Gå til innhold

Ny nettleie: Andreas programmerer for harde livet for å betale minst mulig [Ekstra]


Anbefalte innlegg

2 minutes ago, Anterialis said:

Men her sier jeg som Salvesen. at naboen betaler jo da mer for strømmen, men ikke mer for effekten han tar ut...

Som sagt er ikke målsetningen noen millimeternøyaktighet. Det handler om å lage regler som incentiverer et bedre forbruksmønster og som fordeler kosnader litt mer på de som har mindre gunstig oppførsel. Det er imidlertid veldig vanskelig å si at akkurat denne tingen du gjorde på nettet medførte n-kroner i kostnader. De reelle kostnadene er jo mye og ofte dyrt utstyr som installeres men med mange års levetid men som så må vedlikeholdes og oppgraderes med tiden. Litt oftere om mange har en lite gunstig oppførsel.

1 minute ago, Anterialis said:

Jo, men det har vel noe å si om du tar ut toppeffekten én eller mange ganger ila. en måned? Jeg synes ikke jeg og naboen skal betale like mye for effekten, da naboen jo benytter seg av den høye effekten mange ganger flere enn meg.

Det har litt å si, se ovenfor, men medfører jo da også en høyere nettleie. Et kritere for å lage et slikt system er jo imidlertid også at det skal være forståelig. Man kunne sikkert lagd en kompleks formel som tar inn både topplast, standardavvik, og en hel masse andre parametre, men så har man da bestemt seg for å forenkle det til å bare se på verste månedlige time. Som sagt det er neppe noe system som ikke ville kunne sies å være urettferdig på ett eller annet vis. Rett og rettferdig er imidlertid ikke alltid det samme.

Den positive siden er at om man faktisk får en positiv endring opptreden blandt brukerne så blir det billigere totalt sett så så lenge du gjør en minimumsinnsats for å ikke være verst i klassen så kommer du bedre ut.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sverreb skrev (1 minutt siden):

Det handler om å lage regler som incentiverer et bedre forbruksmønster og som fordeler kosnader litt mer på de som har mindre gunstig oppførsel.

Det er jo akkurat dette jeg sier. Dersom jeg uansett havner i 10-15 kW-kategorien (og det vil jeg nok gjøre med to elbiler som en gang eller to måneden må lades litt fort og samtidig) fordi jeg et par ganger i måneden trekker høy effekt et par-tre timer, har jeg ingen insentiver på å ikke bare fortsette med effekt-toppene de andre dagene i måneden.

Hadde det vært en kostnad pr. dag, ville jeg nok brydd meg mer de dagene jeg ikke ladet elbilene. 

Lenke til kommentar
4 minutes ago, Anterialis said:

Det er jo akkurat dette jeg sier. Dersom jeg uansett havner i 10-15 kW-kategorien (og det vil jeg nok gjøre med to elbiler som en gang eller to måneden må lades litt fort og samtidig) fordi jeg et par ganger i måneden trekker høy effekt et par-tre timer, har jeg ingen insentiver på å ikke bare fortsette med effekt-toppene de andre dagene i måneden.

Hadde det vært en kostnad pr. dag, ville jeg nok brydd meg mer de dagene jeg ikke ladet elbilene. 

Det er naturligvis en grenseoppgang man kunne gjort. Igjen avveiningen er å ikke gjøre det for komplekst. Så må vi også igjen nevne at det er mer vesentlig at du faktisk noen ganger har et forbruk opp til 15kW. Det er ikke uten betydning hvor ofte du har det, men det er klart mindre viktig enn at du faktisk kan ha topper som er såpass høye.

Lenke til kommentar
Anterialis skrev (1 minutt siden):

Å ha en pris pr. dag eller pr. time er vel like enkelt som å ha det slik som i dag med en pris pr. måned.

ja men dette ble slått ned av bransjen i 2017. Det var allerede planlagt. Se forslaget til NVE fra 2017 og abonnements modellen. Eller se energidagene fra 2017 om du ikke orker å lese. Du kan også lese alle klagene på NVE sine sider så du vet hvem du kan skylde på, dette er elektro bedrifter, nelfo osv. De klaget og klaget, til slutt satt bare NVE foten ned og sa nå får dere siste forslag, ferdig snakka. 

Lenke til kommentar
sverreb skrev (5 minutter siden):

Det er naturligvis en grenseoppgang man kunne gjort. Igjen avveiningen er å ikke gjøre det for komplekst. Så må vi også igjen nevne at det er mer vesentlig at du faktisk noen ganger har et forbruk opp til 15kW. Det er ikke uten betydning hvor ofte du har det, men det er klart mindre viktig enn at du faktisk kan ha topper som er såpass høye.

Det kan godt hende dette er riktig, og jeg må jo bare akseptere det.

Jeg føler allikevel dette blir helt feil. Vel vel, resultatet er at jeg kommer til å bry meg mindre om hvor ofte jeg har slike topp-effekter, så det er jo fasiten på at de har feilet hos én person. Jeg tror heller ikke jeg er det eneste.. 

Med opplegget de har laget blir mindsettet mitt snudd på hodet; i stedet for å begrense antall perioder med topp-effekt, kommer jeg til å gjøre livet mitt så enkelt som mulig og bruke mest mulig effekt-topper, for å få "valuta for pengene" so to speak. Igjen er det jo åpenbart (for meg..) å se at tanken er god, men resultatet blir helt feil...

Endret av Anterialis
Lenke til kommentar
1 minute ago, Anterialis said:

Det kan godt hende dette er riktig, og jeg må jo bare akseptere det.

Jeg føler allikevel dette blir helt feil. Vel vel, resultatet er at jeg kommer til å bry meg mindre om hvor ofte jeg har slike topp-effekter, så det er jo fasiten på at de har feilet hos én person. Jeg tror heller ikke jeg er det eneste..

Nå mistenker jeg at akkurat den ene grunnen du oppgir til at du kommer over 10kW er ganske uvanlig (Å ha to elbiler som må hastelades samtidig). Jeg forstår jo at det er litt surt for deg å ha et slikt noe spesielt bruksmønster som medfører litt økte kostnader, men jeg tror ikke vi skal generalisere det dithen at det er noe som vil gjelde mange. Og jeg ser jo heller ikke at det er urimelig, ditt bruksmønster er noe som øker netteiers kostnader, noe som må betales for. At du så velger å bruke så mye oftere har mindre å si for netteier. Som sagt det er mer relevant å se på hvor høye effekttoppene fra hver bruker er enn hvor ofte de opptrer siden kravet til oppetid er så høyt.

Lenke til kommentar

Jeg må være enig at det kan hende jeg har et rart forbruk, jeg har vel bare tenkt at det er ganske så normalt. Sammenligningsgrunnlaget mitt er kun min vennekrets og familie, her har dog de fleste en lik ladestruktur som meg. Bortsett fra at det kun er jeg som lader smart til "riktige" tider. De andre lader når de plugger i bilene, så når far og mor kommer hjem i hver sin elbil, lades de med maks effekt samtidig som de lager middag...). Og ja, de trenger jo ikke mange kilowattene da de kun har kjørt til/fra jobb, men vanen er å plugge i bilen daglig og da blir det jo sånn uten smart-dingser..

Igjen, det kan godt tenkes jeg opplever dette skjevt grunnet skjevt sammenligningsgrunnlag. Er det virkelig et uvanlig brukermønster å lade en elbil i storbyene i 2021? De fleste elbiler tar vel imot 11kW, så de fleste som har installert hjemmeladere i dag har vel denne effekten?? Ville vært artig om det fantes statistikk. 

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (1 time siden):

Det en sier er at effekten vill øke og dette kommer til å øke kostnadene i nettet, så de som har økt effekt må betale mer enn de som ikke har økt effekt. Les de som øker kostnadene betaler for kostnadene. 

For det første, hvilket nett er det som skal forsterkes? Nesten alltid er du upresis og skriver "nettet". Hvilket nett snakker du om? Er det det lavspente distribusjonsnettet, det høyspente distribusjonsnettet, regionnettet, sentralnettet eller alle? Du må bli mer presis og prøv å unngå å gjenta deg selv hele tiden. Og kom med argumenter og dokumentasjon i stedet for lettvinte påstander.

Du har den teori at elbillading (og noen andre ting kanskje) vil nødvendiggjøre store investeringer i "nettet" de neste ti år. Alt tyder på at dette er en feil antagelse. I et innlegg refererer du til Energidagene 2017 der NVE-sjefen (den gang) Per Sanderud har en merkelig fremføring der han det ene øyeblikket snakker om nettinvesteringer på 140 milliarder og neste øyeblikk trekker inn husholdningene som om det er de som er årsaken til at disse investeringene er nødvendige. Det er jo overhodet ikke tilfellet! I de 140 milliardene inngår AMS-målere med ca 9 milliarder (gjenstod ca 4 milliarder på det tidspunktet). AMS-målerne har intet med økt effektbruk i husholdningene å gjøre. Videre inngår investeringer i utenlandskabler, 16,8 milliiarder (til Tyskland og UK). Disse investeringene har absolutt ingen ting med husholdningene å gjøre. De eneste investeringene som er relatert til husholdningene er til det lavspente distribusjonsnettet og det dreier seg om ca 1,7 milliarder (nesten konstant) hvert år frem til og med 2027. Dette betyr ca kr 680 per år og husholdning og utgjør ca 12,5% av de 135 milliardene som utredningen fra 2018 omtaler (NVE: Status og prognoser for kraftsystemet 2018).

Det lavspente distribusjonsnettet må utvikles/utbygges i tråd med befolkningsøkningen og nødvendige fornyelser. Generell økning i kapasitet er knapt nødvendig til tross for elbillading. En skal også huske at strømforbruk (i kWh) per husholdning er per nedadgående og NVE regner ikke med større strømbruk i husholdningen i 2040 enn i dag (til tross for ganske stor befolkningsøkning). 

Som jeg har nevnt før, utgjør elbillading en ubetydelig andel av effektbruken på dager som er kritiske for nettet ut til husholdningene (typisk 7% av effekten som som går til ekstra varme). Når i tillegg det meste av ladingen skjer om natten, så vil ikke elbillading være en utfordring for effektkapasiteten verken i dag eller de neste ti til tjue år.

Til tross for elhub med data for så godt som timesforbruket for alle husholdninger i Norge, har ikke NVE eller andre lagt fram data som viser større belastning i de lokale transformatorene i dag i forhold til belastingen som var for noen år siden. Kort sagt NVE er ikke i stand til å bevise sin hypotese om økt effektbruk pga elbillading i husholdningene til tross for at de sitter med enormt mye data som kunne ha bevist at deres hypotese var korrekt. NVE vil ikke vise slike data, fordi de vil  vise at de tar feil i dag og som de har gjort hver dag de siste ti år.

NVE behøver ikke å argumentere med at elbillading vil medføre økte investeringer i det lavspente distribusjonsnettet (normalt ca 30 husholdninger knyttet til en transformator). De kan hevde at brukerne bør betale mer for effektkapasiteten (kW eler kWH/h) i forhold til energitransporten (for eksempel antall kWh per måned). Oslo med lavt fastledd (årsavgift) har tidligere sørget for at husholdninger med lavt strømbruk har kommet gunstig ut. Elvia Oslo har gått fra 750 kr per år for et par år siden siden og til i dag 1380 og til i praksis kr 2280 fra 1. januar (1560 om en klarer å holde seg under 2 kWh/h). Med 3.000 kWh per år får en redusert energiavgiften med ca  med ca kr 300. Altså en oppgang på ca kr 1230 kr for en husholdning med nær minimum strømbruk! Nettleien vil altså gå opp med ca 32% fra nyttår (for de som har minst å rutte med)!

Den effekttariffen som NVE har valgt (som altså ikke har noe med elbillading å gjøre) er veldig merkelig. Den slår ut for bisarr bruk av strøm som tining av oppkjørsel (bra). For eksempel herr Sløsesen kan bruke 30 kW over en time og betaler for det (ganske heftig også). Men om snøværet fortsetter de neste timer og dager og gjentar seg i perioder flere ganger samme måned, kan herr Sløsesen fortsette å bruke sine 30 kW gjerne 100 timer uten å betale ett øre for ekstra effektbruk ut over de første timen i måneden det skjer!

Med AMS-måler kunne en lett ha slått ned på slik ekstrem bruk av strøm, i stedet for å straffe folk å ha kjøpt 11 kW elbilladere som gjerne brukes to ganger i måneden for fullt og utgjør ca 3% av strømbruken i måneden (målt i kWh).

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Anterialis said:

Igjen, det kan godt tenkes jeg opplever dette skjevt grunnet skjevt sammenligningsgrunnlag. Er det virkelig et uvanlig brukermønster å lade en elbil i storbyene i 2021? De fleste elbiler tar vel imot 11kW, så de fleste som har installert hjemmeladere i dag har vel denne effekten?? Ville vært artig om det fantes statistikk. 

11kW har du bare om du har TN nett. 3.6kW er nok langt vanligere siden IT nett er normalen i norge.

I tilegg er jo observasjonen at de fleste trenger ikke legge til mer enn omkring 7 kWh pr bil pr. dag (I.e. ca 35km). Noen ganger kjører man langt, men siden man neppe kjører langt neste dag tåler man fint at den ikke har høy SOC dagen etter. Over natten kan man lade to biler med 7kWh med bare 2.2 kW i snitt. (antar 8 timer og 20% tap), går vi opp til 12 timer og 3.6kW så får du økt SOC med 10kWh daglig eller 50kWh på en arbeidsuke på begge bilene med et slikt forbruk.

Så en helt kurrant installasjon for svært mange med også to elbiler er å ha en 16A enfase krets på deling. 1x16A er i stand til å legge til ca 75kWh ladning om dagen. Antar vi at bilene ikke er der halve dagen (og samtidig) er det fortsatt over 30kWh/dag tilgjengelig, som normalt vil være rikelig for to biler. EVSE som har to uttak fra en enkelt kurs har vært tilgjengelige lenge.

Har man først en trefase EVSE kan man jo bare skru ned ladeeffekten i bilen for å oppnå det samme, eller til nød bytte til en enfaset kabel.

Det som gjør ditt tilfelle spesiellt er at du sier du trenger å lade to biler raskt og mye, noe som tilsier en bruk at begge kjøres langt, flere dager på rad (minst to) hvor lading likevel skjer hjemme (ikke hurtiglading)

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (38 minutter siden):

For det første, hvilket nett er det som skal forsterkes? Nesten alltid er du upresis og skriver "nettet". Hvilket nett snakker du om? Er det det lavspente distribusjonsnettet, det høyspente distribusjonsnettet, regionnettet, sentralnettet eller alle? Du må bli mer presis og prøv å unngå å gjenta deg selv hele tiden. Og kom med argumenter og dokumentasjon i stedet for lettvinte påstander.

Du har den teori at elbillading (og noen andre ting kanskje) vil nødvendiggjøre store investeringer i "nettet" de neste ti år. Alt tyder på at dette er en feil antagelse. I et innlegg refererer du til Energidagene 2017 der NVE-sjefen (den gang) Per Sanderud har en merkelig fremføring der han det ene øyeblikket snakker om nettinvesteringer på 140 milliarder og neste øyeblikk trekker inn husholdningene som om det er de som er årsaken til at disse investeringene er nødvendige. Det er jo overhodet ikke tilfellet! I de 140 milliardene inngår AMS-målere med ca 9 milliarder (gjenstod ca 4 milliarder på det tidspunktet). AMS-målerne har intet med økt effektbruk i husholdningene å gjøre. Videre inngår investeringer i utenlandskabler, 16,8 milliiarder (til Tyskland og UK). Disse investeringene har absolutt ingen ting med husholdningene å gjøre. De eneste investeringene som er relatert til husholdningene er til det lavspente distribusjonsnettet og det dreier seg om ca 1,7 milliarder (nesten konstant) hvert år frem til og med 2027. Dette betyr ca kr 680 per år og husholdning og utgjør ca 12,5% av de 135 milliardene som utredningen fra 2018 omtaler (NVE: Status og prognoser for kraftsystemet 2018).

Det lavspente distribusjonsnettet må utvikles/utbygges i tråd med befolkningsøkningen og nødvendige fornyelser. Generell økning i kapasitet er knapt nødvendig til tross for elbillading. En skal også huske at strømforbruk (i kWh) per husholdning er per nedadgående og NVE regner ikke med større strømbruk i husholdningen i 2040 enn i dag (til tross for ganske stor befolkningsøkning). 

Som jeg har nevnt før, utgjør elbillading en ubetydelig andel av effektbruken på dager som er kritiske for nettet ut til husholdningene (typisk 7% av effekten som som går til ekstra varme). Når i tillegg det meste av ladingen skjer om natten, så vil ikke elbillading være en utfordring for effektkapasiteten verken i dag eller de neste ti til tjue år.

Til tross for elhub med data for så godt som timesforbruket for alle husholdninger i Norge, har ikke NVE eller andre lagt fram data som viser større belastning i de lokale transformatorene i dag i forhold til belastingen som var for noen år siden. Kort sagt NVE er ikke i stand til å bevise sin hypotese om økt effektbruk pga elbillading i husholdningene til tross for at de sitter med enormt mye data som kunne ha bevist at deres hypotese var korrekt. NVE vil ikke vise slike data, fordi de vil  vise at de tar feil i dag og som de har gjort hver dag de siste ti år.

NVE behøver ikke å argumentere med at elbillading vil medføre økte investeringer i det lavspente distribusjonsnettet (normalt ca 30 husholdninger knyttet til en transformator). De kan hevde at brukerne bør betale mer for effektkapasiteten (kW eler kWH/h) i forhold til energitransporten (for eksempel antall kWh per måned). Oslo med lavt fastledd (årsavgift) har tidligere sørget for at husholdninger med lavt strømbruk har kommet gunstig ut. Elvia Oslo har gått fra 750 kr per år for et par år siden siden og til i dag 1380 og til i praksis kr 2280 fra 1. januar (1560 om en klarer å holde seg under 2 kWh/h). Med 3.000 kWh per år får en redusert energiavgiften med ca  med ca kr 300. Altså en oppgang på ca kr 1230 kr for en husholdning med nær minimum strømbruk! Nettleien vil altså gå opp med ca 32% fra nyttår (for de som har minst å rutte med)!

Den effekttariffen som NVE har valgt (som altså ikke har noe med elbillading å gjøre) er veldig merkelig. Den slår ut for bisarr bruk av strøm som tining av oppkjørsel (bra). For eksempel herr Sløsesen kan bruke 30 kW over en time og betaler for det (ganske heftig også). Men om snøværet fortsetter de neste timer og dager og gjentar seg i perioder flere ganger samme måned, kan herr Sløsesen fortsette å bruke sine 30 kW gjerne 100 timer uten å betale ett øre for ekstra effektbruk ut over de første timen i måneden det skjer!

Med AMS-måler kunne en lett ha slått ned på slik ekstrem bruk av strøm, i stedet for å straffe folk å ha kjøpt 11 kW elbilladere som gjerne brukes to ganger i måneden for fullt og utgjør ca 3% av strømbruken i måneden (målt i kWh).

Det er ingen nett som skal "forsterkes" det er kostnadene til nettselskapet, det bør være ganske åpenbart. 

Dokumentasjon har jeg jo kommet med flere ganger, men se energidagene 2017 som startet dette for eksempel om du sliter med å lese. Lett underholdning der en kan lene seg tilbake og få harde fakta på bordet. Siden du er inne på fakta og mener hans tall om 140 mrd er feil så vis gjerne til kilder. 

Slutt å syt, den nye modellen gir lavere priser til majoriteten. Sett deg ned å regn og bruk mindre tid på grinebiting så forstår du det du også. Her er ett eksempel på mitt forbruk i november om jeg var tilknyttet norgesnett:

image.thumb.png.220d19d4478cfc3472679b1f26666550.png

Og her haugaland kraft:

image.thumb.png.3961214c8e41c4307c8ed673f719d7cd.png

Prisforskjellene er minnimale, selv med høy effekt! Det er ingen tvil om at dette er bedre for majoriteten der ute. Men når en ikke evner å regne på ting så må en bare ta all clickbait for god fisk og klage på alt og alle. 

 

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

For eksempel herr Sløsesen kan bruke 30 kW over en time og betaler for det (ganske heftig også). Men om snøværet fortsetter de neste timer og dager og gjentar seg i perioder flere ganger samme måned, kan herr Sløsesen fortsette å bruke sine 30 kW gjerne 100 timer uten å betale ett øre for ekstra effektbruk ut over de første timen i måneden det skjer! 

Med AMS-måler kunne en lett ha slått ned på slik ekstrem bruk av strøm, i stedet for å straffe folk å ha kjøpt 11 kW elbilladere som gjerne brukes to ganger i måneden for fullt og utgjør ca 3% av strømbruken i måneden (målt i kWh).

Flott å høre lese en som deler mitt syn (med vesentlig mer faglig tyngde) :D

Endret av Anterialis
Lenke til kommentar
sverreb skrev (51 minutter siden):

11kW har du bare om du har TN nett. 3.6kW er nok langt vanligere siden IT nett er normalen i norge.

Enig at 11kW er riktig bare på TN-nett, men 3,6 er vel ikke vanlig på IT-nett? I min forrige bolig hadde jeg IT, nett. Hadde da 32A trefas ut til elbilladeren. Det ga ca. (220*32*1,7) 11-12 kW. De fleste biler lader vel ca 7-8 kW her. 

(jeg kunne ikke trekke det da det vel kun er Tesla som kan trekke trefas på IT-nett...).

Endret av Anterialis
Lenke til kommentar
sverreb skrev (52 minutter siden):

11kW har du bare om du har TN nett. 3.6kW er nok langt vanligere siden IT nett er normalen i norge.

I tilegg er jo observasjonen at de fleste trenger ikke legge til mer enn omkring 7 kWh pr bil pr. dag (I.e. ca 35km). Noen ganger kjører man langt, men siden man neppe kjører langt neste dag tåler man fint at den ikke har høy SOC dagen etter. Over natten kan man lade to biler med 7kWh med bare 2.2 kW i snitt. (antar 8 timer og 20% tap), går vi opp til 12 timer og 3.6kW så får du økt SOC med 10kWh daglig eller 50kWh på en arbeidsuke på begge bilene med et slikt forbruk.

Så en helt kurrant installasjon for svært mange med også to elbiler er å ha en 16A enfase krets på deling. 1x16A er i stand til å legge til ca 75kWh ladning om dagen. Antar vi at bilene ikke er der halve dagen (og samtidig) er det fortsatt over 30kWh/dag tilgjengelig, som normalt vil være rikelig for to biler. EVSE som har to uttak fra en enkelt kurs har vært tilgjengelige lenge.

Har man først en trefase EVSE kan man jo bare skru ned ladeeffekten i bilen for å oppnå det samme, eller til nød bytte til en enfaset kabel.

Det som gjør ditt tilfelle spesiellt er at du sier du trenger å lade to biler raskt og mye, noe som tilsier en bruk at begge kjøres langt, flere dager på rad (minst to) hvor lading likevel skjer hjemme (ikke hurtiglading)

Jeg er helt enig i at man kan gjøre mye for å unngå peak-effekt. Poenget mitt er at jeg tror (tror..) mange ikke gidder å ringe elektrikeren for å nedjustere laderen sin (ærlig talt høres det helt bak mål å redusere effekten på en lader du har brukt mye penger på for at skal kunne gi høy effekt..) og på den måten ikke ha mulighet til å lade raskt den gangen de virkelig trenger det.. Jeg tror folk flest ønsker å ha muligheten til å lade mye når de kan, selv om de ikke nødvendigvis trenger det mer enn noen ganger i året. Og dersom man skal trekke halvparten av det som er mulig på en sånn lader, bør man være litt teknisk- og smart-hus-orientert. Det tror jeg de færreste i Norge er, eller gidder å bli... 

Lenke til kommentar
sverreb skrev (59 minutter siden):

Det som gjør ditt tilfelle spesiellt er at du sier du trenger å lade to biler raskt og mye, noe som tilsier en bruk at begge kjøres langt, flere dager på rad (minst to) hvor lading likevel skjer hjemme (ikke hurtiglading)

Jeg sier at jeg ønsker å ha muligheten, trolig vil det ikke skje mange gangene i måneden.

Hva med fredag etter jobb (70% batteri på bilen) og du skal opp til hytta? Du ønsker ikke hurtiglade på veien fordi 1) det tar tid med småunger i baksetet, og 2) det er vesentlig dyrere. Du ønsker å lade så mye du kan for å være sikker på at du kommer frem, selv om det blir kø på E6/E18. Stor forskjell på å trekke 11kW et par timer enn å trekke 3-4kW et par timer..

(beklager mange innlegg, jeg har ikke forstått hvordan jeg kan markere tekst i et annet innlegg --> sitere i et innlegg jeg redigerer, det kommer bare opp i et nytt innlegg...)

Endret av Anterialis
Lenke til kommentar
1 hour ago, Ketill Jacobsen said:

Den effekttariffen som NVE har valgt (som altså ikke har noe med elbillading å gjøre) er veldig merkelig.

Enig. Hvis en skal bedre trafikkforholdene på en vei. så er det først og fremst de som kjører hyppig i rushtiden en bør ha fokus på. Og selv da er det ikke vanlig å kreve inn rushtidsavift kun for første tur i måneden.

Så hvorfor skal det være andre prinsipper for strømforbruk?  Litt ekstra forbruk om natten plager ingen. Noen ganger er det også lav strømpris noen timer om natten. Da er det som regel fordi det er mye ren vindkraft tilgjengelig. Mens strømforbruk i "rushtiden" gjerne har et mye større innslag av fossilkraft, eller vannkraft, som også er en endelig og verdifull ressurs (innenfor et gitt tidsrom). Så å straffe dem som vil utnytte denne vindkraften til bl.a. lading, virker helt ulogisk for meg. 

Endret av J-Å
Lenke til kommentar
1 hour ago, Anterialis said:

Enig at 11kW er riktig bare på TN-nett, men 3,6 er vel ikke vanlig på IT-nett? I min forrige bolig hadde jeg IT, nett. Hadde da 32A trefas ut til elbilladeren.

Her jeg bor blir ikke slikt godtatt uten egen søknad til nettselskapet. En kurs på 32A gir en ganske betydelig skjevbelastning.

59 minutes ago, Anterialis said:

Jeg er helt enig i at man kan gjøre mye for å unngå peak-effekt. Poenget mitt er at jeg tror (tror..) mange ikke gidder å ringe elektrikeren for å nedjustere laderen sin

Nå er jo ikke det nødvendig. Det er bilen som bestemmer hvor mye den trekker, laderen sier bare hvor mye bilen maksimalt kan trekke. I min bil kan jeg velge hvilken ladeeffekt jeg skal bruke i tilegg til å sette ladetider.

Å få folk til å gidde gjøre noe er jo litt av poenget her. Det får man ikke til om det ikke er penger involvert.

59 minutes ago, Anterialis said:

Og dersom man skal trekke halvparten av det som er mulig på en sånn lader, bør man være litt teknisk- og smart-hus-orientert.

Det er nok litt avhengig av bilen. Min popper opp en skjerm som spør om ønsket ladeeffekt hver gang jeg stopper. 

56 minutes ago, Anterialis said:

Hva med fredag etter jobb (70% batteri på bilen) og du skal opp til hytta? Du ønsker ikke hurtiglade på veien fordi 1) det tar tid med småunger i baksetet, og 2) det er vesentlig dyrere. Du ønsker å lade så mye du kan for å være sikker på at du kommer frem, selv om det blir kø på E6/E18. Stor forskjell på å trekke 11kW et par timer enn å trekke 3-4kW et par timer..

Vel, du vil ha fordelen, men vil ikke betale prisen. Vet ikke helt hva jeg kan si her.

Eksemplet ditt er likevel intressant og fordrer en kommentar: Du er gjerne ikke alene om å ha tenkt deg til hytta og du er gjerne ikke alene om å ville toppe opp bilen akkurat da, så dette er et eksempel på hvor farlig det er å anta at topplaster fordeler seg tilfeldig, og at man kan anta de ikke opptrer samtidig. Du viser her et eksempel på en opptreden som når andre og har den vil føre en betydelig samtidig last på i et nasbolag hvor flere har tenkt seg til hytta. (Og siden nabolag gjerne samler mennesker i lignende sosiale lag så er det gjerne flere med store elbiler med hyttetur i tankene i samme område)

Husk om det er en topplast p.g.a. topplading av elbiler mellom klokka 1400 og 1600 på fredag før påske som er den høyeste lasten som en lokal trafo ser, vel da er det den lasten som blir dimensjonerende*, at du bruker like mye effekt noen andre ganger mer tilfeldig har da ingen ytterligere betydning. Man kunne kanskje ha priset samtidighet med andre anneledes enn laster som ikke er samtidige, men tenk over hvordan den prisingen ville blitt, da hadde du hatt null kontroll om du hadde utløst topplastprising eller ei. Det er ikke gunstig for å gi hver enkelt kontroll på egne kostnader og dermed motivasjon til å gjøre noe med de.

56 minutes ago, Anterialis said:

(beklager mange innlegg, jeg har ikke forstått hvordan jeg kan markere tekst i et annet innlegg --> sitere i et innlegg jeg redigerer, det kommer bare opp i et nytt innlegg...)

Hvis du markerer teksten du vil sitere kommer det opp en knapp med 'quote selection'. Litt knot når det er på en annen side men du kan fikse det med litt cut-n-paste.

*) Ikke slik at nettselskapet bytter ut trafoer alt ettersom et beboer i et nabolag bytter bil, men de bruker nok tabeller med basis i målt oppførsel for å velge en dimensjonering de er sikre på kan dekke verste tenkelige topplast, påvirkes oppførselen kan de bruke mindre penger på utstyr i nye installasjoner siden reglene de da kan bruke for installasjon blir snillere.

Endret av sverreb
Lenke til kommentar
5 minutes ago, J-Å said:

Enig. Hvis en skal bedre trafikkforholdene på en vei. så er det først og fremst de som kjører hyppig i rushtiden en bør ha fokus på. Og selv da er det ikke vanlig å kreve inn rushtidsavift kun for første tur i måneden.

Så hvorfor skal det være andre prinsipper for strømforbruk?  Litt ekstra forbruk om natten plager ingen. Noen ganger er det også lav strømpris noen timer om natten. Da er det som regel fordi det er mye ren vindkraft tilgjengelig. Mens strømforbruk i "rushtiden" gjerne har et mye større innslag av fossilkraft, eller vannkraft, som også er en endelig og verdifull ressurs (innenfor et gitt tidsrom). Så å straffe dem som vil utnytte denne vindkraften til bl.a. lading, virker helt ulogisk for meg. 

Om en vei er over kapasitet blir brukerne stående i kø litt lengre. Om en trafo er over kapasitet blir det strømbrudd. Her er det en vesentlig forskjell. Nå finnes det steder hvor man har en ganske stor toleranse for slike strømbrudd, du kan kjenne de igjen på hvor populært det er å ha dieselgeneratorer i bakhagen. I Norge har vi generellt veldig liten toleranse på uplanlagte utfall i strømforsyningen, det gjør at fokuset på å adressere verste tilfelle lasttopper blir forholdsmessig mer viktig sammenlignet med å redusere statistisk høy belastning (som er det rushtidsavgift først og fremst gjør)

I.e. jo mindre toleranse vi har for overbelastning (=strømbrudd) jo mer må du se på verste tenkelige topplast og statiskt mest sannsynlig topplast blir mindre viktig. Eller sagt på en annen måte jo viktigere blir den lange halen på den statistike fordelingen fremfor senteret.

Dermed blir det slik at vi er ikke intressert i å senke frekvensen på de høyeste lastene med noen få titalls prosent, vi må se etter muligheter til å få ned frekvensen med magnituder slik at vi med høy konfidens si at vi oppnår en lavere verste tilfelle topplast. Da blir det naturlig å tilordne hele prisen over et langt tidsintervall. Ikke for at du skal føle deg fri til å bruke mye resten av perioden, men fordi det da har lite å si og at prisen må bli høye nok til at den ihvertfall er merkbar.

Jeg synes høyest i måneden er helt greit, men jeg ville justert modellen til at kapasitetsleddet var en kontinuerlig funksjon av høyeste timesbelastning, fremfor å ha terskler med hele 5kW imellom. Det hadde vært gunstig at det å kutte fra 7 til 6kW topp også hadde hatt betydning, samt det hadde redusert den negative effekten av å akkurat gå over en terskel. (Selv om akkurat det er kanskje det de ønsker for å skape et psykologisk incentiv til å adressere høy kapasitetsbruk)

Lenke til kommentar
sverreb skrev (39 minutter siden):

Nå er jo ikke det nødvendig. Det er bilen som bestemmer hvor mye den trekker, laderen sier bare hvor mye bilen maksimalt kan trekke.

Dersom dette stemmer er jeg selvsagt enig med deg at kan fungere for mange. Men det hjelper ikke meg med mitt forbruk (som jeg forstår jeg kun deler med noen få andre). 

 

sverreb skrev (39 minutter siden):

Vel, du vil ha fordelen, men vil ikke betale prisen. Vet ikke helt hva jeg kan si her.

Jeg betaler gjerne avgiften, men forstår ikke hvorfor jeg må straffes for de andre 29 dagene? Om jeg kjører for fort på veien godtar jeg selvfølgelig boten, men om politimannen sier "det blir 200 kroner i bot, også bøtlegges du for samme fartsovertredelse hver dag hele denne måneden, så boten blir 30 ganger dyrere. Du kan da kjøre like fort igjen de andre dagene denne måneden uten å få ny bot!". 

Sånn leser jeg det...

Endret av Anterialis
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...