Nå er betongen i byggene fra den tiden langt sterkere enn det som benyttes i dag, det tar gjerne 2-5 minutter lenger å borre seg igjennom vegger der enn i fra bygg fra 90 tallet og nyere. Tidvis også brukte enda lenger tid, selv om man ikke treff armering.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...