Regjeringen vil tillate tynnere vegger for å øke salgbart areal på nye bygg [Ekstra]

[Gavekort]

Vi trenger rimeligere bygg og mer innovativ isolasjon. Noen her nevnte at regjeringen var kynisk - det som er kynisk er å innføre dyre krav som gjør nye boliger til et privilegium for de rike som kan betale for 50 stikkontakter, en halvmeter med vegg og 3-lags vinduer.

At lavere standard og krav betyr mer profitt i lommen på entreprenørene er en ikke-konstruktiv stråmann som kan brukes til alt. Og man kan like godt si at stikkontakt- og komfyrvakt-kravet er profitt i lommen på elektrikerne og lobbygruppen demmes. Mens man sitter og krangler om hvem som drar nytte av statlig innblanding så sitter vi forbrukerne igjen med flotte hus med enormt høy standard, men som man ikke lenger har råd til.

Endret 9. oktober 2021 av Gavekort

[Tåkefyrste]

Mye av det som blir bygd nå tildags er allerede av tvilsom standard, da tenker jeg spesielt på blokker som blir bygd i ferdige moduler.

Synes ikke noe om at det skal lempes enda mer på kvaliteten, da må det heller bygges mer for å få ned prisen, ikke dårligere.

[plankeby]

Snowleopard skrev (1 time siden):

10 cm på 10 meter lang yttervegg utgjør 1 kvadratmeter gulvareal. Og det er da bare på ene siden. med lik størrelse på andre ytterveggen, så er det for den ene leiligheten 2 kvadratmeter...... på 50 leiligheter, så er det plutselig 5 millioner for utbygger..... 

Flott innlegg!

Kravene om isolasjonsevne, bæreevne osv må da være der. Altså at det benyttes isolering med viss effektverdi, det er jo viktigere enn tykkelse. 

[Simen1]

Enig med dere som påpeker at centimeter ikke er et mål på U-verdi. 10 cm er helt greit - så lenge det oppfyller kravene til U-verdier. Håper det er dette DIBK egentlig reviderer inn.

Når det er sagt så er vi inne i en diminishing return når det kommer til å senke U-verdiene ennå mer. Jeg mener det er på tide å innse at disse kravene (TEK17, lavenergi og passivhus) er godt nok og heller sette krav til varmepumpe for å senke energibruken og samtidig øke komforten både sommer og vinter.

[zanta]

On 10/8/2021 at 11:22 AM, Christer HS said:

10 cm isolasjon gir kaldt gufs fra veggene...

Dersom en vegg med 10 cm isolason er bygget opp slik den bør, med vindpapp/plater på utsiden og dampsperre på innsiden av isolasjonen, vil det ikke være kaldt gufs fra veggen. Den vil ha litt dårligere isolasjonsevne enn en vegg med mer isolasjon, men det største varmetapet er gjennom taket, så det er her man bør øke isolasjonstykkelsen. 

[NERVI]

Det er vanskelig å si hva om blir mest feil, siden det totale varmetapet i et bygg også avhenger av arealer på både vegger og tak, samt høyde over bakken. Høyblokker bruker vel det dobbelte av energi i forhold til lavbygg? Varmetapet er spesifikt, så energi levert er i alle fall noe som går an å kvantifisere per m2 uten å beregne byggene hver for seg. Så spørs det hva som betyr mest, hvis byggingen tar 5% av energien og klimareguleringen tar 95% over levetiden? Eller 1% vs 99% om man velger kvalitet i materialer og utførelse, likt de 130 år gamle byggene på dyreste vestkant i Oslo.

Endret 9. oktober 2021 av NERVI

[Simen1]

NERVI skrev (58 minutter siden):

Det er vanskelig å si hva om blir mest feil, siden det totale varmetapet i et bygg også avhenger av arealer på både vegger og tak, samt høyde over bakken. Høyblokker bruker vel det dobbelte av energi i forhold til lavbygg? Varmetapet er spesifikt, så energi levert er i alle fall noe som går an å kvantifisere per m2 uten å beregne byggene hver for seg. Så spørs det hva som betyr mest, hvis byggingen tar 5% av energien og klimareguleringen tar 95% over levetiden? Eller 1% vs 99% om man velger kvalitet i materialer og utførelse, likt de 130 år gamle byggene på dyreste vestkant i Oslo.

Egentlig er det varmetapet pr BRA pr år som gjelder (mer enn U-verdier) fordi maks U-verdier kan fravikes dersom det gjøres kompenserende tiltak. F.eks kan man bryte kravet om U-verdi for vinduer hvis man kompenserer med å ha lite vindusareal, så lenge årlig varmetap pr BRA ikke brytes. Et annet eksempel er økt takhøyde gir økt varmetap pr BRA, så her kan man vurdere å senke U-verdien i veggene for å muliggjøre takhøyden. Et tredje eksempel er at man reduserer veggflaten ved å forme bygget sylindrisk i stedet for rektangulært, fordi det reduserer veggareal pr BRA. Et fjerde er å øke antall etasjer slik at varmetapet mot grunn og i tak "fordeles" på flere etasjers BRA. Det er mange flere triks, men varmetap pr BRA pr år for den aktuelle byggtypen er i praksis det styrende tallet.

TEK17 med veiledning

Endret 9. oktober 2021 av Simen1

[NERVI]

Simen1 skrev (52 minutter siden):

Egentlig er det varmetapet pr BRA pr år som gjelder (mer enn U-verdier) fordi maks U-verdier kan fravikes dersom det gjøres kompenserende tiltak. F.eks kan man bryte kravet om U-verdi for vinduer hvis man kompenserer med å ha lite vindusareal, så lenge årlig varmetap pr BRA ikke brytes. Et annet eksempel er økt takhøyde gir økt varmetap pr BRA, så her kan man vurdere å senke U-verdien i veggene for å muliggjøre takhøyden. Et tredje eksempel er at man reduserer veggflaten ved å forme bygget sylindrisk i stedet for rektangulært, fordi det reduserer veggareal pr BRA. Et fjerde er å øke antall etasjer slik at varmetapet mot grunn og i tak "fordeles" på flere etasjers BRA. Det er mange flere triks, men varmetap pr BRA pr år for den aktuelle byggtypen er i praksis det styrende tallet.

TEK17 med veiledning

Dette er jo ikke nypløyd mark. Tilført energi dekker det meste, og bygninger har et tilsvarende energitap. Så kan man gå omveien å regne Uverdier, og elementer, om man vil. Da må man regne med alt av detaljer og formfaktorer også, for det bestemte bygget.

[UBWB96K9]

Vi kan ikke holde oss med myndigheter med så enøyde synspunkter..

Uvirkelig dumt.

[UBWB96K9]

Vedr Netto Energi, Vannbasert fjernvarme.

Vi bør på Fornebu hvor det er tilknytningsplikt til fjernvarme. Varmekilden er en blanding av varmepumpe for vann fra sjøen og kjølevann til Datamaskiner fra Fornebus Industri.

Så langt så vel.

Problemet kommer med etablering av tariffe,r hvor vannbåren fjernvarme likestilles med elektrisitet og av regnes etter spotpris på strøm..

Vårt sameie består av 5 frittliggende bygninger plus en underjordisk garasje .Leveringspunktet for fjernvarmen er en varmeveksler i teknisk rom i garasjen hvor avregning av levert fjernvarme måles og faktirereres for hele sameiet.

Det påløper imidler tid varmtap i distribusjonsledningene fra teknisk rom til nye måepunkter i de enkerlte leilighetener

Dette tapet er minst 25 -35 % av den innkjøpte varmen avhengig av belastning og årstid og det er ikke spesielle krav til isolasjonsstandarden på nedgravde ledninger i sameiet.

Vannbåren fjernvarme kan av dennde grunn ikke likestilles med strøm sett fra forbrukerens side og bør ha et fradrag for interende varmetap i sameiet for interne frem til forbruker i leilighetene.

[Simen1]

NERVI skrev (12 minutter siden):

Dette er jo ikke nypløyd mark. Tilført energi dekker det meste, og bygninger har et tilsvarende energitap. Så kan man gå omveien å regne Uverdier, og elementer, om man vil. Da må man regne med alt av detaljer og formfaktorer også, for det bestemte bygget.

TEK17 handler ikke om tilført energi. Hva som tilføres i form av strøm, fjernvarme, olje, ved, varme som fanges med varmepumper eller solfangere, solceller osv betyr ingenting for TEK17. TEK17 tar bare utgangspunkt i varmetap beregnet etter NS 3031:2014. Ja, jeg vil veldig gjerne ha en endring på det, og en CO2-beregning på det.

[NERVI]

Simen1 skrev (9 minutter siden):

TEK17 handler ikke om tilført energi. Hva som tilføres i form av strøm, fjernvarme, olje, ved, varme som fanges med varmepumper eller solfangere, solceller osv betyr ingenting for TEK17. TEK17 tar bare utgangspunkt i varmetap beregnet etter NS 3031:2014. Ja, jeg vil veldig gjerne ha en endring på det, og en CO2-beregning på det.

Nå handler jo artikkelen om varmetap og krav om redusert klimaavtrykk, fra TEK17. Om man tilfører energi til en varmepumpe, så regnes vel den pumpen inn i det spesifikke bygget, vil jeg tro? Ellers blir det jo meningsløst å kunne jonglere med veggtykkelser også. Kravet er reduksjon av klimaavtrykk. 

[NERVI]

Simen1 skrev (1 time siden):

Egentlig er det varmetapet pr BRA pr år som gjelder (mer enn U-verdier) fordi maks U-verdier kan fravikes dersom det gjøres kompenserende tiltak. F.eks kan man bryte kravet om U-verdi for vinduer hvis man kompenserer med å ha lite vindusareal, så lenge årlig varmetap pr BRA ikke brytes. Et annet eksempel er økt takhøyde gir økt varmetap pr BRA, så her kan man vurdere å senke U-verdien i veggene for å muliggjøre takhøyden. Et tredje eksempel er at man reduserer veggflaten ved å forme bygget sylindrisk i stedet for rektangulært, fordi det reduserer veggareal pr BRA. Et fjerde er å øke antall etasjer slik at varmetapet mot grunn og i tak "fordeles" på flere etasjers BRA. Det er mange flere triks, men varmetap pr BRA pr år for den aktuelle byggtypen er i praksis det styrende tallet.

TEK17 med veiledning

Hvis man legger årsdøgnmiddeltemperaturen til grunn, og sier den er +5 grader i snitt for landet, så vil en oppvarming av kloden på en grad bli en procentvis stor reduksjon i isilasjonskravet i seg selv. Bare en tanke!

[Simen1]

VEl, TEK17 burde fungert som du ser ut til å tro at den fungerer. Men det gjør det dessverre ikke. Energitallene i TEK17 handler kun om beregnet varmetap, ikke om hvordan varmeenergien tilføres.

Har man et bygg som er 100 W/m2/år i følge TEK og legger det om fra oljefyr til 100% solceller, energilager og kutter strømtilførselen inn til huset, så har det fortsatt 100 W/m2/år i følge TEK. Dessverre.

[Simen1]

NERVI skrev (1 minutt siden):

Hvis man legger årsdøgnmiddeltemperaturen til grunn, og sier den er +5 grader i snitt for landet, så vil en oppvarming av kloden på en grad bli en procentvis stor reduksjon i isilasjonskravet i seg selv. Bare en tanke!

Jepp, DET stemmer!

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (3 timer siden):

VEl, TEK17 burde fungert som du ser ut til å tro at den fungerer. Men det gjør det dessverre ikke. Energitallene i TEK17 handler kun om beregnet varmetap, ikke om hvordan varmeenergien tilføres.

Har man et bygg som er 100 W/m2/år i følge TEK og legger det om fra oljefyr til 100% solceller, energilager og kutter strømtilførselen inn til huset, så har det fortsatt 100 W/m2/år i følge TEK. Dessverre.

Hvilken oppvarming en vil ha (inkludert varmt vann) bør gjerne bestemmes av husets eier. Det kunne stilles krav om at i tillegg til TEK 17 at utbygger kan liste opp alternative oppvarmingsmåter som angir en maksimum mengde energi tilført per m2.

Som du tidligere har vært inne på så er bruk av varmepumper veldig kostnadseffektivt i forhold bedre isolering. Jeg har et dårlig isolert hus og har slått fra meg enhver tanke om å koste på bedre isolering etter at jeg fikk luft til luft varmepumpe. Etter hvert kan jeg tenke meg å erstatte varmepumpen med en luft til vann vp som gir varme til radiatorer og varmt vann. Jeg vil også snart se på solceller på taket kombinert med brukt bilbatteri på ca 25 kWh (eller bruke batteri på elbil, men den får jeg ikke på mange år). Men ser ikke for meg å få bedre isolasjon om ikke dette er knyttet til andre behov (oppgradering av hus).