Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Upassende posisjon?


Anbefalte innlegg

Jeg tenkte jeg skulle skrive mine tanker her og se om noen har vært i lignende situasjon.  Jeg befinner meg i en klassisk situasjon, men med en liten tvist.

For noen uker siden deltok jeg på et internasjonalt møte - en slags konferanse - i selskapet jeg arbeider for.  På konferansen skulle jeg møte en gruppe mennesker som jeg har ansvaret for å følge opp.  Noen hadde jeg truffet før og andre var det første gang vi møttes personlig pga corona.  En av disse er en kvinnelig leder jeg har fått delegert ansvaret for å følge opp.  Jeg hadde møtte henne før på videomøter, og hun er det du kan beskrive som naturlig skjønnhet.  Men utover at jeg observerte det da, tenkte jeg ikke mere på det.  Jeg arbeider i et internasjonalt miljø og er vant til å omgå forskjellige personer, inkludert vakre kvinner.  

Hun har egentlig fremstått som noe reservert på videomøtene.  Det endret seg da jeg traff henne personlig.  Ved å være sammen med henne, opplevde jeg å kjenne på en utrolig sterk tiltrekning.  En tiltrekning til en smart, ambisiøs ung kvinne tidlig i tredveårene, som i tillegg til å være vakker, vet hva hun vil.  En slik tiltrekning har jeg ikke følt på over 7 år, og det var da jeg traff min tidligere kone.

Jeg har vært gift i flere år, men er for tiden separert og min kone og jeg er enige om skillsmisse.  Av gammel vane, bærer jeg fortsatt ringene på meg, noe som kanskje ikke var så lurt med tanke på om jeg ville bli bedre kjent med henne.  Men jeg dro ikke på et arbeidsmøte for å treffe noen.  Og hvordan ville det sett ut om jeg tok av meg ringene etter at vi hadde møttes.

I møter og samtaler med henne opplevde jeg at jeg prøvde hardt å opptre profesjonelt og respektere henne for de resultater hun oppnår som leder, og ikke fordi jeg er tiltrukket av henne.  Kanskje jeg prøvde for hardt, for jeg opplevde at jeg kanskje distanser meg for mye fra henne for ikke å få henne til å føle seg ukomfortabel.  Og at det fikk motsatt effekt, at hun tror jeg ikke liker henne?

Hun er ekstrovert, og jeg er introvert.  Jeg tiltrekkes som regel av kvinner som har noe å fare med bortsett fra kun å være pen.  Kvinner som har en drivkraft og energi.  Normalt bruker jeg av en eller annen grunn å tiltrekke meg ekstroverte kvinner, på samme måte som jeg er tiltrukket av de.  Jeg er vel 8 år eldre enn henne og vi har forskjellig nasjonalitet og kultur.  For meg fremstår hun veldig utadvendt og sosial, men hun har i samtaler gitt uttrykk for at hun egentlig er en sjenert kvinne.  De gangene vi snakket sammen på tomannshånd, opplevde jeg at vi snakket godt sammen og smilet satt løst.  En gang uttrykte hun med litt stolthet at hun hadde lært seg å uttrykke navnet mitt.  Jeg har vel ikke det enkleste navnet for utlendinger å uttale og hun hadde lært seg å uttale det godt.

Jeg føler en veldig sterk tiltrekning mot henne og føler med denne bakgrunnen meg ganske utilpass med at jeg er hennes kontaktperson oppover mot ledelsen.  Jeg er en veldig verdidreven person og det at jeg skulle ta et initiativ mot henne vil oppfattes som upassende. 

Jeg er en romantiker, og tenker stadig på henne, selv om jeg med fornuften forsøker å la være.  Jeg har nå forsøkt det meste for å ikke ha henne i tankene.  Jeg skriver dette etter å ha vært ute og løpt for å klarne tankene og få fokus over på noe annet.

Jeg har forsøkt å resonnere logisk rundt dette og forsøkt å argumentere for meg selv med at en kvinne med slike kvaliteter (beauty and brain) kan da ikke være singel.  Jeg sier til meg selv at; jeg er eldre enn henne, så hun er ikke interessert.  Ville hun ikke ha tatt mere kontakt med meg om hun var interessert - inkludert skrevet til meg?

Hva ønsker jeg med dette innlegget her?  Egentlig bare å få skrevet ned hva jeg tenker og få høre hva andre tenker.  Who am I kidding; jeg ønsker jo selvfølgelig å være sammen med henne.

Ja, det kan godt hende at det finnes flere fisk i sjøen, og tiltrekning kan avta.  Men akkurat nå hjelper det lite for den delen av hjernen som ikke fornuften forstår.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vel, blir det noe, så må kanskje en del ting endres på jobben? Så lenge det er gjensidig, så kan vel det andre ordnes? Ikke sitt som ensom gammel gubbe, hvis det kan unngås. 

Verden tilpasser seg dere, så lenge kortene er åpne. 

Hvis du derimot er en slags stalker har jeg noen oppblåsbare alternativ. 

Endret av michaelhe
Lenke til kommentar
michaelhe skrev (På 12.7.2021 den 18.47):

Vel, blir det noe, så må kanskje en del ting endres på jobben? Så lenge det er gjensidig, så kan vel det andre ordnes? Ikke sitt som ensom gammel gubbe, hvis det kan unngås. 

Verden tilpasser seg dere, så lenge kortene er åpne. 

Hvis du derimot er en slags stalker har jeg noen oppblåsbare alternativ. 

He he, jeg er nok ingen stalker :)  Selv om vi har hverandre på sosiale medier, holder jeg meg unna henne der.

Jeg ønsker ikke å sitte som en "ensom gubbe".  Jeg ønsker heller ikke å skape en ubehagelig situasjon for henne.  Jeg er hennes kontaktperson oppover i selskapet og jeg ønsker at hun skal føle seg vel på jobben og anerkjent for den jobben hun gjør og den personen hun er, ikke oppleve at det er pga utseendet sitt.  Spesielt ikke fra en "eldre" leder over henne i selskapet - som hun i tillegg muligens ikke er interessert i.

Det er vel det som er dillemmaet her.

Hadde hun tatt et lite initiativ, hadde det vært lettere å vite.  Men hun er muligens i samme situasjon, bare med motsatt fortegn.  Det å ta initiativ mot en "eldre" leder kan også være skremmende.  Eller så kan det jo være den mest naturlige årsaken (som jeg ikke ønsker å innse); hun er ikke interessert.  Hun tror dessuten muligens at jeg fortsatt er gift (det er ikke lett å bringe det naturlig opp i en samtale at man nettopp er skilt).

Lenke til kommentar

Jeg kjenner følelsen. Noen blir betatt av nye folk annenhver uke. Men for andre; går det lang tid mellom hver gang. I mitt tilfelle har det skjedde kun fire ganger i løpet av mitt voksne liv totalt sett. To av gangene tok jeg sats, og overrasket meg selv (jeg er også introvert) ved å være nokså frempå og vågal. Man må satse for å vinne. Men da må man bestemme seg for å satse. 

At du har et lederansvar og potensielt kan utnytte din situasjon i en slik setting er problematisk. Men det er veldig bra at du har fokus på dette og faktisk tenker over hva slags rolle du har. 

Jeg tenker at det er et ekstremt stort sprang og for så vidt urealistisk (i første omgang) at dere hopper fra kollega-relasjon til kjæreste. Det første steget er å ta relasjonen ut til det private. Åpne opp for et vindu der. Det ser jeg ingen moralske problemer med selv i den rollen du befinner deg i nå. Det er helt innafor og normalt å be folk på en kopp kaffe på kafe eller noe lignende. 

Du skriver at hun er ekstrovert, så da er det stor sannsynlighet for at hun takker ja til dette. Men jeg hadde vært tydelig på min rolle. Derfor hadde jeg skrevet noe slikt som dette: "Takk for sist. Var veldig hyggelig. Jeg kunne tenkt meg å blitt bedre kjent med deg om det er lov? 😃 Har du lyst å ta en kopp kaffe en dag? Jeg er ledig hele neste uke... Hilsen XXX". 

Å ta en kopp kaffe er nokså uskyldig. Der er det naturlig å snakke om jobb, og det er nok litt for enkelt. Så kunsten er å føre samtalen over på det private. Så vil hun nok fort plukke opp signalet om hva som foregår.... da merker du fort om døra er på vidt gap, eller blir lukket igjen nokså fort. De fleste med litt normale sosiale antenner leser slike signaler enkelt. 

Så trenger man ikke tenke så mer på rollen din inntil videre. Jeg tenker kun dersom relasjonen utvikler seg til et vennskap eller mer - at dere må ha en god dialog og melde i fra til øvre ledelse om dette. Personlig kjenner jeg mange som har møtt hverandre som kolleger, som er sammen, som jobber sammen - uten at det har noe å betydning for det profesjonelle samarbeidet. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ikke være naiv ovenfor at noen også spiller på dette for å oppnå karrieremessige fordeler. Man merker ikke alltid selv hvordan personene legger tilrette for at man skal få denne følelsen eller tiltrekningen. Det kan være alt fra subtilt kroppspråk, til hva man sier, hvordan man sier det og hvordan man omgår deg.

Som leder har man et særdeles viktig ansvar ovenfor sine underordnede også her.

Endret av Theo343
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Jeg ville vært superærlig. "Jeg synes du er så flott og interessant, og jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg privat. Jeg synes det er viktig å være ærlig, og jeg ville angret om jeg aldri spurte. Ikke føl noen press, jeg er ikke interessert i noe som ikke er gjensidig, og jeg har full forståelse og ingen problemer med det om du bare vil være kolleger" 

 

Når man vil date underordede er det enormt viktig å være ryddig og ikke bruke jobb som tema. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Takk for innspill og forslag, de virker alle som gode og reflekterte forslag.

Jeg tenkte å skrive en liten oppdatering her.

Jeg har snakket fortrolig med en kollega/venn fra det samme landet, og kultur kan nok spille en veldig viktig rolle her.  Jeg er ikke overfladisk og vant til å knytte oppriktige og "dype", tillitsbaserte relasjoner med mine kollegaer.  Noe som kan virke merkelig for noen.

For kontekstens skyld:  Vi har begge assistenter med oss når vi møtes personlig i arbeidssituasjon, så det er vanskelig å komme på tomannshånd og bytte over fra en profesjonell til en mer personlig tone eller tema når vi er i en jobbsituasjon.  Jeg ønsker heller ikke at min assistent skal få et feilaktig inntrykk av meg.

Jeg tilbød alle i ledergruppen jeg leder muligheten til et en-til-en-møte for oppfølging.  Jeg tenkte at det var en fin mulighet til å komme på "nøytral" tomannshånd med henne uten å diskriminere de andre lederne og fortsatt opptre profesjonelt.  Ingen av lederne (inkludtert henne) svarte at de ønsket det.  I ettertid ser jeg at det, ut i fra kulturen i flere av landene jeg følger opp, var dumt.

I en evaluering jeg senere sendte ut til min ledergruppe samtidig med invitasjonen, var et av spørsmålene "hvordan er behovet for flere møter (i ditt land) og støtte fra din leder (dvs meg)?".  Hun inviterte meg til å komme og delta på en spesiell aktivitet, og skrev at "alle vil gjerne treffe deg igjen ;)".  De andre skrev mer nøytrale tilbakemeldinger.

(Leser jeg for mye inn i hennes svar?)

Jeg har forsøkt å "go cold turkey" - dvs opptre profesjonelt og begrense kontakten med henne (til kun det nødvendige), samt unngå å prøve å skape flere fordelaktige situasjoner med bakgrunn i at jeg er hennes leder.

Jeg hadde et felles vidoemøte med gruppen jeg leder for ca en uke siden, og det ser ikke ut til å hjelpe; jeg ble oppriktig glad for å se henne igjen og den samme følelsen kom tilbake.  Jeg ledet møte og hun virket mere tilpass denne gangen og smilte flere ganger av det jeg sa (igjen; leser jeg for mye inn i dette?).

Jeg skal på arbeidsreise til det landet hun bor i til neste måned, og kommer til å sende henne  en beskjed og si at jeg har tid til overs og invitere henne til å møtes for en kopp kaffe.  Så får vi se hva som skjer.  Sier hun nei til det, eller ikke kommer opp med et alternativ, så må jeg forsøke å legge denne ballen dø.  Jeg må bare jobbe mer med meg selv og hvordan jeg føler, for det er ingen vits i å forfølge noen som ikke gir noe tilbake av interesse.

Endret av ProGo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette her er høyst sannsynligvis i mot din bedrifts etiske retningslinjer for ledere, med mindre du er daglig leder eller lignende. Egentlig da også, men som daglig leder og øverste sjef skal du drite deg ganske kraftig ut på ting som ikke påvirker bunnlinjen før du havner på styrets radar.

Hvis de senere år skulle ha lært oss noe så er det at en leder står i en maktposisjon i forhold til sine ansatte, og det er ikke mulig å tenke, argumentere eller ønske seg bort fra. Sånn er det. Og som alle mennesker med maktposisjoner må en leder være ekstra påpasselig med å:

  1. Ikke bruke sin maktposisjon til å skaffe seg fordeler ut over det posisjonen er ment å gi
  2. Opptre på en sånn måte at det er vanskelig å påstå at man bryter punkt 1. over.

Som hennes leder er det ikke mulig for deg å «spørre på privaten om hun vil bli bedre kjent». Det vil uunngåelig kunne oppfattes som et spørsmål fra hennes leder, og hun vet ikke hvordan det å svare nei vil påvirke hennes videre karrieremuligheter. Hun vil dermed kunne føle seg presset til å gå med på ting hun egentlig ikke ønsker.

Alternativt, hvis hun er en kynisk klatrer, så kan hun prøve å utnytte deg ved å innynde seg hos deg og påvirke deg til å gi henne fordeler, forfremmelser, etc. Er hun virkelig kynisk så hiver hun deg under bussen etter hvert og anklager deg for trakassering eller noe sånt. Ikke veldig sannsynlig kanskje, men det kan skje.

Legg til oppi dette det faktum at det generelt sett fort blir veldig komplisert med forhold på arbeidsplassen så vil jeg faktisk råde deg til å la dette ligge. Ta deg en kald dusj og se deg om etter annen fisk. Alternativt, bytt jobb før du forfølger dette. Din lederposisjon i forhold til henne er en enorm akilleshæl uansett hvordan du vrir og vender på det, så hvis du skal gjøre noe som helst her så bør du fjerne den helt fra ligningen.

Endret av henrikwl
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hei,

Jeg synes det er hyggelig nå andre skriver hvordan det går eller gikk i deres tråder, så her kommer en oppdatering fra meg:

Hun ville gjerne møtes for en kopp kaffe da jeg var på besøk i landet hun jobber.  Jeg presenterte det, som sant var, at jeg var ledig en kveld og lurte på om hun ville ta en kopp kaffe med meg.  En kopp kaffe ble fort til middag da vi møttes (etter forslag fra henne) og noen drinker.  Det ble 4 hyggelige timer hvor samtalen fløt bra.  Ikke bare har hun et vakkert ytre, men hun har en personlighet og verdifundament som jeg blir mer og mer tiltrukket av.  Hennes øyne skinte hele tiden da vi var sammen og jeg tror hun følte seg komfortabel, i hvert fall komfortabel nok til å stille personlige spørsmål og dele av sitt liv.  Hun er nok, som hun selv har sagt, tydeligvis sjenert på enkelte områder.  Dette erfarte jeg flere ganger i løpet av samtalen.

Hun visste ikke helt hvordan hun skulle ta farvel da jeg skulle tilbake til hotellet.  
Jeg holdt tilbake på fysisk tilnærming fra vi møttes til jeg forlot, for ikke å gjøre henne utilpass.  Det gikk fra korona albue-hilsen da vi møttes til selfier og to gode klemmer på hver side (etter hennes initiativ) da vi skilte lag.

Status nå er at vi har et profesjonelt forhold.  Jeg skal på besøk til hennes land igjen i forbindelse med arbeid om ca 1 måned og vi vil da møtes igjen i profesjonell sammenheng.  Jeg håper på å treffe henne personlig igjen, men etter vårt møte har jeg 4 scenarioer som jeg tenker er mulige:

1.  Hun er ikke interessert, men synes det er ok å ha et greit forhold til en av sine ledere.  Til info:  Slik vi er organisert, kan jeg som leder ikke påvirke hennes arbeidsoppgaver, lønn eller karriere med tanke på forfremmelse osv.  Det ligger hos en annen leder.

2.  Hun tester vannet og tar det stille og rolig.

3.  Hun forventer at jeg tar første / neste steg videre

4.  Hun ser på det på samme måte som meg, og venter på et klart signal.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Høres ut som du trenger en spion som kan hjelpe dere over kløfta fra profesjonell til privat. En som kan logge stemningen på det private plan og lekke info til den andre siden. Det er spesielt interessant å finne ut i hvilken grad interessen skyldes driften for karriæreklatring vs personlig facinasjon. F.eks hvordan interessen ville vært dersom deres roller i selskapet hadde vært motsatt.

Forslag til neste personlige møte: En eller annen parvis fysisk aktivitet. Tennis, padling, gå/sykle et fint sted å se solnedgangen litt uforstyrret, så det ikke bare blir samme restaurant-opplegg, men innebærer litt bevegelse, svette og kroppskontakt. Nå blir man jo sulten før eller siden og da er det naturlig å kombinere med et måltid, kanskje på et sted der det også er mulig å danse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bare husk at slikt kan slå tilbake på deg på mange måter. 

1. Dere blir sammen, og det blir masse internt sladder, potensielt behov for omrokkeringer, osv osv osv. Kollegaer reagerer, og plutselig må du på din sjefs kontor for å svare ut noen uheldige påstander. 

2. Du vet ikke hva hennes egentlige agenda er. Mulighet til å jobbe i/flytte til et nytt land og få en ny stilling i samme firma? Mulighet til å klatre på karierestigen der hun er? Du går å spør deg selv om forholdet er "virkelig". 

3. Dere er sammen en stund, det blir slutt, og plutselig må du i møte med din sjef for å svare ut noen uheldige påstander.

Osv

 

Jeg ville gått til din sjef og sagt at du gjennom å arbeide med henne innser at dere har allerede fått en i overkant personlig tone. Du har ikke tenkt over det før dere kom for langt, og tilsynelatende har fått gjensidige følelser for hverandre og at den biten vil være vanskelig å reversere. Si det rett ut at du er bekymret for hvordan ledelsen vil forholde seg til deg som sjef om det skulle utvikle seg videre, men at en utvikling vil være vanskelig å holde tilbake. 

Kanskje vil din sjef være forståelsesfull og, om mulig sørge for at ting justeres tilstrekkelig til at et forhold ikke blir problematisk. Jeg vet ikke hvilke muligheter dere har her. Eller om han/hun bare sier kjør på. 

I verste fall sier sjefen at de vil anse det som uaktuelt, og da er det uansett bedre å komme den holdningen i forkjøpet. Da må dere vurdere om dere gjør egne endringer i arbeidssituasjon for å unngå en problematisering. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...