Gå til innhold

Vannkraftforsker mener skånsom utbygging er mulig [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Samlet plan for vassdrag ble utarbeidet som et verktøy for en helhetlig forvaltning av vannressursene, og de vurderingene det nå snakkes om skulle gjøres av Miljøverndepartementet. Fra 1995 ble videre drift delegert til M.Direktoratet i samråd med NVE. Da var ressursene allerede kartlagt og kraftutbygiingspotensialene ble kategorisert etter konfliktnivå med natur/miljøinteresser og lønnsomhet/kostnader ved en utbygging.

Kun 12 % av potensialet ble kategorisert som vernet. Er det disse 12% som man nå ønsker å gjøre "skånsomme" utbygginger i?

Når man ser på tidslinjen, så er det som kommer opp nå nærmest en oppfølging av at småkraftverk ble unntatt fra prøving/forvaltning i henhold til Samlet plan i 2005.

Utbygginger med potensiale mindre enn 10MW/ 50 GWh/år kunne altså konsesjonsbehandles uavhengig av status i Samlet plan. Dette utløste naturlig nok investeringer i mange nye Småkraftverk av både grunneiere og investorer.

I forbindelse stortingsbehandling av ny energipolitikk etter stortingsmelding fra Solbergregjeringen i 2016 ble Samlet plan avviklet som et (helhetlig) forvaltningsverktøy! Personlig er jeg ikke i stand til å huske enn opplyst offentlig debatt rundt de dramatiske endringene i energipolitikken, heller ikke noen debatt i Stortinget.

Det ble solgt / omsatt et stort antall Småkraftverk og i etterkant ble det av Solbergregjeringen vedtatt å fjerne grunnrenteskatt på slike småkraftverk. De som da hadde investert i / kjøpt småkraftverk hadde virkelig lykken med seg!

Når "skånsomme" inngrep i tidligere værnede og helhetsvurderte vassdragene nå kommer opp som potensiellt nye kraftutbygginger, så bygger det tydeligvis på en gradvis avvikling av værn av vassdrag. De 12% av vasskraftpotensialet som har vært værnet skal altså kunne bygges ut for å "skumme fløten" av ressursene på bekostning av alle andre interesser?

Enten man bygger ut mer kraft eller øker magasinkapasiteten på eksisterende anlegg, så har vi ikke minst de siste to årene lært at det ikke monner i og med at vannhusholdningen med tanke på forsyningssikkerhet og stabile innenlandske priser også er avviklet gjennom tilknytningen til ACER/det europeiske energimarkedet.

Jeg syns at en avvikling av helhetlig forvaltning av vannressursene og disponeringen av vannkraften er en ganske dramatisk endring av politikken i en tid hvor alle andre verdier ved uberørt vassdragsnatur øker langt mer enn verdien av en marginal økning av kraftproduksjonen. Særlig fordi potensialet for en smartere utnyttelse av vannkraften er mange ganger større enn "gevinsten" ved "skånsomme inngrep" basert på " ny teknologi". 

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Hva er vitsen? Vi ender opp med mer ødelagt natur, ikke lavere strømregning.

 

Skånsom utbygning har det vært mye mas om tidligere, og skånsom er i praksis ikke skånsom.

 

Skal strømprisen senkes må systemet endres. Om vi så produserer 10% mer strøm vil prisen være uforandret eller høyere grunnet eksponeringen mot det europeiske marked. Jo mer regulerbart overskudd, jo høyere strømpris ender vi forbukrere opp med her i norge slik systemet er nå.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er fullstendig uaktuelt å bygge ut mer vannkraft. For mye natur er ødelagt, og det er ikke økologisk skånsomt å ødelegge de siste få vassdragene som renner fritt.

 

Vi har en naturkrise. Den løses ikke ved å ødelegge natur og svekke det biologiske mangfoldet.

Endret av TorHansen
Lenke til kommentar
OlavEH skrev (3 minutter siden):

Ikke ved å la det ene gå på bekostning av det andre.

Lettere sagt enn gjort. De går nødvendigvis på bekostning av hverandre. Mer vannkraft går ut over naturen lokalt, men bidrar med ren kraftproduksjon. Et gasskraftverk går ut over klimaet, men går lite ut over lokal natur. Strømmen fra det ene konkurrerer mot strømmen fra det andre.

Edit: MDG har ofte vært kritisert for en utopisk nei-til-alt holdning. F.eks for elektrifisering som krever kobber, men mot kobbergruve.

Endret av Simen1
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (5 minutter siden):

Lettere sagt enn gjort. De går nødvendigvis på bekostning av hverandre. Mer vannkraft går ut over naturen lokalt, men bidrar med ren kraftproduksjon. Et gasskraftverk går ut over klimaet, men går lite ut over lokal natur. Strømmen fra det ene konkurrerer mot strømmen fra det andre.

Edit: MDG har ofte vært kritisert for en utopisk nei-til-alt holdning. F.eks for elektrifisering som krever kobber, men mot kobbergruve.

Og det er eneste løsninger? Energieffektivisering, lokal produksjon av sol i bynære strøk, atomkraft, etc. 

Man bør definitivt ikke tenke slik at man bør være villig til å ofre natur for å redusere klimagassutslippene. Det kan fort slå tilbake og være kontraproduktivt. Av samme grunn mener jeg man ikke bør drive med geoengineering. Man vet ikke konsekvensene. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, OlavEH said:

Og det er eneste løsninger?

Slettes ikke. Man kan benytte andre metaller slik som gull eller aluminium. Aluminium har dog lavere ledningsevne enn kobber og man må derfor øke tverrsnittet på ledere for å oppnå samme strømføringsevne.

 

2 hours ago, OlavEH said:

Av samme grunn mener jeg man ikke bør drive med geoengineering. Man vet ikke konsekvensene. 

Utredninger pleier å hjelpe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (6 timer siden):

Et utopisk nei-til-alt altså.

Jeg tror faktisk slike utopiske holdninger skader begge sakene. Det må nødvendigvis kommes fram til realistiske kompromisser for å få framgang. Utopier fører bare til stagnasjon.

syns du drar det alt for langt. det er ikke slik at vi ikke eller aldri skal drive med vannkraft, det meste er jo allerede bygget ut. de vassdragene som er igjen er stort sett helt unike og utbygging vil ødelegge denne naturen for alltid.

Vi har kraftoverskudd, nok kraft. nå får andre land bidra på sin måte og da gjerne med atomkraft. det tullet som tyskerne driver med skal ikke ødelegge norsk natur og vi trenger ikke å putte mer penger i statskassen.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
neglesprett skrev (10 timer siden):

syns du drar det alt for langt. det er ikke slik at vi ikke eller aldri skal drive med vannkraft, det meste er jo allerede bygget ut. de vassdragene som er igjen er stort sett helt unike og utbygging vil ødelegge denne naturen for alltid.

Vi har kraftoverskudd, nok kraft. nå får andre land bidra på sin måte og da gjerne med atomkraft. det tullet som tyskerne driver med skal ikke ødelegge norsk natur og vi trenger ikke å putte mer penger i statskassen.

Hva hjelper det å ha kraftoverskudd når vi totalt sett får et kraftig energiunderskudd om vi tar bort forbruket av energi fra fossile kilder?

Når vi fjerner fossil energi og erstatter med elektrisk kraft ender vi opp med et stort underskudd på kraft. Det virker som at folk ikke vil ta inn over seg hvor avhengig et velferdssamfunn er av tilgang på energi. Uten energi får vi ingen industri som igjen kan skape inntektene vi trenger for å gi folk de tjenestene vi forventer å motta fra samfunnet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
17 hours ago, TorHansen said:

Klimaendringer er utfordrende fordi det truer naturen. En løser ikke klimautfordringene ved å ødelegge naturen. 

Naturen vil alltids klare seg. Det truer hovedsaklig levende arter/artsmangfold og ikke minst vår livsstil.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Eivind Helle skrev (13 minutter siden):

Hva hjelper det å ha kraftoverskudd når vi totalt sett får et kraftig energiunderskudd om vi tar bort forbruket av energi fra fossile kilder?

Når vi fjerner fossil energi og erstatter med elektrisk kraft ender vi opp med et stort underskudd på kraft. Det virker som at folk ikke vil ta inn over seg hvor avhengig et velferdssamfunn er av tilgang på energi. Uten energi får vi ingen industri som igjen kan skape inntektene vi trenger for å gi folk de tjenestene vi forventer å motta fra samfunnet. 

Elektrifiseringen av personbilparken vil ta 20~25 år og ende opp med et energiforbruk på rundt 6 TWh. Det er langt mindre enn kraftoverskuddet vårt. Dessuten har overgangen til LED-pærer og smartere lysstyring redusert forbruket med omtrent 6 TWh. For ikke å snakke om en drøy million private varmepumpers bidrag til energisparing som er i samme størrelseorden, om ikke noe høyere.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (10 minutter siden):

Elektrifiseringen av personbilparken vil ta 20~25 år og ende opp med et energiforbruk på rundt 6 TWh. Det er langt mindre enn kraftoverskuddet vårt. Dessuten har overgangen til LED-pærer og smartere lysstyring redusert forbruket med omtrent 6 TWh. For ikke å snakke om en drøy million private varmepumpers bidrag til energisparing som er i samme størrelseorden, om ikke noe høyere.

Personbilparken og folks strømforbruk utgjør en marginal del av det totale energiforbruket. Vi skal også erstatte energi som brukes i skipsfart, der man må bytte ut diesel med ammoniakk eller hydrogen. Vi skal også elektrifisere landbruk og bygg og anlegg. Og mye av  dette vil nok skje langt raskere enn 20-25 år.

Endret av Eivind Helle
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Eivind Helle skrev (44 minutter siden):

Og mye av  dette vil nok skje langt raskere enn 20-25 år.

Vi har flere kommende energibesparelser på vei, blant annet tar det 50~100 år å bytte ut bygningsmassen. Det vil si at TEK-reglene om energibesparende bygg er en besparelse som kommer gravis over mange tiår. Så noe energi frigis der også har vi ennå ~10 TWh overskudd med elkraft. Det bør holde til å elektrifisere all anleggsvirksomhet, langtransport med god margin. Det store usikkerhetsmomentet er industrisatsinger og eventuelt skipsfart og luftfart. Det kommer til å kreve større kraftutbygginger.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...