Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jeg og sambo har forskjellig tankegang.


Anbefalte innlegg

Jeg er i ett 3 år ”gammelt” forhold, vi er forlovet og bor sammen, men av og til gjør samboer ting som jeg aldri kunne gjort i ett forhold.
Jeg sier ikke at det hun gjør er feil, men at det er ”feil for meg å gjøre".
Jeg sier til henne at dette er noe jeg aldri kunne gjort selv og at det er grunnen til at jeg blir litt rar når hun forteller meg hva hun har gjort.

Jeg kommer til å la henne se hva jeg og evt dere skriver her.

Nå til ett lite eksempel som skjedde nylig.

Hun og en vennine dro på kveldsbading for å slappe av, men møtte istede på en guttegjeng.
De synes dette var gøy da de begge liker å bli kjent med nye mennesker. Etterhvert åpnet de seg litt opp, det ble litt kroppskontakt og leking i bassenget (ikke seksuelt med min samboer).
Etter en stund så fant de ut at de var sultne, de tok da med seg 2 av guttene fra guttegjengen å dro for å spise. Min samboer la også til ene gutten på Snapchat. 5 timer senere kommer hun hjem å forteller meg alt dette.

Jeg har ikke ett problem med dette, men kunne aldri selv tatt kontakt med ukjente jenter for å bade med de å ta de med for å spise dersom jeg var på kveldsbading med en kompis når samboer satt hjemme å ventet på meg.

Dette kanskje fordi jeg er 8 år eldre, eller kanskje fordi jeg har opplevd mye utroskap i tildligere forhold som har satt klare grenser for meg selv på hva som er ”rett og galt” i ett forhold.

Samboer sier at jeg må endre tankegangen min, at det er jeg som tenker feil, at dette er helt normalt.
Samboer sier også at om jeg ikke klarer dette så må vi vurdere alternativet om å leve uten hverandre.

Det er da jeg begynner å tenke, er det jeg og min tankegang som er feil, eller er det hennes?
Jeg vet rett og slett ikke, å spør derfor om innspill hva andre tenker om slikt.

Jeg ville ikke gjort dette da jeg ville følt at jeg bydde litt for mye på meg selv til å være i ett forhold. 

Venninen hennes er singel og helt klart interessert i disse guttene.
Samboer sier hun var veldig klar på at hun var forlovet og viste bilde av meg til guttene.

Hva tenker du? Er dette en vanlig handling i ett forhold? Er jeg urimelig som synes dette er rart å gjøre i ett forhold?

Vi stoler på hverandre og det er ikke snakk om tillitsproblemer, her snakker vi kun tankegang ift handlinger i ett forhold.
Jeg og sambo har det stort sett veldig fint sammen, men hun har da ett ønske om at jeg ikke skal synes ting hun gjør er rart 😊

Endret av Mann32
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dere må bli enige om hvor grensene går, bli enige om at dere har ulike grenser eller avslutte forholdet.

For min del er det du beskriver ikke normalt for meg - men jeg tviler ikke et sekund på at det er vanlig og normalt for noen andre. Men normalt for alle? Nei.

Det fine her er at du skriver at tilliten er på plass. Det er fint, for dersom dere blir enige om en felles grense så stoler du sikkert på at hun holder den og.

Men blir dere ikke enig så... jah :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest 37768...786

Høres da bare ut som om hun har fått nye venner og at det er du som overreagerer når ingenting annet enn prating har forekommet. At man plasker litt i vannet sammen er bare gøy.

Anonymous poster hash: 37768...786

Lenke til kommentar
Gjest 37768...786

Dere er på forskjellige planeter, du har lagt fra deg barnlighet og leking, hun har ikke det.

Personlig foretrekker jeg å beholde mitt forhold til å ha det gøy.

Du er dog  sammen med noen som overhodet ikke har hatt tid eller mulighet til å bli voksen i hodet sitt, så at hun ikke forstår din side av saken er ikke noe nytt. Kanskje på tide å finne deg noen på din egen alder.

Anonymous poster hash: 37768...786

Lenke til kommentar

Jeg synes ikke hun gjør noe galt og jeg synes ikke det er noe galt i reaksjonen din.

Personlig er jeg nok mer som deg. Å være venner med eller henge med det motsatte kjønn er selvfølgelig helt greit. Men det er noe med måten denne relasjonen ble inngått på som for meg beveger seg mer over i flørting/utforsking etter forhold.

Jeg synes ikke det er rettferdig for noen av dere at dere skal måtte forandre denne siden av dere kun for forholdet sin del, men synes det er viktig å kanskje ta litt tak i seg selv å finne ut av hvorfor man er slik man ee, og om det er slik man ønsker å være. Hvis svaret på det er at man ønsker en liten forandring, så ser jeg ikke noe galt i å jobbe litt med seg selv.

Jeg er i forhold og har selv gode venninner jeg godt kan henge med, spise med, ta en øl med osv., men da ble vi jo først godt kjent på andre arenaer. Det er jo ikke slik at jeg dro på datelignende møter for å bli kjent. Det ville vært unaturlig for min del.

Lenke til kommentar
Gjest 19015...b57

Jeg syns ikke du overreagerer, og er overrasket over at de fleste her mener dette er greit. Jeg syns det er greit å ha venner av det motsatte kjønn og å finne på ting med de, men å få nye venner av det motsatte kjønn tenker jeg mest naturlig skjer når en må omgås hverandre over lengre tid (jobb, skole, hobby). Om dama mi ble venner med random gutter her og der så hadde jeg nok revurdert forholdet.

Anonymous poster hash: 19015...b57

Lenke til kommentar
Gjest 1bcc6...363
unicorndeath skrev (2 minutter siden):

Det jeg mente å si hvis du har på følelsen at hun er utro så er det kanskje ikke kvinnen du burde satse livet ditt på, avslutt forholdet på en pen måte uten noe drama og gå videre med livet ditt med selvrespekten din i behold.

Leste du i det heletatt innlegget? Vi snakker ikke utroskap, selvrespekt eller selvtillit. Personlige grenser er det vi snakker om. Ingen har gjort noe feil.

Anonymous poster hash: 1bcc6...363

Lenke til kommentar
Gjest 1bcc6...363 skrev (5 minutter siden):

Leste du i det heletatt innlegget? Vi snakker ikke utroskap, selvrespekt eller selvtillit. Personlige grenser er det vi snakker om. Ingen har gjort noe feil.

Jeg leste det slikt at trådstarter sliter med sjalusi når dama hans er ute med venninne sine, om han sliter med det så bør han vurdere forholdet sitt, man skal ikke ha den følelsen når man er i ett forhold, da er det isåfall bare å si hadet.

Endret av unicorndeath
Lenke til kommentar

Hverken jeg eller kona ville gjort noe slikt som beskrevet av trådstarter. Nå er vi godt oppi 30åra og voksne mennesker da.

Jeg tenker slik, at det som var innafor:

  • Ble kjent med de gutta, gitt at det hovedsaklig var veninna som er singel som tok initiativ
  • Var sammen med dem

Der jeg synes grensa er tråkket over er:

  • Samboeren din la til en av gutta på snapchat. Var det ikke veninna hennes som var singel?
  • Fysisk kontakt/lek. Hud-til-hud kontakt slik jeg forstod det, i bassenget. Igjen, helt greit at hun er med veninna, men jeg synes hun burde holdt avstand til fysisk "lek"(flørting). Ikke kom og si at de gutta ikke likte å ta på dama di. Det er derfor gutter gjør slikt.
Endret av Drogin
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hei ja, jeg er samboeren. Og det som skjedde var at jeg og venninna di dro på badingen, hun er none år yngre enn meg. Og på badingen så kjente hun noen folk hun går på skole med, jeg var for det meste i bakgrunnen og passet på hun. Ja noen av guttene kom bort til meg og snakket å prøvde og kødde med meg, men jeg sa i fra klart og tydelig at jeg er i et forhold. Han ene spurte etter snappen min og jeg sa ja men jeg er forlovet, vi kan godt snakke på snap men jeg har type, jeg var veldig tydelig. Etter noen timer i bassenget så ble jeg og venninna min sulten, broren til han ene gutten eier en pizza kjappe så vi dro dit for å spise, på ingen måte var det flørting eller noe som helst nærkontakt. Så mens jeg og venninna mii spiste så snakket jeg med han ene gutten om samboeren og viste bilder av og hunden vårs osv, han syns til og med at samboeren var fin. Så vi lo og snakket om generelle ting, så ville de kjøpe røk så jeg kjørte dem på butikken også kjørte jeg dem hjem. Når jeg kom jeg så sa jeg dette til samboeren min, så jeg føler ikke jeg har gjort noe feil, og hvis han fortsatt tenker på dette så må han snakke med noen. For jeg må kunne gå ut og møte folk uten at skal bli "rar" eller få en "dårlig følelse" av det.  Så dette var min side av historien

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
👌👌👌 skrev (6 minutter siden):

Hei ja, jeg er samboeren. Og det som skjedde var at jeg og venninna di dro på badingen, hun er none år yngre enn meg. Og på badingen så kjente hun noen folk hun går på skole med, jeg var for det meste i bakgrunnen og passet på hun. Ja noen av guttene kom bort til meg og snakket å prøvde og kødde med meg, men jeg sa i fra klart og tydelig at jeg er i et forhold. Han ene spurte etter snappen min og jeg sa ja men jeg er forlovet, vi kan godt snakke på snap men jeg har type, jeg var veldig tydelig. Etter noen timer i bassenget så ble jeg og venninna min sulten, broren til han ene gutten eier en pizza kjappe så vi dro dit for å spise, på ingen måte var det flørting eller noe som helst nærkontakt. Så mens jeg og venninna mii spiste så snakket jeg med han ene gutten om samboeren og viste bilder av og hunden vårs osv, han syns til og med at samboeren var fin. Så vi lo og snakket om generelle ting, så ville de kjøpe røk så jeg kjørte dem på butikken også kjørte jeg dem hjem. Når jeg kom jeg så sa jeg dette til samboeren min, så jeg føler ikke jeg har gjort noe feil, og hvis han fortsatt tenker på dette så må han snakke med noen. For jeg må kunne gå ut og møte folk uten at skal bli "rar" eller få en "dårlig følelse" av det.  Så dette var min side av historien

Gitt at det stemmer det du sier, at det hovedsaklig var veninna di som tok initativ, du holdt deg litt i bakgrunnen, stoppet og sa ifra når de prøvde å "leke" med deg, og var tydelig på at du hadde type når de spurte om snapchat, så tenker jeg det er innafor og noe typen din må kunne leve med.

Snapchaten kunne du vel med fordel avslått, men om det stemmer at du var så tydelig som du sier du var så er det formildende omstendigheter synes jeg. Da selvfølgelig gitt at du ikke faktisk brukte chat'en i etterkant annet enn å evt høflig og kort avslutte meldinger fra duden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
👌👌👌 skrev (4 minutter siden):

Hei ja, jeg er samboeren. Og det som skjedde var at jeg og venninna di dro på badingen, hun er none år yngre enn meg. Og på badingen så kjente hun noen folk hun går på skole med, jeg var for det meste i bakgrunnen og passet på hun. Ja noen av guttene kom bort til meg og snakket å prøvde og kødde med meg, men jeg sa i fra klart og tydelig at jeg er i et forhold. Han ene spurte etter snappen min og jeg sa ja men jeg er forlovet, vi kan godt snakke på snap men jeg har type, jeg var veldig tydelig. Etter noen timer i bassenget så ble jeg og venninna min sulten, broren til han ene gutten eier en pizza kjappe så vi dro dit for å spise, på ingen måte var det flørting eller noe som helst nærkontakt. Så mens jeg og venninna mii spiste så snakket jeg med han ene gutten om samboeren og viste bilder av og hunden vårs osv, han syns til og med at samboeren var fin. Så vi lo og snakket om generelle ting, så ville de kjøpe røk så jeg kjørte dem på butikken også kjørte jeg dem hjem. Når jeg kom jeg så sa jeg dette til samboeren min, så jeg føler ikke jeg har gjort noe feil, og hvis han fortsatt tenker på dette så må han snakke med noen. For jeg må kunne gå ut og møte folk uten at skal bli "rar" eller få en "dårlig følelse" av det.  Så dette var min side av historien

 

Da mener jeg definitivt det jeg skrev om at ingen har gjort noe galt. Når det var en såpass uskyldig kveld også synes jeg personlig dette er godt og trygt innenfor.

Helt enig med deg når du skriver at må kunne gå ut og møte folk uten at det innebærer negative følelser i forholdet. Kudos for ærlighet også.

Da heller jeg nok mer mot at dette er et sjalusiproblem.

Lenke til kommentar

Å møte andre må være lov tenker jeg, så min mening er at det har skjedd lite galt her.

 

Det jeg ikke helt skjønner er hva som er dealen med å ha kontakt på snap med en man ikke skal møte senere når man har kjæreste hjemme? Hva skal man liksom dele der? Ingen tvil om at snap er beste plattform for sjekking hvertfall.

 

 

Lenke til kommentar
C_Buk skrev (38 minutter siden):

Da mener jeg definitivt det jeg skrev om at ingen har gjort noe galt. Når det var en såpass uskyldig kveld også synes jeg personlig dette er godt og trygt innenfor.

Helt enig med deg når du skriver at må kunne gå ut og møte folk uten at det innebærer negative følelser i forholdet. Kudos for ærlighet også.

Da heller jeg nok mer mot at dette er et sjalusiproblem.

Sjalusi er noe alle har til en viss grad. Her vil jeg ikke si meg sjalu på noe vis. Jeg kan derimot bli sjalu dersom jeg føler sambo bruker mer tid på en annen gutt, eller ikke legger merke til at jeg snakker til henne fordi hun chatter med en annen. 

Jeg har heller aldri påstått at hun har gjort noe galt. Jeg er værken sur, sjalu, oppgitt, eller noe som helst annet. Det var rent og holdent snakk om forskjellig tankegang 😊 Ingenting annet.

Endret av Mann32
Lenke til kommentar
Mann32 skrev (15 minutter siden):

Sjalusi er noe alle har til en viss grad. Her vil jeg ikke si meg sjalu på noe vis. Jeg kan derimot bli sjalu dersom jeg føler sambo bruker mer tid på en annen gutt, eller ikke legger merke til at jeg snakker til henne fordi hun chatter med en annen. 

Det er jo helt fair det. Enig med deg i at sjalusi er noe alle/de fleste til en viss grad opplever. Dersom du opplever situasjonen som ubehagelig/over streken så er jo det helt fair det. Du må jo selv få bestemme hvor dine grenser går.

Personlig ville grensen, slik jeg opplever den her, blitt feil for min del. Jeg trenger mer personlig frihet og space for å være meg utenom en "oss". Men da igjen så vil nok andre oppleve min grense som for fri og som for strikt. Men hvor denne grensen går er en sak som må avklares i forholdet, og er man ukomfortabel med hverandres grenser så er det en grobunn for konflikter.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
C_Buk skrev (4 minutter siden):

Det er jo helt fair det. Enig med deg i at sjalusi er noe alle/de fleste til en viss grad opplever. Dersom du opplever situasjonen som ubehagelig/over streken så er jo det helt fair det. Du må jo selv få bestemme hvor dine grenser går.

Personlig ville grensen, slik jeg opplever den her, blitt feil for min del. Jeg trenger mer personlig frihet og space for å være meg utenom en "oss". Men da igjen så vil nok andre oppleve min grense som for fri og som for strikt. Men hvor denne grensen går er en sak som må avklares i forholdet, og er man ukomfortabel med hverandres grenser så er det en grobunn for konflikter.

Veldig godt poeng!

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...