Hvorfor nordmenn får færre barn

[Theo343]

Hva tilfredstiller kravet for tittelere seg som en ingeniør i dag? Nå er det ikke slik at alle er like produktive hele livet og de beste årene i arbeidslivet ift. hva man selv bidrar med kan variere sterkt. For noen kan det være 30 årene, for andre 40 årene osv.

Hvilken lønn man står på når man har nådd 50 er det heller ingen fasit på. En som begynte i karrieren som 20 kan ha lavere lønn en en som begynte som 23 osv.

Men joda, jeg hadde også det største hoppet i 20 årene fordi det første året jobbet jeg som trainee.

Endret 24. april 2021 av Theo343

[lada1]

22 hours ago, Dugg said:

Det overrasker meg litt hvor skråsikre enkelte er på at problemet skal løses økonomisk. Norge er ett av de landene med aller rauseste velferdsordninger. 

Søk heller opp Shanna H. Swan og les hennes forskning om forplantningsproblematikk. Det er dyster lesing og har ingenting med økonomi å gjøre: 

https://www.theguardian.com/society/2021/mar/28/shanna-swan-fertility-reproduction-count-down

Ja kjemi og biologi spiller sikkert inn.

Jeg har dog forstått (og lest meg opp til) at opplevelse av (økt) sosial sikkerhet og kontroll har mye å si. Dette er heller ikke å vanskelig å oppfatte bare man observerer seg litt rundt seg.  Økonomi og praktiske ulemper som sådanne har lite med fødselstall å gjøre. Dagens "velferd-samfunn" (med innebygd usikkerhet for individet) gir ikke mange flere barn.

Folk bruker gjerne skråsikre argumentet om lave fødselstall for å fremme sine egne politisk kjepphester. Forsåvidt bruker jeg det også: et nedre inntektsgulv vil gi unge litt mer sosial sikkerhet og fleksibilitet som kanskje vil påvirke fødselstallet. Dette nedre inntekstgulvet sikrer en litt mot at en f.eks. ufrivillig må bryte opp for å finne jobb helt andre steder og mister sin sosiale identitet under et NAV-regime. En kan med mindre risiko prøve å bygge opp en tilværelse og satse på å oppdatere sin kompetanse og prøve ut jobber etc.

 

 

Endret 25. april 2021 av lada1

[Camlon]

On 4/24/2021 at 7:25 AM, knutinh said:

Barn innebærer et stort ansvar og mange oppgaver. Jeg tror at staten tilrettelegger så mye som man kan forvente at den skal.

Hvis man ikke ønsker å bli vekket på natta av et barn som gråter, og ikke er villig til å være edru en fredag kveld i tilfelle 14-åringen plutselig må hentes så vil man antagelig ikke ha barn, og det er en ærlig sak.

Det du snakker om her er minimumskravene, men det jeg snakket om var forventingene av samfunnet. Selv om du er god nok for å unngå at barnevernet kommer på døren, så betyr ikke det at du er god nok for familie, venner og sosiale medier. Skal man bli rost istedenfor kritisert, så må man bruke mye tid på aktiviter, lage middag, holde huset rent og pent, ordne hagen og gå på turer. Og man må bruke mye penger på stort hus med soverom til hvert barn, aktiviteter og spennende ferier.

Kort oppsummert, du trenger mye tid og penger og man må derfor ha en fast 9 til 5 jobb og bolig før man engang tenker på å få barn. Noen venter da for lenge og kan ikke lenger få barn, andre vil spørre seg om livet er bedre uten barn og noen sliter med å finne seg en partner når de faktisk ønsker å etablere seg. Resultatet er at færre får barn.

Om man setter det som krav at bare etablerte gode foreldre skal få barn, så har staten tilrettelegget så mye som man kan forvente at den skal. Men er det et krav vi egentlig burde ha? Det var ikke et krav i Norge for 30 år siden, men det virker ikke som om det har ført til noen problemer for dagens 30-åringer. Og vi importerer innvandre fra østeuropa som nesten ikke har krav, og selv de kan bidra til norges økonomi. Kanskje problemet er at barna ikke vil ha det bra? Men er noen forskning som viser at barn idag er mer lykkelige enn barn som vokste opp i Norge for 30 år siden?

[knutinh]

Camlon skrev (59 minutter siden):

...Selv om du er god nok for å unngå at barnevernet kommer på døren, så betyr ikke det at du er god nok for familie, venner og sosiale medier. Skal man bli rost istedenfor kritisert, så må man...

Å hige etter ros på sosiale medier er antagelig lurt å slå fra seg.

Jeg er enig i at barn er et «sort hull» ved at man kan øse uendelig mye tid, omtanke og resurser inn i dem. Jeg håper at det er nok at man bryr seg og viser det - mye av det andre kommer da som en naturlig konsekvens. Mange barn får aldri slalomski og klarer seg uten varige traumer.

-k

Endret 26. april 2021 av knutinh

[Camlon]

31 minutes ago, knutinh said:

Å hige etter ros på sosiale medier er antagelig lurt å slå fra seg.

Absolutt. Personlig bruker jeg ikke sosiale medier. Men dette problemet handler ikke om meg, og jeg vet at mange andre bruker sosiale medier mye. De koser seg når de får mange likes og blir trist når de får kritikk.

Staten har gjort ingenting for å redusere presset fra sosiale medier, fordi inntil nylig så var fokuset på å hindre ikke etablerte og uegnete foreldre fra å få barn og da hjelper det å ha litt ekstra press fra samfunnet. Problemet var at mange etablerte og egnete personer også droppet å få barn, fordi det krever for mye penger og tid å tilfredstille samfunnet krav.

[Theo343]

52 minutes ago, knutinh said:

Å hige etter ros på sosiale medier er antagelig lurt å slå fra seg.

Jeg er enig i at barn er et «sort hull» ved at man kan øse uendelig mye tid, omtanke og resurser inn i dem. Jeg håper at det er nok at man bryr seg og viser det - mye av det andre kommer da som en naturlig konsekvens. Mange barn får aldri slalomski og klarer seg uten varige traumer.

-k

Mine barn fikk ski 2 ganger men ved 10-12 års alder var alle skidager på skolen overstått og jeg måtte legge de ut på finn. Synes skidag er noe herk når barna faktisk ikke liker å stå på ski så må foreldre løpe rundt og kjøpe ski for at barna skal delta.

Her var det helt andre uteinteresser enn skigåing og det var helt greit for meg selv om jeg gikk mye på ski i min oppvekst.

Endret 26. april 2021 av Theo343