Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Windfarmer skrev (På 8.3.2024 den 9:55 AM):

Tullprat. Statkraft hadde i 2023 et driftsresultat på 51 milliarder kroner, av dette ble kr. 24 milliarder innbetalt til staten i form av skatt, i tillegg ble det besluttet at Statkraft skal betale 10 milliarder i utbytte til Den Norske Stat, også kjent som det norske folk.

statkraft-sf---arsrapport-2023.pdf

At mange ikke forstår at disse pengene faktisk kommer det norske folk til gode er jo et stort pedagogisk problem, men det er like fullt et faktum.

Og ja, strømstøtten bør avvikles og det bør heller etableres ordninger der folk kan velge. Enten betaler de spotpris og blør i de perioder prisen er høy, eller det kan etableres ordninger der det inngås langsiktige avtaler der en forbereder seg på en strømpris på 50 - 60 øre kWt, noe det norske folk ikke bør ha noen problemer med å greie. Det er fortsatt blant de laveste strømprisene i Europa. 

https://www.finansavisen.no/energi/2024/05/07/8128230/statkraft-poser-penger-inn-i-lite-lonnsomme-prosjekter-utenfor-norge
 

Sitat

Norsk vannkraft ligger under forretningsområdet «Nordics», som i første kvartal hadde et underliggende driftsresultat på 12 milliarder kroner. Avkastningen på sysselsatt kapital (ROACE) utgjorde hele 36,7 prosent i første kvartal, og på helårsbasis i fjor var avkastningen 37,8 prosent.

Verre står det til i Statkrafts utenlandssatsinger «Europe» og «International». Forretningsområdene bidro med et underliggende driftsresultat på henholdsvis 418 og 170 millioner kroner. Med andre ord bidro utenlandssatsingen til Statkraft med bare 4,3 prosent av konsernets samlede driftsresultat.

Avkastningen på sysselsatt kapital utgjorde 6,4 prosent for Europa-satsingen, og kun 1,6 prosent for «International».

Det står i sterk kontrast til hvor mye Statkraft har investert utenfor Nordens grenser. Ifølge førstekvartalsrapporten har Statkraft gjort investeringer på 28,5 milliarder kroner i «Europe» og 36,8 milliarder kroner i forretningsområdet «International».

I Norden beløper investeringene seg til 85,6 milliarder kroner. Dermed er 43 prosent av Statkrafts investerte kapital nå utenfor Norden – som har milevis lavere avkastning.

Dette er imperiebygging.
Hvem som bærer kostnadene vet vi.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, Sjørøver said:

Jeg er forsåvidt enig med deg, på samme tid så forstår jeg jo hvorfor de er så redde for kjernekraftens inntog. Den vil jo gjøre all Norsk vindkraft overflødig og samtidig stabilisere kraftproduksjonen slik at vannkraften ikke er den eneste stabile kraftforsyningen vi har tilgjengelig her i landet.

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (19 timer siden):

Det manglet ikke på optimisme da Freyr annonserte planene om en batterifabrikk i Mo i Rana for noen år siden.

For enkelhets skyld: Repostet link uten sporingstag:

https://www.nrk.no/nordland/freyr-vurderer-a-selge-gigafabrikken-i-mo-i-rana-til-datasenter-1.16875754

Mange tenker sikkert at fornybart er et fint supplement til kjernekraft som gjør gir etterlengtet lengre tid til å gjøre kjernekraften tryggere og mer økonomisk før vi setter i gang bygging av det. Det er det ikke. Åslaug Haga og Fornybar Norge gjør oss en bjørnetjeneste som SKADER oss, gjennom forlenget bruk av SKADELIG kullkraft.

 

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (På 8.5.2024 den 9:00 AM):

De går i hvert fall i pluss:

Sitat

Den internasjonale satsingen står for en brøkdel av driftsresultatet.

Uansett, de satser logisk nok innen bransjen de har mest kompetanse på selv, kraftbransjen. Det kan godt hende 100% folkeeide (gjennom staten) Staskraft burde overlatt investeringer til statens pensjonsfond utland, som også er 100% folkeeid (gjennom staten). Pensjonsfondet legger ikke bånd på seg selv om at de bare skal satse innen én bransje og kan nok med det oppnå både større diversifisering og større verdivekst. Uansett hvilket offentlig organ som forvalter folkeeide formuer så vil jo de to store spørsmålene være hvor vi får størst verdiøkning og hvordan vi bruker pengene til det beste for befolkninga. Om vi styrker norsk kraftproduksjon, bygger nett internt, forbindelser til utlandet eller bruker det på pensjoner eller andre deler av statsbudsjettet.

Lenke til kommentar
fredrik2 skrev (35 minutter siden):

Antar att det fremdeles er för dyrt. 

Jupp..

Inntil videre ingen vits å stappe inn strøm i en box med gratis/lav pris når den kommer ut med 60-70- øre pr. kW. i selvkost.(uten avgifter og mva osv.)

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (1 time siden):

Det er vel ikke så smart når man får bedre avkastning på å sette pengene i banken? 

Vel, hvis det ikke er smart, så får vi  ta det tapet. 

Eller er det "vi" som skal ta tapet i form av skattebetalere som subsidierer disse tapene?

Jeg innrømmer raskt at jeg ikke har så god greie på dette. Men jeg synes at Statskraft har blitt drevet rimelig bra de ti - femten siste årene. Vi har denne Christian Wilhelm Rynning -Tønnesen som har vært en vill blomst blant de andre statsforetakene. 

Og har tilført den norske stat enorme verdier. Dels som følge av temmelig rå og brutal imperialisme.

Og bare så det er nevnt, Christian Wilhelm Rynning -Tønnesen drikker ikke appelsinjuice til frokost, han drikker enten diesel, eller eller hvis han har en dårlig dag, drikker han Shell 95 oktan FuelSave. 

Endret av Windfarmer
Lenke til kommentar
Smule8o skrev (11 minutter siden):

Jojo. Og løsningen på problemet er visstnok at alle sammen bygger enda mer av det samme! 

Vel, nå snakker vi.

At alle bygger mer av det samme?

Der er bare en nasjon i hele Europa som besitter ca. 50% av Europas samlede batterikapasitet i form av vannkraftmagasinene. Ikke ta dette tallet som ett av de ti bud, sjekk det, og du vil ikke komme langt unna.

Og hvilke muligheter gir dette nasjonen Norge til å ha en viss innflytelse over kraftforsyningen i Europa?

Jeg er energiimperialist, og skammer meg ikke!  

Endret av Windfarmer
Lenke til kommentar
Smule8o skrev (18 minutter siden):

Jojo. Og løsningen på problemet er visstnok at alle sammen bygger enda mer av det samme! 

Var vel 5-6 timer minus igår også.

Note: det bygges ut kraftproduksjon ut av ville helvete innen EU/UK nå for tiden. Spennende tider om noen år..

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
1 minute ago, Windfarmer said:

Og hvilke muligheter gir dette nasjonen Norge til å ha en viss innflytelse over kraftforsyningen i Europa?

Vet ikke. Är ju marknaden som bestämmer och hvis marknaden vill ha en kontinuerlig eksport till for eksempel England så blir det så.

Poängen med det är alltså at vi i Norge i praktiken ikke kan bestämma så mycket och trots att norsk vannkraft är mest värd som balansekraft så kan viktiga delar bara eksporteras bort kontinuerligt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (36 minutter siden):

Var vel 5-6 timer minus igår også.

Note: det bygges ut kraftproduksjon ut av ville helvete innen EU/UK nå for tiden. Spennende tider om noen år..

 

fredrik2 skrev (35 minutter siden):

Vet ikke. Är ju marknaden som bestämmer och hvis marknaden vill ha en kontinuerlig eksport till for eksempel England så blir det så.

Poängen med det är alltså at vi i Norge i praktiken ikke kan bestämma så mycket och trots att norsk vannkraft är mest värd som balansekraft så kan viktiga delar bara eksporteras bort kontinuerligt.

Ikke helt, norske vannkraftverk og de magasinene som har blitt bygget de ca. 100 årene, er kun bygget for å utjevne kraftbehovet mellom høst, vinter og vår. Om høsten flommer magasinene over, om vinteren begynner de å tømmes. Og dette skyldes kort og godt at om vinteren så legges nedbøren som snø og ikke som vann som kan renne gjennom turbinene. Men så kommer våren og snøen smeltes og fyller magasinene til bristepunktet, og vi får til og med en masse vårflommer. 

Så tilbake til spørsmålet ditt;

"Poängen med det är alltså at vi i Norge i praktiken ikke kan bestämma så mycket och trots att norsk vannkraft är mest värd som balansekraft så kan viktiga delar bara eksporteras bort kontinuerligt."

Nei, med vår (Norges) lagringskapasitet i form av vannkraftmagasinene, kan vi ved hjelp av pumpekraftverk (en kjent tekologi) kjøpe gratis vindkraft fra Danmark, Tyskland og GB, og pumpe vannet opp igjen og deretter selge det dyrt når kraftprisen i Europa er høy. 

Som nordmann setter jeg jo stor pris på denne formen for kraftimperialisme. 

Endret av Windfarmer
Lenke til kommentar
1 minute ago, Windfarmer said:

 

Ikke helt, norske vannkraftverk og de magasinene som har blitt bygget de ca. 100 årene, er kun bygget for å utjevne kraftbehovet mellom høst, vinter og vår. Om høsten flommer magasinene over, om vinteren begynner de å tømmes. Og dette skyldes kort og godt at om vinteren så legges nedbøren som snø og ikke som vann som kan renne gjennom turbinene. Men så kommer våren og snøen smeltes og fyller magasinene til bristepunktet, og vi får til og med en masse vårflommer. 

Norsk vannkraft fungerar i alla fall också bra som balansekraft för vindkraft och de dagliga variationerna i Norden.

1 minute ago, Windfarmer said:

Så tilbake til spørsmålet ditt;

"Poängen med det är alltså at vi i Norge i praktiken ikke kan bestämma så mycket och trots att norsk vannkraft är mest värd som balansekraft så kan viktiga delar bara eksporteras bort kontinuerligt."

Nei, med vår (Norges) lagringskapasitet i form av vannkraftmagasinene, kan vi ved hjelp av pumpekraftverk (en kjent tekologi) kjøpe gratis vindkraft fra Danmark, Tyskland og GB, og pumpe vannet opp igjen og deretter selge det dyrt når kraftprisen i Europa er høy. 

Som nordmann setter jeg jo stor pris på denne formen for imperialisme. 

Norska konsumenter/kraftverk får ända ikke billig ström når den er billig i Tyskland på grund av marknaden. Når en del sen eksporteras så medför det att det mesta av pengarna kommer fra de norska konsumenterna. 

Pumpekraft finns väl inte heller på någon större skala idag. 

Min poäng var alltså att det med dagens marknad kan den flexibla vannkraften lika bra ersätta brist på basskraft som att vara en nyttig flexibel kraftkilde som balanserar vind och sol.  

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...