Jump to content

Andre Nyttårsdag

Medlemmer
  • Content Count

    40
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

32 :)
  1. Noen som vet om det vil være mulig med direkte kontakt når en er innendørs, eller må en i så fall komunisere via en utendørs (takmontert) antenne?
  2. Det var det jeg prøvde å skrive. Men ser at det kan misforstås, så jeg har reformulert innlegget.
  3. Når det er langt til nærmeste bilutleier, så ønsker en å heller selv eie en bil som dekker den slags behov. Selv om en sjelden har bruk for det.
  4. Sakner en faktaboks som forklarer hva PSD2 er. Hva er kravene for å få tilgang til disse API-ene? Hvilken type informasjon skal utveksles? Hva kan jeg som kunde bestemme når det kommer til informasjon om meg?
  5. Det stemmer nesten, en måtte kjøpte strøm fra den som eide strømnettet der en bodde. Dette selskapet hadde da monopol på både nett og strømsalg i sitt område. Politikerne fryktet at kraftselskapene skulle misbruke denne monopolstillingen, så de ble pålagt å skille ut nett og strømsalg i separate selskap, samt å åpne nettet for andre strømleverandører. Og vi endte opp med dagens situasjon. Ting var unektelig enklere for forbrukerne den gangen, men å ikke kunne velge bort en leverandør en er misfornøyd med er ikke ideelt det heller.
  6. I dagens marked er nok hovedformålet med dette mellomleddet å gjøre det enklere for forbrukerne. Produksjonen til strømprodusentene vil variere, ikke bare fra vind og sol, men også for tradisjonelle produsenter for eksempel om ett kraftverk må stenge for vedlikehold. Så om en gruppe forbrukere får all strømmen sin fra samme produsent, så vil ikke produsenten kunne garantere at forbrukerne alltid får den strømmen de trenger, når de trenger den. Og de fleste forbrukere vil finne det for krevende å inngå kontrakter med flere produsenter, samt å hele tiden veksle mellom disse kontraktene for å oppnå stabil strømforsyning til en overkommelig pris.
  7. Jeg også går ut fra at de har Ph overvåking, men som eksemplene i artikkelen viser så er ikke dette sikkert nok. Det jeg mener er ett eget sikringssystem som er uavhengig av kontrollsystemet, og som stenger tilførselen av lut eventuelt hele produksjonen dersom Ph verdien kommer utenfor sikkert område. I slutten av artikkelen står det at mange vannverk allerede har ett slikt sikringssystem, det jeg reagerer på er at det ikke er påbudt att alle skal ha det.
  8. Det jeg finner mest interessant og skremmende med artikkelen, er at det tydeligvis er mange vannverk som ikke har ett sikkerhetssystem, som overtar for kontrollsystemet dersom pH nivået blir helseskadelig.
  9. Drosjenæringen vs. Uber er ikke ett godt eksempel, da dette først og fremst skyldes politiske endringer. Politikerne hadde i lang tid øvd streng kontroll med drosjenæringen ved å tildele ett begrenset antall lisenser, kjøre kampanjer mot sort arbeid i næringen, samt innføre krav til opplæring, vandel, osv. for sjåførene. Noe som låste drosjenæringen fast i ett rigid system med minimalt rom for endring. Noe som ble ytterligere forsterket av at politiet hadde kampanjer der de konfronterte og bøtela piratdrosjer. Når så politikerne over natten bestemte seg for å endre kurs fullstendig, ved å tillate piratdrosje selskap som Uber, så sier det seg jo selv at dette fører til problemer for den tradisjonelle drosjenæringen. Ikke nødvendigvis på grunn av at de ikke ønsket å endre seg, men på grunn av at systemet før Uber ikke tillot endringer.
  10. Klimaendringene kan føre til at dette endrer seg. Grønsakproduksjonen i Spania foregår for en stor del i områder med begrensede vannressurser, og selv en liten temperaturøkning kan gjøre vannet så dyrt at det ikke svarer seg å produsere tomater. (Nord) Italia har bedre tilgang på vann, men dette avhenger i stor grad av smeltevann fra Alpene. Og om nedsmeltingen av alpebreene skulle fortsette, og føre til vannmangel, så er jeg langt fra sikker på at eksport av tomater er det de vil prioritere å bruke vannet til. Om spanjolene og italienerne svarer med å produsere ferskvann fra havvann, så er dette så energikrevende at utslippene av klimagasser sannsynlegvis vil bli større en ved produksjon i drivhus i Skandinavia. Så kanskje vi heller burde diskutere om det skal selges ferske tomater hele året i Skandinavia?
  11. Det avhenger av hvor en injiserer CO2-en. Dersom den blir injisert i for eksempel kalkstein eller marmor, så vil den over tid reagere med omgivelsene og bli til mineraler. Men du har rett i at dersom CO2-en blir injisert i stein den ikke reagerer med så vil den bli liggende der svært lenge, og kanskje bli ett problem i fremtiden.
  12. Det trenger de ingen unnskyldning for. Dagens IC består av så mange og små komponenter at produsenten kan gjemme svært mye der uten fare for å bli oppdaget, så lenge de involverte holder kjeft. Derfor er en alltid avhengig av å stole på produsenten når en bruker digitalt utstyr, spesielt dersom dette er koblet mot internett. Spion rutiner kan en til en viss grad detektere dersom en overvåker all trafikk til og fra enheten, men en kill-switch derimot vil en ikke ha mulighet til å oppdage før den blir aktivert, og da er det for seint. Noe som nok er hovedgrunnen til skepsisen det offentlige viser til Huawei.
  13. Litt usikker på om det var lurt å kalle opp selskapet etter den norrønne guden for svik og bedrag.
  14. Hovedproblemet med apper, for meg som bruker, er at jeg har minimalt med kontroll over hva de gjør ut over det som presenteres som hovedfunksjonen. Men ut fra hvilke tilganger de krever og hva som står i EULA, kan det virke som om den egentlige funksjonen til appene ofte er noe helt annet enn det som presenteres som hovedfunksjon. I tillegg vil det alltid være en vis fare for nye sikkerhetshull når en installerer ny programvare. Så for meg som bruker vil en velfungerende hjemmeside som regel være ett bedre alternativ, enn enda en app. Noe som understrekes av at mange slike apper gir inntrykk av å være nettlesere med bruksområdet begrenset til en internettadresse.
  15. At normene ikke er justert opp i takt med at størrelsen til personbilene har øket, er vel helst ett resultat av at det ikke er et politisk mål at biltrafikken skal ta mer plass en den allerede gjør. Og ved å ikke justere normen settes det i praksis en grense for hvor store biler det er praktisk å ha, uten at makthaverne må ta de politiske kostnadene ved å begrense størrelsen på personbiler. I tillegg vil jeg anta at parkeringsbransjen er sterkt imot å justere denne normen, av økonomiske grunner.
×
×
  • Create New...