Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Simen1 skrev (På 19.2.2023 den 22.26):

For å spole tilbake til da energiministeren var på dagsrevyen og foreslo kombinerte vindmøller og gatelys på E18. Det kom selvsagt slike "duh" tilbakemeldinger om iskast. Men jeg synes det er litt synd at det får stå uimotsagt, for det er veldig lett å hindre iskast. Det er bare sette vindmøllene i låseposisjon de dagene det er fare for iskast. Det tar bort litt av energiproduksjonen, men reduserer sikkerhetsavstanden til mølla betraktelig.

Det var bl.a jeg som kom med innspill om iskast i vindmøller / veilys saken. At det «bare er å stanse lønnsom strømproduksjon» i tilfeller hvor iskast «kanskje» kan forekomme er naivt å tro det vil bli praktisert på en trygg måte. Ledereneer inhabile på slik sikkerhets tankegang da de får bonus for mest mulig strøm. Eks. Christian Rynning-Tønnesen fikk bonus på 100% oppnåelse på strømsalg / produksjon, men 0% på sikkerhet, og da er deg lett å se hva som prioriteres. Og han er _selvsagt_ (inhabilt) ute å advarer mot å rive turbinene på Fosen. Iskast er og blir en reelt fare i en gitt omkrets rundt turbinene.
Dessuten er profittjaget så overdrevet prioritert at vindturbinprodusentene ikke engang lager turbinblader som varer. De delaminerer og går oppløsning pga forventet og slitasje av høy kollisjonhastighet med partikler regndråper milliarder av insekter, fugler etc.. hadde bladene vært produsert med ett lag flyaluminium/ rustfritt stål langs fronten av bladene ville turbinbladene vare mye lenger, men det betyr mindre salg. Tårn og gearhus burde være myntet på gjenbruk, men turbinene sksl alltid bli litt større så fundament etc. ikke kan gjenbrukes. Håper jeg tar feil, gjerne korriger meg, men det ser ikke slik ut.. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

https://vindkraftskurs.se/wp-content/uploads/vagledning-nedmontering-av-vindkraftverk.pdf
https://group.vattenfall.com/se/nyheter-och-press/nyheter/2022/vingar-fran-gamla-nederlandska-vindkraftverk-blir-till-nya-skidor

https://www.processnet.se/article/view/814164/vad_hander_nar_vindkraftverket_skrotas

 

Det är inte alls så illa med vindkraftverk och skrot i samband med nedmontering som några påstår. Det är bättre att ta reda på hur det faktiskt ser ut, så får man ett bättre samtal. Att bara ösa ur sig allt som kan vara till nackdel , och "som man hört någonstans", är liksom ingen bra metod.
"Vattenfall har förbundit sig att omedelbart förbjuda deponering av uttjänta vindturbinblad.". Återvinningen av materialet ökar alltmer.
Fågeldöden pratas det om, och en kollega kommentator är inne på det, med "milliarder av insekter, fugler etc". Smart skrivet, utan att skriva miljarder av "fugler"antyder man ändå att det handlar om sådana jättetal.

Sverige har nordens största vindkraft. I Sverige har det forskats på fågeldöden i vindkraften. Mellan 5 och 10 fåglar per vindkraftverk och år kan det handla om. I Sverige finns 5000 vindkraftverk. Det skulle alltså kunna handla om upp till 50 tusen fåglar som dör varje år av vindkraftverk.

Sverige har också 1,2 miljoner katter. Man beräknar att de tar totalt 12 miljoner småfåglar per år. Runt 250 gånger så många fåglar dör av våra katter, som av vindkraften.

Vett och sans i samtalet är alltid bäst.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Ronerik skrev (15 timer siden):

https://vindkraftskurs.se/wp-content/uploads/vagledning-nedmontering-av-vindkraftverk.pdf
https://group.vattenfall.com/se/nyheter-och-press/nyheter/2022/vingar-fran-gamla-nederlandska-vindkraftverk-blir-till-nya-skidor

https://www.processnet.se/article/view/814164/vad_hander_nar_vindkraftverket_skrotas

 

Det är inte alls så illa med vindkraftverk och skrot i samband med nedmontering som några påstår. Det är bättre att ta reda på hur det faktiskt ser ut, så får man ett bättre samtal. Att bara ösa ur sig allt som kan vara till nackdel , och "som man hört någonstans", är liksom ingen bra metod.
"Vattenfall har förbundit sig att omedelbart förbjuda deponering av uttjänta vindturbinblad.". Återvinningen av materialet ökar alltmer.
Fågeldöden pratas det om, och en kollega kommentator är inne på det, med "milliarder av insekter, fugler etc". Smart skrivet, utan att skriva miljarder av "fugler"antyder man ändå att det handlar om sådana jättetal.

Sverige har nordens största vindkraft. I Sverige har det forskats på fågeldöden i vindkraften. Mellan 5 och 10 fåglar per vindkraftverk och år kan det handla om. I Sverige finns 5000 vindkraftverk. Det skulle alltså kunna handla om upp till 50 tusen fåglar som dör varje år av vindkraftverk.

Sverige har också 1,2 miljoner katter. Man beräknar att de tar totalt 12 miljoner småfåglar per år. Runt 250 gånger så många fåglar dör av våra katter, som av vindkraften.

Vett och sans i samtalet är alltid bäst.

Klassisk diskusjon hersketeknikk:
Take the high ground, latterliggjøre «motstandren» noen raske Google søk, som «fakta» litt «whataboutism» og så selvskrytet egen kompetanse og idiotforklare motparten. 

Patetisk! Du forsøpler forumet! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ronerik skrev (16 timer siden):

https://vindkraftskurs.se/wp-content/uploads/vagledning-nedmontering-av-vindkraftverk.pdf
https://group.vattenfall.com/se/nyheter-och-press/nyheter/2022/vingar-fran-gamla-nederlandska-vindkraftverk-blir-till-nya-skidor

https://www.processnet.se/article/view/814164/vad_hander_nar_vindkraftverket_skrotas

 

Det är inte alls så illa med vindkraftverk och skrot i samband med nedmontering som några påstår. Det är bättre att ta reda på hur det faktiskt ser ut, så får man ett bättre samtal. Att bara ösa ur sig allt som kan vara till nackdel , och "som man hört någonstans", är liksom ingen bra metod.
"Vattenfall har förbundit sig att omedelbart förbjuda deponering av uttjänta vindturbinblad.". Återvinningen av materialet ökar alltmer.
Fågeldöden pratas det om, och en kollega kommentator är inne på det, med "milliarder av insekter, fugler etc". Smart skrivet, utan att skriva miljarder av "fugler"antyder man ändå att det handlar om sådana jättetal.

Sverige har nordens största vindkraft. I Sverige har det forskats på fågeldöden i vindkraften. Mellan 5 och 10 fåglar per vindkraftverk och år kan det handla om. I Sverige finns 5000 vindkraftverk. Det skulle alltså kunna handla om upp till 50 tusen fåglar som dör varje år av vindkraftverk.

Sverige har också 1,2 miljoner katter. Man beräknar att de tar totalt 12 miljoner småfåglar per år. Runt 250 gånger så många fåglar dör av våra katter, som av vindkraften.

Vett och sans i samtalet är alltid bäst.

Du har vel strengt talt ikke dokumentert at vindmøllebladene er ukompliserte å deponere her. "Pilotprosjekt" står det. Hva som går an er ikke så interessant, hva som blir gjort i praksis er.

Vindmøllene dreper også fugler som ser på katter som byttedyr, som ørn. Selv om katter er noe drit på mange måter, så kan man ikke heller klandre dem for å gjøre om villmark til anleggsområder og veier. Når det er sagt bør utendørs katter avskaffes.

 

Endret av Aiven
Lenke til kommentar
Aiven skrev (4 timer siden):

Du har vel strengt talt ikke dokumentert at vindmøllebladene er ukompliserte å deponere her. "Pilotprosjekt" står det. Hva som går an er ikke så interessant, hva som blir gjort i praksis er.

Vindmøllene dreper også fugler som ser på katter som byttedyr, som ørn. Selv om katter er noe drit på mange måter, så kan man ikke heller klandre dem for å gjøre om villmark til anleggsområder og veier. Når det er sagt bør utendørs katter avskaffes.

 

Det pågår hela tiden en utveckling på alla områden om vad som återvinns. Människor i våra länder accepterar inte en oetisk hållning när det gäller återvinning. Det leder till att allt mer kommer att återvinnas.
"Vattenfalls mål är att samtliga vingar som demonteras från vindkraftverk ska gå till återvinning senast 2030, och redan 2025 ska hälften av dem återvinnas." Vattenfalls hållning är ett exempel. Jag tror det blir likadant över hela fältet.

https://www.svt.se/nyheter/lokalt/ost/kamera-kan-forhindra-orndoden

När det gäller örnar går det att åtgärda. Stora fåglar är tydliga. Då kan man i verket skapa funktioner som undviker kollision. 
När det gäller havsörn har vi i Sverige haft få havsörnar. Nu har man skyddat stammen och sett till att den vuxit kraftigt. Skulle vindkraften vara ett hinder för en livskraftig stam av havsörn, då måste det åtgärdas. Vindkraften "har inte råd" att vara slaktredskap för viktiga fågelarter. Alltså skulle det åtgärdas i så fall.

De som känner allmän tveksamhet ser hellre hinder än möjligheter. Vindkraften, särskilt till havs, kommer att byggas ut mycket kraftigt i Norge.

Endret av Ronerik
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (På 1.3.2023 den 18.56):

Det har til tider vært ganske mye overføring av strøm fra nord til sør. Om den overføringen går ned eller endog reverseres vil det selvsagt også påvirke prisene i sør. 

Forøvrig artig hvor mye strømprisen skal påvirkes av at noen vindmøller stopper. Mens når man bygde eksportkabler til England og Tyskland, skulle det bare føre til 2-3 øre prisøkning 😂

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Ronerik skrev (13 timer siden):

Det pågår hela tiden en utveckling på alla områden om vad som återvinns. Människor i våra länder accepterar inte en oetisk hållning när det gäller återvinning. Det leder till att allt mer kommer att återvinnas.
"Vattenfalls mål är att samtliga vingar som demonteras från vindkraftverk ska gå till återvinning senast 2030, och redan 2025 ska hälften av dem återvinnas." Vattenfalls hållning är ett exempel. Jag tror det blir likadant över hela fältet.

https://www.svt.se/nyheter/lokalt/ost/kamera-kan-forhindra-orndoden

När det gäller örnar går det att åtgärda. Stora fåglar är tydliga. Då kan man i verket skapa funktioner som undviker kollision. 
När det gäller havsörn har vi i Sverige haft få havsörnar. Nu har man skyddat stammen och sett till att den vuxit kraftigt. Skulle vindkraften vara ett hinder för en livskraftig stam av havsörn, då måste det åtgärdas. Vindkraften "har inte råd" att vara slaktredskap för viktiga fågelarter. Alltså skulle det åtgärdas i så fall.

De som känner allmän tveksamhet ser hellre hinder än möjligheter. Vindkraften, särskilt till havs, kommer att byggas ut mycket kraftigt i Norge.

20 år i den politiske sfæren har gjort meg skeptisk til løfter 7 år fram i tid. Hva vi har her og nå er konkret og det jeg forholder meg til. Jeg kan alltids tilby litt håp om at optimister som deg får rett, men ikke stort mer.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (10 timer siden):

Forøvrig artig hvor mye strømprisen skal påvirkes av at noen vindmøller stopper. Mens når man bygde eksportkabler til England og Tyskland, skulle det bare føre til 2-3 øre prisøkning 😂

Folk som tjener penger på å ekspropiere skattebetalernes eiendom har god råd til å betale kreative sjeler for "overbevisende" forklaringsmodeller.

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (7 timer siden):

20 år i den politiske sfæren har gjort meg skeptisk til løfter 7 år fram i tid. Hva vi har her og nå er konkret og det jeg forholder meg til. Jeg kan alltids tilby litt håp om at optimister som deg får rett, men ikke stort mer.

Jättebra då att man har delmål 2 år bort i tiden.

Som civilingenjör är jag intresserad av den snabba tekniska utvecklingen, men också fokuset på miljön. 100% förnybar energi tror jag är framtiden. Då kommer det att handla om flera olika tekniker för elframställning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Direktør i fornybar norge har skrevet kronikk i Aftenposten. Underholdene lesing.

Sitat

I motsetning til værbasert kraft produserer kjernekraften hele tiden. Den er hverken fleksibel eller regulerbar. Det skaper utfordringer i et kraftsystem som ikke bare skal ha nok kraft, men som til enhver tid må skyve akkurat like mye kraft ut på nettet som det forbrukes.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/O8zVnE/kjernekraft-loeser-ingenting-for-norge-paa-kort-sikt
 

Bra det trykkes av Aftenposten, så man ser hvor sprø den gjengen her faktisk er.

Lenke til kommentar

Jeg mener at kjernekraft bør vurderes seriøst, men det er helt klart at den totale kostnaden(i hele dens levetid), alt fra installasjon, vedlikehold osv. er veldig stor og er i teknologiens disfavør. Så det kan bli et nødvendig onde, rent kostnadsmessig ihvertfall, hvis man ikke finner andre måter å balansere nettet på.

Og det er litt komisk at det som er kjernekraftens styrke i denne sammenhengen, at den leverer strøm hele tiden, liksom er en stor ulempe. Jeg er ikke direkte uenig at kjernekraft er mindre fleksibel siden du ikke så lett kan redusere produksjonen, men vind og sol har det problemet også. Det produseres ikke nødvendigvis når man trenger strømmen og den må brukes der og da, og utfordringen vil være å lagre energien på en måte.
Hvis solen ikke skinner og det ikke er noe vind, hva gjør man da?

Endret av Uderzo
  • Liker 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (2 timer siden):

Direktør i fornybar norge har skrevet kronikk i Aftenposten. Underholdene lesing.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/O8zVnE/kjernekraft-loeser-ingenting-for-norge-paa-kort-sikt
 

Bra det trykkes av Aftenposten, så man ser hvor sprø den gjengen her faktisk er.

Det hadde vært bedre om du heller går inn på artikkelen og forklarer hva som er sprøtt.

Er det sprøtt at en tror på SMR reaktorer? Eller er det sprøtt at Aftenposten trykker innlegget? Eller er det sprøtt at det hevdes at sol, vind og vannkraft er de beste alternativene?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Uderzo skrev (1 time siden):

Og det er litt komisk at det som er kjernekraftens styrke i denne sammenhengen, at den leverer strøm hele tiden, liksom er en stor ulempe. Jeg er ikke direkte uenig at kjernekraft er mindre fleksibel siden du ikke så lett kan redusere produksjonen, men vind og sol har det problemet også. 

Styrken er også en svakhet. Kjernekraft er lite egnet til å balansere nettet ettersom de går på en jevn syklus i den nukleære reaksjonen. Får man utfall av store forbrukere så kan ikke atomkraftværket slutte å produsere på kort varsel. Det samme gjelder om et annet verk faller ut og en skal dekke opp for den manglende kraften. Med hydro så kan man relativt hurtig stille om produksjonen. 
Alle energikilder har problemer i gitte scenarier. Frankrike gikk på en smell når sommeren var veldig varm og kjølevannet til reaktorene fikk utfordringer. I Norge går vi fort på en smell om vi har to tørre år etter hverandre.
Energiproduksjonen vår bør planlegges ut fra å være desentralisert og spredt over mange forskjellige kilder.

Dersom SMR blir en realitet som er i nærheten av visjonene så bør vi etter min mening også ha noen av de i Norge. MEn det forutsetter at de er ferdig utviklet og at kostnadsbildet inneholder hele kostnaden i livsløpet. Og... de kommunene som vil være værtskap skal også stå for lagringen av avfallet.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Uderzo said:

Jeg mener at kjernekraft bør vurderes seriøst, men det er helt klart at den totale kostnaden(i hele dens levetid), alt fra installasjon, vedlikehold osv. er veldig stor og er i teknologiens disfavør. Så det kan bli et nødvendig onde, rent kostnadsmessig ihvertfall, hvis man ikke finner andre måter å balansere nettet på.

Og det er litt komisk at det som er kjernekraftens styrke i denne sammenhengen, at den leverer strøm hele tiden, liksom er en stor ulempe. Jeg er ikke direkte uenig at kjernekraft er mindre fleksibel siden du ikke så lett kan redusere produksjonen, men vind og sol har det problemet også. Det produseres ikke nødvendigvis når man trenger strømmen og den må brukes der og da, og utfordringen vil være å lagre energien på en måte.
Hvis solen ikke skinner og det ikke er noe vind, hva gjør man da?

Det er instruktivt å klassifisere kraftproduksjon i tre hovedkategorier: 

1: Regulerbar kraft. I.e. kraftproduksjon som lett lar seg justere for å følge lasten. Her er magasinert vannkraft uoertruffen, men i samme kategori har vi også gassturbiner or dieselgeneratorer. 

2: Konstant kraft. Dette er kraftproduksjon som leverer forutsigbart men som har liten evne til å justere produksjon etter last. Her finner vi kjernekraft og kullkraft, men også til en viss grad kombinertsyklus gasskraft

3: Variabel kraft: Kraft som leverer lite forutsigbart (men ikke nødvendigvis helt uplanleggbart på kort sikt, se: Værvarsel). Her har vi vind og solkraft, men også elvekraftverk til en viss grad.

I kombinasjon med variabel kraft er regulerbar kraft ekstra verdifullt siden man kan skalere den opp og ned ikke bare for å dekke inn forbrukstopper men også produksjonsbortfall i variabelkraften. 

Konstant kraft sin største verdi er å dekke inn en grunnlast I.e. et minsteforbruk som uansett alltid er der, men den har ingen videre synergi med variabelkraft. 

I norge kan utbygging av konstantkraft som kjernekraft ha en hel del for seg siden det er noe sløsing av resurser å benytte den verdifulle regulerbare kraften til å dekke inn baselast, men en slik utbygging betyr også at man må installere mer effekt på den regulerbare kraften samt ha mer sammenkopling av nett (I.e. eksportkapasitet) for at man skal kunne kapitalisere på energimagasinene den regulerbare kraften trekker på om man slutter å benytte denne til baselast. D.v.s. at om man installerer kjernekraft til å dekke et godt monn av norges grunnlast da vil vannkraftverkene stå stille mer, men når de lastes så er det da gunstig å kunne la de levere langt mer effekt siden energitilsiget jo er det samme men man tapper det over kortere tid totalt sett.

Installerer man nok variabel kraft vil man imidlertid ikke kunne komme unna at lagring vil måtte bli en del av totalsystemet. 

Jeg mener man driver selvskading ved å tenke kostnad fremfor verdi når vi vurderer kraftproduksjon. At vannkraft er billig å produsere (når man fikk land gratis vel å merke) er egentlig ikke så relevant (Men hjelper til å gjøre den veldig konkurransedyktig). Det man må tenke på er hvilken verdi det har og da er den i all hovedsak knyttet til regulerbarheten. Og da er finansiell verdi kun en ting (selv om man må søke å komme dit at denne inbefatter all verdi), men også verdien i at den muliggjør i praksis bruk av variabel kraft med de miljøbesparelsene de kan hjelpe oss med å realisere. 

Ikke at kjernekraft er et problem slik sett, og kjernekraft gir en masse mening for å dekke grunnlast, men bygger du kjernekraft sammen med vind og sol (og uten lagring), da må man jo spørre hvorfor du bygde vind og solkraft i hele tatt. I en slik konfigurasjon må jo kjernekraften uansett kunne dekke inn toppene, og du sparer nesten ingenting på å ikke produsere for fullt i et kjernekraftverk, så i et system med stabil strømforsyning uten regulerbar kraft kan du dermed like godt droppe vind og solkraften, og det er jo en ulempe siden denne er mer verdifull så lengge de får avsetning av energien i kraft av å ha et ekstremt lavt kostnadsnivå. 

En ideell miks er dermed konstant kraftproduksjon i form av kjernekraft til å dekke grunnlast, variabelkraft til å statistisk sett dekke toppene, og regulerbar kraft til å sikre stabil forsyning. Så lager man til lagring for å utnytte statistisk overproduksjon fra variabelkraften, som i sin tur forsyner regulerbar kraft. Jo mindre inherent regulerbar kraft man har jo mer statistisk overproduksjon og lagring fra variabelkraft trenger du. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
oldboy skrev (På 28.2.2023 den 20.49):

Jeg tror nok vi skal finne en grei måte å lagre avfallet på. Det er gøy hvor opptatt folk er av avfallet fra kjernekraft men sjelden nevner avfallet fra vindkraft. Per i dag så er det svært få gode tiltak for å gjøre noe med gamle blader fra vindmøller. De fleste i dag blir gravd ned. Hvor mange tonn med vindmølleblad sviver rundt i det norske land per i dag? Har noen av operatørene av disse vindparkene i det hele tatt lagt fram en god plan for håndtering av disse når de er brukt opp?

Det skal nok gå greit å finne måter å resirkulere vindmølleblader på. Det er gøy å se hvordan folk er opptatt av ugiftig avfall fra vindmølleindustrien, men ikke nevner giftig og radioaktivt avfall som må lagres i mer en hundre tusen år.

Problemet med vindmølleblader ser ut ti å løse seg ganske snart. Se feks: https://www.energy.gov/eere/wind/articles/carbon-rivers-makes-wind-turbine-blade-recycling-and-upcycling-reality-support

Lenke til kommentar
Uderzo skrev (1 time siden):

Jeg mener at kjernekraft bør vurderes seriøst, men det er helt klart at den totale kostnaden(i hele dens levetid), alt fra installasjon, vedlikehold osv. er veldig stor og er i teknologiens disfavør. Så det kan bli et nødvendig onde, rent kostnadsmessig ihvertfall, hvis man ikke finner andre måter å balansere nettet på.

Og det er litt komisk at det som er kjernekraftens styrke i denne sammenhengen, at den leverer strøm hele tiden, liksom er en stor ulempe. Jeg er ikke direkte uenig at kjernekraft er mindre fleksibel siden du ikke så lett kan redusere produksjonen, men vind og sol har det problemet også. Det produseres ikke nødvendigvis når man trenger strømmen og den må brukes der og da, og utfordringen vil være å lagre energien på en måte.
Hvis solen ikke skinner og det ikke er noe vind, hva gjør man da?

En bra beskrivning av kärnkraftens för- och nackdelar.

Kärnkraften är baskraft, något som ligger i botten - lika hela tiden (utom nu när 2 av de största reaktorerna i Sverige står stilla denna vecka). Kärnkraft spelar inte ihop med något annat. Den fungerar för sig själv, och bryr sig inte om någon annan.

Vindkraft bryr sig bara om vinden, och producerar utifrån den. Idag blåser det nästan inget, och då producerar vindkraften riktigt lågt.

Vattenkraften är raka motsatsen till båda. En balanskraft. Vad behövs nu? Hur är förbrukningen? Vad har de andra ställt upp med? Bra, då fixar jag resten! Som den perfekta familjemedlemmen som ordnar vad andra har missat.

I Sverige räcker inte vattenkraften till för alla behov. Vi behöver den rigida kärnkraften i botten. Sedan vad vinden kan ge, och vattnet tar i stort sett hand om resten.

I Norge ser jag inget behov av kärnkraft nu. Effekten i vattenkraften räcker ännu, tillsammans med utbyggnad av vindkraft. I framtiden, då kanske kraftbehovet ökar kraftigt kan man fundera på vad som kan komplettera. Då kan vätgasen vara alternativ, eller pumpkraft eller något annat.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
sverreb skrev (8 minutter siden):

i et system med stabil strømforsyning uten regulerbar kraft kan du dermed like godt droppe vind og solkraften,

Det land som är mest känt för kärnkraft i Europa. Vad heter det?
Svar: Frankrike
Satsar Frankrike förutom kärnkraft även på vind och sol?

Javisst! Frankrike har nästan dubbelt så mycket vindkraft som Sverige. Nu satsar man hårt på havsbaserad vindkraft och har precis fått tillåtelse av EU.kommissionen att subventionera med 2,1 miljarder euro. Rätt så mycket pengar.
Dessutom har Frankrike 13,2 GW installerad solkraft, nästan 10 gånger vad vi har i Sverige.

Jag håller med om att Frankrike kommer inte att få perfekt balanserat system med den kombinationen.

Man behöver dessutom en reglerkraft och man har vattenkraft som är på 20,6 GW, större än Sveriges. Dessutom används förmodligen gaskraftverk för reglering. Inte så "ren" el i Frankrike som i Sverige och Norge.

Polen är värst i Europa på kolintensiv elproduktion. Kanske satsar man nu mest av alla på nya fält för havsvind. Motsvarande 250 svenska miljarder satsar regeringen på detta. I Polen finns nästan ingen vattenkraft. Ingen naturlig reglerkraft alltså.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
-Birger- skrev (3 timer siden):

Det hadde vært bedre om du heller går inn på artikkelen og forklarer hva som er sprøtt.

Er det sprøtt at en tror på SMR reaktorer? Eller er det sprøtt at Aftenposten trykker innlegget? Eller er det sprøtt at det hevdes at sol, vind og vannkraft er de beste alternativene?

Sitatet jeg hadde med var vel et eksempel på hva som var sprøtt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...